2 Krønikebok 10:15
Så lyttet ikke kongen til folket, for dette skjedde etter Guds vilje, for Herren ville oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahijah den silonittiske til Jeroboam, Nebats sønn.
Så lyttet ikke kongen til folket, for dette skjedde etter Guds vilje, for Herren ville oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahijah den silonittiske til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for dette kom fra Gud, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Men kongen ville ikke høre på folket; for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, det han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde bestemt dette for å oppfylle det ordet som Herren hadde talt gjennom Ahía fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for det var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så hørte ikke kongen på folket; for årsaken var fra Gud, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord, som han talte ved Ahijah, shilonitten, til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for saken var fra Gud, slik at Herren kunne stadfeste sitt ord som Han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for det var en vending fra Gud, for at Herren kunne fullføre sitt ord som han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, ved Ahia fra Sjilo.
Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket, for dette vendepunktet var fra Gud. Det var for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
So the king did not listen to the people, for this turn of events was from God, to fulfill the word the Lord had spoken through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for fra Gud var det slik skjedd for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Akija fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Og Kongen hørte ikke Folket; thi Aarsagen var af Gud, for at Herren vilde stadfæste sit Ord, som han talede formedelst Ahia, den Siloniter, til Jeroboam, Nebats Søn.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for saken var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, sønn av Nebat.
So the king did not listen to the people, for the cause was of God, that the LORD might fulfill his word, which he spoke by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Kongen var ikke lydhør overfor folket, for det var Gud som gjorde det slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han talte gjennom Ahija fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for denne vendingen kom fra Gud, for å oppfylle det ord Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde forårsaket det, slik at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket; for dette skjedde etter Guds vilje, slik at Herren kunne gjennomføre sitt ord som han hadde sagt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
So the king{H4428} hearkened{H8085} not unto the people;{H5971} for it was brought{H5252} about of God,{H430} that Jehovah{H3068} might establish{H6965} his word,{H1697} which he spake{H1696} by{H3027} Ahijah{H281} the Shilonite{H7888} to Jeroboam{H3379} the son{H1121} of Nebat.{H5028}
So the king{H4428} hearkened{H8085}{(H8804)} not unto the people{H5971}: for the cause{H5252} was of God{H430}, that the LORD{H3068} might perform{H6965}{(H8687)} his word{H1697}, which he spake{H1696}{(H8765)} by the hand{H3027} of Ahijah{H281} the Shilonite{H7888} to Jeroboam{H3379} the son{H1121} of Nebat{H5028}.
Thus the kynge folowed not ye peoples minde: for so was it determyned of God, yt ye LORDE might stablishe his worde, which he spake by Ahia of Silo, vnto Ieroboa ye sonne of Nebat.
So the king hearkened not vnto the people: for it was the ordinance of God that the Lorde might performe his saying, which hee had spoken by Ahiiah the Shilonite to Ieroboam the sonne of Nebat.
And so the king hearkened not vnto the people: but the occasion came of God, that the Lorde might make good his saying which he spake by the hand of Ahia the Silonite to Ieroboam the sonne of Nabat.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was brought about of God, that Yahweh might establish his word, which he spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
And the king hath not hearkened unto the people, for the revolution hath been from God, for the sake of Jehovah's establishing His word that He spake by the hand of Abijah the Shilonite unto Jeroboam son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was brought about of God, that Jehovah might establish his word, which he spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was brought about of God, that Jehovah might establish his word, which he spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king did not give ear to the people; for this came about by the purpose of God, so that the Lord might give effect to his word which he had said by Ahijah the Shilonite to Jeroboam, the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was brought about of God, that Yahweh might establish his word, which he spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
The king refused to listen to the people, because God was instigating this turn of events so that he might bring to pass the prophetic announcement he had made through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Derfor hørte ikke kongen på folket; for dette var fra Herren, for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahijah, den silonitt, til Jeroboam, Nebats sønn.
16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de: «Hvilken del har vi av David? Vi arver ikke noe av Jesse sin sønn. Vend tilbake til deres telter, Israel; se til deres eget hus, David.» Så dro Israel tilbake til sine telter.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket: «Hvilken del har vi med David? Vi har ingen arv i Iesses sønn! Hver mann til sitt telt, Israel, og David, ta deg av ditt eget hus.» Derfor dro alt Israel tilbake til sine telt.
7 Gå og fortell Jeroboam: 'Slik sier Herren, Israels Gud: Siden jeg opphøyet deg blant folket og utnevnte deg til leder over mitt folk Israel,
8 og rev kongedømmet bort fra Davids hus og ga det til deg, så burde du imidlertid ha vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg med hele sitt hjerte for å gjøre det som var rett i mine øyne;
13 Kongen svarte folket med hardhet og avviste de eldres råd som de hadde gitt ham.
20 Men Amaziah ville ikke høre, for det var av Gud at han skulle overgi dem til fienden, fordi de søkte etter edomittenes guder.
31 Han sa til Jeroboam: «Ta disse ti stykkene, for slik sier HERREN, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket bort fra Salomos hender og gi deg ti stammer.»
21 For han rev Israel bort fra Davids hus, og de utnevnte Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra HERREN og påførte dem en stor synd.
22 For Israels barn fulgte alle Jeroboams synder; de avvek ikke fra dem.
2 Men HERRENS ord kom til Shemaja, en Guds mann, og sa:
3 Si til Rehabeam, Solomons sønn og konge over Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4 Slik sier Herren: Dere skal verken gå opp eller kjempe mot deres brødre. Hver og en skal vende tilbake til sitt hjem, for dette er gjort av meg. Og de adlød Herrens ord og avsto fra å kjempe mot Jeroboam.
26 Deretter bygde Jeroboam Sikhem på Efraims fjell og slo seg der til ro; og han dro derfra og bygde Penuel.
27 Jeroboam tenkte i sitt hjerte: Nå vil kongeriket vende tilbake til Davids hus.
29 Da han regjerte, ødela han hele Jeroboams hus og lot ingen av hans slekt overleve, før han hadde fullstendig utslettet dem, slik Herren hadde forutsagt gjennom sin tjener Ahijah, den Silonitten.
30 På grunn av de synder Jeroboam begikk og den synd han påførte Israel ved sin provokasjon, som vekket Herrens vrede mot Israel.
14 Dessuten skal Herren oppreise ham til konge over Israel, og den dag skal han utrydde Jeroboams hus – men hva, allerede nå.
7 Men en Guds budbringer kom til ham og sa: «O konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel – det vil si med alle Efraims barn.»
13 Men kongen svarte dem hardt, og han forlot de gamle mennes råd.
8 Og nå tror dere dere kan motstå HERRENS rike, som hviler i Davids sønners hender, selv om dere er en stor forsamling og har med dere gullkalver, som Jeroboam har gjort til guder for dere.
2 Så skjedde det at da Jeroboam, Nebats sønn, som var i Egypt – dit han hadde flyktet fra kong Salomos nærvær – hørte dette, vendte han tilbake fra Egypt.
3 Og de sendte bud og tilkalte ham. Så kom Jeroboam og hele Israel og talte til Rehoboam og sa:
2 Da sa Jeroboam til sin hustru: 'Stå opp, ber jeg deg, og kle deg om slik at du ikke blir gjenkjent som Jeroboams hustru; gå til Silo, for der finnes profeten Ahiya, som fortalte meg at jeg skulle bli konge over dette folket.'
10 Og HERREN talte til Manasseh og hans folk, men de ville ikke høre etter.
20 Da hele Israel hørte at Jeroboam var vendt tilbake, sendte de etter ham, kalte ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel; ingen fulgte Davids hus, bare Judas stamme.
15 Derfor ble Herrens vrede vakt mot Amaziah, og han sendte til ham en profet som sa: «Hvorfor har du søkt etter folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?»
16 Og mens han talte med profeten, sa kongen: «Er du en del av kongens råd? La være – hvorfor skulle du da rammes?» Da avsto profeten og sa: «Jeg vet at Gud har bestemt seg for å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.»
16 Og han vil overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, for han syndet og førte Israel til synd.
31 Men Jehu brydde seg ikke om å vandre i Herrens, Israels Guds, lov med hele sitt hjerte; han vendte seg ikke bort fra Jeroboams synder, som førte Israel til å synde.
2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet hørte etter Herrens ord, slik han hadde talt gjennom profeten Jeremias.
15 Da ropte folket av Juda, og mens de ropte, skjedde det at Gud slo ned Jeroboam og hele Israel for Abija og Juda.
27 Men Herren ville ikke utslette Israels navn fra under himmelen; han frelste dem i stedet ved hånden til Jeroboam, sønn av Joash.
4 Da kong Jeroboam hørte hva Guds mann hadde sagt mot alteret i Betel, strakte han hånden sin ut fra alteret og sa: «Ta tak i ham!» Men hånden han strakte ut, ble tørket og kunne ikke trekkes tilbake.
10 Han hadde befalt ham at han ikke skulle følge andre guder, men han holdt ikke det HERREN hadde budt.
11 Derfor sa HERREN til Salomo: «Fordi du har gjort dette, og ikke holdt min pakt og mine lover, som jeg har befalt deg, vil jeg sannelig rive riket fra deg og gi det til din tjener.»
12 Men i dine dager vil jeg ikke gjøre det for din fars, Davids, skyld; jeg vil rive det fra din sønns hender.
8 Og alle de eldste og folket sa til ham: Hør ikke etter ham, og gi ditt samtykke ikke.
18 På den dagen vil dere klage over den konge dere har valgt, men Herren vil ikke høre dere.
11 Men mitt folk hørte ikke etter min røst, og Israel tok ikke imot meg.
26 «Når det gjelder Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, angående de ord du har hørt:
2 Og det skjedde at da Jeroboam, Nebats sønn, som fortsatt var i Egypt, hørte om dette, (for han hadde flyktet fra kong Salomons nærvær, og Jeroboam bodde i Egypt;)
34 Dette ble en synd for Jeroboams hus, en synd som førte til at det ble kuttet ut og ødelagt fra jordens overflate.
7 Herren sa til Samuel: 'Lytt til folkets stemme i alt de sier til deg, for de har ikke avvist deg, men avvist meg, som skal herske over dem.'
24 Slik sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake til hver deres bolig, for dette er fra meg.»
15 Men om dere ikke adlyder Herrens røst og tross hans bud, da vil Herrens hånd være imot dere, slik den var imot deres fedre.
4 Jeroboams hustru gjorde som hun ble bedt om, reiste seg og dro til Silo, og kom til Ahiayahuset. Men Ahiya kunne ikke se, for øynene hans var forsvake av alder.
28 Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vendte seg ikke bort fra de synder som Jeroboam, Nebats sønn, hadde begått, og som førte Israel til synd.
18 «Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
10 HERREN talte gjennom sine tjenerprofeter og sa: