2 Samuel 18:4
Kongen sa til dem: «Det dere synes er best, det skal jeg gjøre.» Han sto ved porten, og hele folket kom ut i hundre- og tusenvis.
Kongen sa til dem: «Det dere synes er best, det skal jeg gjøre.» Han sto ved porten, og hele folket kom ut i hundre- og tusenvis.
Kongen sa til dem: Det dere mener er best, vil jeg gjøre. Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alt folket dro ut i hundre- og tusenmannsavdelinger.
Kongen sa til dem: "Det som er godt i deres øyne, vil jeg gjøre." Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alt folket dro ut i avdelinger på hundre og på tusen.
Kongen svarte dem: «Det som er godt i deres øyne, vil jeg gjøre.» Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alle troppene dro ut, i hundre- og tusentall.
Kongen sa til dem: «Jeg vil gjøre som dere mener er best.» Så stilte kongen seg ved porten, mens hele folket marsjerte ut i avdelinger på hundre og tusen.
Kongen sa til dem: Det som synes best for dere, vil jeg gjøre. Og kongen stilte seg ved porten, mens folket gikk ut i hundrer og tusener.
Og kongen sa til dem: "Hva dere synes er best, det vil jeg gjøre." Og kongen sto ved porten, og hele folket gikk ut i grupper på hundre og tusen.
Kongen svarte: Jeg vil gjøre det som dere mener er best. Så kongen stilte seg ved porten mens alle soldatene dro ut i grupper på hundre og tusen.
Kongen sa til dem: "Det som virker best for dere, skal jeg gjøre." Så tok kongen stilling ved porten, mens hele hæren marsjerte ut i grupper på hundre og tusen.
Kongen sa til dem: Det som synes best for dere, vil jeg gjøre. Så stilte kongen seg ved porten, og alt folket dro ut i grupper på hundre og tusen.
Kongen sa til dem: Det som synes best for dere, vil jeg gjøre. Så stilte kongen seg ved porten, og alt folket dro ut i grupper på hundre og tusen.
Kongen svarte: "Jeg skal gjøre det som dere synes er best." Så stilte kongen seg opp ved porten, mens hæren marsjerte ut i grupper av hundre og tusen.
The king said to them, 'I will do whatever seems best to you.' So the king stood beside the gate while all the troops marched out by hundreds and thousands.
Kongen svarte dem: 'Jeg vil gjøre det som dere synes er best.' Så sto kongen ved siden av porten mens hele hæren dro ut i grupper på hundre og tusen.
Og Kongen sagde til dem: Hvad som godt er for eders Øine, vil jeg gjøre; saa stod Kongen ved Siden af Porten, og alt Folket drog ud ved Hundreder og ved Tusinder.
And the king said unto them, What seemeth you best I will do. And the king stood by the gate side, and all the people came out by hundreds and by thousands.
Da sa kongen til dem: Det som synes best for dere, vil jeg gjøre. Så sto kongen ved siden av porten, mens alt folket dro ut i grupper på hundre og tusen.
And the king said to them, What seems best to you I will do. And the king stood by the side of the gate, and all the people went out by hundreds and by thousands.
Kongen sa til dem: Det som virker best for dere, vil jeg gjøre. Kongen stilte seg ved siden av porten, og hele folket dro ut, delt i hundrer og tusener.
Kongen sa til dem: 'Jeg vil gjøre som dere synes er best.' Så sto kongen ved siden av porten, mens hele hæren dro ut i hundrevis og tusenvis.
Og kongen sa til dem, Jeg vil gjøre det som er best for dere. Og kongen stod ved porten, og alt folket gikk ut i sine flokker, hundrevis og tusenvis.
Kongen sa: Jeg skal gjøre det som dere synes er best. Så ble kongen stående ved byporten mens hele hæren gikk ut i grupper på hundre og tusen.
And the king{H4428} said{H559} unto them, What seemeth{H5869} you best{H3190} I will do.{H6213} And the king{H4428} stood{H5975} by the gate-side,{H8179} {H3027} and all the people{H5971} went out{H3318} by hundreds{H3967} and by thousands.{H505}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)} unto them, What seemeth{H5869} you best{H3190}{(H8799)} I will do{H6213}{(H8799)}. And the king{H4428} stood{H5975}{(H8799)} by the gate{H8179} side{H3027}, and all the people{H5971} came out{H3318}{(H8804)} by hundreds{H3967} and by thousands{H505}.
The kynge sayde: Loke what ye are content withall, that wyl I do. And the kynge stode in the gate, and all the people wente forth by hundreds and by thousandes.
Then the King said vnto them, What seemeth you best, that I will doe. So the King stood by the gate side, and all the people came out by hundreths and by thousands.
And the king sayde vnto them: What seemeth you best, that wil I do. And the king stoode by the gate syde, and all the people came out by hundredes, and by thousandes.
And the king said unto them, What seemeth you best I will do. And the king stood by the gate side, and all the people came out by hundreds and by thousands.
The king said to them, What seems you best I will do. The king stood by the gate-side, and all the people went out by hundreds and by thousands.
And the king saith unto them, `That which is good in your eyes I do;' and the king standeth at the side of the gate, and all the people have gone out by hundreds and by thousands,
And the king said unto them, What seemeth you best I will do. And the king stood by the gate-side, and all the people went out by hundreds and by thousands.
And the king said unto them, What seemeth you best I will do. And the king stood by the gate-side, and all the people went out by hundreds and by thousands.
And the king said to them, I will do whatever seems best to you. So the king took his place by the door of the town, and all the people went out by hundreds and by thousands.
The king said to them, "I will do what seems best to you." The king stood beside the gate, and all the people went out by hundreds and by thousands.
Then the king said to them,“I will do whatever seems best to you.”So the king stayed beside the city gate, while all the army marched out by hundreds and by thousands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Kongen befalte deretter Joab, Abishai og Ittai: «For min skyld, behandle den unge mannen, Absalom, med varsomhet.» Hele folket hørte da kongen gi sine ordre om Absalom til alle lederne.
6 Folket gikk så ut på marken for å kjempe mot Israel, og slaget var i Efraims skog.
1 Da telte David folket som var med ham, og utnevnte ledere over tusenmenn og over hundremenn.
2 David sendte da en tredjedel av folket ut under ledelse av Joab, en tredjedel under Abishai, sønn av Zeruiah, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai gittens hånd. Kongen sa til folket: «Jeg skal selvsagt gå ut med dere selv.»
3 Men folket svarte: «Du skal ikke gå ut med oss, for om vi flykter, vil de ikke bry seg om oss; og om halvparten av oss omkommer, vil de heller ikke bry seg om oss. Men du er verdt titusen av oss – derfor er det best at du kommer ut for å hjelpe oss fra byen.»
7 «Derfor, reis deg nå, gå ut og tal til dine tjenere rolig! Jeg sverger ved HERREN, dersom du ikke drar ut, blir ingen hos deg i natt – og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom til nå.»
8 Da reiste kongen seg og satte seg ved byporten. Og budskapet spredte seg i hele folket: «Se, kongen sitter ved porten!» Alle kom fram til ham, for hver mann i Israel hadde flyktet til sitt telt.
9 Men folket var splittet imellom Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og levert oss ut av filistenes hender; og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
10 «Og Absalom, den vi salvet til å lede oss, er død i kamp. Hvorfor snakker dere ikke et ord om å bringe kongen tilbake?»
29 Kongen spurte: «Er den unge mannen Absalom i live?» Ahimaaz svarte: «Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg en stor forvirring, men jeg forsto ikke hva den handlet om.»
30 Kongen sa til ham: «Trekk deg til siden og stå her.» Og han trakk seg unna og sto stille.
13 En budbringer kom til David og sa: «Folket i Israel har sine hjerter vendt mot Absalom.»
14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte, for ellers vil vi ikke unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, slik at han ikke plutselig innhenter oss, bringer skade over oss og rammer byen med sverdet.»
15 Kongens tjenere svarte: «Se, vi står klare til å gjøre alt som vår herre, kongen, befaler.»
2 Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved portveien. Slik ble det: Hver gang en mann med en sak kom til kongen for å få dom, ropte Absalom til ham og spurte: «Hvilken by kommer du fra?» Og han svarte: «Din tjener tilhører en av Israels stammer.»
3 Da sa Absalom til ham: «Se, din sak er rettferdig, men ingen er utpekt fra kongens side til å høre deg.»
4 Videre utbrøt Absalom: «Å, om jeg bare kunne bli gjort til dommer i landet, slik at alle som har en sak, kan komme til meg og få rettferdighet!»
24 Absalom kom til kongen og sa: «Se, din tjener har organisert en saueklipp. Vær så snill og la kongen og hans tjenere dra med meg.»
25 Men kongen sa til Absalom: «Nei, min sønn, la oss ikke alle dra med nå, for vi kan bli holdt ansvarlige overfor deg.» Absalom insisterte, og selv om kongen nølte, velsignet han ham til slutt.
26 Da sa Absalom: «Om ikke alle får dra med, så la i alle fall min bror Amnon gå med oss.» Og kongen spurte: «Hvorfor skal han dra med deg?»
27 Men Absalom presset ham, slik at han til slutt lot Amnon og alle kongens sønner dra med seg.
38 Kongen svarte: «Chimham skal følge meg, og jeg skal handle med ham slik som du mener er rett; og alt du måtte be om, vil jeg gjøre for deg.»
3 Jeg skal bringe alle folkeslag tilbake til deg; den mannen du søker, er som om han allerede var kommet tilbake, slik at hele folket vil leve i fred.
4 Alle disse ordene gled Absalom og Israels eldste.
32 Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: “Kom hit, så skal jeg sende deg til kongen for å forklare: Hvorfor har jeg forlatt Geshur? Det ville vært bedre om jeg ble der. La meg nå se kongens ansikt, og om jeg har gjort noe galt, la ham drepe meg.”'
36 Alle folket la merke til dette, og det behagte dem, for alt kongen gjorde, behaget folket.
34 Absalom flyktet, og den unge vakten løftet blikket og så at mange mennesker nærmet seg langs bakken på baksiden av veien.
20 Da sa Absalom til Ahithophel: «Drøft med vennene dine og gi meg råd om hva vi skal gjøre.»
40 Da sa han til hele Israel: «Stå på hver deres side, så deler jeg opp mellom meg og min sønn Jonathan.» Og folket sa til Saul: «Gjør det som virker rett for deg.»
3 Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik som folk sniker seg unna i skam når de flykter fra kamp.
4 Men kongen dekket til sitt ansikt og ropte med høy røst: «O min sønn Absalom, o Absalom, min sønn, min sønn!»
3 Joab svarte: «Må Herren gjøre hans folk hundre ganger så tallrike som de er, men, min herre kongen, er de ikke alle hans tjenere? Hvorfor krever han dette? Hvorfor skulle han medføre synd for Israel?»
4 Men kongens ord seiret over Joab. Derfor dro han ut og reiste gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
21 Kongen sa da til Joab: 'Se, nå er det gjort. Gå derfor og før den unge mannen Absalom tilbake!'
32 Kongen spurte Kushiten: «Er den unge mannen Absalom i live?» Kushiten svarte: «Måtte fiendene til min herre kongen og alle de som gjør opprør for å skade deg, være som den unge mannen.»
33 Kongen ble dypt rørt og gikk opp til kammeret over porten, og han gråt. Mens han gikk, sa han: «Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Gud miskunne meg om jeg hadde døydd for din skyld, Absalom, min sønn, min sønn!»
17 Kongen gikk ut, og hele folket fulgte etter ham, og de slo leir et sted langt unna.
18 Alle tjenestemennene fulgte med ham, og alle cheretittene, pelethittene og gittittene – seks hundre menn som var kommet fra Gat – gikk foran kongen.
12 Mannen svarte Joab: «Selv om jeg ble gitt tusen shekler sølv, ville jeg ikke rekke ut hånden mot kongens sønn, for vi hørte at kongen ga deg, Abishai og Ittai beskjed om å passe på at ingen skulle røre den unge mannen Absalom.»
3 Men Joab svarte kongen: «Måtte ikke Herren din Gud øke folket, uansett hvor mange de er, med hundre ganger slik at din herres øyne får se det? Men hvorfor behager dette deg, min herres konge?»
4 Allikevel seiret kongens ord over Joab og hærførerens ledere. Så gikk Joab og hans ledere ut fra kongens nærvær for å telle Israel.
1 David konsulterte med kapteinene for tusener og hundre og med alle ledere.
34 «Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Jeg vil være din tjener, o konge, slik jeg har tjent din far til nå – så vil jeg tjene deg også nå,’ da kan du hjelpe meg med å undergrave Ahitofels råd.»
1 Og det ble fortalt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
20 Du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, for at du skal si hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
9 Se, han er nå gjemt i en grøft eller et annet sted, og det vil skje at når noen av dem blir slått ned først, vil enhver som hører det si: «Det er slakt blant de som følger Absalom.»
24 Deretter kom David til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan sammen med alle Israels menn.
24 Kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt hus, men la ham ikke se mitt ansikt.' Dermed vendte Absalom tilbake til sitt hus uten å få se kongens ansikt.
6 På denne måten opptrådte Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom, og han vant snart hjertene til folket.
8 Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg sørge for deg.'