Ester 3:9
«Om det behager kongen,» foreslo Haman, «la det skrives at de skal ødelegges. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til de som får ansvaret for oppdraget, slik at det kan tilfalle kongens kassakurv.»
«Om det behager kongen,» foreslo Haman, «la det skrives at de skal ødelegges. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til de som får ansvaret for oppdraget, slik at det kan tilfalle kongens kassakurv.»
Dersom det behager kongen, la det skrives at de skal utryddes. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til dem som har ansvaret for saken, så det kan bringes inn i kongens skattkamre.
Hvis det er godt i kongens øyne, la det skrives at de skal utryddes. Så skal jeg veie ut ti tusen talenter sølv til dem som skal utføre arbeidet, for å bringe det inn i kongens skattkamre.
Dersom det er godt i kongens øyne, la det bli skrevet at de skal utryddes. Så skal jeg veie opp ti tusen talenter sølv og overlevere det til dem som har ansvaret for arbeidet, så det blir brakt inn i kongens skattkamre.
Hvis det behager kongen, la det skrives ut en ordre om å ødelegge dem, og jeg vil gi ti tusen talenter sølv til kongens embetsmenn for å bringe dem til kongens skattkamre.
Om det behager kongen, la det bli skrevet at de skal tilintetgjøres, og jeg vil betale ti tusen talenter sølv til hendene på dem som utfører oppgaven, for å bringe det inn i kongens skattekammer.
Hvis det er til kongens behag, la det bli skrevet at de kan utryddes; jeg vil betale ti tusen talenter sølv til de som har ansvar for dette arbeidet.
Hvis det er bra for kongen, la det skrives en lov om at de skal udslettes; så vil jeg veie ti tusen talenter sølv og gi dem til dem som utfører arbeidet, for å føre dem inn i kongens skattkammer.
«Dersom det behager kongen, la det bli skrevet en befaling om å ødelegge dem. Jeg vil veie ut ti tusen talent sølv i kongens tjenestemenns hender for å bringes til kongens skattkammer.»
Hvis det behager kongen, la det bli skrevet at de skal ødelegges, og jeg vil betale ti tusen talenter sølv til hånden på de som utfører arbeidet, for å bringe det inn i kongens skattkammer.
Hvis det behager kongen, la det bli skrevet at de skal ødelegges, og jeg vil betale ti tusen talenter sølv til hånden på de som utfører arbeidet, for å bringe det inn i kongens skattkammer.
Hvis det behager kongen, la det bli skrevet en befaling om å ødelegge dem. Jeg skal veie opp ti tusen talenter sølv som kan overgis til kongens skatteforvaltere.»
If it pleases the king, let a decree be written to destroy them, and I will weigh out ten thousand talents of silver into the hands of those who carry out the work, to be deposited in the king’s treasuries."
Hvis det behager kongen, la det skrives en befaling om å tilintetgjøre dem, og jeg vil veie ti tusen talenter sølv inn i hendene til dem som utfører denne oppgaven, for å bringe det inn i kongens skattkammer.
Dersom (det synes) godt for Kongen, saa lad skrives, at man omkommer dem; saa vil jeg veie ti tusinde Centner Sølv i deres Hænder, som gjøre Gjerningen, at føre dem i Kongens Skatkammer.
If it please the king, let it be written that they may be dtroyed: and I will pay ten thousand talents of silver to the hands of those that have the charge of the busins, to bring it into the king's treasuri.
Hvis det behager kongen, la det skrives at de kan ødelegges, og jeg vil betale ti tusen talenter sølv til dem som har ansvaret for arbeidet, for å bli brakt inn i kongens skattekammer.
If it pleases the king, let it be written that they may be destroyed, and I will pay ten thousand talents of silver into the hands of those who have charge of the business, to bring it into the king's treasuries.
Hvis det behager kongen, la det bli skrevet at de skal tilintetgjøres. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til dem som styrer kongens anliggender, så de kan bringe det til kongens skattkammer.
Hvis det behager kongen, la det bli skrevet at de skal utryddes, og ti tusen talenter sølv skal jeg veie opp i hendene på dem som utfører arbeidet, for å bringe det til kongens skattkammer."
Hvis det behager kongen, la det bli skrevet at de skal ødelegges; og jeg vil veie ti tusen talenter sølv til dem som styrer kongens saker, så det kan komme inn i kongens skattekammer.
Om det er kongens behag, la en erklæring om deres ødeleggelse bli nedskrevet: og jeg vil gi dem som har ansvar for kongens affærer, ti tusen talenter sølv for kongens skattkammer.
If it please{H2895} the king,{H4428} let it be written{H3789} that they be destroyed:{H6} and I will pay{H8254} ten{H6235} thousand{H505} talents{H3603} of silver{H3701} into the hands{H3027} of those that have the charge{H6213} of the [king's] business,{H4399} to bring{H935} it into the king's{H4428} treasuries.{H1595}
If it please{H2895}{(H8804)} the king{H4428}, let it be written{H3789}{(H8735)} that they may be destroyed{H6}{(H8763)}: and I will pay{H8254}{(H8799)} ten{H6235} thousand{H505} talents{H3603} of silver{H3701} to the hands{H3027} of those that have the charge{H6213}{(H8802)} of the business{H4399}, to bring{H935}{(H8687)} it into the king's{H4428} treasuries{H1595}.
Yf it please the kynge, let him wryte, that they maye be destroyed, & so wil I weye downe ten thousande talentes of siluer, vnder the handes of the workmen, to be brought in to the kynges chamber.
If it please the King, let it be written that they may he destroyed, and I will pay ten thousand talents of siluer by the handes of them that haue the charge of this businesse to bring it into the Kings treasurie.
If it please the king, let it be written that they may be destroyed: and so wyll I waye downe ten thousand talents of siluer by the handes of them that haue the charge of this busines, to bring it into the kinges treasurie.
If it please the king, let it be written that they may be destroyed: and I will pay ten thousand talents of silver to the hands of those that have the charge of the business, to bring [it] into the king's treasuries.
If it please the king, let it be written that they be destroyed: and I will pay ten thousand talents of silver into the hands of those who have the charge of the [king's] business, to bring it into the king's treasuries.
if to the king `it be' good, let it be written to destroy them, and ten thousand talents of silver I weigh into the hands of those doing the work, to bring `it' in unto the treasuries of the king.'
If it please the king, let it be written that they be destroyed: and I will pay ten thousand talents of silver into the hands of those that have the charge of the `king's' business, to bring it into the king's treasuries.
If it please the king, let it be written that they be destroyed: and I will pay ten thousand talents of silver into the hands of those that have the charge of the [king's] business, to bring it into the king's treasuries.
If it is the king's pleasure, let a statement ordering their destruction be put in writing: and I will give to those responsible for the king's business, ten thousand talents of silver for the king's store-house.
If it pleases the king, let it be written that they be destroyed; and I will pay ten thousand talents of silver into the hands of those who are in charge of the king's business, to bring it into the king's treasuries."
If the king is so inclined, let an edict be issued to destroy them. I will pay 10,000 talents of silver to be conveyed to the king’s treasuries for the officials who carry out this business.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Han mente at det ikke var nok å rette straffen kun mot Mordekai, for de hadde gjort ham oppmerksom på hvem Mordekais folk var. Derfor ønska Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus’ rike, det vil si Mordekais folk.
7 I den første måneden, det vil si måneden Nisan, i det tolvte år av kong Ahasverus, kastet de lodd, kalt Pur, for Haman – fra dag til dag og fra måned til måned – fram til den tolvte måneden, Adar.
8 Haman sa til kong Ahasverus: «Det finnes et bestemt folk, spredt og utslitt blant folkeslagene i alle provinser i ditt rike. Deres sedvane er annerledes enn andres, og de overholder ikke kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å la dem fortsette å eksistere.»
10 Kongen tok sin ring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedatha den agagittiske, som var jødenes fiende.
11 Kongen sa til Haman: «Både sølvet og folket er gitt til deg; du skal gjøre med dem som du mener er riktig.»
12 Deretter ble kongens skriverier innkalt den trettende dagen i den første måneden, og alt det Haman hadde befalt, ble skrevet ned til kongens stabsledere, til guvernørene i hver provins, og til herskerne over hvert folk etter deres skriftspråk. Alt ble nedskrevet i kong Ahasverus’ navn og forseglet med hans ring.
13 Brevet ble så sendt med post til alle kongens provinser med ordre om å utslette, drepe og legge under døden alle jøder, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én dag – den trettende dagen i den tolvte måneden, Adar – og å ta deres bytte som krigsbytte.
14 Kopi av denne befaling, som skulle kunngjøres i hver provins, ble utstilt for alle, slik at de kunne forberede seg mot den dagen.
5 Hun sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet gunst i hans øyne, og om dette synes rett for ham, la det da skrives om for å oppheve de brev som Haman, sønn av Hammedata Agagitten, hadde laget, brevet han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser.»
6 For hvordan kan jeg tåle å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg tåle å se min slekts undergang?
7 Da sa kong Ahasveros til dronning Ester og til den jødiske Mordokai: «Se, jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han er blitt hengt på galgen, fordi han løftet sin hånd mot jødene.»
8 «Skriv også for jødene, slik det måtte falle dere inn, i kongens navn, og forsegl det med kongens ring! For et skrift skrevet i kongens navn og forseglet med hans ring kan ingen endre på.»
9 Da ble kongens skrivere innkalt den trettende dagen i den tredje måneden, som er måneden Sivan. Det ble skrevet etter alt det Mordokai hadde befalt til jødene, til offiserene, stattholderne og lederne for provinser fra India til Etiopia – totalt hundre og syttiåtte provinser. For hver provins ble det skrevet på deres måte, for hvert folk på deres eget språk, og for jødene etter deres skrift og språk.
7 Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt, og om det store pengebeløpet Haman hadde lovet å betale inn til kongens skattkammer for å ødelegge jødene.
8 Han ga ham også et eksemplar av dekretet som i Shushan var utstedt for å ødelegge dem, slik at det skulle vises for Esther, forklares for henne, og at hun skulle pålegges å gå til kongen for å be om nåde og be om hjelp for sitt folk.
9 Parmashta, Arisai, Aridai og Vajesata,
10 drepte de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende; men de la ikke våld over byttet.
11 Den dagen ble antallet som ble drept i Shushans palass framvist for kongen.
12 Kongen sa til dronning Esther: «Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i Shushans palass og de ti sønnene til Haman; hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er det du ber om? Det skal gis deg; eller hva mer ønsker du? Det skal også bli gjort.»
13 Da svarte Esther: «Hvis det behager kongen, skal jødene i Shushan også i morgen få lov til å handle etter dagens dekret, og Haman sine ti sønner skal henges på galgene.»
14 Kongen befalte at det skulle gjøre seg etter, og dekretet ble utstedt i Shushan; Haman sine ti sønner ble henrettet ved å bli hengt på galgene.
15 For jødene i Shushan samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn i Shushan, men de tok ikke byttet.
23 Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, slik Mordehai hadde skrevet til dem;
24 fordi Haman, sønn av Hammedata, Agagitten og fiende av alle jøder, hadde lagt en plan for å utslette dem, og han hadde kastet lodd, nemlig Pur, for å ødelegge dem.
25 Men da Esther kom fram for kongen, befalte han med brev at den onde plan, han som hadde lagt den mot jødene, skulle vende seg mot ham selv, og at han og hans sønner skulle henges på galgene.
26 Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter navnet Pur. Og for alle ordene i dette brevet, og for alt de hadde sett angående denne saken, og som var kommet til dem,
1 Nå, i den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen av den, da kongens befaling og dekret nærmet seg å bli iverksatt, på den dagen som jødenes fiender håpet å få makt over dem (selv om det snudde om slik at jødene rådet over dem som hatet dem).
2 Jødene samlet seg i sine byer over alle provinser i kong Ahasverus’ rike for å ta tak i dem som ville skade dem; ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem bredte seg blant folket.
11 I brevet ga kongen jødene i hver by full rett til å samles og forsvare sine liv, til å ødelegge, drepe og utrydde all den styrke blant folkeslag og provinser som kunne angripe dem – både barn og kvinner – og til å ta deres bytte som erobring.
13 Kopi av denne befaling, ment for hver provins, ble offentliggjort for alle folk, slik at jødene var klare til den dagen for å hevne seg på sine fiender.
9 «La disse klærne og hesten bli overlevert til en av kongens mest ærverdige prinser, slik at han kan kle den mannen som kongen ønsker å hedre, føre ham ridende gjennom byens gater, og proklamere: ‘Slik skal det gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre.’»
10 Da sa kongen til Haman: «Skynd deg og hent klærne og hesten, slik du har foreslått, og gjør det samme med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. La ingenting unnlate av alt du har sagt.»
1 Og kong Ahasverus påla landet og øyene i sjøen en avgift.
19 «Dersom det behager kongen, la han gi en kongelig befaling, og la den nedtegnes blant lovene til perserne og mederne, uforanderlig: at Vashti aldri mer skal føres fram for kong Ahasuerus, og at kongen må overføre hennes kongelige eiendom til en annen som er bedre enn henne.»
9 Harbonah, en av hoffbetjentene, sa foran kongen: 'Se den galgen som er femti alen høy, den Haman hadde reist for Mordekai, som hadde talet vel for kongen; nå står den i Hamans hus.' Da sa kongen: 'Heng ham derpå!'
10 Så hengte de Haman på den galgen han hadde gjort klar for Mordekai. Deretter roet kongens vrede seg.
8 Jeg har også gitt et påbud om hva dere skal gjøre overfor de eldste blant disse jødene i forbindelse med byggingen av Guds hus: Av kongens midler, også fra tributtene fra den andre siden av elven, skal det omgående utbetales penger til disse menn slik at de ikke møter hindringer.
1 Den dagen ga kong Ahasveros Haman, jødenes fiende, sitt hus til dronning Ester. Mordokai gikk også inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvem han var for henne.
2 Kongen tok av seg ringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordokai. Ester utnevnte dermed Mordokai til å lede Hamans hus.
3 Deretter trådte Ester ned for kongen igjen, falt ned ved hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve ondsinnigheten til Haman Agagitten og den plan han hadde lagt for å ødelegge jødene.
1 Etter disse hendelsene forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedatha den agagittiske, og hevet ham; han ble satt til å sitte over alle de embetsmennene som var ved hans side.
2 Det stod skrevet at Mordekai hadde avslørt Bigtana og Teresh, to av kongens kammertjenere, dørvokterne, som hadde til hensikt å gjøre noe mot kong Ahasveros.
8 «Dersom jeg har funnet gunst i kongens øyne, og om det behager ham å oppfylle min begjæring og gjennomføre min anmodning, la da kongen og Haman komme til det måltidet jeg skal berede for dem, og i morgen vil jeg handle etter kongens ord.»
7 Haman svarte kongen: «For den mannen som kongen ønsker å hedre…»
4 Kongen sa: «Hvem er i gården?» Akkurat da hadde Haman kommet inn i den ytre gården av kongens palass for å tale med ham om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt.
5 Kongens tjenere sa: «Se, Haman står i gården.» Og kongen svarte: «La ham komme inn.»
11 Haman fortalte dem om prakten i sin rikdom, antallet av sine barn, og alt det kongen hadde fremmet ham med, og hvordan han hadde blitt hevet over kongens prinser og tjenere.
3 Da spurte tjenestene ved porten til Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens bud?»
5 Slik slo jødene alle sine fiender med sverdet, ved slakt og ødeleggelse, og gjorde med dem hva de ville, mot dem som hatet dem.
30 Og han sendte brev til alle jødene i de hundre og tjuesyv provinser i Ahasverus’ rike, med ord om fred og sannhet,