1 Kongebok 20:35
En mann blant profetsønnene sa til sin nabo i Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
En mann blant profetsønnene sa til sin nabo i Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
En av profetdisiplene sa på Herrens ord til sin neste: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
En av profetenes disipler sa til sin neste etter Herrens ord: "Slå meg, vær så snill!" Men mannen nektet å slå ham.
En av profetsønnene sa ved Herrens ord til sin neste: «Slå meg, vær så snill!» Men mannen ville ikke slå ham.
En av profetenes disipler sa til sin venn ved Herrens ord: «Slå meg.» Men mannen nektet å slå ham.
En mann fra profetenes sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
En av profetenes sønner sa til sin nabo i HERRENs ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
En profetdisippel sa til en annen ved Herrens ord: «Slå meg.» Men mannen nektet å slå.
En av profetenes sønner sa til en medprofet ved Herrens ord: «Slå meg!» Men mannen nektet å slå.
En av profetens sønner sa til sin nabo i Herrens navn: "Slå meg, jeg ber deg." Men mannen nektet å slå ham.
En av profetens sønner sa til sin nabo i Herrens navn: "Slå meg, jeg ber deg." Men mannen nektet å slå ham.
En av profetens disipler sa til sin neste ved Herrens ord: "Slå meg!" Men mannen nektet å slå ham.
One of the sons of the prophets said to his companion by the word of the LORD, 'Strike me, please.' But the man refused to strike him.
En av profetbrødrene sa til sin venn etter Herrens ord: «Slå meg!» Men mannen nektet å slå ham.
Og en Mand af Propheternes Børn sagde til sin Næste ved Herrens Ord: Kjære, slaa mig; men Manden vægrede sig ved at slaae ham.
And a certain man of the sons of the prophets said unto his neighbour in the word of the LORD, Smite me, I pray thee. And the man refused to smite him.
En mann blant profetenes sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
And a certain man of the sons of the prophets said to his neighbor in the word of the LORD, Strike me, I pray you. And the man refused to strike him.
En mann av profetenes sønner sa til sin venn ved Herrens ord: Vennligst slå meg. Mannen nektet å slå ham.
En av profetens sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: 'Slå meg, vær så snill.' Men mannen nektet å slå ham.
En av profetsønnene sa til sin medkommandant ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Mannen nektet å slå ham.
En av profetlærens sønner sa ved Herrens ord til sin nabo: 'Slå meg.' Men mannen ville ikke.
Then spake there a man amonge the children of the prophetes vnto his neghboure by the worde of the LORDE: I praye the smite me. But he refused to smite him.
Then a certaine man of the children of the Prophets sayd vnto his neighbour by the comandement of the Lord, Smite me, I pray thee. But the man refused to smite him.
And there was a certayne man of the children of the prophetes, whiche sayde vnto his neyghbour in the word of the Lord: Smyte me I pray thee. And the man woulde not smyte him.
And a certain man of the sons of the prophets said unto his neighbour in the word of the LORD, Smite me, I pray thee. And the man refused to smite him.
A certain man of the sons of the prophets said to his fellow by the word of Yahweh, Please strike me. The man refused to strike him.
And a certain man of the sons of the prophets said unto his neighbour by the word of Jehovah, `Smite me, I pray thee;' and the man refuseth to smite him,
And a certain man of the sons of the prophets said unto his fellow by the word of Jehovah, Smite me, I pray thee. And the man refused to smite him.
And a certain man of the sons of the prophets said unto his fellow by the word of Jehovah, Smite me, I pray thee. And the man refused to smite him.
And a certain man of the sons of the prophets said to his neighbour by the word of the Lord, Give me a wound. But the man would not.
A certain man of the sons of the prophets said to his fellow by the word of Yahweh, "Please strike me!" The man refused to strike him.
A Prophet Denounces Ahab’s Actions One of the members of the prophetic guild, told his companion a message from the LORD,“Please wound me!” But the man refused to wound him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Da sa han: Fordi du ikke adlød Herrens røst, se nå, så snart du har forlatt meg, skal et løve slakte deg. Og like etter at du var forbi, fant et løve ham og drepte ham.
37Deretter fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Og denne mannen slo ham slik at han ble såret.
38Profeten dro videre og ventet på kongen ved veien, og forkledde seg med aske over ansiktet sitt.
39Da kongen passerte, ropte profeten til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i slaget, og se, en mann gikk bort og førte en annen til meg og sa: Ta vare på denne personen! Om han skulle forsvinne, skal ditt liv koste for hans liv, eller så skal du betale en talent sølv.
16Og mens han talte med profeten, sa kongen: «Er du en del av kongens råd? La være – hvorfor skulle du da rammes?» Da avsto profeten og sa: «Jeg vet at Gud har bestemt seg for å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.»
9Derfor sa han til Benhadads budbringere: Si til min herre, kongen, at alt du først sendte for til din tjener vil jeg gjøre, men denne tingen kan jeg ikke utføre. Så dro budbringerne og rapporterte tilbake til ham.
10Deretter sendte Benhadad et bud til ham og sa: Gudene gjør mot meg dette, og enda mer, om støvet fra Samaria skal være nok til å fylle en håndfull for alle dem som følger meg.
11Og Israels konge svarte: Fortell ham at den som ifører seg rustningen, ikke skal skryte som den som tar den av seg.
42Kongen sa til ham: Slik sier Herren: Fordi du lot en mann slippe unna, som jeg hadde utpekt til å bringe ødeleggelse, skal ditt liv gå for hans liv og ditt folk for hans folk.
21Han ropte til Guds mann som kom fra Juda og sa: «Slik sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke holdt den befaling som Herren din Gud gav deg,
19Da ble Guds mann sint og sa: «Du burde ha slått ned fem eller seks ganger; da ville du ha utslettet Syria, men nå skal du bare slå Syria tre ganger.»
13Se, en profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Slik taler Herren: Har du sett denne enorme hærskaren? I dag vil jeg overlevere den til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.
14Ahab spurte: Ved hvem? Og profeten svarte: Slik taler Herren: Ved de unge mennene fra provinshøvdingene. Da spurte han: Hvem skal lede striden? Og svaret var: Deg.
23Da nærmet Zedekiah, Chenanaa sønn, seg og slo Mikaia på kinnet, og spurte: «Hvordan gikk HERRENS ånd fra meg til å tale med deg?»
26Da profeten som hadde hentet ham tilbake fikk høre dette, sa han: «Dette er Guds mann, som var ulydig mot Herrens ord. Derfor har Herren overgitt ham til løven, som rev og drepte ham, i samsvar med Herrens ord som han talt til ham.»
24Men Sedechias, sønn av Chenaanah, nærmet seg og slo Mikaia på kinnet, og spurte: «Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?»
31Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at Israels konger er nåderike; la oss derfor, jeg ber deg, trekke sekkbukker over livet og binde løse bånd om hodet, og gå ut til Israels konge – kanskje han vil redde ditt liv.
32Så kledde de seg med sekkbukker og bandt løse bånd om hodet. De gikk til Israels konge og sa: Din tjener Benhadad ber deg la ham leve. Og kongen spurte: Er han fortsatt i live? Han er min bror.
33Mennene holdt nøye øye med om noe skjedde, og fanget muligheten da den bød seg, og de sa: Din bror Benhadad. Da sa kongen: Gå, hent ham. Så kom Benhadad fram, og kongen lot ham komme opp i stridsvognen.
34Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake; og du skal få gater i Damaskus, slik min far ordnet gater i Samaria. Da sa Ahab: Med denne pakt vil jeg sende deg bort. Så ble en pakt inngått, og han ble sendt i frihet.
9Obadja spurte: Hva har jeg gjort for at du skulle overgi din tjener i Ahab sin hånd for å drepe meg?
17Israels konge sa til Jehoshaphat: «Sa jeg deg ikke at han aldri ville forutse noe godt for meg, men kun ondskap?»
16Men Elisha svarte: 'Ettersom Herren lever, før hvem jeg står, skal jeg ikke ta imot noe.' Han insisterte på at han skulle motta velsignelsen, men Naaman nektet.
33En mann trakk en bue og traff Israels konge mellom leddene i selen. Derfor sa han til sin vognfører: «Vend rattet, så du kan ta meg ut av kampens hete, for jeg er såret.»
15Så kalte David en av de unge mennene og sa: 'Kom nærmere og slå ham ned.' Og han slo ham til så han døde.
1Dessuten kom Herrens ord til meg og sa:
14Han dro deretter bort fra Elisa og kom tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisa til deg?» Han svarte: «Han sa at du med rette skulle helbredes.»
2Og HERRENS ord kom til ham og sa:
13Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå heller til profetene til din far og din mor.' Men kongen svarte: 'Nei, for Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender.'
2Han sendte budbringere til Ahab, Israels konge, i byen og sa til ham: Slik taler Benhadad:
8Og HERRENS ord kom til ham og sa:
28Og Herrens ord kom igjen til Elias, den tishbittiske, og sa:
20Herren sa: «Hvem skal overtale Ahab til å stige opp og falle i Ramoth-Gilead?» Den ene sa dette, og en annen sa det samme på en annen måte.
11Men Naaman ble oppbrakt og gikk sin vei. Han sa: 'Jeg trodde at han ville komme ut til meg, stå og påkalle Herrens navn, og legge hånden over stedet for å helbrede spedalsken.'
19HERREN sa: «Hvem skal lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot Gilead?» Én svarte på den ene måten, og en annen sa noe annet.
35Slik skal dere alle spørre deres neste og sin bror: 'Hva har HERREN svart? Hva har HERREN uttalt?'
28Så kom en mann fra Herrens budskap og talte til Israels konge: Slik sier Herren: Fordi syrianerne har sagt at Herren er fjellets Gud, men ikke dalenes Gud, vil jeg overlevere denne store hærskaren til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.
19Elisha sa til ham: 'Gå i fred.' Og Naaman dro et lite stykke bort derfra.
20Men Gehazi, Elishas tjener, sa: 'Se, min herre viste nåde til denne syrian Naaman ved å ikke ta imot alt han bar med seg. Men, ved Herrens liv, vil jeg løpe etter ham og tilegne meg noe fra ham.'
15Da sa Herren til ham: «Gå, vend tilbake mot ørkenen ved Damaskus, og når du kommer dit, salve Hazael til konge over Syria.»
7Du skal også slå til Ahabs hus, din herres hus, så jeg kan hevne blodet til mine profetiske tjenere og alt blodet til HERRENS tjenere, ved Jezebels hånd.
15Sier: 'Berør ikke min salvede, og skad ikke mine profeter.'
11I Betel bodde en gammel profet, og sønnene hans kom og fortalte ham alt det Guds mann hadde gjort den dagen i Betel, og de gjentok også ordene han hadde sagt til kongen.
18Da sa Israels konge til Josjafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere noe godt om meg, men ondt?»
7Elisa kom til Damaskus, og kong Benhadad av Syria var syk. Det ble meddelt ham at Guds mann var kommet dit.