2 Kongebok 14:27
Men Herren ville ikke utslette Israels navn fra under himmelen; han frelste dem i stedet ved hånden til Jeroboam, sønn av Joash.
Men Herren ville ikke utslette Israels navn fra under himmelen; han frelste dem i stedet ved hånden til Jeroboam, sønn av Joash.
Og Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joasjs sønn.
Og Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joasjs sønn.
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Derfor berget han dem gjennom Jeroboam, Joasjs sønn.
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved hånd av Jeroboam, Joasjs sønn.
Og Herren sa ikke at han ville utslette navnet Israel fra under himmelen; men han frelste dem ved hånden til Jeroboam, sønn av Joash.
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, Joas sønns hånd.
Men Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Så reddet han dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
Herren sa ikke at han ville slette ut Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasjs hånd.
Herren sa ikke at han ville slette ut Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasjs hånd.
Herren hadde ikke talt om å utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
But the LORD had not said He would blot out the name of Israel from under heaven, so He saved them by the hand of Jeroboam son of Joash.
Herren hadde ikke sagt at Han ville utslette navnet Israel under himmelen, så Han frelste dem gjennom Jeroboam, sønn av Joasj.
Og Herren havde ikke sagt, at han vilde udslette Israels Navn under Himmelen; men han frelste dem ved Jeroboams, Joas Søns, Haand.
And the LORD said not that he would blot out the name of Israel from under heaven: but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
Men Herren sa ikke at han ville utslette Israels navn under himmelen. Han reddet dem ved hånd fra Jeroboam, Joashs sønn.
And the LORD did not say that He would blot out the name of Israel from under heaven, but He saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
Herren hadde ikke sagt at han ville utradere Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved hånden til Jeroboam, sønn av Joasj.
Herren hadde ikke besluttet å utslette Israels navn fra himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, sønn av Joash, hånd.
Herren sa ikke at han ville utslette Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, Joasjs sønns, hånd.
Herren hadde ikke sagt at Israels navn skulle utslettes fra jorden; men han ga dem en frelser i Jeroboam, sønn av Joasj.
And the LORDE sayde not that he wolde destroye the name of Israel from vnder heaue. And he helped the by Ieroboam the sonne of Ioas.
Yet the Lord had not decreed to put out the name of Israel from vnder the heauen: therefore he preserued them by the hand of Ieroboam the sonne of Ioash.
And the Lorde saide not that he would put out the name of Israel from vnder heauen: but he helped them by the hande of Ieroboam the sonne of Ioas.
And the LORD said not that he would blot out the name of Israel from under heaven: but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
Yahweh didn't say that he would blot out the name of Israel from under the sky; but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
and Jehovah hath not spoken to blot out the name of Israel from under the heavens, and saveth them by the hand of Jeroboam son of Joash.
And Jehovah said not that he would blot out the name of Israel from under heaven; but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
And Jehovah said not that he would blot out the name of Israel from under heaven; but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
And the Lord had not said that the name of Israel was to be taken away from the earth; but he gave them a saviour in Jeroboam, the son of Joash.
Yahweh didn't say that he would blot out the name of Israel from under the sky; but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
The LORD had not decreed that he would blot out Israel’s memory from under heaven, so he delivered them through Jeroboam son of Joash.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Og alle Jeroboams øvrige gjerninger, alt han gjorde, hans mektighet, hvordan han kjempet, og hvordan han gjenerobret Damascus og Hamath – byer som tilhørte Juda, men som han fikk for Israel – er de ikke nedtegnet i Israels kongers krøniker?
23I det femtende året av Amaziah, sønn av Joash, kongen av Juda, tiltrådte Jeroboam, sønn av Joash, kongen av Israel, tronen i Samaria, og han regjerte i 41 år.
24Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og vendte seg ikke bort fra alle de synder som Jeroboam, sønn av Nebat – den som fikk Israel til å synde – hadde begått.
25Han gjenopprettet kysten til Israel, fra inngangen til Hamath til sjøen i sletten, etter Herrens ord, Israels Gud, som han formidlet gjennom sin tjener, Jonah, sønn av Amittai, profeten fra Gathhepher.
26For Herren så hvor bittert Israel led, for det var ingen som ble tatt til fange, ingen som var igjen, ingen som kom til deres hjelp.
2Og han gjorde det onde i Herrens øyne, og fulgte de synder som Jeroboam, Nebats sønn, hadde innført, hvilke førte Israel til synd; han vekkropt seg ikke fra disse.
3Herrens vrede brant opp mot Israel, og han overga dem til Hazael, kongen av Syria, og til Benhadad, Hazaels sønn, for alle deres dager.
4Men Jehoahaz vendte seg til Herren i bøn; og Herren hørte ham, for han så den undertrykkelse Israel led på grunn av den syriske kongens makt.
5(Og Herren ga Israel en frelser, slik at de kom fri fra sjuernes hånd; og Israels barn levde i sine telt, slik de hadde gjort før.)
6Likevel avvek de ikke fra de synder som tilhørte Jeroboam, Nebats sønn, som hadde ført Israel til synd, men levde fortsatt i dem; og lunden forble også i Samaria.
13Hele Israel skal sørge over ham og begrave ham, for han alene blant Jeroboam skal få sin grav, fordi det finnes noe godt hos ham med hensyn til Herren, Israels Gud, i Jeroboams hus.
14Dessuten skal Herren oppreise ham til konge over Israel, og den dag skal han utrydde Jeroboams hus – men hva, allerede nå.
15For Herren vil slå Israel, som et sivrør som røres i vann, og han vil rive opp Israel fra dette gode land, som han ga til deres fedre, og spre dem utover elven, fordi de har laget sine æser og provosert Herren til sinne.
16Og han vil overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, for han syndet og førte Israel til synd.
23Og Herren viste dem nåde, medlidenhet og respekt på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og han ville ikke ødelegge dem eller kaste dem ut av sin nærhet ennå.
7Gå og fortell Jeroboam: 'Slik sier Herren, Israels Gud: Siden jeg opphøyet deg blant folket og utnevnte deg til leder over mitt folk Israel,
19Og resten av Jeroboams gjerninger, alt han gjorde, er skrevet ned i beretningene om Israels konger.
20HERREN avviste hele Israels ætt, straffet dem og overgav dem til plyndrerne, helt til han hadde fjernet dem fra sitt nærvær.
21For han rev Israel bort fra Davids hus, og de utnevnte Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra HERREN og påførte dem en stor synd.
22For Israels barn fulgte alle Jeroboams synder; de avvek ikke fra dem.
23Inntil HERREN fjernet Israel fra sitt nærvær, slik han hadde forutsagt gjennom alle sine tjenere, profetene. Slik ble Israel bortført fra sitt eget land til Assyria – helt til i dag.
11Og han gjorde det onde i Herrens øyne; han vekkropt seg ikke fra alle de synder som Jeroboam, Nebats sønn, hadde innført, men levde fast i dem.
12Og resten av Joash' gjerninger, alt han gjorde, og den styrke han utviste i striden mot Amazias, Judas konge, er de ikke nedtegnet i de kongelige annalene til Israels konger?
24For den syriske hæren kom med en liten styrke, men Herren overga en svært stor hær til deres makt, fordi de hadde forlatt Herrens, deres fedres, Gud. Slik utøvde de dom over Joash.
15Så lyttet ikke kongen til folket, for dette skjedde etter Guds vilje, for Herren ville oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahijah den silonittiske til Jeroboam, Nebats sønn.
15Derfor hørte ikke kongen på folket; for dette var fra Herren, for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahijah, den silonitt, til Jeroboam, Nebats sønn.
15Og alle Jehoashes øvrige gjerninger, hans mektighet og hvordan han kjempet mot Amaziah, kongen av Juda, er de ikke nedtegnet i Israels kongers krøniker?
16Jehoash hvilte med sine fedre og ble begravet i Samaria sammen med Israels konger; og hans sønn Jeroboam regjerte i hans sted.
26Deretter bygde Jeroboam Sikhem på Efraims fjell og slo seg der til ro; og han dro derfra og bygde Penuel.
17Men Israel skal bli frelst ved HERREN med en evig frelse; dere skal aldri oppleve skam eller forvirring til verdens ende.
6Jeg skal styrke Juda-huset, og jeg skal frelse Josephs hus, og føre dem tilbake for å bosette seg; for jeg har barmhjertighet med dem, og de skal være som om jeg aldri hadde forkastet dem, for jeg er Herren deres Gud og vil høre på dem.
7Da Herren så at de hadde ydmyket seg, kom hans ord til Shemaia, og han sa: ‘De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem fullstendig; jeg vil gi dem en viss frelse, og min vrede skal ikke ramme Jerusalem av Shishaks hånd.’
7Men jeg vil vise barmhjertighet mot Judas hus og redde dem ved Herren deres Gud; ikke med bue, ei med sverd, ei med kamp, ved hester eller krigsryttere.
34Dette ble en synd for Jeroboams hus, en synd som førte til at det ble kuttet ut og ødelagt fra jordens overflate.
18Slik ble Israels barn beseiret den gangen, og Juda seiret, for de stolte på HERRENS, deres fedres, Gud.
5For Israel har ikke blitt forlatt, ei heller Juda for sin Gud, HERRENS Hærers HERRE; selv om landet deres var fylt med synd mot Israels Hellige.
15Da ropte folket av Juda, og mens de ropte, skjedde det at Gud slo ned Jeroboam og hele Israel for Abija og Juda.
16Og Israels barn flyktet for Juda, og Gud overga dem i deres hender.
4Slik sier Herren: Dere skal verken gå opp eller kjempe mot deres brødre. Hver og en skal vende tilbake til sitt hjem, for dette er gjort av meg. Og de adlød Herrens ord og avsto fra å kjempe mot Jeroboam.
7For slik sier HERREN: Syng gledelig for Jakob, og rop med jubel blant nasjonenes ledere; forkynn, lovpris og si: «O HERRE, frels ditt folk, Israels rester!»
7Men en Guds budbringer kom til ham og sa: «O konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel – det vil si med alle Efraims barn.»
29Da han regjerte, ødela han hele Jeroboams hus og lot ingen av hans slekt overleve, før han hadde fullstendig utslettet dem, slik Herren hadde forutsagt gjennom sin tjener Ahijah, den Silonitten.
30På grunn av de synder Jeroboam begikk og den synd han påførte Israel ved sin provokasjon, som vekket Herrens vrede mot Israel.
28Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vendte seg ikke bort fra de synder som Jeroboam, Nebats sønn, hadde begått, og som førte Israel til synd.
12Da han ydmyket seg, tok Herrens vrede fra ham, slik at han ikke ble fullstendig ødelagt; også i Juda gikk det bra.
8Og resten av Jehoahaz' gjerninger, alt det han gjorde og hans makt, er de ikke nedskrevet i de kongelige annalene til Israels konger?
24Slik sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake til hver deres bolig, for dette er fra meg.»
11Så sendte Herren Jerubbaal, Bedan, Jeftah og meg, Samuel, og frelste dere fra fienders hender på alle sider, slik at dere fikk leve i trygghet.
13Og det skal skje at, slik dere en gang var en forbannelse blant hedningene, hus Juda og hus Israel, skal jeg frelse dere, så dere blir til en velsignelse. Frykt ikke, men styrk deres hender.
15HERREN har fjernet dine dommer og fordrevet dine fiender; Israels konge, ja, HERREN selv, er midt iblant deg. Du skal ikke lenger se noe ondt.