2 Kongebok 23:33
Farao Nekho la ham bli bundet i Riblah i Hamaths land, slik at han ikke kunne regjere i Jerusalem, og påla landet en tribut på hundre talenter sølv og én talent gull.
Farao Nekho la ham bli bundet i Riblah i Hamaths land, slik at han ikke kunne regjere i Jerusalem, og påla landet en tribut på hundre talenter sølv og én talent gull.
Farao Neko satte ham i lenker i Ribla i landet Hamat, så han ikke skulle regjere i Jerusalem, og han påla landet en skatt på hundre talenter sølv og ett talent gull.
Farao Neko satte ham i lenker i Ribla i landet Hamat, for at han ikke skulle regjere i Jerusalem. Han la også en bot på landet: hundre talenter sølv og én talent gull.
Farao Neko satte ham i lenker i Ribla i landet Hamat, for at han ikke skulle regjere i Jerusalem, og han la en bot på landet: hundre talenter sølv og én talent gull.
Farao Neko fanget ham i Ribla, i landet Hamat, og hindret ham i å regjere i Jerusalem. Han krevde en bot på hundre talenter sølv og én talent gull fra landet.
Farao Necho satte ham i lenker i Ribla i landet Hamat, slik at han ikke kunne regjere i Jerusalem, og la på landet en avgift på hundre talenter sølv og en talent gull.
Og farao Necho satte ham i bånd i Riblah i Hamats land, så han ikke kunne regjere i Jerusalem; og han påla landet en skatt på hundre talenter sølv og en talent gull.
Farao Neko lot ham fengsle i Ribla i Hamats land, så han ikke skulle regjere i Jerusalem; og han påla landet en bot på hundre talent sølv og en talent gull.
Farao Neko fengslet ham i Ribla i Hamat distriktet, slik at han ikke kunne regjere i Jerusalem, og påla landet en bøter på hundre talenter sølv og en talent med gull.
Og Farao Neko satte ham i lenker ved Ribla i Hamats land, så han ikke kunne regjere i Jerusalem, og påla landet en tributt av hundre talenter sølv og en talent gull.
Og Farao Neko satte ham i lenker ved Ribla i Hamats land, så han ikke kunne regjere i Jerusalem, og påla landet en tributt av hundre talenter sølv og en talent gull.
Farao Neko bandt ham i Ribla i Hamat-landet, for at han ikke skulle kunne styre i Jerusalem, og han påla landet en bot på hundre talenter sølv og én talent gull.
Pharaoh Necho imprisoned him at Riblah in the land of Hamath to keep him from reigning in Jerusalem and imposed a tribute on the land of a hundred talents of silver and a talent of gold.
Farao Neko fengslet ham i Ribla i landet Hamat, for at han ikke skulle regjerte i Jerusalem, og påla landet en skatt på hundre talenter sølv og en talent gull.
Og Pharao-Necho lod ham binde i Ribla udi Hamaths Land, at han ikke skulde regjere i Jerusalem; og han lagde en Straf paa Landet, hundrede Centner Sølv og eet Centner Guld.
And Pharaoh-nechoh put him in bands at Riblah in the land of Hamath, that he might not reign in Jerusalem; and put the land to a tribute of an hundred talents of silver, and a talent of gold.
Farao Neko satte ham i lenker i Ribla i landet Hamat så han ikke kunne regjere i Jerusalem, og han la landet under en skatt på hundre talenter sølv og en talent gull.
And Pharaoh Necho put him in chains at Riblah in the land of Hamath, that he might not reign in Jerusalem; and imposed on the land a tribute of a hundred talents of silver and a talent of gold.
Farao Nekho fengslet ham i Ribla, i landet Hamat, så han ikke lenger kunne styre i Jerusalem. Og han påla landet en skatt på hundre talenter sølv og en talent gull.
Farao Neko fengslet ham i Ribla i landet Hamat, så han ikke kunne regjere i Jerusalem, og la landet en bot på 100 talenter sølv og en talent gull.
Farao Neko satte ham i lenker i Ribla, i landet Hamat, for at han ikke skulle kunne regjere i Jerusalem; han la landet under en skatt av hundre talenter sølv og en talent gull.
Og farao Neko la ham i lenker i Ribla, i Hamats land, så han ikke lenger kunne være konge i Jerusalem; og han krevde et skatt av landet på hundre talenter sølv og en talent gull.
And Pharaoh-necoh{H6549} put him in bonds{H631} at Riblah{H7247} in the land{H776} of Hamath,{H2574} that he might not reign{H4427} in Jerusalem;{H3389} and put{H5414} the land{H776} to a tribute{H6066} of a hundred{H3967} talents{H3603} of silver,{H3701} and a talent{H3603} of gold.{H2091}
And Pharaohnechoh{H6549} put him in bands{H631}{(H8799)} at Riblah{H7247} in the land{H776} of Hamath{H2574}, that he might not reign{H4427}{(H8800)} in Jerusalem{H3389}; and put{H5414}{(H8799)} the land{H776} to a tribute{H6066} of an hundred{H3967} talents{H3603} of silver{H3701}, and a talent{H3603} of gold{H2091}.
But Pharao Necho toke him presoner of Reblatha in the londe of Hemath, yt he shulde not reigne at Ierusalem: & raysed a taxe vpo the londe, an hundreth taletes of siluer, & one talente of golde.
And Pharaoh Nechoh put him in bondes at Riblah in the lande of Hamath, while he reigned in Ierusalem, and put the lande to a tribute of an hundreth talents of siluer, and a talent of golde.
And Pharao Necho put him in bondes at Ribla in the lande of Hamath while he raigned in Hierusalem, and put the lande to a tribute of an hundred talents of siluer, and a talent of golde.
And Pharaohnechoh put him in bands at Riblah in the land of Hamath, that he might not reign in Jerusalem; and put the land to a tribute of an hundred talents of silver, and a talent of gold.
Pharaoh Necoh put him in bonds at Riblah in the land of Hamath, that he might not reign in Jerusalem; and put the land to a tribute of one hundred talents of silver, and a talent of gold.
and Pharaoh-Nechoh bindeth him in Riblah, in the land of Hamath, from reigning in Jerusalem, and he putteth a fine on the land -- a hundred talents of silver, and a talent of gold.
And Pharaoh-necoh put him in bonds at Riblah in the land of Hamath, that he might not reign in Jerusalem; and put the land to a tribute of a hundred talents of silver, and a talent of gold.
And Pharaoh-necoh put him in bonds at Riblah in the land of Hamath, that he might not reign in Jerusalem; and put the land to a tribute of a hundred talents of silver, and a talent of gold.
And Pharaoh-necoh put him in chains at Riblah in the land of Hamath, so that he might not be king in Jerusalem; and took from the land a tax of a hundred talents of silver and a talent of gold.
Pharaoh Necoh put him in bonds at Riblah in the land of Hamath, that he might not reign in Jerusalem; and put the land to a tribute of one hundred talents of silver, and a talent of gold.
Pharaoh Necho imprisoned him in Riblah in the land of Hamath and prevented him from ruling in Jerusalem. He imposed on the land a special tax of one hundred talents of silver and a talent of gold.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da tok folkene i landet Josiahs sønn Jehoahaz og innsatte ham som konge i sin fars sted i Jerusalem.
2 Jehoahaz var tjue og tre år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder.
3 Den egyptiske kongen nedla ham i Jerusalem og dømte landet til betaling med hundre talent sølv og ett talent gull.
4 Den egyptiske kongen gjorde Eliakim, sin bror, til konge over Juda og Jerusalem og endret hans navn til Jehoiakim. Og Necho tok Jehoahaz, hans bror, og førte ham til Egypt.
5 Jehoiakim var tjuefem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i Jerusalem i elleve år; og han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne.
6 Nebukadnezar, Babylons konge, gjorde opprør mot ham, bandt ham med lenker og førte ham til Babylon.
7 Nebukadnezar tok også med seg noen av redskapene fra Herrens hus til Babylon, og stanset dem i sitt tempel der.
8 Resten av Jehoiakims gjerninger, hans grufulle handlinger og alt som er skrevet om ham, er nedtegnet i boken om Israels og Judas konger. Og hans sønn Jehoiachin regjerte i hans sted.
34 Farao Nekho utnevnte Eliakim, sønn av Josia, til konge i stedet for sin far, omdøpte ham til Jehoiakim og tok Jehoahaz bort; deretter dro han til Egypt og døde der.
35 Jehoiakim overleverte sølv og gull til farao, men han beskattet landet for å skaffe pengene etter faraos bud. Han inndrev sølv og gull fra folkene, hver etter sin skattebyrde, for å gi det til Farao Nekho.
36 Jehoiakim var tjuefem år da han begynte å regjere, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Zebudah, datter av Pedaiah fra Rumah.
37 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik alle hans fedre hadde gjort.
26 Så tok Nebuzaradan, hovedmannen for vaktene, dem med seg og førte dem til kongen i Babylon ved Ribla.
27 Kongen i Babylon slo dem og henrettet dem i Ribla, i Hamats land. Slik ble Juda ført bort i fangenskap fra sitt eget land.
9 Da tok de kongen og førte ham til kongen i Babylon ved Ribla i Hamats land, hvor han ble stilt for dom.
10 Kongen i Babylon drepte Zedekiahs sønner foran hans øyne, og han drepte også alle prinsene i Juda ved Ribla.
5 Men den kaldæiske hæren forfulgte dem og tok Sedeqias til fange på slettene ved Jeriko. Da de hadde tatt ham, førte de ham til Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Ribla i Hamats land, hvor han avsa dom over ham.
6 Derpå drepte kongen av Babylon Sedeqias' sønner i Ribla for øynene hans, og han drepte også alle adelsmennene i Juda.
7 I tillegg slo han ut Sedeqias' øyne og lenket ham fast for å føye ham til Babylon.
1 I hans dager steg Nebukadnessar, kongen av Babylon, opp, og Jehoiakim ble hans tjener i tre år; men deretter vendte han seg om og gjorde opprør mot ham.
20 Nebuzaradan, vokterkapteinen, tok disse med seg og førte dem til Babylonkongens tilholdssted ved Ribla.
21 Babylonkongen slo dem og drepte dem ved Ribla i Hamats land. Slik ble Juda bortført fra sitt land.
29 I hans tid dro Farao Nekho, kongen i Egypt, mot Assyriens konge helt til Eufrat, og kong Josia dro etter ham; han drepte ham ved Megiddo da de møttes.
30 Hans tjenere bar ham i en stridsvogn, død fra Megiddo, og førte ham til Jerusalem, hvor de begravde ham i sin egen grav. Folkene i landet tok Josias sønn Jehoahaz, salvet ham og gjorde ham til konge i farens sted.
2 Mot Egypt, mot hæren til Faraoneko, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karchemis, og som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i det fjerde året til Jehoiakim, Josias’ sønn, kongen av Juda.
22 Kong Jehoiakim sendte da menn til Egypt – Elnatan, sønn av Akbor, og noen andre med ham –
23 og de hentet Urija ut av Egypt og brakte ham til kong Jehoiakim, som slo ham med sverdet og kastet hans lik i de felles gravene.
32 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik alle hans fedre hadde gjort.
6 De tok derfor kongen og førte ham til Babylonkongens tilholdssted ved Ribla, hvor de avsa dom over ham.
7 De drepte Sedechias sønner for hans øyne, fjernet øynene hans, bandt ham med messinglenker og førte ham til Babylon.
6 Så hvilte Jehoiakim med sine fedre, og hans sønn Jehoiachin regjere i hans sted.
7 Den egyptiske kongen kom aldri mer ut av sitt land, for den babylonske kongen hadde tatt alt som tilhørte den egyptiske konge, fra elven i Egypt til Eufrat.
14 Kong Hiskia i Juda sendte bud til assyrerkongen i Lachish og sa: «Jeg har syndet; forlat meg, jeg vil bære den skyld du har lagt på meg.» Assyrerkongen fastsatte da at Hiskia skulle betale 300 talenter sølv og 30 talenter gull.
15 Hiskia overlot alt sølvet som ble funnet i HERRENS hus og i kongens skattkamre til ham.
12 Og Jehoiachin, kongen av Juda, dro ut til den babylonske kongen sammen med sin mor, sine tjenere, fyrster og embetsmenn; og den babylonske kongen tok ham til fange i sitt åttende regjeringår.
13 Han tok med seg alle skattene fra Herrens hus og fra kongens palass, og han knuste i biter alle gullkarene som Salomo, Israels konge, hadde laget i Herrens tempel, slik Herren hadde sagt.
20 redskapene som Nebukadnesar, kongen av Babylon, ikke tok med seg da han førte bort i fangenskap Jeconiah, Jehoiakims sønn og kongen av Juda, fra Jerusalem til Babylon, sammen med alle edle menn fra Juda og Jerusalem.
2 Herren overga Jehoiakim, kongen av Juda, i sin makt sammen med deler av redskapene fra Guds hus; disse tok han med seg til landet Shinar, til sitt guds hus, og han plasserte redskapene i sitt guds skattkammer.
30 «Slik sier Herren: Se, jeg vil overgi Farao Hophra, kongen av Egypt, til sine fiender og til dem som søker hans liv, slik jeg overga Zedekia, Judas konge, til sin fiende Nebukadnesar, kongen av Babylon, som også søkte hans liv.»
20 Etter alt dette, da Josia hadde forberedt tempelet, drog Neko, kongen av Egypt, opp for å kjempe mot Karkemish ved Eufrat, og Josia dro ut for å møte ham.
26 Jeg overlot i deres hender 650 talent sølv, sølvkar tilsvarende 100 talent, og gull for 100 talent.
10 Da året var utløpt, sendte kong Nebukadnezar etter ham og førte ham til Babylon, med de fine redskapene fra Herrens hus, og han innsatte Zedekiah, sin bror, som konge over Juda og Jerusalem.
12 Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte Herrens ord.
13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnezar, som hadde fått ham til å avlegge ed ved Gud; men han stivnet nakken og herdnet sitt hjerte mot å vende seg til Herren, Israels Gud.
11 Derfor sendte HERREN over dem ledende offiserer fra Assyriens hær, som tok Manasseh midt blant tornebuskene, bandt ham med lenker og førte ham til Babylon.
3 Send dem til kongen av Edom, til kongen av Moab, til kongen over ammonittene, til kongen av Tyrus og til kongen av Sidon, ved hjelp av budbærerne som drar til Jerusalem hos Zedekiah, kongen av Juda.
1 Og kong Zedekiah, Josias’ sønn, regjerte i stedet for Coniah, Jehoiakims sønn, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde satt som konge over Juda.
5 For dere har tatt mitt sølv og min gull, og ført mine kostbare skatter inn i deres templer.
8 Og det skal skje at det folk og det rike som ikke vil tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon, og heller ikke legger sin hals under hans juk, skal jeg straffe, sier HERREN, med sverd, sult og pestilens, inntil jeg har utslettet dem ved hans hånd.
25 Jeg vil gi deg i hendene på dem som søker ditt liv, i hendene på dem du frykter, til og med i hendene på Nebukadnesar, Babylon’s konge, og i hendene på kaldeerne.