2 Kongebok 14:10
Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær fornøyd med det og hold deg hjemme; for hvorfor skulle du blande deg og risikere å falle, du selv og Juda med deg?
Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær fornøyd med det og hold deg hjemme; for hvorfor skulle du blande deg og risikere å falle, du selv og Juda med deg?
Du har riktig nok slått Edom, og hjertet ditt har blitt hovmodig. Vær tilfreds med dette og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du har nok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og bli hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt hovmodig. Jubel over gevinstene dine, men vær varsom, bli hjemme! Hvorfor vekke din egen undergang og falle sammen med Juda?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt stolt. Nyt din herlighet og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre til skade, så du skulle falle, du og Juda med deg?
Du har virkelig overvunnet edomittene, og nå er du stolt; men vær forsiktig med å blande deg inn i krigen, for det kan føre til din egen undergang, og både du og Juda kan lide skade.
Du har beseiret Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli nå værende i ditt eget hus; hvorfor oppsøker du ulykke, så du skal falle, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Nyt din seier og bli hjemme! Hvorfor vil du provosere frem en katastrofe som vil føre til at du, ja, hele Juda, faller?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt. Nyt din ære og bli i ditt hus! Hvorfor vil du fremprovosere ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?"
You have indeed defeated Edom, and now you are arrogant. Be content with your glory and stay at home. Why bring disaster on yourself and Judah as well?'
Du har slått Edom og det har løftet ditt hjerte. Vær stolt, men hold deg hjemme. Hvorfor utfordrer du ulykke, så du faller og Juda med deg?
Du haver jo slaget Edom, og dit Hjerte ophøier sig; bliv æret (derfor) og bliv i dit Huus; hvi søger du Ulykke, at du skal falde, du og Juda med dig?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory of this, and tarry at home: for why shouldest thou meddle to thy hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du har visstnok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig: Gled deg over dette og bli hjemme. Hvorfor gjør du det til skade for deg selv, så du faller, og med deg og hele Juda?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up; boast of this, and stay at home, for why should you meddle to your hurt, that you should fall, you and Judah with you?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med din ære, og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre en ulykke, så du selv, og Juda med deg, skal falle?
Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli i ditt eget hus og vær stolt. Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du og Juda faller?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har opphøyet deg. Fryd deg over din ære, men bli hjemme. Hvorfor vil du trosse ulykke, så du faller, både du og Juda med deg?
Du har seiret over Edom, og ditt hjerte er stolt; nyt æren og bli i ditt land. Hvorfor vil du oppsøke problemer som kan føre til at du, og Juda med deg, faller?
Thou hast smytte the Edomites, therfore is thine hert waxen proude: Take the prayse, and byde at home: why stryuest thou for mysfortune, yt thou mayest fall, and Iuda with the?
Because thou hast smitten Edom, thine heart hath made thee proud: bragge of glory, & tary at home. Why doest thou prouoke to thine hurt, that thou shouldest fall, & Iudah with thee?
Thou hast smitten Edom, thyne heart hath made thee proude: Enioye this glory, & tarry at home: Why doest thou prouoke to mischiefe, that thou shouldest be ouerthrowen & Iuda with thee?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory [of this], and tarry at home: for why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, [even] thou, and Judah with thee?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up: glory of it, and abide at home; for why should you meddle to [your] hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou hast certainly smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up; be honoured, and abide in thy house; and why dost thou stir thyself up in evil, that thou hast fallen, thou, and Judah with thee?'
Thou hast indeed smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up: glory thereof, and abide at home; for why shouldest thou meddle to `thy' hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Thou hast indeed smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up: glory thereof, and abide at home; for why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
It is true that you have overcome Edom and your heart is uplifted; let that glory be enough for you, and keep in your country; why do you make causes of trouble, putting yourself, and Judah with you, in danger of downfall?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up. Enjoy the glory of it, and stay at home; for why should you meddle to your harm, that you should fall, even you, and Judah with you?'"
You thoroughly defeated Edom and it has gone to your head! Gloat over your success, but stay in your palace. Why bring calamity on yourself? Why bring down yourself and Judah along with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Derfor ble Herrens vrede vakt mot Amaziah, og han sendte til ham en profet som sa: «Hvorfor har du søkt etter folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?»
16Og mens han talte med profeten, sa kongen: «Er du en del av kongens råd? La være – hvorfor skulle du da rammes?» Da avsto profeten og sa: «Jeg vet at Gud har bestemt seg for å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.»
17Så tok Amaziah, kongen av Juda, råd og sendte til Joash, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møte hverandre ansikt til ansikt.»
18Joash, Israels konge, sendte et svar til Amaziah, Juda-kongen, og sa: «Tornstikken i Libanon sa til sedertreet i Libanon: «Gi din datter til min sønn til hustru.» Men et vilt dyr fra Libanon passerte forbi og trampet ned tornstikken.»
19Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte svulmer av stolthet. Forbli nå hjemme; hvorfor blande deg og utsette deg for fare, slik at både du og Juda faller?
20Men Amaziah ville ikke høre, for det var av Gud at han skulle overgi dem til fienden, fordi de søkte etter edomittenes guder.
21Joash, Israels konge, dro opp, og han og Amaziah, Juda-kongen, møttes ansikt til ansikt i Bethshemesh, som tilhører Juda.
11Amaziah ville imidlertid ikke høre, og derfor drog Jehoash, kongen av Israel, opp. Han og Amaziah, kongen av Juda, møttes ansikt til ansikt i Bethshemesh, en by som tilhørte Juda.
12Juda ble overvunnet for Israel, og alle flyktet tilbake til sine telter.
13Jehoash, kongen av Israel, tok Amaziah, kongen av Juda, sønn av Jehoash, sønn av Ahaziah, til fange i Bethshemesh, og dro med ham til Jerusalem. Der rev han ned Jerusalems mur fra Efraimgaten til hjørnegaten, fire hundre alen.
12Slik sier Herren, Gud: Fordi Edom har vendt seg mot Juda-huset ved å ta hevn, og har fornærmet dem stort, og hevnet seg over dem;
8Men hvis du likevel vil gå i kamp, så gjør det og stå fast; Gud vil få deg til å falle foran fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å kaste ned.
9Da spurte Amaziah budbringeren: «Men hva skal vi gjøre med de hundre talentene jeg har gitt til Israels hær?» Og budbringeren svarte: «Herren er i stand til å gi deg mye mer enn dette.»
10Da skilte Amaziah den hæren fra ham – den som var kommet fra Efraim – slik at de kunne vende hjem; derfor ble de svært sinte på Juda, og de dro hjem i stor vrede.
11Amaziah styrket seg og ledet folket sitt ut og dro til Saltdalen, hvor han slo ti tusen av Seirs barn.
7Han drepte ti tusen fra Edom i saltslettet, ervervet Selah ved krig, og kaller den fremdeles Joktheel.
8Da sendte Amaziah budbringere til Jehoash, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: «Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.»
9Men Jehoash, kongen av Israel, svarte Amaziah, kongen av Juda: «Se for deg at tistelen i Libanon sender et bud til sedertreet i Libanon og sier: «Gjør din datter til hustru for min sønn!» – men idet et vilt dyr passerte, trampet det ned tistelen.»
10Du har påført ditt hus skam ved å slippe løs død over mange mennesker, og du har syndet mot din egen sjel.
7Alle dine medhjelpere har ført deg til grensen; de som var i fred med deg, har bedratt deg og seiret over deg; de som deler ditt brød, har påført deg et sår – det finnes ingen innsikt hos dem.
8Skal jeg ikke den dagen, sier Herren, utslette de vise fra Edom og den innsikt som kommer fra Esaus fjell?
9Og dine tapre krigere, du Teman, skal bli forferdet, slik at alle på Esaus fjell blir utslettet i blodsutgytelse.
10For din vold mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli fullstendig opphørt.
11På den dagen du stod på den andre siden, da fremmede tok hans tropper til fange og utlendinger trengte inn gjennom portene og kastet lodd over Jerusalem, da var du som en av dem.
12Du skulle ikke ha observert din brors dag, den dagen han ble en fremmed; heller ikke skulle du ha gledet deg over Judas barn på deres undergang, og du skulle ikke ha talt hovent i nødens stund.
13Du skulle ikke ha trådt inn i mitt folks port på dagen for deres ulykke; du skulle ikke ha sett deres lidelser den dagen, heller ikke lagt fingre på deres eiendom.
14Du skulle ikke ha stått i veikrysset for å kue dem som unnslapp, og heller ikke overlevert de som ble igjen i nødens dag.
16Din forferdelighet har bedratt deg, og stoltheten i ditt hjerte, o du som bor i kløfter av fjellet og holder deg på åsens høyde: Selv om du skulle bygge ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg føre deg ned derfra, sier Herren.
4Hvorfor skryter du i dalene, din rennende dal, o frafalt datter, som stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg?
2Se, jeg har gjort deg liten blant hedningene; du er sterkt foraktet.
3Stoltheten i ditt hjerte har bedratt deg, du som bor i sprekkene i fjellet, din bolig høyt oppe; du tenker i ditt hjerte: Hvem kan kaste meg ned til jorden?
13Men soldatene i den hæren som Amaziah sendte tilbake for å hindre at de deltok i striden, la seg over byene i Juda – fra Samaria helt til Bethhoron – og slo tre tusen av dem, og tok mye bytte.
17For igjen hadde edomittene kommet og slått Juda, og tatt fanger.
10Og nå har dere til hensikt å holde dem fra Juda og Jerusalem som tjenere for dere, men er det ikke allerede mange synder mot Herren, deres Gud, blant dere?
6For slik sier Herren, Gud: Fordi du har klappet med hendene, trampet med føttene, og gledet deg i ditt hjerte med all din forakt mot Israels land;
12Derfor skal det skje at når Herren har fullbyrdet sitt verk på Sions fjell og i Jerusalem, vil jeg straffe kongens – assyrerkongens – stae hjerte og forakte hans hovmod.
11Den dagen skal du ikke skamme deg for alle dine handlinger, der du har syndet mot meg; for da vil jeg fjerne de som fryder seg over din stolthet fra midten av deg, og du skal ikke lenger være hovmodig på grunn av mitt hellige fjell.
9«Slik sier HERREN: På denne måten skal jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.»
11Slik sier Herren: For tre overtredelser av Edom, og for fire, vil jeg ikke la straffen holdes tilbake, for han forfulgte sin bror med sverdet, forkastet all barmhjertighet, og hans vrede rev ustanselig, idet han bevarte sin harme for alltid.
23Joash, Israels konge, tok Amaziah, Juda-kongen, sønn av Joash, sønn av Jehoahaz, ved Bethshemesh, førte ham til Jerusalem, og rev Jerusalems mur ned fra Efraimgaten til hjørnegaten, tilsvarende fire hundre alen.
13‘Men du har fulgt Israels kongers vei, og du har fått Juda og innbyggerne i Jerusalem til å drive utukt, lik Ahab-familiens utukt, og du har også drept dine brødre fra din fars hus, som var bedre enn deg.’
11Se, du har hørt hva de assyriske kongene har gjort mot alle land ved å fullstendig ødelegge dem; skal du da bli frelst?
5Ved din store visdom og dine forretninger har du økt din rikdom, og ditt hjerte har blitt oppblåst på grunn av dine skatter:
11«Se, du har hørt hva assyrerkongene har gjort mot alle land ved å fullstendig ødelegge dem – skal du da bli frelst?»
13Dere som fryder dere over intet og sier: «Har vi ikke ervervet oss horn med vår egen styrke?»
26«Når det gjelder Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, angående de ord du har hørt:
10Derfor sier Herren, Gud: Fordi du har hevet deg i høyde, og han har skjøt opp sitt topppunkt blant de tette grenene, og hans hjerte er opphøyet i sin høyde;
24Slik sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake til hver deres bolig, for dette er fra meg.»
10Dette skal de få for sin stolthet, fordi de har formanet og hevet seg over Herrens folk.
15Og alle Jehoashes øvrige gjerninger, hans mektighet og hvordan han kjempet mot Amaziah, kongen av Juda, er de ikke nedtegnet i Israels kongers krøniker?