1 Kongebok 12:24
Slik sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake til hver deres bolig, for dette er fra meg.»
Slik sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake til hver deres bolig, for dette er fra meg.»
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende hjem, for dette er kommet fra meg. De adlød derfor Herrens ord og vendte hjem igjen, slik Herrens ord hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, israelittene. Vend tilbake, hver mann til sitt hus; for dette har skjedd ved meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake og dro bort, slik Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, israelittene. Vend hver mann hjem igjen, for dette er kommet fra meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake slik Herren hadde sagt.
'Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake til hjemmene deres, for dette er min vilje.' Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake hver mann til sitt hjem, for dette er fra meg. De lyttet til Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
Slik sier Herren: Dere skal ikke dra opp eller kjempe mot deres brødre, israelittene; vend tilbake hver enkelt til sitt hus; for dette er fra meg. De hørte derfor på Herrens ord og dro tilbake, i samsvar med det Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er kommet fra meg.' De fulgte Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
‘Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp, og dere skal ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend hver mann tilbake til sitt hus, for dette er skjedd etter min vilje.'" Og de adlød Herrens ord og dro hjem igjen etter Herrens befaling.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende tilbake til sitt hus, for dette kommer fra meg. De fulgte derfor Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende tilbake til sitt hus, for dette kommer fra meg. De fulgte derfor Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og føre krig mot brødrene deres, Israels barn. Vend tilbake til deres hus, for dette har skjedd av meg. Så hørte de på Herrens ord og dro hjem igjen som Herren hadde sagt.
This is what the LORD says: You shall not march up to fight against your brothers, the Israelites. Return home, for this is my doing." So they obeyed the word of the LORD and went back as the LORD had commanded.
Slik sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende tilbake til sitt hus, for dette er kommet fra meg.» De lød Herrens ord og vendte om for å dra hjem igjen, slik Herren hadde sagt.
Saaledes sagde Herren: I skulle ikke drage op og ei stride mod eders Brødre, Israels Børn; vender tilbage, hver til sit Huus, thi denne Handel er skeet af mig; og de adløde Herrens Ord og vendte tilbage, at gaae bort efter Herrens Ord.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren the children of Israel: return every man to his house; for this thing is from me. They hearkened therefore to the word of the LORD, and returned to depart, according to the word of the LORD.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp, og dere skal ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Gå tilbake hver mann til sitt eget hus, for dette er fra meg. De hørte derfor på Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
Thus says the LORD, You shall not go up nor fight against your brethren the children of Israel. Return every man to his house, for this thing is from Me. Therefore they listened to the word of the LORD, and returned to depart, according to the word of the LORD.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for denne saken er fra meg. Så lyttet de til Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot brødrene deres, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er fra meg.' De hørte Herrens ord, og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp eller kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann må dra tilbake til sitt hus, for dette er fra meg. Så hørte de på Herrens ord og dro tilbake, som Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra ut for å kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend hjem, hver til sitt. Det er jeg som har styrt det slik. De adlød Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
Thus saith{H559} Jehovah,{H3068} Ye shall not go up,{H5927} nor fight{H3898} against your brethren{H251} the children{H1121} of Israel:{H3478} return{H7725} every man{H376} to his house;{H1004} for this thing{H1697} is{H1961} of me. So they hearkened{H8085} unto the word{H1697} of Jehovah,{H3068} and returned{H7725} and went their way,{H3212} according to the word{H1697} of Jehovah.{H3068}
Thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}, Ye shall not go up{H5927}{(H8799)}, nor fight{H3898}{(H8735)} against your brethren{H251} the children{H1121} of Israel{H3478}: return{H7725}{(H8798)} every man{H376} to his house{H1004}; for this thing{H1697} is{H1961}{(H8738)} from me. They hearkened{H8085}{(H8799)} therefore to the word{H1697} of the LORD{H3068}, and returned{H7725}{(H8799)} to depart{H3212}{(H8800)}, according to the word{H1697} of the LORD{H3068}.
Thus sayeth the LORDE: Ye shall not go vp and fighte agaynst youre brethren the children of Israel. Let euery man go home agayne, for this is my dede. And they herkened vnto the worde of the LORDE, and turned back, to go their waye, as the LORDE sayde.
Thus saith the Lord, Ye shall not go vp, nor fight against your brethren the children of Israel: returne euery man to his house: for this thing is done by me. They obeyed therefore the worde of the Lorde and returned, and departed, according to the worde of the Lorde.
Thus sayeth the Lorde, Ye shall not go vp, nor yet fight against your brethren the children of Israel: returne euery man to his house, for this thing is my doyng. They hearkened therfore to the worde of the Lorde, and returned to depart, according to the word of the Lord.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren the children of Israel: return every man to his house; for this thing is from me. They hearkened therefore to the word of the LORD, and returned to depart, according to the word of the LORD.
Thus says Yahweh, You shall not go up, nor fight against your brothers the children of Israel: return every man to his house; for this thing is of me. So they listened to the word of Yahweh, and returned and went their way, according to the word of Yahweh.
Thus said Jehovah, Ye do not go up nor fight with your brethren the sons of Israel; turn back each to his house, for from Me hath this thing been;' and they hear the word of Jehovah, and turn back to go according to the word of Jehovah.
Thus saith Jehovah, Ye shall not go up, nor fight against your brethren the children of Israel: return every man to his house; for this thing is of me. So they hearkened unto the word of Jehovah, and returned and went their way, according to the word of Jehovah.
Thus saith Jehovah, Ye shall not go up, nor fight against your brethren the children of Israel: return every man to his house; for this thing is of me. So they hearkened unto the word of Jehovah, and returned and went their way, according to the word of Jehovah.
The Lord has said, You are not to go to war against your brothers, the children of Israel; go back, every man to his house, because this thing is my purpose. So they gave ear to the word of the Lord, and went back, as the Lord had said.
'Thus says Yahweh, "You shall not go up, nor fight against your brothers, the children of Israel. Everyone return to his house; for this thing is of me."'" So they listened to the word of Yahweh, and returned and went their way, according to the word of Yahweh.
‘This is what the LORD has said:“Do not attack and make war with your brothers, the Israelites. Each of you go home. Indeed this thing has happened because of me.”’” So they obeyed the LORD’s message. They went home in keeping with the LORD’s message.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han fra Juda og Benjamin 100 og 80 tusen utvalgte krigere for å kjempe mot Israel, for at han skulle gjenerobre riket til Rehabeam.
2 Men HERRENS ord kom til Shemaja, en Guds mann, og sa:
3 Si til Rehabeam, Solomons sønn og konge over Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4 Slik sier Herren: Dere skal verken gå opp eller kjempe mot deres brødre. Hver og en skal vende tilbake til sitt hjem, for dette er gjort av meg. Og de adlød Herrens ord og avsto fra å kjempe mot Jeroboam.
20 Da hele Israel hørte at Jeroboam var vendt tilbake, sendte de etter ham, kalte ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel; ingen fulgte Davids hus, bare Judas stamme.
21 Da Rehoboam kom til Jerusalem, samlet han hele Judas hus sammen med stamme Benjamin – 180 000 utvalgte krigsfolk – for å kjempe mot Israels hus, for å få kongeriket tilbake under Rehoboam, Salomons sønn.
22 Men Herrens ord kom til Shemaia, en mann av Gud, og han sa:
23 «Si til Rehoboam, Salomons sønn, konge av Juda, og til hele Judas hus og Benjamins stamme, og til resten av folket:
15 Derfor hørte ikke kongen på folket; for dette var fra Herren, for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahijah, den silonitt, til Jeroboam, Nebats sønn.
16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de: «Hvilken del har vi av David? Vi arver ikke noe av Jesse sin sønn. Vend tilbake til deres telter, Israel; se til deres eget hus, David.» Så dro Israel tilbake til sine telter.
17 Men de israelittene som bodde i Judas byer, forble under kong Rehoboams styre.
26 Deretter bygde Jeroboam Sikhem på Efraims fjell og slo seg der til ro; og han dro derfra og bygde Penuel.
27 Jeroboam tenkte i sitt hjerte: Nå vil kongeriket vende tilbake til Davids hus.
42 Og Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke med dere, lest dere skal bli slått av deres fiender.
15 Så lyttet ikke kongen til folket, for dette skjedde etter Guds vilje, for Herren ville oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahijah den silonittiske til Jeroboam, Nebats sønn.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket: «Hvilken del har vi med David? Vi har ingen arv i Iesses sønn! Hver mann til sitt telt, Israel, og David, ta deg av ditt eget hus.» Derfor dro alt Israel tilbake til sine telt.
12 Og se, Gud selv er med oss som vår leder, og hans prester blåser i trompeter for å varsle mot dere. Å, Israels barn, kjemp ikke mot HERRENS Gud, deres fedres Gud, for dere vil ikke seire.
7 Men en Guds budbringer kom til ham og sa: «O konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel – det vil si med alle Efraims barn.»
16 Så hør Herrens ord: Du sier at du ikke skal profetere imot Israel og at du ikke skal tale imot Isaks hus.
6 Så budbringerne gikk med brev fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, og i henhold til kongens befaling sa de: «Dere, Israels barn, vend dere tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende tilbake til den rest av dere som har rømt fra assyrernes kongers hender.»
7 Vær ikke som deres fedre og brødre, som syndet mot Herrens Gud, deres fedres Gud, og derfor ble gitt til ødeleggelse, slik dere ser.
5 Da kom profeten Shemaia til Rehoboam og til Jerusalems ledere i Juda, som var samlet i byen på grunn av Shishak, og han sa til dem: ‘Slik sier Herren: Dere har forlatt meg, og derfor har jeg overlatt dere til Shishaks hånd.’
11 Hør derfor etter meg og la de fangne gå fri igjen, de dere har tatt fra deres brødre, for Herrens vrede hviler ilter over dere.
12 Da reiste noen av lederne blant Efraims barn seg: Azaria, sønn av Johanan, Berechiah, sønn av Meshillemoth, Jehizkiah, sønn av Shallum, og Amasa, sønn av Hadlai, mot dem som kom fra krigen.
12 Juda ble overvunnet for Israel, og alle flyktet tilbake til sine telter.
16 Mikaia svarte: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde, og HERREN sa: ‘Disse har ingen herre; la hver enkelt vende tilbake til sitt hjem i fred.’»
26 «Når det gjelder Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, angående de ord du har hørt:
17 Mikaia svarte: «Jeg så hele Israel spredd over bakkene, som sauer uten hyrde, og Herren sa: ‘Disse har ingen hersker; la hver mann vende i fred tilbake til sitt hus.’»
18 «Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
12 Stå derfor opp og vend tilbake til ditt hjem; og når du trår inn i byen, skal barnet dø.
36 Og en kunngjøring gikk gjennom forsamlingen ved solnedgang: «Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land.»
6 Vend dere til ham som Israels barn har gjort et dypt opprør mot.
13 Slik sier HERREN over hærskaren, Israels Gud: Gå og fortell Juda-mennene og innbyggerne i Jerusalem: Er det ikke på tide at dere lar dere veilede og lytter til mine ord?
4 Bli ikke som deres fedre, dem som de tidligere profetene har ropt til og sagt: 'Slik sier Herrens hærskarer: Vend dere bort fra deres onde veier og fra deres onde gjerninger' – men de lyttet ikke til meg, sier Herren.
2 Og det skjedde at da Jeroboam, Nebats sønn, som fortsatt var i Egypt, hørte om dette, (for han hadde flyktet fra kong Salomons nærvær, og Jeroboam bodde i Egypt;)
3 Så sendte de etter ham og innkalte ham. Og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og talte til Rehoboam og sa:
7 Slik sier Herren, Israels Gud: Si til Juda-kongen, som sendte deg for å spørre meg: ”Se, faraos hær, som har kommet for å hjelpe dere, skal vende tilbake til Egypt, deres eget land.”
7 Da Herren så at de hadde ydmyket seg, kom hans ord til Shemaia, og han sa: ‘De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem fullstendig; jeg vil gi dem en viss frelse, og min vrede skal ikke ramme Jerusalem av Shishaks hånd.’
10 Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær fornøyd med det og hold deg hjemme; for hvorfor skulle du blande deg og risikere å falle, du selv og Juda med deg?
5 De sa: Vend om, hver og en, fra din onde vei og fra dine onde gjerninger, og bosett dere i det landet som Herren har gitt til dere og deres fedre for evig og alltid:
15 Da ropte folket av Juda, og mens de ropte, skjedde det at Gud slo ned Jeroboam og hele Israel for Abija og Juda.
28 Mikaia sa: «Om du skulle vende tilbake i fred, da har Herren ikke talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør, alle dere!»
8 Og nå tror dere dere kan motstå HERRENS rike, som hviler i Davids sønners hender, selv om dere er en stor forsamling og har med dere gullkalver, som Jeroboam har gjort til guder for dere.
32 For da stridsvognførerne innså at det ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.
1 Slik sier HERREN: Gå ned til Judas konges hus og tal der dette ordet,
11 Gå derfor og tal til Juda-folket og Jerusalems innbyggere og si: Slik sier HERREN: Se, jeg legger en ond plan mot dere og har forberedt en straff. Vend dere nå alle bort fra deres onde vei, og gjør deres veier og handlinger rett.
15 Han sa: «Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Jehosjafat! Slik sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke skremt av denne store hærskaren, for kampen er ikke deres, den er Herrens.»
14 Slik sier Herren mot alle mine onde naboer, som rører den arv jeg har gitt mitt folk Israel: Se, jeg vil rive dem opp fra deres land og fjere Judas hus midt blant dem.