2 Samuel 13:14
Men han hørte ikke på henne, og siden han var sterkere enn hun, tvingte han henne og lå med henne.
Men han hørte ikke på henne, og siden han var sterkere enn hun, tvingte han henne og lå med henne.
Men han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne og tvang henne og lå med henne.
Men han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne, og han voldtok henne og lå med henne.
Han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne og voldtok henne.
Men han ville ikke høre på henne. Fordi han var sterkere enn henne, tvang han henne ned og voldtok henne.
Men han ville ikke lytte til henne, og vær sterkere enn henne, han tvang henne og la seg med henne.
Men han ville ikke høre på stemmen hennes; men, fordi han var sterkere enn hun, tvang han henne og la seg med henne.
Men han ville ikke høre på henne og var sterkere enn hun; han krenket henne og lå med henne.
Men han nektet å høre på henne, og han var sterkere enn henne, så han voldtok henne og lå med henne.
Men han ville ikke høre på henne, og fordi han var sterkere enn henne, tvang han henne og lå med henne.
Men han ville ikke høre på henne, og fordi han var sterkere enn henne, tvang han henne og lå med henne.
Men Amnon ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne, og han voldtok henne og lå med henne.
But he refused to listen to her, and being stronger than she, he forced her and lay with her.
Men Amnon ville ikke høre på henne, og han var sterkere enn henne. Han tvang henne og voldtok henne.
Men han vilde ikke høre paa hendes Røst og blev stærkere end hun, og krænkede hende og laae hos hende.
Howbeit he would not hearken unto her voice: but, being stronger than she, forced her, and lay with her.
Men han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne og tvang henne, og han lå med henne.
However, he would not listen to her voice; but being stronger than she, forced her, and lay with her.
Men han ville ikke lytte til henne, og fordi han var sterkere enn henne, tvang han henne og lå med henne.
Men han ville ikke lytte til henne, og han var sterkere enn henne, så han krenket henne og lå med henne.
Men han ville ikke høre på henne; men sterkere enn henne, tvang han henne, og lå med henne.
Men han ville ikke lytte til henne; og sterkere enn henne, tok han henne med makt og lå med henne.
Howbeit he would{H14} not hearken{H8085} unto her voice;{H6963} but being stronger{H2388} than she, he forced{H6031} her, and lay{H7901} with her.
Howbeit he would{H14}{(H8804)} not hearken{H8085}{(H8800)} unto her voice{H6963}: but, being stronger{H2388}{(H8799)} than she, forced{H6031}{(H8762)} her, and lay{H7901}{(H8799)} with her.
Howbeit he wolde not herken vnto her, and ouercame her, forced her, and laye with her.
Howbeit he would not hearken vnto her voyce, but being stronger then she, forced her, and lay with her.
Howbeit, he would not hearken vnto her voyce: but being stronger then she, forced her, and lay with her.
Howbeit he would not hearken unto her voice: but, being stronger than she, forced her, and lay with her.
However he would not listen to her voice; but being stronger than she, he forced her, and lay with her.
And he hath not been willing to hearken to her voice, and is stronger than she, and humbleth her, and lieth with her.
Howbeit he would not hearken unto her voice; but being stronger than she, he forced her, and lay with her.
Howbeit he would not hearken unto her voice; but being stronger than she, he forced her, and lay with her.
But he would not give attention to what she said: but being stronger than she, he took her by force, and had connection with her.
However he would not listen to her voice; but being stronger than she, he forced her, and lay with her.
But he refused to listen to her. He overpowered her and humiliated her by raping her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Da vendte Amnon seg mot henne med en overveldende hat, så sterkt at hans hat overgikk den kjærligheten han tidligere hadde følt for henne, og han sa: «Reis deg opp, gå nå.»
16 Men hun svarte: «Det er ingen rettferdig grunn – denne skammen ved å utvise meg er større enn den skaden du har gjort meg.» Men han ville ikke lytte til henne.
17 Da kalte han på sin tjener og sa: «Før nå denne kvinnen ut fra meg og lås døren etter henne.»
4 Han spurte ham: «Hvorfor er du, som kongens sønn, så dyster dag for dag? Vil du ikke fortelle meg?» Og Amnon svarte: «Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.»
5 Da sa Jonadab til ham: «Legg deg ned på sengen og lat som om du er syk, og når din far kommer for å se deg, si: 'Vær så snill, la min søster Tamar komme, og server meg et måltid. La henne pynte maten foran meg, så jeg kan se det og spise den fra hennes hånd.'»
6 Så la Amnon seg og lignet sykdom, og da kongen kom for å se ham, sa Amnon: «Vær så snill, la Tamar, min søster, komme og lag et par kaker foran meg, så jeg kan spise dem fra hennes hånd.»
7 Da sendte David et bud til Tamar og sa: «Gå nå til din bror Amnons hus og server ham et måltid.»
8 Tamar gikk derfor til huset til sin bror Amnon, som allerede lå, og hun tok mel, eltet deigen, lagde kaker foran ham og stekte dem.
9 Hun tok en bolle og satte ut kakene foran ham, men han nektet å spise, og Amnon ropte: «Spre dere alle bort fra meg!» Så alle forlot ham.
10 Da sa Amnon til Tamar: «Bær maten inn i rommet, så jeg kan spise fra din hånd.» Og Tamar tok med seg de kakene hun hadde laget, og bar dem inn til sin bror Amnon.
11 Når hun hadde servert ham maten, tok han tak i henne og sa: «Kom, ligg med meg, min søster.»
12 Hun svarte: «Nei, min bror, tving meg ikke; for slik skal det ikke skje i Israel. Ikke begå denne tåpeligheten.»
13 Hun fortsatte: «Hvor skal jeg forlate min vanære? Og hva med deg – du vil bli sett på som en av de latterlige i Israel. Jeg ber deg derfor, snakk med kongen, for han vil ikke nekte deg din begjæring.»
1 Og det skjedde etter dette at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, elsket henne.
2 Og Amnon ble så plaget at han ble syk av begjæret etter sin søster Tamar, for hun var jomfru; og Amnon følte at det ville være vanskelig for ham å handle med henne.
20 Så sa Absalom, hennes bror: «Har Amnon, din bror, vært hos deg? Men hold nå kjeft, min søster; han er din bror. Ikke legg for stor vekt på dette.» Tamar forble der, forlatt i Absaloms hus.
21 Da kong David hørte alt dette, ble han svært opprørt.
22 Og Absalom talte verken godt eller vondt om Amnon, for han hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
25 Men mennene ville ikke høre på ham, så den gamle mannen tok sin konkubine og førte henne ut til dem. De kjente henne og mishandlet henne hele natten, helt til morgengry, da de slapp henne fri.
12 Hun grep da tak i plagget hans og sa: 'Legg deg hos meg!' Men han lot plagget falle hos henne, flyktet og kom seg ut.
13 Da hun så at han hadde latt plagget sitt ligge hos henne og var flyktet,
14 kalte hun på husets menn og sa: 'Se, han har ført en hebraer inn til oss for å spotte oss. Han kom til meg for å ligge med meg, og da ropte jeg med høy røst…'
15 ‘Da hørte han at jeg ropte, og han overlatt sitt plagg hos meg og flyktet.’
2 Da Shechem, Hamors sønn og Hivitens, landets fyrste, så henne, tok han henne, forbandt seg med henne og vanærte henne.
26 Da sa Absalom: «Om ikke alle får dra med, så la i alle fall min bror Amnon gå med oss.» Og kongen spurte: «Hvorfor skal han dra med deg?»
27 Men Absalom presset ham, slik at han til slutt lot Amnon og alle kongens sønner dra med seg.
28 Absalom befalte sine tjenere: «Legg merke til når Amnons hjerte blir beruset av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon; da skal dere drepe ham, uten frykt – har jeg ikke befalt dere? Vær modige og tapre.»
29 Og Absaloms tjenere gjorde mot Amnon akkurat som han hadde beordret. Deretter reiste alle kongens sønner seg, satte seg opp på sine muldyr og flyktet.
14 og han uttaler seg nedsettende om henne, kaster et skammelig rykte over henne og sier: ‘Jeg tok denne kvinnen, men da jeg kom til henne, fant jeg at hun ikke var jomfru’,
36 Hun svarte: 'Min far, om du har holdt ditt ord til Herren, la da det skje med meg slik det er lovet, ettersom Herren har hevnet deg mot dine fiender, selv ammonittene.'
16 Han gikk bort til henne langs veien og sa: ”Vær så snill, la meg komme til deg,” (for han visste ikke at hun var hans svigerdatter). Hun svarte: ”Hva vil du gi meg for at jeg skal la deg komme til meg?”
27 For han fant henne ute på marken, og den forlovede jomfruen ropte, men det var ingen der for å redde henne.
28 Om en mann finner en jomfru som ikke er forlovet, tar tak i henne og har samkvem med henne, og de blir tatt,
13 Da tok hun ham, kysset ham, og med et frekt uttrykk sa hun til ham:
21 Med sine smigrende ord fikk hun ham til å bøye seg, og med leppens blidhet presset hun ham til seg.
4 David sendte bud, tok henne med seg, og hun kom inn til ham. Han lå med henne, for hun hadde blitt renset for sin urenhet, og deretter vendte hun tilbake til sitt hus.
10 Til tross for at hun dag etter dag oppfordret ham, ville han verken legge seg hos henne eller være med henne.
23 Om en jomfru, som er forlovet med en ektemann, blir funnet i byen og havner sammen med en annen mann,
25 Men om en mann på marken finner en forlovet jomfru og tvinger seg på henne og har samkvem med henne, skal kun mannen som har ligget med henne dø;
13 og om en mann har samleie med henne, og dette holdes skjult for hennes mann og i hemmelighet, slik at hun blir uren, uten at det finnes noe vitne mot henne, og hun ikke blir tatt på fersk gjerning;
28 Han ropte til henne: «Stå opp, la oss gå.» Men hun svarte ikke. Dermed lastet han henne opp på et esel, og han dro sin vei og kom tilbake til sitt hjem.
33 Den natten fikk de far til å drikke vin, og den eldste gikk inn og la seg med ham; han merket verken når hun la seg eller da hun stod opp.
16 Og det ble således at da hun daglig presset ham med sine ord og insisterte, ble han så fortvilet at hans sjel nærmet seg å knekke.
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen, og da hun sto opp, hadde ingen anledning til å kjenne igjen hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne har kommet inn på treskeplassen.»
32 Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte: «La ikke min herre tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept; for bare Amnon er død. Dette var bestemt av Absalom helt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.»
35 Også den natten fikk de far til å drikke vin, og den yngste stod opp og la seg med ham; han merket verken når hun la seg eller da hun stod opp.
21 Ahithophel sa til Absalom: «Gå til din fars bihonninger, de han har latt forvalte huset, slik at hele Israel skal høre at du er forkastet av din far; da vil alle dine menn være styrket.»