2 Samuel 9:6
Da Mephibosheth, Jonatans og Sauls sønn, kom til David, falt han ned på sitt ansikt og viste ærefrykt. David sa: «Mephibosheth!» Han svarte: «Se, din tjener!»
Da Mephibosheth, Jonatans og Sauls sønn, kom til David, falt han ned på sitt ansikt og viste ærefrykt. David sa: «Mephibosheth!» Han svarte: «Se, din tjener!»
Da Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og viste ærbødighet. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Se, din tjener!
Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David. Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg. David sa: «Mefibosjet!» Han svarte: «Her er din tjener.»
Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David. Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg. David sa: «Mefibosjet!» Han svarte: «Her er din tjener.»
Da Mefibosjet, Jonatans sønn og Sauls barnebarn, kom til David, bøyde han seg ned i ærefrykt. David sa: 'Mefibosjet!' Han svarte: 'Her er din tjener.'
Da Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David, falt han på sitt ansikt og bøyde seg. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Se, din tjener!
Da Mephibosheth, sønn av Jonathan, sønn av Saul, kom til David, kastet han seg ned på ansiktet for å vise respekt. David sa: Mephibosheth. Han svarte: Se, din tjener!
Mephiboset, Jonatans sønn, sønn av Saul, kom til David, falt på ansiktet og bøyde seg. David sa: Mephiboset! Han svarte: Her er jeg, din tjener.
Da Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David, falt han på sitt ansikt og bøyde seg. David sa: "Mefibosjet?" Han svarte: "Her er din tjener."
Da Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David, falt han ned på sitt ansikt i respekt. David sa: Mefibosjet. Og han svarte: Her er din tjener!
Da Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David, falt han ned på sitt ansikt i respekt. David sa: Mefibosjet. Og han svarte: Her er din tjener!
Og da Mefiboshet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David, falt han ned på ansiktet og bøyde seg. David sa: «Mefiboshet!» Og han svarte: «Her er din tjener.»
When Mephibosheth, son of Jonathan and grandson of Saul, came to David, he bowed down to pay him honor. David said, "Mephibosheth!" "At your service," he replied.
Da Mefibosjet, Jonathans sønn, Sauls sønnesønn, kom til David, kastet han seg ned på ansiktet og æret ham. David sa: "Mefibosjet!" Han svarte: "Her er din tjener."
Og Mephiboseth, Søn af Jonathan, Sauls Søn, kom til David og faldt ned paa sit Ansigt og nedbøiede sig; og David sagde: Mephiboseth! og han sagde: See, (her er jeg) din Tjener.
Now when Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, was come unto David, he fell on his face, and did reverence. And David said, Mephibosheth. And he answered, Behold thy servant!
Da Mefibosjet, sønn av Jonathan, sønn av Saul, kom til David, kastet han seg ned på sitt ansikt og hyllet ham. Og David sa: Mefibosjet. Han svarte: Se din tjener!
Now when Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, came to David, he fell on his face, and paid homage. And David said, Mephibosheth. And he answered, Behold your servant!
Mephiboshet, sønnen til Jonathan, sønn av Saul, kom til David og falt på sitt ansikt og bøyde seg i ærbødighet. David sa: Mephiboshet. Han svarte: Se, din tjener!
Mephiboshet, Jonathans sønn, Sauls sønn, kom til David, falt ned for hans ansikt og bøyde seg; David sa: 'Mephiboshet!' Han svarte: 'Din tjener her.'
Mephiboshet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David og kastet seg ned med ansiktet mot jorden og tilba. David sa: Mephiboshet! Han svarte: Her er din tjener.
Og Mefibosjet, sønn av Jonatan, kom til David, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham ære. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Din tjener er her.
And Mephibosheth,{H4648} the son{H1121} of Jonathan,{H3083} the son{H1121} of Saul,{H7586} came{H935} unto David,{H1732} and fell{H5307} on his face,{H6440} and did obeisance.{H7812} And David{H1732} said,{H559} Mephibosheth.{H4648} And he answered,{H559} Behold, thy servant!{H5650}
Now when Mephibosheth{H4648}, the son{H1121} of Jonathan{H3083}, the son{H1121} of Saul{H7586}, was come{H935}{(H8799)} unto David{H1732}, he fell{H5307}{(H8799)} on his face{H6440}, and did reverence{H7812}{(H8691)}. And David{H1732} said{H559}{(H8799)}, Mephibosheth{H4648}. And he answered{H559}{(H8799)}, Behold thy servant{H5650}!
Now whan Mephiboseth the sonne of Ionathas the sonne of Saul came vnto Dauid, he fell vpon his face, & worshiped him. Dauid sayde: Mephiboseth. He sayde: Here am I thy seruaunt.
Nowe when Mephibosheth the sonne of Ionathan, the sonne of Saul was come vnto Dauid, he fel on his face, and did reuerence; Dauid sayde, Mephibosheth? And he answered, Beholde thy seruant.
Now when Miphiboseth the sonne of Ionathan ye sonne of Saul was come vnto Dauid, he fell on his face, and dyd reuerence: And Dauid saide, Miphiboseth? He aunswered: Beholde thy seruaunt.
Now when Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, was come unto David, he fell on his face, and did reverence. And David said, Mephibosheth. And he answered, Behold thy servant!
Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, came to David, and fell on his face, and did obeisance. David said, Mephibosheth. He answered, Behold, your servant!
and Mephibosheth son of Jonathan, son of Saul, cometh unto David, and falleth on his face, and doth obeisance, and David saith, `Mephibosheth;' and he saith, `Lo, thy servant.'
And Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, came unto David, and fell on his face, and did obeisance. And David said, Mephibosheth. And he answered, Behold, thy servant!
And Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, came unto David, and fell on his face, and did obeisance. And David said, Mephibosheth. And he answered, Behold, thy servant!
And Mephibosheth, the son of Jonathan, came to David, and falling down on his face, gave him honour. And David said, Mephibosheth. And answering he said, Your servant is here.
Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, came to David, and fell on his face, and did obeisance. David said, "Mephibosheth." He answered, "Behold, your servant!"
When Mephibosheth son of Jonathan, the son of Saul, came to David, he bowed low with his face toward the ground. David said,“Mephibosheth?” He replied,“Yes, at your service.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 David sa til ham: «Frykt ikke, for jeg vil uten tvil vise deg godhet for Jonathan, din fars skyld, og jeg vil gi deg hele Sauls land tilbake; du skal alltid spise ved mitt bord.»
8 Han bøyde seg og sa: «Hva er din tjener, at du skal se på meg som en død hund?»
9 Kong David kalte deretter Ziba, Sauls tjener, og sa: «Jeg har gitt din herres sønn alt som tilhørte Saul og alt i hans hus.»
10 Derfor skal du, dine sønner og dine tjenere, arbeide på landet for ham, og du skal samle inn avlingene slik at din herres sønn får mat; men Mephibosheth, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Ziba hadde da femten sønner og tjue tjenere.
11 Ziba svarte kongen: «Alt du har befalt, skal din tjener gjøre.» Kongen fortsatte: «Når det gjelder Mephibosheth, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.»
12 Mephibosheth hadde en ung sønn som het Micha, og alle i Zibas hus var tjenere for Mephibosheth.
13 Slik bodde Mephibosheth i Jerusalem, for han spiste stadig ved kongens bord, og han var halt på begge beina.
3 Da sa kongen: «Hvor er din herres sønn?» Ziba svarte kongen: «Se, han oppholder seg i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars rike.»
4 Kongen sa til Ziba: «Se, alt som tilhørte Mephiboshet er ditt.» Ziba svarte: «Jeg bønnfalder Dem ydmykt om at jeg må finne nåde i Deres øyne, min herre, o konge.»
5 Da kong David kom til Bahurim, kom en mann fra Sauls familie ut, ved navn Shimei, sønn av Gera; han trådte fram og forbandet mens han nærmet seg.
1 David sa: «Er det noen igjen av Sauls hus, slik at jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?»
2 Det var en tjener i Sauls hus som het Ziba. Da de hentet ham til David, spurte kongen: «Er du Ziba?» Han svarte: «Din tjener er jeg.»
3 Kongen spurte: «Finnes det ikke flere fra Sauls hus, slik at jeg kan vise Guds godhet mot ham?» Ziba svarte: «Jonathan har fortsatt en sønn, som er halt på beina.»
4 Kongen spurte: «Hvor er han?» Ziba svarte: «Se, han er i huset til Machir, sønn av Ammiel, i Lodebar.»
5 Da sendte kong David etter ham og hentet ham fra huset til Machir, sønn av Ammiel, i Lodebar.
24 Mephiboshet, Sauls sønn, kom for å møte kongen. Han hadde ikke gjort føttene sine klare, trimmet sitt skjegg eller vasket sine klær fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, spurte denne ham: «Hvorfor fulgte du ikke med meg, Mephiboshet?»
26 Han svarte: «Min herre, o konge, din tjener ble bedratt, for han sa: Jeg skal sadle en æsel så jeg kan ri til deg, fordi din tjener er halt.»
28 «For hele min fars hus var døde for min herre i dine øyne, likevel valgte du å sette din tjener blant dem som spiste ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope noe ytterligere til kongen?»
29 Da sa kongen til ham: «Hvorfor fortsetter du å snakke om dine saker? Jeg har sagt at du og Ziba skal dele landet.»
30 Mephiboshet svarte: «Ja, la ham ta alt, for min herre kongen har kommet fredelig tilbake til sitt hus.»
2 På den tredje dagen skjedde det følgende: Se, en mann kom ut fra Sauls leir med klærne revet i stykker og jord over hodet; da han nærmet seg David, falt han ned på jorden og bøyde seg i ærbødighet.
3 Da spurte David ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har rømt fra Israels leir.'
7 Men kongen lot Mephibosheth, sønn av Jonathan og Saul, være i fred på grunn av Herrens ed som var inngått mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
4 Og Jonathan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i bena. Han var fem år gammel da ordet om Saul og Jonathan kom fra Jezreel, og hans amme tok ham med seg og flyktet; men mens hun skyndte seg, falt han og ble lam. Og han het Mephiboshet.
8 Senere reiste også David seg og forlot hulen, og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet ned mot jorden og tilba.
6 Saul hørte på Jonathan, og sverget: «Så sant Herren lever, skal David ikke bli drept.»
7 Jonathan kalte David og forklarte alt for ham. Deretter førte Jonathan David til Saul, slik at han var hos ham, som han hadde vært tidligere.
58 Saul spurte den unge mannen: «Hvem er du, unge mann?» Og David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Jesse fra Betlehem.»
20 Da Araunah så kongen og hans tjenere nærme seg, gikk han ut og bøyde seg dypest for kongen på bakken.
7 Da han snudde blikket bak seg, så han meg og ropte til meg. Jeg svarte: 'Her er jeg!'
14 Han spurte: 'Hvordan ser han ut?' Og hun svarte: 'Det er en gammel mann som kommer opp, kledd i en kappe.' Da forsto Saul at det virkelig var Samuel, og han falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg i ærbødighet.
22 Joab falt med ansiktet mot jorden, bøyde seg og takket kongen, og sa: 'I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre, o konge, for du har oppfylt din tjener sitt ønske.'
21 Saul svarte: 'Velsignet må dere være av Herren, for dere har medlidenhet med meg.'
4 Da kvinnen fra Tekoah snakket til kongen, falt hun med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: 'Hjelp, o konge!'
20 «For din tjener vet at jeg har syndet; derfor, se, jeg er den første fra hele Josephs hus som har kommet ned for å møte min herre, kongen.»
23 De ropte til kongen: «Se, profeten Natan!» Da han kom frem for kongen, bøyde han seg med sitt ansikt inntil jorden.
17 Saul gjenkjente Davids stemme og sa: 'Er dette din stemme, min sønn David?' David svarte: 'Det er min stemme, min herre, o konge.'
31 Da bøyde Bathseba seg med ansiktet inntil jorden og viste kongen ærbødighet, og sa: «Må min herre kong David leve for evig!»
21 Da David kom til Ornan, så Ornan ham, trådte ut fra treskeplassen og bøyde seg ned for David med ansiktet mot jorden.
5 Da sendte David budbringere til Jabeshgilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, for at dere har vist denne godheten mot deres herre, Saul, og begravet ham.»
6 «Og nå vil Herren vise dere godhet og trofasthet, og jeg vil gjengjelde dere for denne godheten, for dere har gjort dette.»
8 De førte Ishbosheths hode til David i Hebron og sa til kongen: Se, dette er hodet til Ishbosheth, Saul din fiendes sønn, som søkte å ta ditt liv; og HERREN har i dag hevnet min herre kongen for Saul og hans sæd.
41 Så snart gutten var borte, reiste David seg fra et sted mot sør, falt ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til det var på tide at David dro.
22 David svarte: 'Se kongens spyd! La en av de unge mennene gå over og hente det.'
16 Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, spurte Saul: «Er dette stemmen din, min sønn David?» Og Saul løftet sin røst og gråt.
20 Deretter dro David tilbake for å velsigne sitt hus. Michal, Sauls datter, kom ut for å møte David og sa: 'Så herlig var Israels konge i dag, han som viste seg frem i tjenestekvinnenes øyne, som en av de forfengelige som skamløst avdekker seg!'
17 Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:
16 Bathseba bøyde seg ned og viste kongen ærbødighet. Da spurte kongen: «Hva ønsker du?»
16 David, kongen, kom og satte seg for HERREN og sa: «Hvem er jeg, HERRENS Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?»