2 Samuelsbok 14:21
Kongen sa da til Joab: 'Se, nå er det gjort. Gå derfor og før den unge mannen Absalom tilbake!'
Kongen sa da til Joab: 'Se, nå er det gjort. Gå derfor og før den unge mannen Absalom tilbake!'
Kongen sa da til Joab: Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»
Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
Kongen sa til Joab: Se, nå har jeg gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.
Og kongen sa til Joab: "Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom hjem igjen."
Kongen sa til Joab: «Se, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»
Da sa kongen til Joab: 'Nå vil jeg gjøre dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.'
Og kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
Og kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
Kongen sa til Joab: «Se, nå skal dette gjøres. Gå og hent tilbake den unge mannen Absalom.»
The king said to Joab, "Very well, I will do it. Go, bring back the young man Absalom."
Kongen sa til Joab: 'Se nå, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.'
Da sagde Kongen til Joab: Kjære, see, du har gjort denne Gjerning; saa gak, lad den unge Mand Absalom komme tilbage.
And the king said unto Joab, Behold now, I have done this thing: go therefore, bring the young man Absalom again.
Da sa kongen til Joab: "Se, nå har jeg gjort dette. Dra og hent den unge mannen Absalom tilbake."
And the king said to Joab, Behold now, I have done this thing: go therefore, bring the young man Absalom again.
Kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.
Kongen sa til Joab: 'Gjør nå dette; gå og bring den unge mann Absalom tilbake.'
Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.»
Kongen sa til Joab: Nå skal jeg gjøre dette, gå og hent den unge mannen Absalom hit.
Then sayde the kynge vnto Ioab: Beholde, I haue done this: go thy waye therfore and brynge the childe Absalom agayne.
And the King sayde vnto Ioab, Beholde nowe, I haue done this thing: go then, & bring the yong man Absalom againe.
And the king sayd vnto Ioab: Behold, I haue done this thing: Go & bring the young man Absalom againe.
¶ And the king said unto Joab, Behold now, I have done this thing: go therefore, bring the young man Absalom again.
The king said to Joab, Behold now, I have done this thing: go therefore, bring the young man Absalom back.
And the king saith unto Joab, `Lo, I pray thee, thou hast done this thing; and go, bring back the young man Absalom.'
And the king said unto Joab, Behold now, I have done this thing: go therefore, bring the young man Absalom back.
And the king said unto Joab, Behold now, I have done this thing: go therefore, bring the young man Absalom back.
And the king said to Joab, See now, I will do this thing: go then and Come back with the young man Absalom.
The king said to Joab, "Behold now, I have done this thing. Go therefore, bring the young man Absalom back."
Then the king said to Joab,“All right! I will do this thing! Go and bring back the young man Absalom!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Joab falt med ansiktet mot jorden, bøyde seg og takket kongen, og sa: 'I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre, o konge, for du har oppfylt din tjener sitt ønske.'
23Så reiste Joab seg, dro til Geshur og førte Absalom til Jerusalem.
24Kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt hus, men la ham ikke se mitt ansikt.' Dermed vendte Absalom tilbake til sitt hus uten å få se kongens ansikt.
28Absalom oppholdt seg i Jerusalem i hele to år uten å få se kongens ansikt.
29Derfor sendte han etter Joab for å få ham til å møte kongen, men Joab ville ikke komme til ham; og da han sendte bud en andre gang, ville han heller ikke komme.
30Da sa Absalom til sine tjenere: 'Se, Joabs jord ligger nær min, og der dyrker han bygg. Gå så og sett den i brann!' Og Absaloms tjenere satte marken i brann.
31Joab reiste seg og gikk til Absaloms hus og spurte: 'Hvorfor har dine tjenere satt min jord i brann?'
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: “Kom hit, så skal jeg sende deg til kongen for å forklare: Hvorfor har jeg forlatt Geshur? Det ville vært bedre om jeg ble der. La meg nå se kongens ansikt, og om jeg har gjort noe galt, la ham drepe meg.”'
33Joab dro da til kongen og fortalte ham. Da kongen kalte på Absalom, gikk han til kongen, bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste sin ydmykhet, og kongen kysset Absalom.
1Nå merket Joab, Zeruias sønn, at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
4Kongen sa til dem: «Det dere synes er best, det skal jeg gjøre.» Han sto ved porten, og hele folket kom ut i hundre- og tusenvis.
5Kongen befalte deretter Joab, Abishai og Ittai: «For min skyld, behandle den unge mannen, Absalom, med varsomhet.» Hele folket hørte da kongen gi sine ordre om Absalom til alle lederne.
20For å få frem denne talemåten gjorde din tjener Joab dette; og min herre, kongen, er vis, med visdom som en Guds engel, til å kjenne alt som finnes på jorden.
10«Og Absalom, den vi salvet til å lede oss, er død i kamp. Hvorfor snakker dere ikke et ord om å bringe kongen tilbake?»
11Kong David sendte et bud til prestene Zadok og Abiathar og sa: «Tal til Juda eldste og si: Hvorfor er dere de siste som bringer kongen tilbake til sitt hus, når budskapet fra hele Israel har nådd ham, helt til hans eget hjem?»
24Joab gikk da til kongen og spurte: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg – hvorfor har du sendt ham bort, slik at han har dratt helt?»
1Og det ble fortalt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
24Absalom kom til kongen og sa: «Se, din tjener har organisert en saueklipp. Vær så snill og la kongen og hans tjenere dra med meg.»
25Men kongen sa til Absalom: «Nei, min sønn, la oss ikke alle dra med nå, for vi kan bli holdt ansvarlige overfor deg.» Absalom insisterte, og selv om kongen nølte, velsignet han ham til slutt.
26Da sa Absalom: «Om ikke alle får dra med, så la i alle fall min bror Amnon gå med oss.» Og kongen spurte: «Hvorfor skal han dra med deg?»
27Men Absalom presset ham, slik at han til slutt lot Amnon og alle kongens sønner dra med seg.
28Absalom befalte sine tjenere: «Legg merke til når Amnons hjerte blir beruset av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon; da skal dere drepe ham, uten frykt – har jeg ikke befalt dere? Vær modige og tapre.»
4Men kongen dekket til sitt ansikt og ropte med høy røst: «O min sønn Absalom, o Absalom, min sønn, min sønn!»
5Joab kom inn til kongen og sa: «I dag har du gjort alle dine tjenere til skamme – dem som denne dagen reddet ditt liv, liksom livene til dine sønner, døtre, hustruer og bihustruer.»
29Kongen spurte: «Er den unge mannen Absalom i live?» Ahimaaz svarte: «Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg en stor forvirring, men jeg forsto ikke hva den handlet om.»
30Kongen sa til ham: «Trekk deg til siden og stå her.» Og han trakk seg unna og sto stille.
4Men kongens ord seiret over Joab. Derfor dro han ut og reiste gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
3Jeg skal bringe alle folkeslag tilbake til deg; den mannen du søker, er som om han allerede var kommet tilbake, slik at hele folket vil leve i fred.
4Alle disse ordene gled Absalom og Israels eldste.
6På denne måten opptrådte Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom, og han vant snart hjertene til folket.
7Etter førti år sa Absalom til kongen: «La meg få gå og oppfylle mitt løfte, som jeg har avlagt for Herren, i Hebron.»
24Deretter kom David til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan sammen med alle Israels menn.
14Da sa Joab: «Jeg kan ikke nøle med deg slik.» Han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom Absaloms hjerte mens han ennå levde midt i eika.
15Ti unge menn, iført Joabs rustning, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
34«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Jeg vil være din tjener, o konge, slik jeg har tjent din far til nå – så vil jeg tjene deg også nå,’ da kan du hjelpe meg med å undergrave Ahitofels råd.»
9Kongen svarte: «Gå i fred.» Og Absalom reiste da og dro til Hebron.
34Absalom flyktet, og den unge vakten løftet blikket og så at mange mennesker nærmet seg langs bakken på baksiden av veien.
35Jonadab sa da til kongen: «Se, kongens sønner kommer – akkurat som din tjener sa.»
36Så snart han hadde sluttet å snakke, kom kongens sønner, og de ropte og gråt, og både kongen og alle hans tjenere gråt dypt.
15Da vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Juda dro til Gilgal for å møte ham og eskortere kongen over Jordan.
39Kong Davids hjerte lengtet etter å få møte Absalom, for han fant trøst i at Amnon nå var død.
33Kongen ble dypt rørt og gikk opp til kammeret over porten, og han gråt. Mens han gikk, sa han: «Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Gud miskunne meg om jeg hadde døydd for din skyld, Absalom, min sønn, min sønn!»
13En budbringer kom til David og sa: «Folket i Israel har sine hjerter vendt mot Absalom.»
2Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved portveien. Slik ble det: Hver gang en mann med en sak kom til kongen for å få dom, ropte Absalom til ham og spurte: «Hvilken by kommer du fra?» Og han svarte: «Din tjener tilhører en av Israels stammer.»
3Da sa Absalom til ham: «Se, din sak er rettferdig, men ingen er utpekt fra kongens side til å høre deg.»
4Videre utbrøt Absalom: «Å, om jeg bare kunne bli gjort til dommer i landet, slik at alle som har en sak, kan komme til meg og få rettferdighet!»
19Så sa Ahimaaz, sønn av Sadok: «La meg løpe nå og gi kongen bud om hvordan HERREN har hevnet ham over fiendene.»
30Mens de var på flukt, nådde det bud til David om at Absalom hadde drept alle kongens sønner, og at ikke en eneste var igjen.
3Kom så til kongen og tal på denne måten til ham. Dermed la Joab ordene i din munn.
31Kongen sa: ‘Gjør som han har sagt: angrep ham og begrav ham, slik at du tar bort det uskyldige blodet som Joab utøst mot meg og mot min fars hus.’