Haman sa til kong Ahasverus: «Det finnes et bestemt folk, spredt og utslitt blant folkeslagene i alle provinser i ditt rike. Deres sedvane er annerledes enn andres, og de overholder ikke kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å la dem fortsette å eksistere.»
Da sa Haman til kong Ahasverus: Det finnes et folk som er spredt og adskilt blant andre folk i alle provinsene i ditt rike. Lovene deres er annerledes enn alle andres, og kongens lover følger de ikke. Derfor lønner det seg ikke for kongen å tåle dem.
Haman sa til kong Xerxes: Det finnes ett folk, spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i riket ditt. Lovene deres er forskjellige fra alle andre folks, og kongens lover følger de ikke. Det gagner ikke kongen å la dem være i fred.
Haman sa til kong Xerxes: Det finnes ett folk, spredt og atskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Lovene deres er forskjellige fra alle andre folks, og de gjør ikke etter kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å la dem være i fred.
Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes et folk spredd blant folkene i alle provinsene av ditt kongerike. Deres lover er annerledes enn alle andre folks, og de følger ikke kongens lover. Det er ikke til nytte for kongen å la dem være.
Og Haman sa til kong Ahasverus: Det er et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike, og deres lover er forskjellige fra alle andres lover, og de holder ikke kongens lover; derfor er det ikke til kongens fordel å la dem bli værende.
Haman sa til kong Ahasuerus: «Det finnes et folk spredt blant folkene i alle provinsene i ditt rike; de har andre lover enn alle andre, og de følger ikke kongens lover. Derfor er det ikke til din fordel å la dem leve.»
Haman sa til kong Ahasverus: Det er et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andres, og de følger ikke kongens lover, så det er ikke i kongens interesse å la dem være.
Og Haman sa til kong Ahasverus: «Det finnes et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike, og deres lover er forskjellige fra alle andre, og de følger ikke kongens lover. Derfor er det ikke i kongens interesse å la dem være i fred.»
Og Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes et folk som er spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene av ditt rike, og deres lover er forskjellige fra alle andres; heller ikke holder de kongens lover: derfor er det ikke til kongens fordel å la dem bli.
Og Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes et folk som er spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene av ditt rike, og deres lover er forskjellige fra alle andres; heller ikke holder de kongens lover: derfor er det ikke til kongens fordel å la dem bli.
Haman sa til kong Ahasverus: «Det er et folk som er spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andre folks, og kongens lover følger de ikke. Derfor er det ikke passende for kongen å la dem være.
Then Haman said to King Ahasuerus, "There is a certain people scattered and separated among the peoples in all the provinces of your kingdom. Their laws differ from those of every other people, and they do not obey the king’s laws. Therefore, it is not beneficial for the king to tolerate them.
Haman sa til kong Ahasverus: Det er et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene av ditt kongerike. Deres lover er forskjellige fra alle andres, og de holder ikke kongens lover. Det er derfor ikke til kongens fordel å la dem være i fred.
Thi Haman havde sagt til Kong Ahasverus: Her er eet Folk adspredt og deelt iblandt Folkene i alle dine Rigers Landskaber, og deres Love ere anderledes end ethvert Folks, de gjøre og ikke efter Kongens Love, derfor er det ikke Kongen nyttigt at lade dem (saa) blive.
And Haman said unto king Ahasuerus, There is a certain people scattered abroad and dispersed among the people in all the provinc of thy kingdom; and their laws are diverse from all people; neither keep they the king's laws: therefore it is not for the king's profit to suffer them.
Og Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes et folk som er spredt og adskilt blant folket i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andres; de holder heller ikke kongens lover. Derfor gagner det ikke kongen å la dem være i fred.
And Haman said to King Ahasuerus, "There is a certain people scattered abroad and dispersed among the people in all the provinces of your kingdom; and their laws are different from all people; neither do they keep the king's laws. Therefore, it is not profitable for the king to tolerate them."
Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andres, og de følger ikke kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å spare dem.
Haman sa til kong Ahasverus: "Det finnes et folk spredt og adskilt blant folkeslagene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andre folks, og kongens lover følger de ikke. Det er ikke til kongens fordel å tåle dem.
Og Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes ett folk spredt og atskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike; deres lover er annerledes enn alle andres, og de holder ikke kongens lover. Derfor er det ikke gunstig for kongen å la dem være.
Og Haman sa til kong Ahasverus: Det er en viss nasjon som bor omkring i små grupper blant folkene i hele ditt rike; deres lover er forskjellige fra alle andre nasjoners, og de holder ikke kongens lover: derfor er det ikke rett for kongen å la dem være.
And Haman{H2001} said{H559} unto king{H4428} Ahasuerus,{H325} There is{H3426} a certain{H259} people{H5971} scattered abroad{H6340} and dispersed{H6504} among the peoples{H5971} in all the provinces{H4082} of thy kingdom;{H4438} and their laws{H1881} are diverse{H8138} from [those of] every people;{H5971} neither keep{H6213} they the king's{H4428} laws:{H1881} therefore it is not for the king's{H4428} profit{H7737} to suffer{H3240} them.
And Haman{H2001} said{H559}{(H8799)} unto king{H4428} Ahasuerus{H325}, There is{H3426} a certain{H259} people{H5971} scattered abroad{H6340}{(H8794)} and dispersed{H6504}{(H8794)} among the people{H5971} in all the provinces{H4082} of thy kingdom{H4438}; and their laws{H1881} are diverse{H8138}{(H8802)} from all people{H5971}; neither keep{H6213}{(H8802)} they the king's{H4428} laws{H1881}: therefore it is not for the king's{H4428} profit{H7737}{(H8802)} to suffer{H3240}{(H8687)} them.
And Ama sayde vnto kinge Ahasuerus: There is a people scatered abrode and dispersed amonge all people in all the londes of thine empire, and their lawe is cotrary vnto all people, and they do not after the kynges lawes, nether is it the kinges profit to suffre the after this maner.
Then Haman said vnto King Ahashuerosh, There is a people scattered, and dispersed among the people in all the prouinces of thy kingdome, and their lawes are diuers from all people, and they doe not obserue the Kings lawes: therefore it is not the Kings profite to suffer them.
And Haman sayde vnto king Ahasuerus: There is here a people scattred abrode, and dispearsed among all people in all the prouinces of thyne empire, and their lawes are diuers from all people, and do not after the kinges lawes, therefore it is not the kinges profite to suffer them after this maner.
And Haman said unto king Ahasuerus, There is a certain people scattered abroad and dispersed among the people in all the provinces of thy kingdom; and their laws [are] diverse from all people; neither keep they the king's laws: therefore it [is] not for the king's profit to suffer them.
Haman said to king Ahasuerus, There is a certain people scattered abroad and dispersed among the peoples in all the provinces of your kingdom; and their laws are diverse from [those of] every people; neither keep they the king's laws: therefore it is not for the king's profit to allow them.
And Haman saith to the king Ahasuerus, `There is one people scattered and separated among the peoples, in all provinces of thy kingdom, and their laws `are' diverse from all people, and the laws of the king they are not doing, and for the king it is not profitable to suffer them;
And Haman said unto king Ahasuerus, There is a certain people scattered abroad and dispersed among the peoples in all the provinces of thy kingdom; and their laws are diverse from `those of' every people; neither keep they the king's laws: therefore it is not for the king's profit to suffer them.
And Haman said unto king Ahasuerus, There is a certain people scattered abroad and dispersed among the peoples in all the provinces of thy kingdom; and their laws are diverse from [those of] every people; neither keep they the king's laws: therefore it is not for the king's profit to suffer them.
And Haman said to King Ahasuerus, There is a certain nation living here and there in small groups among the people in all the divisions of your kingdom; their laws are different from those of any other nation, and they do not keep the king's laws: for this reason it is not right for the king to let them be.
Haman said to King Ahasuerus, "There is a certain people scattered abroad and dispersed among the peoples in all the provinces of your kingdom, and their laws are different than other people's. They don't keep the king's laws. Therefore it is not for the king's profit to allow them to remain.
Then Haman said to King Ahasuerus,“There is a particular people that is dispersed and spread among the inhabitants throughout all the provinces of your kingdom whose laws differ from those of all other peoples. Furthermore, they do not observe the king’s laws. It is not appropriate for the king to provide a haven for them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter disse hendelsene forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedatha den agagittiske, og hevet ham; han ble satt til å sitte over alle de embetsmennene som var ved hans side.
2 Alle kongens tjenere som oppholdt seg ved porten, bøyde seg og viste Haman ærbødighet, for slik hadde kongen befalt om ham. Men Mordekai bøyde seg ikke, og han viste ham ingen respekt.
3 Da spurte tjenestene ved porten til Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens bud?»
4 Hver dag talte de til ham, men han lyttet ikke, og derfor rapporterte de til Haman for å se om det som gjaldt Mordekai ville bestå, da de visste at han var jøde.
5 Da Haman så at Mordekai verken bøyde seg eller viste ham noen respekt, ble han rasende.
6 Han mente at det ikke var nok å rette straffen kun mot Mordekai, for de hadde gjort ham oppmerksom på hvem Mordekais folk var. Derfor ønska Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus’ rike, det vil si Mordekais folk.
7 I den første måneden, det vil si måneden Nisan, i det tolvte år av kong Ahasverus, kastet de lodd, kalt Pur, for Haman – fra dag til dag og fra måned til måned – fram til den tolvte måneden, Adar.
9 «Om det behager kongen,» foreslo Haman, «la det skrives at de skal ødelegges. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til de som får ansvaret for oppdraget, slik at det kan tilfalle kongens kassakurv.»
10 Kongen tok sin ring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedatha den agagittiske, som var jødenes fiende.
11 Kongen sa til Haman: «Både sølvet og folket er gitt til deg; du skal gjøre med dem som du mener er riktig.»
12 Deretter ble kongens skriverier innkalt den trettende dagen i den første måneden, og alt det Haman hadde befalt, ble skrevet ned til kongens stabsledere, til guvernørene i hver provins, og til herskerne over hvert folk etter deres skriftspråk. Alt ble nedskrevet i kong Ahasverus’ navn og forseglet med hans ring.
13 Brevet ble så sendt med post til alle kongens provinser med ordre om å utslette, drepe og legge under døden alle jøder, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én dag – den trettende dagen i den tolvte måneden, Adar – og å ta deres bytte som krigsbytte.
14 Kopi av denne befaling, som skulle kunngjøres i hver provins, ble utstilt for alle, slik at de kunne forberede seg mot den dagen.
24 fordi Haman, sønn av Hammedata, Agagitten og fiende av alle jøder, hadde lagt en plan for å utslette dem, og han hadde kastet lodd, nemlig Pur, for å ødelegge dem.
25 Men da Esther kom fram for kongen, befalte han med brev at den onde plan, han som hadde lagt den mot jødene, skulle vende seg mot ham selv, og at han og hans sønner skulle henges på galgene.
26 Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter navnet Pur. Og for alle ordene i dette brevet, og for alt de hadde sett angående denne saken, og som var kommet til dem,
1 Nå, i den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen av den, da kongens befaling og dekret nærmet seg å bli iverksatt, på den dagen som jødenes fiender håpet å få makt over dem (selv om det snudde om slik at jødene rådet over dem som hatet dem).
2 Jødene samlet seg i sine byer over alle provinser i kong Ahasverus’ rike for å ta tak i dem som ville skade dem; ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem bredte seg blant folket.
5 Hun sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet gunst i hans øyne, og om dette synes rett for ham, la det da skrives om for å oppheve de brev som Haman, sønn av Hammedata Agagitten, hadde laget, brevet han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser.»
6 For hvordan kan jeg tåle å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg tåle å se min slekts undergang?
7 Da sa kong Ahasveros til dronning Ester og til den jødiske Mordokai: «Se, jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han er blitt hengt på galgen, fordi han løftet sin hånd mot jødene.»
11 I brevet ga kongen jødene i hver by full rett til å samles og forsvare sine liv, til å ødelegge, drepe og utrydde all den styrke blant folkeslag og provinser som kunne angripe dem – både barn og kvinner – og til å ta deres bytte som erobring.
12 Alt dette skulle skje på én dag i alle kong Ahasveros provinser, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar.
13 Kopi av denne befaling, ment for hver provins, ble offentliggjort for alle folk, slik at jødene var klare til den dagen for å hevne seg på sine fiender.
1 Den dagen ga kong Ahasveros Haman, jødenes fiende, sitt hus til dronning Ester. Mordokai gikk også inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvem han var for henne.
2 Kongen tok av seg ringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordokai. Ester utnevnte dermed Mordokai til å lede Hamans hus.
3 Deretter trådte Ester ned for kongen igjen, falt ned ved hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve ondsinnigheten til Haman Agagitten og den plan han hadde lagt for å ødelegge jødene.
7 Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt, og om det store pengebeløpet Haman hadde lovet å betale inn til kongens skattkammer for å ødelegge jødene.
8 Han ga ham også et eksemplar av dekretet som i Shushan var utstedt for å ødelegge dem, slik at det skulle vises for Esther, forklares for henne, og at hun skulle pålegges å gå til kongen for å be om nåde og be om hjelp for sitt folk.
5 Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Esther: 'Hvem er han, og hvor er han, som tør å ta seg den frihet å handle slik i sitt hjerte?'
6 Esther svarte: 'Vår motstander og fiende er denne onde Haman.' Og da ble Haman redd i kongens og dronningens nærvær.
12 Kongen sa til dronning Esther: «Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i Shushans palass og de ti sønnene til Haman; hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er det du ber om? Det skal gis deg; eller hva mer ønsker du? Det skal også bli gjort.»
13 Da svarte Esther: «Hvis det behager kongen, skal jødene i Shushan også i morgen få lov til å handle etter dagens dekret, og Haman sine ti sønner skal henges på galgene.»
14 Kongen befalte at det skulle gjøre seg etter, og dekretet ble utstedt i Shushan; Haman sine ti sønner ble henrettet ved å bli hengt på galgene.
10 drepte de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende; men de la ikke våld over byttet.
9 Da ble kongens skrivere innkalt den trettende dagen i den tredje måneden, som er måneden Sivan. Det ble skrevet etter alt det Mordokai hadde befalt til jødene, til offiserene, stattholderne og lederne for provinser fra India til Etiopia – totalt hundre og syttiåtte provinser. For hver provins ble det skrevet på deres måte, for hvert folk på deres eget språk, og for jødene etter deres skrift og språk.
10 Da sa kongen til Haman: «Skynd deg og hent klærne og hesten, slik du har foreslått, og gjør det samme med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. La ingenting unnlate av alt du har sagt.»
11 Haman fortalte dem om prakten i sin rikdom, antallet av sine barn, og alt det kongen hadde fremmet ham med, og hvordan han hadde blitt hevet over kongens prinser og tjenere.
12 Haman sa videre: «Faktisk, dronning Esther lot ingen andre enn meg komme med kongen til det måltidet hun hadde forberedt, og i morgen er jeg også invitert sammen med ham.»
13 Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser den jødiske Mordekai sitte ved kongens port.
4 Kongen sa: «Hvem er i gården?» Akkurat da hadde Haman kommet inn i den ytre gården av kongens palass for å tale med ham om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt.
5 Kongens tjenere sa: «Se, Haman står i gården.» Og kongen svarte: «La ham komme inn.»
3 For Mordekaij jøden var nest etter kong Ahasverus, en fremtredende skikkelse blant jødene, og var elsket av flertallet av sine brødre, ved at han ivret etter sitt folks velstand og forkynte fred til all sin ætt.
7 Haman svarte kongen: «For den mannen som kongen ønsker å hedre…»
8 Da vendte kongen tilbake fra palasshagen til bankettlokalet, og Haman hadde falt ned på sengen der Esther lå. Da sa kongen: 'Vil han også tvinge dronningen foran meg her i huset?' Så snart disse ordene var uttalt, ble Hamans ansikt tildekket.
20 Mordehai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i alle provinser i kong Ahasverus’ rike, både nær og fjern,
1 Og kong Ahasverus påla landet og øyene i sjøen en avgift.
14 Mens de fortsatt snakket med ham, kom kongens kammertjenere og skyndte seg å bringe Haman til banketten som Ester hadde forberedt.