Og mens han talte med profeten, sa kongen: «Er du en del av kongens råd? La være – hvorfor skulle du da rammes?» Da avsto profeten og sa: «Jeg vet at Gud har bestemt seg for å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.»
Mens han talte til ham, sa kongen: Er du satt til kongens råd? Hold opp! Hvorfor skulle du bli slått? Da lot profeten være og sa: Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.
Mens profeten talte til ham, sa kongen til ham: Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Hvorfor vil du at de skal slå deg i hjel? Da sluttet profeten å tale og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke ville høre på mitt råd.
Mens han talte til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Vil du bli slått i hjel? Da holdt profeten opp og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.
Mens profeten talte, svarte kongen: 'Har vi gjort deg til rådgiver for kongen? Stopp! Hvorfor skal du dø?' Da sluttet profeten og sa: 'Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.'
Mens han snakket til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Hvorfor skulle du bli slått? Da holdt profeten opp og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd.
Det skjedde mens han snakket med ham, at kongen sa: "Har du blitt en del av kongens råd? La det være; hvorfor skulle du bli slått?" Da svarte profeten: "Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd."
Mens profeten talte, svarte Amazja: Har noen satt deg til kongens rådgiver? Slutt, ellers slår vi deg ihjel. Profeten avsluttet med å si: Jeg skjønner at Gud har bestemt seg for å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke fulgt mitt råd.
Da profeten talte til ham, sa Amasja: "Har vi satt deg til kongens rådgiver? Stopp, ellers vil du bli slått." Profeten sluttet da, men sa: "Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd."
Det skjedde, mens han talte med ham, at kongen sa til ham: «Er du blitt kongens rådgiver? Slutt med det; hvorfor skal du bli slått?» Da avsto profeten, og sa: «Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd.»
Det skjedde, mens han talte med ham, at kongen sa til ham: «Er du blitt kongens rådgiver? Slutt med det; hvorfor skal du bli slått?» Da avsto profeten, og sa: «Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd.»
Mens profeten ennå talte, sa kongen til ham: «Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Hvorfor vil du bli slått i hjel?» Da sluttet profeten, men han sa: «Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.»
While the prophet was still speaking, Amaziah said to him, 'Have we made you the king's counselor? Stop! Why should you be struck down?' The prophet stopped but said, 'I know that God has determined to destroy you because you have done this and have not listened to my advice.'
Mens profeten talte til ham, sa kongen til ham: 'Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Slutt! Hvorfor skal du bli slått?' Profeten sluttet og sa: 'Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.'
Men det skede, der han talede til ham, da sagde han til ham: Mon man har sat dig til Kongens Raad? lad af, dig (selv til Bedste); hvorfor skulle de slaae dig? da lod Propheten af og sagde: Jeg fornemmer, at Gud haver (i sit Raad) besluttet at fordærve dig, fordi du gjorde dette og ikke adlød mit Raad.
And it came to pass, as he talked with him, that the king said unto him, Art thou made of the king's counsel? forbear; why shouldest thou be smitten? Then the prophet forbare, and said, I know that God hath determined to destroy thee, because thou hast done this, and hast not hearkened unto my counsel.
Og det skjedde mens han snakket med ham, at kongen sa til ham: Er du blitt kongens rådgiver? Stans! Hvorfor skulle du bli slått? Da holdt profeten seg, men sa: Jeg vet at Gud har bestemt seg for å ødelegge deg, fordi du har gjort dette, og ikke har hørt på mitt råd.
And it came to pass, as he talked with him, that the king said to him, Have you been made of the king's counsel? Stop; why should you be struck down? Then the prophet stopped, but said, I know that God has determined to destroy you, because you have done this, and have not listened to my counsel.
Mens profeten talte til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Stopp! Hvorfor skulle du bli slått ihjel? Da stoppet profeten og sa: Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd.
Mens profeten talte til ham, sa Amazja til ham: 'Har vi satt deg til kongens rådgiver? Hør opp, ellers slår vi deg ihjel.' Da holdt profeten opp, men sa: 'Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har hørt på mitt råd.'
Da han snakket med ham, sa kongen til profeten: 'Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Avslutt, for hvorfor skulle du bli slått?' Da sluttet profeten og sa: 'Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.'
Men mens han talte til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til en del av kongens regjering? Si ikke mer, ellers blir det din død. Da sluttet profeten å protestere og sa: Det er klart for meg at Guds hensikt er din undergang, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mine ord.
And it came to pass, as he talked with him, that [the king] said unto him, Have we made thee of the king's counsel? forbear; why shouldest thou be smitten? Then the prophet forbare, and said, I know that God hath determined to destroy thee, because thou hast done this, and hast not hearkened unto my counsel.
And it came to pass, as he talked with him, that the king said unto him, Art thou made of the king's counsel? forbear; why shouldest thou be smitten? Then the prophet forbare, and said, I know that God hath determined to destroy thee, because thou hast done this, and hast not hearkened unto my counsel.
And whan he talked with him, the kynge sayde vnto him: Haue they made ye of the kynges councell? Ceasse, why wilt thou be smytten? Then the prophet ceassed, & sayde: I perceaue, that the LORDE is mynded to destroye ye, because thou hast done this, and herkenest not vnto my councell.
And as he talked with him, he said vnto him, Haue they made thee the Kings counseler? cease thou: why should they smite thee? And the Prophet ceased, but said, I knowe that God hath determined to destroy thee, because thou hast done this, and hast not obeyed my counsell.
And it chaunced, that as ye prophete talked with him, the king saide vnto him: Haue men made thee of the kinges counsel: Ceasse, why wylt thou be beaten? And the prophete ceassed, and said: I am sure that God is minded to destroy thee, because thou hast done this, and agreest not vnto my counsell.
And it came to pass, as he talked with him, that [the king] said unto him, Art thou made of the king's counsel? forbear; why shouldest thou be smitten? Then the prophet forbare, and said, I know that God hath determined to destroy thee, because thou hast done this, and hast not hearkened unto my counsel.
It happened, as he talked with him, that [the king] said to him, Have we made you of the king's counsel? Stop! Why should you be struck down? Then the prophet stopped, and said, I know that God has determined to destroy you, because you have done this, and have not listened to my counsel.
And it cometh to pass, in his speaking unto him, that he saith to him, `For a counsellor to the king have we appointed thee? cease for thee; why do they smite thee?' And the prophet ceaseth, and saith, `I have known that God hath counselled to destroy thee, because thou hast done this, and hast not hearkened to my counsel.'
And it came to pass, as he talked with him, that `the king' said unto him, Have we made thee of the king's counsel? forbear; why shouldest thou be smitten? Then the prophet forbare, and said, I know that God hath determined to destroy thee, because thou hast done this, and hast not hearkened unto my counsel.
And it came to pass, as he talked with him, that [the king] said unto him, Have we made thee of the king's counsel? forbear; why shouldest thou be smitten? Then the prophet forbare, and said, I know that God hath determined to destroy thee, because thou hast done this, and hast not hearkened unto my counsel.
But while he was talking to him the king said to him, Have we made you one of the king's government? say no more, or it will be the cause of your death. Then the prophet gave up protesting, and said, It is clear to me that God's purpose is your destruction, because you have done this and have not given ear to my words.
It happened, as he talked with him, that [the king] said to him, "Have we made you one of the king's counselors? Stop! Why should you be struck down?" Then the prophet stopped, and said, "I know that God has determined to destroy you, because you have done this, and have not listened to my counsel."
While he was speaking, Amaziah said to him,“Did we appoint you to be a royal counselor? Stop prophesying or else you will be killed!” So the prophet stopped, but added,“I know that God has decided to destroy you, because you have done this thing and refused to listen to my advice.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Derfor ble Herrens vrede vakt mot Amaziah, og han sendte til ham en profet som sa: «Hvorfor har du søkt etter folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?»
17Så tok Amaziah, kongen av Juda, råd og sendte til Joash, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møte hverandre ansikt til ansikt.»
19Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte svulmer av stolthet. Forbli nå hjemme; hvorfor blande deg og utsette deg for fare, slik at både du og Juda faller?
20Men Amaziah ville ikke høre, for det var av Gud at han skulle overgi dem til fienden, fordi de søkte etter edomittenes guder.
26«Når det gjelder Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, angående de ord du har hørt:
35En mann blant profetsønnene sa til sin nabo i Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
36Da sa han: Fordi du ikke adlød Herrens røst, se nå, så snart du har forlatt meg, skal et løve slakte deg. Og like etter at du var forbi, fant et løve ham og drepte ham.
37Deretter fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Og denne mannen slo ham slik at han ble såret.
17Israels konge sa til Jehoshaphat: «Sa jeg deg ikke at han aldri ville forutse noe godt for meg, men kun ondskap?»
18«Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
10Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær fornøyd med det og hold deg hjemme; for hvorfor skulle du blande deg og risikere å falle, du selv og Juda med deg?
11Amaziah ville imidlertid ikke høre, og derfor drog Jehoash, kongen av Israel, opp. Han og Amaziah, kongen av Juda, møttes ansikt til ansikt i Bethshemesh, en by som tilhørte Juda.
18Da sa Israels konge til Josjafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere noe godt om meg, men ondt?»
42Kongen sa til ham: Slik sier Herren: Fordi du lot en mann slippe unna, som jeg hadde utpekt til å bringe ødeleggelse, skal ditt liv gå for hans liv og ditt folk for hans folk.
21Han ropte til Guds mann som kom fra Juda og sa: «Slik sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke holdt den befaling som Herren din Gud gav deg,
7Men en Guds budbringer kom til ham og sa: «O konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel – det vil si med alle Efraims barn.»
8Men hvis du likevel vil gå i kamp, så gjør det og stå fast; Gud vil få deg til å falle foran fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å kaste ned.
9Da spurte Amaziah budbringeren: «Men hva skal vi gjøre med de hundre talentene jeg har gitt til Israels hær?» Og budbringeren svarte: «Herren er i stand til å gi deg mye mer enn dette.»
21Men Neko sendte budbringere til ham og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, du konge i Juda? I dag kommer jeg ikke imot deg, men imot det huset jeg er i krig med. Gud befalte meg å skynde meg. Rør deg ikke med Gud, som er med meg, for at han ikke skal ødelegge deg.»
12Dessuten sa Amaziah til Amos: O, du synsk, gå – flykt til Judas land, spis der brød og profeter der.
13Men profeter ikke lenger i Betel, for det er kongens kapell og hov.
18Fordi du ikke adlød Herrens stemme og ikke gjennomførte hans strenge straff over for amalekittene, har Herren nå gjort dette mot deg i dag.
7Videre har du utnevnt profeter som forkynner om deg i Jerusalem og sier: «Det er en konge i Juda,» og nå skal dette rapporteres til kongen slik disse ord lyder. Kom derfor, så vi kan ta råd sammen.
12Så kom det et brev til ham fra profeten Elias, som sa: ‘Slik taler Herren, Davids Gud, din far: Fordi du ikke har vandret i din far Jehoshaphats fotspor, eller i Asa, Judas konges, fotspor,’
10Da sendte Amaziah, prest i Betel, til Jeroboam, Israels konge, og sa: Amos har lagt planer imot deg midt i Israels hus; landet kan ikke bære alle hans ord.
15Så lyttet ikke kongen til folket, for dette skjedde etter Guds vilje, for Herren ville oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahijah den silonittiske til Jeroboam, Nebats sønn.
20Guds Ånd kom over Zecharia, sønn av presten Jehoiada, som sto foran folket, og han sa: «Slik sier Gud: Hvorfor bryter dere Herrens bud slik at dere ikke får framgang? Dere har forlatt Herren, og han har da forlatt dere.»
16Så hør Herrens ord: Du sier at du ikke skal profetere imot Israel og at du ikke skal tale imot Isaks hus.
27Hvorfor har du da ikke irettesatt Jeremias fra Anatot, som utgir seg for å være en profet for dere?
37Slik skal du spørre profeten: 'Hva har HERREN svart deg? Hva har HERREN uttalt?'
16Han sa til kongen: 'Slik sier Herren: Ettersom du sendte budbringere for å forhøre dere om Baalzebub, Ekrons gud – er det ikke fordi det ikke finnes en Gud i Israel å høre hans ord fra? – derfor skal du ikke komme ned fra den seng du er steget opp fra, men du skal utvilsomt dø.'
40Og mens din tjener var opptatt her og der, forsvant han. Israels konge sa da: Slik skal din dom være; du har selv bestemt det.
16Kongen svarte: «Du skal sannelig dø, Ahimelech, både du og hele din fars hus.»
15Derfor hørte ikke kongen på folket; for dette var fra Herren, for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahijah, den silonitt, til Jeroboam, Nebats sønn.
19«Hvorfor lyttet du altså ikke til Herrens stemme, men angrep i stedet byttet og handlet ondt i Herrens øyne?»
26Da profeten som hadde hentet ham tilbake fikk høre dette, sa han: «Dette er Guds mann, som var ulydig mot Herrens ord. Derfor har Herren overgitt ham til løven, som rev og drepte ham, i samsvar med Herrens ord som han talt til ham.»
13Kongen svarte folket med hardhet og avviste de eldres råd som de hadde gitt ham.
6De svarte: 'En mann møtte oss og sa: Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Slik sier Herren: Er det ikke fordi det ikke finnes en Gud i Israel at du sender bud etter Baalzebub, Ekrons gud? Derfor skal du ikke komme ned fra den seng du er steget opp fra, men du skal utvilsomt dø.'
7Israels konge svarte: «Det finnes én mann til som vi kan spørre HERREN om, men jeg misliker ham; han har aldri forutsagt noe godt for meg, kun undergang. Han er Mikaia, Imlas sønn.» Jehoshaphat sa: «La ikke kongen si så.»
15Så kom han til kongen, og denne spurte: «Mikaia, skal vi dra til kamp mot Ramoth-Gilead, eller lar vi være?» Mikaia svarte: «Dra, og seir, for Herren vil overgi den til kongens hånd.»
16Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg be deg om å tale bare det som er sant i Herrens navn?»
13Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå heller til profetene til din far og din mor.' Men kongen svarte: 'Nei, for Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender.'
2Og Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehoshaphat: Skal du hjelpe de gudløse og elske dem som hater HERREN? Derfor er vrede over deg fra HERREN.
14Da han kom til kongen, spurte denne: «Mikaia, skal vi dra til kamp ved Ramot Gilead eller avstå?» Han svarte: «Dra opp og seir, for de vil bli overgitt i dine hender.»
17Kongen utnevnte den herre som han hvilte på, til å ha ansvaret ved porten, men folket trådte over ham der, og han døde, slik Guds mann hadde forutsagt da kongen kom ned til ham.
27Etter at Amaziah hadde vendt seg bort fra å følge Herren, inngikk de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem; og han flyktet til Lachish. Men folkene sendte etter ham til Lachish og drepte ham der.
6Da samlet Israels konge rundt seg profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte: «Skal jeg angripe Ramoth-Gilead i kamp, eller la være?» Og de svarte: «Gå opp, for Herren vil overgi den til kongens hånd.»
7Og Josjafat sa: «Er det ikke en annen Herrens profet her, som vi kan forhøre oss hos?»
22Han sa: 'Rør ikke min salvede, og gjør ikke skade på mine profeter.'
19Hvor er nå deres profeter som forutså for dere: ’Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere, og ikke mot dette landet’?