Da sa Jonadab til ham: «Legg deg ned på sengen og lat som om du er syk, og når din far kommer for å se deg, si: 'Vær så snill, la min søster Tamar komme, og server meg et måltid. La henne pynte maten foran meg, så jeg kan se det og spise den fra hennes hånd.'»
Da sa Jonadab til ham: Legg deg i sengen og gi inntrykk av at du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage mat til meg, og la henne tilberede maten for øynene mine, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Jonadab sa til ham: Legg deg på sengen og late som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat; la henne lage retten for øynene mine, så jeg kan se det, og jeg vil spise fra hennes hånd.
Da sa Jonadab til ham: Legg deg på sengen din og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat; la henne lage retten i mitt påsyn, så jeg får se det, og jeg vil spise av hennes hånd.
Jonadab sa til Amnon: 'Legg deg ned på sengen din og late som om du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: 'La Tamar, min søster, komme og lage mat til meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
Jonadab sa til ham: Legg deg på din seng og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg noe å spise, og lage maten i min nærvær, så jeg kan se det, og spise den fra hennes hånd.
Og Jonadab sa til ham: "Legg deg ned på sengen din og simuler sykdom; når din far kommer for å se deg, si til ham: 'Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage mat til meg, så jeg kan spise av hånden hennes.'"
Jonadab sa til ham: Legg deg i sengen og lat som du er syk; når faren din kommer for å besøke deg, si til ham: Kjære, la Tamar, søsteren min, komme og gi meg noe å spise og lage mat foran øynene mine, så jeg kan se det og spise av hånden hennes.
Jonadab sa til ham: "Legg deg i sengen og foregi å være syk. Når din far kommer for å se til deg, så si til ham: 'La min søster Tamar komme og lage noen kaker i min nærvær, så jeg kan se det, og få dem fra hennes hånd.'"
Jonadab sa til ham: Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten rett foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Jonadab sa til ham: Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten rett foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Jonadab sa til ham: 'Legg deg ned på sengen din og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, si til ham: La Tamar, min søster, komme og gi meg noe mat. La henne lage maten foran øynene mine, så jeg kan se det, og så kan jeg spise av hennes hånd.'
Jonadab said to him, 'Lie down on your bed and pretend to be ill. When your father comes to see you, say to him, "Please let my sister Tamar come and prepare some food for me here in my sight, so I may watch her and eat it from her hand."'
Jonadab sa til ham: "Legg deg på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: 'La Tamar, min søster, komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten foran meg, slik at jeg kan se det og spise fra hennes hånd.'"
Og Jonadab sagde til ham: Læg dig paa din Seng og gjør dig syg; naar din Fader kommer for at besøge dig, da siig til ham: Kjære, lad Thamar, min Søster, komme at give mig Brød at æde og lave Mad for mine Øine, at jeg kan see (derpaa) og æde af hendes Haand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and make thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and give me meat, and dress the meat in my sight, that I may see it, and eat it at her hand.
Jonadab sa til ham: Legg deg i sengen og spill syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: La min søster Tamar komme og lage mat til meg, slik at jeg kan se det og spise av hennes hånd.
And Jonadab said to him, Lie down on your bed, and pretend to be sick: and when your father comes to see you, say to him, Please let my sister Tamar come, and give me some food, and dress it in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
Jonadab sa til ham: Legg deg ned på sengen og lat som om du er syk; og når din far kommer for å se deg, så si til ham: La, vær så snill, min søster Tamar komme og gi meg noe brød å spise, og forberede maten i min nærhet slik at jeg kan se det, og spise fra hennes hånd.
Jonadab sa til ham: 'Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, så si til ham: La Tamar, min søster, komme og gi meg mat, så hun kan lage mat foran meg mens jeg ser på, og jeg kan spise fra hennes hånd.'
Da sa Jonadab til ham: Legg deg på sengen og lat som du er syk; og når din far kommer for å se deg, si til ham: La min søster Tamar komme, ber jeg deg, og gi meg litt brød å spise, og lage mat foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Da sa Jonadab til ham: "Gå til sengs og lat som om du er syk, og når din far kommer for å se deg, si til ham: 'La min søster Tamar komme og gi meg brød, og tilbered maten foran øynene mine, slik at jeg kan se det og ta det fra hennes hånd.'"
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and feign thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, Let my sister Tamar come, I pray thee, and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and make thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and give me meat, and dress the meat in my sight, that I may see it, and eat it at her hand.
Ionadab sayde vnto him: laye the downe vpon thy bedd, and make the sicke. And whan thy father commeth to loke how thou doest, saye vnto him: Oh let my sister Thamar come, that she maye fede me, and make a meece of meate before me, that I maye se it, & eate it of hir hande.
And Ionadab sayd vnto him, Lie downe on thy bed, and make thy selfe sicke: and when thy father shall come to see thee, say vnto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and giue me meate, and let her dresse meate in my sight, that I may see it, and eate it of her hand.
Ionadab saide vnto him, Lay thee downe on thy bed, and make thy selfe sicke: And when thy father is come to see thee, saye vnto him: I pray thee let my sister Thamar come, and geue me meate, and dresse it in my syght, that I may see it, and eate it of her hand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and make thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and give me meat, and dress the meat in my sight, that I may see [it], and eat [it] at her hand.
Jonadab said to him, Lay you down on your bed, and feign yourself sick: and when your father comes to see you, tell him, Please let my sister Tamar come and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
And Jonadab saith to him, `Lie down on thy couch, and feign thyself sick, and thy father hath come in to see thee, and thou hast said unto him, `Let, I pray thee, Tamar my sister come in and give me bread to eat; and she hath made the food before mine eyes so that I see `it', and have eaten from her hand.'
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and feign thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, Let my sister Tamar come, I pray thee, and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and feign thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, Let my sister Tamar come, I pray thee, and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
Then Jonadab said to him, Go to your bed, and let it seem that you are ill: and when your father comes to see you, say to him, Let my sister Tamar come and give me bread, and get the food ready before my eyes, so that I may see it and take it from her hand.
Jonadab said to him, "Lay down on your bed, and pretend to be sick. When your father comes to see you, tell him, 'Please let my sister Tamar come and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.'"
Jonadab replied to him,“Lie down on your bed and pretend to be sick. When your father comes in to see you, say to him,‘Please let my sister Tamar come in so she can fix some food for me. Let her prepare the food in my sight so I can watch. Then I will eat from her hand.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Så la Amnon seg og lignet sykdom, og da kongen kom for å se ham, sa Amnon: «Vær så snill, la Tamar, min søster, komme og lag et par kaker foran meg, så jeg kan spise dem fra hennes hånd.»
7Da sendte David et bud til Tamar og sa: «Gå nå til din bror Amnons hus og server ham et måltid.»
8Tamar gikk derfor til huset til sin bror Amnon, som allerede lå, og hun tok mel, eltet deigen, lagde kaker foran ham og stekte dem.
9Hun tok en bolle og satte ut kakene foran ham, men han nektet å spise, og Amnon ropte: «Spre dere alle bort fra meg!» Så alle forlot ham.
10Da sa Amnon til Tamar: «Bær maten inn i rommet, så jeg kan spise fra din hånd.» Og Tamar tok med seg de kakene hun hadde laget, og bar dem inn til sin bror Amnon.
11Når hun hadde servert ham maten, tok han tak i henne og sa: «Kom, ligg med meg, min søster.»
12Hun svarte: «Nei, min bror, tving meg ikke; for slik skal det ikke skje i Israel. Ikke begå denne tåpeligheten.»
13Hun fortsatte: «Hvor skal jeg forlate min vanære? Og hva med deg – du vil bli sett på som en av de latterlige i Israel. Jeg ber deg derfor, snakk med kongen, for han vil ikke nekte deg din begjæring.»
14Men han hørte ikke på henne, og siden han var sterkere enn hun, tvingte han henne og lå med henne.
15Da vendte Amnon seg mot henne med en overveldende hat, så sterkt at hans hat overgikk den kjærligheten han tidligere hadde følt for henne, og han sa: «Reis deg opp, gå nå.»
16Men hun svarte: «Det er ingen rettferdig grunn – denne skammen ved å utvise meg er større enn den skaden du har gjort meg.» Men han ville ikke lytte til henne.
1Og det skjedde etter dette at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, elsket henne.
2Og Amnon ble så plaget at han ble syk av begjæret etter sin søster Tamar, for hun var jomfru; og Amnon følte at det ville være vanskelig for ham å handle med henne.
3Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, og Jonadab var en særdeles lur mann.
4Han spurte ham: «Hvorfor er du, som kongens sønn, så dyster dag for dag? Vil du ikke fortelle meg?» Og Amnon svarte: «Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.»
31Da reiste kongen seg, rev sine klær i stykker, la seg på jorden, og alle hans tjenere sto med revne klær ved siden av ham.
32Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte: «La ikke min herre tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept; for bare Amnon er død. Dette var bestemt av Absalom helt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.»
33La derfor ikke kongen ta det til sitt hjerte at alle hans sønner er døde, for bare Amnon er død.
18Hun var ikledd et fargerikt klesplagg, for slik var jomfruene, de kongelige døtrene, kledd. Tjeneren førte henne ut og låste døren etter henne.
19Tamar dekket hodet sitt med aske, rev det fargerike plagget hun hadde på, la hånden over hodet og fortsatte å gråte.
20Så sa Absalom, hennes bror: «Har Amnon, din bror, vært hos deg? Men hold nå kjeft, min søster; han er din bror. Ikke legg for stor vekt på dette.» Tamar forble der, forlatt i Absaloms hus.
21Da kong David hørte alt dette, ble han svært opprørt.
22Og Absalom talte verken godt eller vondt om Amnon, for han hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
26Da sa Absalom: «Om ikke alle får dra med, så la i alle fall min bror Amnon gå med oss.» Og kongen spurte: «Hvorfor skal han dra med deg?»
27Men Absalom presset ham, slik at han til slutt lot Amnon og alle kongens sønner dra med seg.
28Absalom befalte sine tjenere: «Legg merke til når Amnons hjerte blir beruset av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon; da skal dere drepe ham, uten frykt – har jeg ikke befalt dere? Vær modige og tapre.»
29Og Absaloms tjenere gjorde mot Amnon akkurat som han hadde beordret. Deretter reiste alle kongens sønner seg, satte seg opp på sine muldyr og flyktet.
35Jonadab sa da til kongen: «Se, kongens sønner kommer – akkurat som din tjener sa.»
2Joab sendte derfor etter Tekoah og hentet en klok kvinne derfra. Han sa til henne: 'Vær så snill, lat som om du er en sørgende kvinne. Kle deg i sørgeklær, bruk ikke olje på deg, men opptråd som en kvinne som lenge har sørget over den døde.'
3Kom så til kongen og tal på denne måten til ham. Dermed la Joab ordene i din munn.
8Derfor, min sønn, adlyd min stemme slik jeg befaler deg.
9Gå nå til flokken, og hent meg derfra to fine geiteunger; så skal jeg tilberede herlig mat til din far, slik han liker det.
36Hun svarte: 'Min far, om du har holdt ditt ord til Herren, la da det skje med meg slik det er lovet, ettersom Herren har hevnet deg mot dine fiender, selv ammonittene.'
11Da sa Juda til Tamar, sin svigerdatter: ”Forbli enke i din fars hus inntil min sønn Shelah er vokst opp, for jeg fryktet at han skulle dø slik hans brødre gjorde.” Og Tamar dro og bosatte seg i sin fars hus.
34Neste morgen sa den eldste til den yngste: «Se, i går natt lå jeg med far; la oss få ham til å drikke vin i natt også, så du kan komme inn og ligge med ham, slik at vi kan bevare vår fars ætt.»
20Da sa Absalom til Ahithophel: «Drøft med vennene dine og gi meg råd om hva vi skal gjøre.»
21Ahithophel sa til Absalom: «Gå til din fars bihonninger, de han har latt forvalte huset, slik at hele Israel skal høre at du er forkastet av din far; da vil alle dine menn være styrket.»
22De reiste et telt for Absalom på hustaket, og Absalom gikk inn til sin fars bihonninger mens alle i Israel så på.
13Og det ble fortalt Tamar: ”Se, din svigerfar drar til Timnath for å klippe sauene.”
21Hun sa: ‘La Abishag, shunamitten, gis til din bror Adonijja som hustru.’
27Absalom fikk tre sønner og én datter, som het Tamar. Hun var en kvinne med en vakker fremtoning.
16Han gikk bort til henne langs veien og sa: ”Vær så snill, la meg komme til deg,” (for han visste ikke at hun var hans svigerdatter). Hun svarte: ”Hva vil du gi meg for at jeg skal la deg komme til meg?”
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: “Kom hit, så skal jeg sende deg til kongen for å forklare: Hvorfor har jeg forlatt Geshur? Det ville vært bedre om jeg ble der. La meg nå se kongens ansikt, og om jeg har gjort noe galt, la ham drepe meg.”'
13Da David kalte ham, spiste og drakk Uriah i kongens nærvær, og David gjorde ham beruset. Om kvelden dro han ut for å sove sammen med sin herres tjenere, men han dro ikke hjem til sitt hus.
29«Han sa: ‘La meg få dra, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har bestemt at jeg skal være der. Og om jeg har funnet gunst i dine øyne, la meg få dra bort og møte mine brødre.’ Derfor kommer han ikke til kongens bord.»
39Kong Davids hjerte lengtet etter å få møte Absalom, for han fant trøst i at Amnon nå var død.
4Det skal skje at når han legger seg, skal du merke deg stedet der han ligger, gå inn, avdekke føttene hans og legge deg der; slik vil han vise deg hva du skal gjøre.
7Men vis nåde mot Barzillais sønner, Gileaditten, og la dem spise ved ditt bord; for de var hos meg da jeg flyktet på grunn av Absalom, din bror.