2 Samuel 19:12
«Dere er mine brødre, min egen kropp; hvorfor da er dere de siste som bringer kongen tilbake?»
«Dere er mine brødre, min egen kropp; hvorfor da er dere de siste som bringer kongen tilbake?»
Dere er mine brødre, mitt bein og mitt kjøtt. Hvorfor skal dere da være de siste til å føre kongen tilbake?
Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Si til Judas eldste: Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen tilbake til hans hus? Ordet fra hele Israel er allerede kommet til kongen om å føre ham hjem.»
Kong David sendte da bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Si til de eldste i Juda: Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen hjem til hans hus? For ordet fra hele Israel er alt kommet til kongen, til hans hus.
Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Spør de eldste i Juda hvorfor de er de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus, nå som nyheten har nådd kongen?'
Dere er mine brødre, dere er mine ben og mitt kjød. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?
Dere er mine brødre, dere er min egen familie; hvorfor er dere da de siste som bringer kongen tilbake?
Dere er mine brødre, mitt kjøtt og mitt blod. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?
Kongen David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Snakk med de eldste i Juda og si: Hvorfor skulle dere være de siste til å hente kongen hjem, når det saken om hele Israel allerede er nådd fram til kongen?'
Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og bein. Hvorfor er dere da de siste til å føre kongen tilbake?
Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og bein. Hvorfor er dere da de siste til å føre kongen tilbake?
Kong David sendte beskjed til prestene Sadok og Abjatar og sa: "Snakk til de eldste i Juda og si: 'Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus, når alt Israel allerede har talt til kongen om å bringe ham tilbake?'
Then King David sent this message to Zadok and Abiathar, the priests: "Say to the elders of Judah, 'Why should you be the last to bring the king back to his house, when the talk of all Israel has reached the king at his house?'
Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Tal til de eldste i Juda og si: Hvorfor være de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus? Når det som hele Israel sier, har kommet til kongen, enda han er den dere er nærmest.'
I ere mine Brødre, mit Been og mit Kjød ere I; hvorfor ville I da være de sidste til at hente Kongen tilbage?
Ye are my brethren, ye are my bones and my flesh: wherefore then are ye the last to bring back the king?
Dere er mine brødre, dere er mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?
You are my brethren, you are my bones and my flesh; why then are you the last to bring back the king?
Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og mitt blod. Hvorfor er dere da de siste til å få kongen tilbake?
Dere er mine brødre, mitt ben og mitt kjøtt er dere, og hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake?
Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og blod. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?
Dere er mine brødre, mitt eget kjøtt og blod; hvorfor er dere de siste til å gjeninnsette kongen?
Ye are my brethren,{H251} ye are my bone{H6106} and my flesh:{H1320} wherefore then are ye the last{H314} to bring back{H7725} the king?{H4428}
Ye are my brethren{H251}, ye are my bones{H6106} and my flesh{H1320}: wherefore then are ye the last{H314} to bring back{H7725}{(H8687)} the king{H4428}?
ye are my brethren, my bone, and my flesh. Wherfore wyl ye then be the last to brynge the kynge agayne?
Ye are my brethren: my bones and my flesh are ye: wherefore then are ye the last that bring the King againe?
Ye are my brethren, my bones, and my fleshe: Wherfore then are ye the last that bryng the king againe?
Ye [are] my brethren, ye [are] my bones and my flesh: wherefore then are ye the last to bring back the king?
You are my brothers, you are my bone and my flesh: why then are you the last to bring back the king?
my brethren ye `are', my bone and my flesh ye `are', and why are ye last to bring back the king?
Ye are my brethren, ye are my bone and my flesh: wherefore then are ye the last to bring back the king?
Ye are my brethren, ye are my bone and my flesh: wherefore then are ye the last to bring back the king?
You are my brothers, my bone and my flesh; why are you the last to get the king back again?
You are my brothers, you are my bone and my flesh. Why then are you the last to bring back the king?'
You are my brothers– my very own flesh and blood! Why should you delay any further in bringing the king back?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Men folket var splittet imellom Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og levert oss ut av filistenes hender; og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
10 «Og Absalom, den vi salvet til å lede oss, er død i kamp. Hvorfor snakker dere ikke et ord om å bringe kongen tilbake?»
11 Kong David sendte et bud til prestene Zadok og Abiathar og sa: «Tal til Juda eldste og si: Hvorfor er dere de siste som bringer kongen tilbake til sitt hus, når budskapet fra hele Israel har nådd ham, helt til hans eget hjem?»
13 Og han fortsatte: «Si til Amasa: Er du ikke av mitt blod og samme kjøtt? Måtte Gud straffe meg og enda mer om du ikke nå og da er leder for hæren, slik Joab pleide å være.»
1 Da samlet hele Israel seg til David i Hebron og sa: «Se, vi er din egen ben og kjøtt.»
2 Og i gamle dager, da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og førte det tilbake, og Herren din Gud sa til deg: «Du skal forsyne mitt folk Israel, og du skal være hersker over mitt folk Israel.»
1 Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Se, vi er dine ben og ditt kjøtt.»
2 Tidligere, da Saul var konge over oss, var du den som førte folket ut og hentet det tilbake til Israel; Herren sa til deg: «Du skal forsørge mitt folk Israel, og du skal være deres befaler.»
19 Da sa kongen til Ittai gittitten: «Hvorfor følger du oss? Vend tilbake til ditt hjem og bli hos meg, for du er både en fremmed og en flyktning.»
20 «Du ankom bare i går! Skal jeg tvinge deg til å dra hit og dit med oss i dag? Når jeg går dit jeg vil, gå tilbake og hent dine brødre. Nåde og sannhet være med deg.»
17 Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’
41 Se, alle Israels menn kom til kongen og spurte: «Hvorfor har våre brødre i Juda tatt deg, kongen, med husholdningen din og alle Davids menn, med over Jordan?»
42 Da svarte alle Juda-mennene til Israels menn: «For kongen er nær beslektet med oss. Hvorfor blir dere da sinte? Har vi spist for kongens regning, eller har han gitt oss noen gave?»
43 Israels menn svarte Juda-mennene: «Vi har ti deler i kongen, og vi har enda større rett til David enn dere. Hvorfor foraktet dere oss at vårt råd ikke ble hørt først om å bringe kongen tilbake?» Og Juda-mennenes ord var hevngjerrigere enn Israels menn sine.
35 «Har du ikke med deg prestene Zadok og Abiatar? Alt du hører fra kongens hus, skal du straks føre videre til dem.»
36 «Se, de har med seg sine to sønner – Ahimaaz, Zadoks sønn, og Jonathan, Abiatars sønn – og gjennom dem skal dere sende meg alt dere kan få høre.»
15 David spurte: 'Er du ikke en tapper mann? Hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? En av folket trådte nemlig fram for å skade kongen, din herre.'
20 Du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, for at du skal si hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
27 Kongen vendte seg også til prest Zadok og sa: «Er du ikke en profet? Gå i fred tilbake til byen, sammen med dine to sønner, Ahimaaz og Jonathan, Abiatars sønn.»
23 Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»
27 Har vår herre kongen gjort dette uten å gjøre det kjent for sin tjener, som skal sitte på tronen etter ham?
26 Da ropte Abner etter Joab og sa: «Skal sverdet herje for evig? Vet du ikke at det vil ende bittert til slutt? Hvor lenge skal du la folket fortsette å følge sine brødre før du lar dem vende tilbake?»
17 Abner talte med Israels eldste og sa: «Dere søkte etter David i gamle dager for at han skulle være deres konge.»
18 «Gjør det nå,» sa han, «for Herren har uttalt: 'Ved min tjener Davids hånd skal jeg frelse mitt folk Israel fra filistrenes hånd og fra alle deres fiender.'»
8 David spurte så Ahimelek: «Har du ikke et spyd eller et sverd for hånden? For jeg har verken tatt med meg sverdet eller våpnene mine, siden kongens oppdrag krevde hastverk.»
11 Hør derfor etter meg og la de fangne gå fri igjen, de dere har tatt fra deres brødre, for Herrens vrede hviler ilter over dere.
9 Joab spurte Amasa: «Er du frisk, min bror?» Og han tok Amasa i skjegget med sin høyre hånd for å kysse ham.
13 Da spurte David den unge mannen igjen: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.'
17 Absalom spurte Hushai: «Er dette din omsorg for din venn? Hvorfor fulgte du ikke din venn?»
28 Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han talte til mennene, ble han opprørt og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit, og med hvem har du forlatt de få sauene dine i ødemarken? Jeg kjenner ditt hovmod og ondskapen i ditt hjerte – du har kommet ned kun for å se kampen.»
7 David sa til presten Abiatar, Ahimelechs sønn: «Vær så snill, hent epodet hit.» Og Abiatar hentet epodet til David.
21 Kongen sa da til Joab: 'Se, nå er det gjort. Gå derfor og før den unge mannen Absalom tilbake!'
32 Kong David sa: «Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaia, Jehoiadas sønn.» Og de kom inn for kongen.
15 Da spurte David: «Kan du lede meg ned til denne flokken?» Og han svarte: «Sverge til meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg lede deg ned til dem.»
4 Da sa kongen til Amasa: «Samle Juda-folket for meg innen tre dager, og vær her til stede.»
22 Da sa David: «Hva har jeg med dere, dere sønner av Zeruiah, at dere i dag skulle være mine fiender? Skal noen henrettes i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er Israels konge?»
8 Er det slik at dere alle har sammensverget dere mot meg, uten at noen gir meg beskjed om at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn, eller viser meg at han har oppildnet min tjener til å legge meg en snare, slik som i dag?»
5 Joab kom inn til kongen og sa: «I dag har du gjort alle dine tjenere til skamme – dem som denne dagen reddet ditt liv, liksom livene til dine sønner, døtre, hustruer og bihustruer.»
19 Han sa: «De var mine brødre, sønnene av min mor. Ved den levende HERRE, om dere hadde latt dem leve, så ville jeg ikke ha drept dere.»
24 Joab gikk da til kongen og spurte: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg – hvorfor har du sendt ham bort, slik at han har dratt helt?»
28 «For hele min fars hus var døde for min herre i dine øyne, likevel valgte du å sette din tjener blant dem som spiste ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope noe ytterligere til kongen?»
12 Han sa til dem: Dere er overhodene for levittenes fedre. Helliggjør dere selv, både dere og deres brødre, så dere kan føre Herrens Gud Israels ark opp til det stedet jeg har gjort klart for den.
15 Han sa: ‘Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel hadde sett mot meg for at jeg skulle regjere; men nå er det snudd, og det har blitt min brors, for det var gitt til ham av Herren.’
5 Du vet også hva Joab, sønn av Zeruia, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether, som han drepte og utøste krigsblod selv i fred, og han festet krigsblodet på sitt spennbelte og i skoene sine.
15 Da vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Juda dro til Gilgal for å møte ham og eskortere kongen over Jordan.
7 «Derfor, reis deg nå, gå ut og tal til dine tjenere rolig! Jeg sverger ved HERREN, dersom du ikke drar ut, blir ingen hos deg i natt – og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom til nå.»
26 Da sa Absalom: «Om ikke alle får dra med, så la i alle fall min bror Amnon gå med oss.» Og kongen spurte: «Hvorfor skal han dra med deg?»
18 «Bær også disse ti ostene til kapteinen for deres tusen, og hør etter hvordan dine brødre har det – og ta imot deres løsepenge.»
12 Så snudde Davids unge menn og dro tilbake, og da de kom, fortalte de ham alt som var sagt.