2 Krønikebok 18:33
En mann trakk en bue og traff Israels konge mellom leddene i selen. Derfor sa han til sin vognfører: «Vend rattet, så du kan ta meg ut av kampens hete, for jeg er såret.»
En mann trakk en bue og traff Israels konge mellom leddene i selen. Derfor sa han til sin vognfører: «Vend rattet, så du kan ta meg ut av kampens hete, for jeg er såret.»
Men en mann spente buen og skjøt på måfå; han traff Israels konge mellom skjøtene i rustningen. Da sa kongen til vognstyreren: Vend vognen og før meg bort fra slaget, for jeg er såret.
Men en mann skjøt en pil på måfå og traff Israels konge mellom leddene og brynjen. Da sa han til vognføreren: «Snu og før meg ut av leiren, for jeg er hardt såret.»
Men en mann skjøt med buen på måfå og traff Israels konge mellom skjøtene i brynjen. Han sa til vognføreren: Snu og kjør meg ut av leiren, for jeg er hardt såret.
Men en mann skjøt en pil i blinde og traff Israels konge mellom brynjeskjøtene og vesten. Kongen sa til sin vognstyrer: 'Vend om og før meg ut av kampen, for jeg er såret.'
Men en mann spente en bue uten bestemt mål og traff Israels konge mellom bindeleddene i rustningen. Da sa han til vognen sin: «Vend om, før meg ut av hæren, for jeg er såret.»
En mann spente en bue tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene av brystherskeren; derfor sa han til sin vognfører: «Vri hånden så du kan føre meg bort fra kampen; for jeg er såret.»
Men en mann trakk buen uten å sikte og skjøt Israels konge mellom sammenføyningene i hans rustning. Kongen sa til vognføreren: Snu og før meg ut av krigen, for jeg er såret.
Men en mann spente buen på måfå og traff Israels konge mellom panseret og brynjen. Han sa til sine vognstyrer: 'Vend om og ta meg ut av kampen, for jeg er såret.'
Men en mann spente en bue tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene av rustningen. Da sa han til sin vognstyrer: Vend vognen og før meg ut av hæren, for jeg er såret.
Men en mann spente en bue tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene av rustningen. Da sa han til sin vognstyrer: Vend vognen og før meg ut av hæren, for jeg er såret.
Men en mann spente buen og skjøt en pil tilfeldig. Den traff Israels konge mellom brynjen og harnisken. Kongen sa til vognføreren: «Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er såret.»
But a man drew his bow at random and struck the king of Israel between the joints of his armor. The king said to his chariot driver, 'Turn around and get me out of the battle, for I am wounded.'
Men en mann dro buestrengen tilfeldig og traff Israels konge mellom brynjen og brystplaten. Han sa til sin vognstyrer: 'Vend om og før meg ut av kampens hete, for jeg er såret.'
Og en Mand spændte Buen i sin Uskyldighed og skjød Israels Konge imellem Sværdremmerne og Pantseret; da sagde han til Kjøresvenden: Vend din Haand og før mig ud af Leiren, thi jeg er saaret.
And a certain man drew a bow at a venture, and smote the king of Israel between the joints of the harness: therefore he said to his chariot man, Turn thine hand, that thou mayest carry me out of the host; for I am wounded.
Men en mann spente buen sin tilfeldig og traff Israels konge mellom sømmene i rustningen; derfor sa han til sin vognfører: Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er såret.
And a certain man drew a bow at random, and struck the king of Israel between the joints of the armor. Therefore he said to his chariot driver, Turn your hand, that you may carry me out of the battle, for I am wounded.
En mann skjøt en bue på måfå og traff Israels konge mellom leddene i rustningen. Han sa derfor til vognføreren: Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er hardt såret.
Men en mann trakk buen sin og skjøt i blinde, og traff Israels konge mellom brynjens skjøter. Han sa til vognføreren: 'Snudd din hånd og før meg ut av hæren, for jeg er såret.'
Og en mann skjøt en pil på måfå, og traff Israels konge mellom leddene av rustningen; derfor sa han til kusken: Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er hardt såret.
Og en mann skjøt en pil uten å sikte og traff Israels konge et sted hvor brynjen var festet til klærne; så han sa til vognens styrer: Vri vognen og ta meg bort fra hæren, for jeg er blitt hardt såret.
But a certayne man bended his bowe harde, & shot the kynge of Israel betwene the mawe and the longes. The sayde he vnto his charet man: Turne thine hade, and cary me out of the hoost, for I am wounded.
Then a certaine man drewe a bowe mightily, and smote the King of Israel betweene the ioyntes of his brigandine: Therefore he saide to his charetman, Turne thine hand, and carie mee out of the host: for I am hurt.
And a certayne man drewe a bow with all his might, and smote the king of Israel beweene the ioyntes of his habergin, and he sayde to his charetman: Turne thyne hand, that thou mayst carie me out of the hoast, for I am wounded.
And a [certain] man drew a bow at a venture, and smote the king of Israel between the joints of the harness: therefore he said to his chariot man, Turn thine hand, that thou mayest carry me out of the host; for I am wounded.
A certain man drew his bow at a venture, and struck the king of Israel between the joints of the armor. Therefore he said to the driver of the chariot, Turn your hand, and carry me out of the host; for I am sore wounded.
And a man hath drawn with a bow, in his simplicity, and smiteth the king of Israel between the joinings and the coat of mail, and he saith to the charioteer, `Turn thy hand, and thou hast brought me out of the camp, for I have become sick.'
And a certain man drew his bow at a venture, and smote the king of Israel between the joints of the armor: wherefore he said to the driver of the chariot, Turn thy hand, and carry me out of the host; for I am sore wounded.
And a certain man drew his bow at a venture, and smote the king of Israel between the joints of the armor: wherefore he said to the driver of the chariot, Turn thy hand, and carry me out of the host; for I am sore wounded.
And a certain man sent an arrow from his bow without thought of its direction, and gave the king of Israel a wound where his breastplate was joined to his clothing; so he said to the driver of his war-carriage, Go to one side and take me away out of the army, for I am badly wounded.
A certain man drew his bow at random, and struck the king of Israel between the joints of the armor. Therefore he said to the driver of the chariot, "Turn your hand, and carry me out of the army; for I am severely wounded."
Now an archer shot an arrow at random and it struck the king of Israel between the plates of his armor. The king ordered his charioteer,“Turn around and take me from the battle line, for I am wounded.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forkle meg og gå inn i kampen; men du må ha på deg dine kongelige klær.» Og Israels konge forkledde seg og gikk inn i kampen.
31Men Syriens konge befalte sine toogtredve kapteiner, som hadde kommando over hans stridsvogner, og sa: «Slåss ikke med små eller store; slå bare mot Israels konge.»
32Og det skjedde at da kapteinene for stridsvognene så Josjafat, sa de: «Sikkert er det Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, og Josjafat ropte.
33Men da kapteinene for stridsvognene skjønte at han ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.
34Så trakk en mann buen tilfeldig og slo Israels konge mellom leddene i redskapet. Da sa han til sin vognsjåfør: «Forandr kursen og før meg ut av forsamlingen, for jeg er såret.»
35Slaget ble mer intenst den dagen; kongen ble sittende i sin stridsvogn mot syrerne, og han døde ved kveld, mens blodet strømmet fra såret midt i vognen.
36Og en kunngjøring gikk gjennom forsamlingen ved solnedgang: «Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land.»
34Kampen herjet den dagen, men Israels konge holdt stand i sin vogn mot sjuarnas angrep til kveld, og rundt solnedgang døde han.
23Joram snudde seg og flyktet, og sa til Ahazja: "Det er forræderi, Ahazja!"
24Jehu trakk buen med all sin kraft og skjøt Jehoram midt mellom armene. Pilen traff ham i hjertet, og han sank ned i sin stridsvogn.
23Buene skjøt mot kong Josia, og han sa til sine tjenere: «Ta meg med, for jeg er sterkt såret.»
3Slaget gikk dårlig for Saul, og bueskytterne slo ham; han ble hardt såret av pilene.
4Da sa Saul til sin rustningsbærer: 'Ta frem sverdet ditt og stikk meg med det, så disse omskårne ikke kommer og stikker meg til døde og mishandler meg.' Men rustningsbæreren ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og kastet seg over det.
29Israels konge sa til Jehoshaphat: «Jeg vil forkle meg og dra til kampen; men du, behold dine klær.» Israels konge forkledde seg, og de dro til strid.
30Syrias konge hadde beordret stridsvognførerne sine: «Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.»
31Da stridsvognførerne så Jehoshaphat, ropte de: «Det er Israels konge!» De omringet ham for å angripe, men Jehoshaphat ropte, og HERREN hjalp ham; Gud befalte dem å trekke seg tilbake fra ham.
32For da stridsvognførerne innså at det ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.
15Og Elisha sa til ham: «Ta bue og piler.»
16Han tok da til seg bue og piler. Og Elisha sa til Israels konge: «Legg hånden på buen.» Da la kongen sin hånd på den, og Elisha la sine hender over kongens hender.
17Han sa: «Åpne vinduet mot øst.» Og han åpnet det. Så sa Elisha: «Skyt!» Og han skøyt, og Elisha sa: «Dette er Herrens frelsespil, pilen for frelse fra Syria; du skal slå Syria ved Aphek til du har utslettet dem.»
18Han sa videre: «Ta pilene.» Og kongen tok dem, og Elisha sa til ham: «Slå ned på jorden.» Han slo ned tre ganger, og stoppet.
19Da ble Guds mann sint og sa: «Du burde ha slått ned fem eller seks ganger; da ville du ha utslettet Syria, men nå skal du bare slå Syria tre ganger.»
3Slaget gikk ille for Saul, og bueskytterne rammet ham slik at han ble såret av deres piler.
4Saul sa da til sin rustningsbærer: 'Ta sverdet ditt og stikk meg med det, så disse uomskårne ikke kan mishandle meg.' Men rustningsbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og falt på det.
37Deretter fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Og denne mannen slo ham slik at han ble såret.
28Han dro sammen med Joram, Ahab sin sønn, til krig mot Hazael, kongen av Syria, ved Ramoth-gilead; og syrianerne såret Joram.
29Kong Joram dro deretter tilbake til Jezreel for å få helbredet de sårene syrianerne hadde påført ham ved Ramah, da han kjempet mot Hazael, kongen av Syria. Ahazja, Jehorams sønn og konge av Juda, dro ned for å oppsøke Joram, Ahab sin sønn, i Jezreel fordi han var syk.
20De drepte hver sin mann, og syrianerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Benhadad, kongen av Syria, klarte å rømme på en hest sammen med rytterne.
21Israels konge kom ut og slo ned hestene og stridsvognene, og drepte syrianerne med en voldsom slakting.
5Han fulgte deres råd og dro sammen med Jehoram, Ahab's sønn og konge i Israel, ut i strid mot Hazael, kongen i Syria, ved Ramothgilead; og syrierne slo Joram.
6Han vendte tilbake til Jezreel for å la sårhelbredelsen skje etter de skadene han hadde fått ved Ramah i kampen mot Hazael, kongen i Syria. Og Azariah, sønn av Jehoram, konge i Juda, dro ned for å besøke Jehoram, Ahab's sønn, i Jezreel, for han var syk.
18Syrianerne flyktet for Israel; David drepte mennene i syv hundre syrianiske stridsvogner og førti tusen ryttere, og slo Shobach, hovedmannen i deres hær, som døde der.
6Den unge mannen svarte: 'Ved en tilfeldighet kom jeg til fjellet Gilboa, og der så jeg at Saul lente seg mot sitt spyd; og se, stridsvogner og ryttere forfulgte ham tett.'
3Jeg vil slå buen ut av din venstre hånd og la dine piler falle ut av din høyre hånd.
31Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at Israels konger er nåderike; la oss derfor, jeg ber deg, trekke sekkbukker over livet og binde løse bånd om hodet, og gå ut til Israels konge – kanskje han vil redde ditt liv.
15Men kong Joram hadde dratt tilbake til Jezreel for å helbredes fra sårene han fikk av syrianerne da han kjempet mot Hazael, kongen av Syria.) Jehu sa: "Om dette er deres mening, skal ingen slippe ut av byen for å dra og fortelle det i Jezreel."
11Og Israels konge svarte: Fortell ham at den som ifører seg rustningen, ikke skal skryte som den som tar den av seg.
18Etter alt dette rammet Herren ham med en uhelbredelig tarmsykdom.
9Så sa han til meg igjen: 'Vennligst, legg deg over meg og drep meg, for nå har en overveldende smerte rammet meg, siden livet mitt fortsatt er i meg.'
5Derfor overga Herren, hans Gud, ham til kongen i Syria; de slo ham og førte bort en stor mengde fanger, som de tok med til Damaskus. Han ble også overgitt til kongen i Israel, som slo ham med en voldsom slakt.
35En mann blant profetsønnene sa til sin nabo i Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
17Dette ble meldt til David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til dem, og stilte opp sin hær i kamp mot dem. Da David stilte hæren mot syrierne, kjempet de mot ham.
33Mennene holdt nøye øye med om noe skjedde, og fanget muligheten da den bød seg, og de sa: Din bror Benhadad. Da sa kongen: Gå, hent ham. Så kom Benhadad fram, og kongen lot ham komme opp i stridsvognen.
20«Jeg skal skyte tre piler i den retningen, som om jeg sikter på et målstykke.»
38Kongen sa til sine tjenere: «Er det ikke slik at en prins og en stor mann falt denne dagen i Israel?»
15Så kalte David en av de unge mennene og sa: 'Kom nærmere og slå ham ned.' Og han slo ham til så han døde.