2 Samuel 14:8
Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg sørge for deg.'
Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg sørge for deg.'
Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi ordre i din sak.
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem! Jeg skal gi ordre i din sak.»
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem; jeg skal gi ordre i saken din.»
Kongen svarte kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg sørge for saken din.»
Kongen sa til kvinnen: Gå hjem til ditt hus, og så vil jeg gi befaling om deg.
Og kongen sa til kvinnen: "Gå hjem til deg, og jeg vil ta hånd om saken."
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg gi befalinger i saken din.»
Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg gi påbud for din sak.'
Og kongen sa til kvinnen: Gå til ditt hus, jeg vil gi befaling angående deg.
Og kongen sa til kvinnen: Gå til ditt hus, jeg vil gi befaling angående deg.
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem igjen. Jeg skal sørge for at det blir tatt hånd om saken.»
Then the king said to the woman, "Go home, and I will issue a command on your behalf."
Kongen sa til kvinnen: 'Gå til ditt hus, så skal jeg gi befaling vedrørende deg.'
Da sagde Kongen til Qvinden: Gak til dit Huus, og jeg, jeg, vil give Befaling for dig.
And the king said unto the woman, Go to thine house, and I will give charge concerning thee.
Kongen sa til kvinnen: "Gå hjem, og jeg skal gi befaling om din sak."
And the king said to the woman, Go to your house, and I will give orders concerning you.
Kongen sa til kvinnen: Gå til ditt hus, så skal jeg gi befaling angående deg.
Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg gi ordre om saken.'
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem, så vil jeg ta meg av saken.»
Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi påbud om dette.
And the king{H4428} said{H559} unto the woman,{H802} Go{H3212} to thy house,{H1004} and I will give charge{H6680} concerning thee.
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)} unto the woman{H802}, Go{H3212}{(H8798)} to thine house{H1004}, and I will give charge{H6680}{(H8762)} concerning thee.
The kynge sayde vnto the woman: Go ye waye home, I wil geue a comaudemet for ye.
And the King said vnto the woman, Go to thine house, and I wil giue a charge for thee.
And the king sayde vnto the woman: Go home to thyne house, I wyll geue a charge for thee.
And the king said unto the woman, Go to thine house, and I will give charge concerning thee.
The king said to the woman, Go to your house, and I will give charge concerning you.
And the king saith unto the woman, `Go to thine house, and I give charge concerning thee.'
And the king said unto the woman, Go to thy house, and I will give charge concerning thee.
And the king said unto the woman, Go to thy house, and I will give charge concerning thee.
And the king said to the woman, Go to your house and I will give orders about this.
The king said to the woman, "Go to your house, and I will give a command concerning you."
Then the king told the woman,“Go to your home. I will give instructions concerning your situation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Kvinnen fra Tekoah svarte: 'Min herre, o konge, synden hviler over meg og min fars hus, men du og din trone er uten bebreidelse.'
10 Kongen sa: 'Den som enn skulle tale noe imot deg, bring han hit, så vil han ikke lenger skade deg.'
11 Da sa hun: 'Jeg ber deg, la kongen huske Herren, din Gud, og ikke la blodsutrederne fortsette ødeleggelsen, så de ikke utrydder min sønn. Så sant Herren lever, skal ikke et eneste hår på din sønn falle til jorden!'
12 Kvinnen sa videre: 'La meg få si et ord til min herre, kongen.' Og han svarte: 'Snakk.'
13 Kvinnen sa: 'Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For kongen taler som om noe er galt ved at han ikke henter hjem den forviste.'
2 Joab sendte derfor etter Tekoah og hentet en klok kvinne derfra. Han sa til henne: 'Vær så snill, lat som om du er en sørgende kvinne. Kle deg i sørgeklær, bruk ikke olje på deg, men opptråd som en kvinne som lenge har sørget over den døde.'
3 Kom så til kongen og tal på denne måten til ham. Dermed la Joab ordene i din munn.
4 Da kvinnen fra Tekoah snakket til kongen, falt hun med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: 'Hjelp, o konge!'
5 Kongen spurte: 'Hva plager deg?' Og hun svarte: 'Jeg er en enke, og min mann er død.'
6 Din tjener hadde to sønner, som slåss mot hverandre på marken, og ingen kunne skille dem; men den ene slo den andre og drepte ham.
7 Se, nå har hele familien vendt seg mot din tjener, og de sier: 'Lever den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å betale for broderens liv, og vi vil utslette arvingen også. Slik vil de slukke den gjenstående ilden og ikke la noe vare igjen, verken navn eller arv for min mann på jorden.'
15 Derfor har jeg kommet for å fortelle dette for min herre, kongen, fordi folket har gjort meg redd. Din tjener sa: 'Jeg vil nå tale for kongen, kanskje vil han imøtekomme min bønne.'
16 For kongen vil lytte og redde sin tjener fra den mann som vil ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
17 Så sa din tjener: 'La nuordenen fra min herre kongen være betryggende, for han er som en Guds engel som skjelner mellom rett og galt. Derfor vil Herren, din Gud, være med deg.'
18 Kongen svarte kvinnen: 'Skjul for meg ikke det jeg skal spørre deg om.' Og kvinnen sa: 'La min herre, kongen, tale.'
19 Kongen spurte: 'Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte: 'Så sant du lever, min herre, konge, ingen kan avvike fra det du har sagt, for din tjener Joab befalte meg og satte alle disse ordene på min munn.'
6 Da kongen spurte kvinnen, forklarte hun ham. Kongen utnevnte derfor en bestemt tjenestemann som sa: Gjenopprett alt som tilhørte deg og alle fruktene fra markene siden du forlot landet, helt til i dag.
9 Kongen svarte: «Gå i fred.» Og Absalom reiste da og dro til Hebron.
3 Da de syv årene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land, og hun dro ut for å klage til kongen over sitt hus og sitt land.
18 Og Bathseba sa: ‘Greit; jeg skal tale for din sak for kongen.’
13 Han sa: «Se, du har vist oss så stor omsorg med all denne gjestfriheten. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale for deg for kongen eller for hærlederen?» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt folk.»
8 «Jeg ga deg din herres hus og gjorde hans koner til dine, og jeg lot deg herske over Israel og Juda; og om det hadde vært for lite, ville jeg ha gitt deg enda mer.»
20 «Du ankom bare i går! Skal jeg tvinge deg til å dra hit og dit med oss i dag? Når jeg går dit jeg vil, gå tilbake og hent dine brødre. Nåde og sannhet være med deg.»
7 «Derfor, reis deg nå, gå ut og tal til dine tjenere rolig! Jeg sverger ved HERREN, dersom du ikke drar ut, blir ingen hos deg i natt – og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom til nå.»
8 Da reiste kongen seg og satte seg ved byporten. Og budskapet spredte seg i hele folket: «Se, kongen sitter ved porten!» Alle kom fram til ham, for hver mann i Israel hadde flyktet til sitt telt.
24 Kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt hus, men la ham ikke se mitt ansikt.' Dermed vendte Absalom tilbake til sitt hus uten å få se kongens ansikt.
13 Hun fortsatte: «Hvor skal jeg forlate min vanære? Og hva med deg – du vil bli sett på som en av de latterlige i Israel. Jeg ber deg derfor, snakk med kongen, for han vil ikke nekte deg din begjæring.»
14 Han sa: ‘Jeg har noe å fortelle deg.’ Og hun svarte: ‘Fortell.’
17 Da kalte han på sin tjener og sa: «Før nå denne kvinnen ut fra meg og lås døren etter henne.»
21 Kongen sa da til Joab: 'Se, nå er det gjort. Gå derfor og før den unge mannen Absalom tilbake!'
40 Og mens din tjener var opptatt her og der, forsvant han. Israels konge sa da: Slik skal din dom være; du har selv bestemt det.
15 Kongens tjenere svarte: «Se, vi står klare til å gjøre alt som vår herre, kongen, befaler.»
16 Kongen dro ut sammen med hele sitt hushold, og han etterlot ti konkubiner for å passe huset.
38 Kongen svarte: «Chimham skal følge meg, og jeg skal handle med ham slik som du mener er rett; og alt du måtte be om, vil jeg gjøre for deg.»
35 Så tok David imot det hun hadde brakt ham og sa til henne: «Gå i fred hjem til ditt hus; se, jeg har lyttet til deg og tatt deg til meg.»
36 Kongen sendte etter Shimei og sa til ham: ‘Bygg deg et hus i Jerusalem, bo der, og forlat det ikke på noen måte.’
38 «Men du skal dra til min fars hus og til min slekt, og hente en hustru til min sønn.»
16 Kongen svarte: «Du skal sannelig dø, Ahimelech, både du og hele din fars hus.»
27 Kongen svarte: «Gi henne det levende barnet, og drep det på ingen måte; for hun er den sanne mor.»
13 Gå til kong David og si: «Min herre, har du ikke sverget ved Herren, Israels Gud, at din sønn Salomo uten tvil skal regjere etter deg og sitte på tronen? Hvorfor er det da Adonijah som ser ut til å regere?»
14 Se, mens du ennå taler med kongen, vil jeg komme inn etter deg og bekrefte dine ord.
34 Da han var kommet inn, spiste og drakk han, og sa: "Gå, se på denne forbannede kvinnen og grav henne, for hun er en kongedatter."
1 Slik sier HERREN: Gå ned til Judas konges hus og tal der dette ordet,
4 Kongen sa til dem: «Det dere synes er best, det skal jeg gjøre.» Han sto ved porten, og hele folket kom ut i hundre- og tusenvis.
5 Kongen befalte deretter Joab, Abishai og Ittai: «For min skyld, behandle den unge mannen, Absalom, med varsomhet.» Hele folket hørte da kongen gi sine ordre om Absalom til alle lederne.
28 «Min herre, tilgi din tjenerinnes forseelse, for Herren vil utvilsomt gjøre ditt hus standhaftig, for du kjemper Herrens kamper og ondskap har aldri blitt funnet hos deg i alle dine dager.»
32 Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: “Kom hit, så skal jeg sende deg til kongen for å forklare: Hvorfor har jeg forlatt Geshur? Det ville vært bedre om jeg ble der. La meg nå se kongens ansikt, og om jeg har gjort noe galt, la ham drepe meg.”'
17 Den ene kvinnen sa: «Herre, jeg og denne kvinnen bor under samme tak, og jeg fødte et barn sammen med henne i huset.»
30 Kongen sa til ham: «Trekk deg til siden og stå her.» Og han trakk seg unna og sto stille.