Ester 8:6
For hvordan kan jeg tåle å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg tåle å se min slekts undergang?
For hvordan kan jeg tåle å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg tåle å se min slekts undergang?
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg holde ut å se undergangen for mine slektninger?
For hvordan skulle jeg kunne se på den ulykken som vil ramme mitt folk? Hvordan skulle jeg kunne se på ødeleggelsen av min slekt?
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykken som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg tåle å se min slekts undergang?
«For hvordan kan jeg være vitne til ulykke som vil ramme mitt folk? Og hvordan kan jeg se ødeleggelsen av min slekt?»
For hvordan kan jeg holde ut å se det onde som skal ramme mitt folk, eller hvordan kan jeg se ødeleggelsen av mitt folk?»
For hvordan kan jeg bære å se det onde som skal komme over mitt folk? Og hvordan kan jeg tåle å se ødeleggelsen av mitt folk?
For hvordan kan jeg bære å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg bære å se undergangen til min slekt?
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som skal ramme mitt folk? Og hvordan kan jeg holde ut å se ødeleggelsen av min slekt?
Hvordan kan jeg tåle å se det onde som skal komme over mitt folk? Eller hvordan kan jeg bære å se ødeleggelsen av min slekt?»
Hvordan kan jeg tåle å se det onde som skal komme over mitt folk? Eller hvordan kan jeg bære å se ødeleggelsen av min slekt?»
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som rammer mitt folk? Og hvordan kan jeg stå imot å se undergangen til min slekt?
For how can I bear to see the disaster that will fall on my people? How can I endure the destruction of my kindred?
For hvordan kan jeg se på denne ulykke som vil ramme mitt folk? Og hvordan kan jeg se på mine slektningers ødeleggelse?
Thi hvorledes formaaer jeg at see paa det Onde, som skulde ramme mit Folk? og hvorledes formaaer jeg at see paa min Slægts Fordærvelse?
For how can I endure to see the evil that shall come unto my people? or how can I endure to see the dtruction of my kindred?
For hvordan kan jeg tåle å se ondskapen komme over mitt folk? Eller hvordan kan jeg tåle å se ødeleggelsen av min slekt?
For how can I endure to see the disaster that will come to my people? Or how can I endure to see the destruction of my family?
For hvordan kan jeg utholde å se det onde som skal ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg utholde å se ødeleggelsen av mine slektninger?
hvordan kan jeg bære å se på det onde som rammer mitt folk? Og hvordan kan jeg bære å se på ødeleggelsen av min slekt?"
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som skal ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg utholde ødeleggelsen av mine slektninger?
For hvordan kan jeg utholde det onde som skal ramme mitt folk? Hvordan kan jeg se ødeleggelsen av min slekt?
for how{H349} can I endure{H3201} to see{H7200} the evil{H7451} that shall come{H4672} unto my people?{H5971} or how{H349} can I endure{H3201} to see{H7200} the destruction{H13} of my kindred?{H4138}
For how{H349} can I endure{H3201}{(H8799)} to see{H7200}{(H8804)} the evil{H7451} that shall come{H4672}{(H8799)} unto my people{H5971}? or how{H349} can I endure{H3201}{(H8799)} to see{H7200}{(H8804)} the destruction{H13} of my kindred{H4138}?
For how can I se the euell that shal happe vnto my people? and how can I loke vpon the destruction of my kynred?
For how can I suffer and see the euil, that shall come vnto my people? Or howe can I suffer and see the destruction of my kinred?
For how can I suffer and see the euill that shall come vnto my people? or how can I beare and loke vpon the destruction of my kindred?
For how can I endure to see the evil that shall come unto my people? or how can I endure to see the destruction of my kindred?
for how can I endure to see the evil that shall come to my people? or how can I endure to see the destruction of my relatives?
for how do I endure when I have looked on the evil that doth find my people? and how do I endure when I have looked on the destruction of my kindred?'
for how can I endure to see the evil that shall come unto my people? or how can I endure to see the destruction of my kindred?
for how can I endure to see the evil that shall come unto my people? or how can I endure to see the destruction of my kindred?
For how is it possible for me to see the evil which is to overtake my nation? how may I see the destruction of my people?
For how can I endure to see the evil that would come to my people? How can I endure to see the destruction of my relatives?"
For how can I watch the calamity that will befall my people, and how can I watch the destruction of my relatives?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Den dagen ga kong Ahasveros Haman, jødenes fiende, sitt hus til dronning Ester. Mordokai gikk også inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvem han var for henne.
2 Kongen tok av seg ringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordokai. Ester utnevnte dermed Mordokai til å lede Hamans hus.
3 Deretter trådte Ester ned for kongen igjen, falt ned ved hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve ondsinnigheten til Haman Agagitten og den plan han hadde lagt for å ødelegge jødene.
4 Da tok kongen den gyldne septeret og rakte det mot Ester. Så reiste Ester seg og sto foran kongen.
5 Hun sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet gunst i hans øyne, og om dette synes rett for ham, la det da skrives om for å oppheve de brev som Haman, sønn av Hammedata Agagitten, hadde laget, brevet han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser.»
7 Da sa kong Ahasveros til dronning Ester og til den jødiske Mordokai: «Se, jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han er blitt hengt på galgen, fordi han løftet sin hånd mot jødene.»
8 «Skriv også for jødene, slik det måtte falle dere inn, i kongens navn, og forsegl det med kongens ring! For et skrift skrevet i kongens navn og forseglet med hans ring kan ingen endre på.»
6 Han mente at det ikke var nok å rette straffen kun mot Mordekai, for de hadde gjort ham oppmerksom på hvem Mordekais folk var. Derfor ønska Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus’ rike, det vil si Mordekais folk.
3 Dronning Esther svarte: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, o konge, og om det behager deg, la da mitt liv bli gitt meg etter min anmodning, og mitt folk etter mitt ønske.'
4 For vi er solgt, både jeg og mitt folk, for å gå til grunne, bli drept og forsvinne. Men om vi bare hadde blitt solgt som treller, ville jeg vært taus, selv om fienden ikke kunne motvirke den skade kongen påfører.
5 Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Esther: 'Hvem er han, og hvor er han, som tør å ta seg den frihet å handle slik i sitt hjerte?'
6 Esther svarte: 'Vår motstander og fiende er denne onde Haman.' Og da ble Haman redd i kongens og dronningens nærvær.
7 Med raseri reiste kongen seg fra vinbanketten og gikk ut i palasshagen, mens Haman sto opp for å be dronning Esther om sitt liv, for han hadde sett at kongen hadde bestemt ondt mot ham.
8 Da vendte kongen tilbake fra palasshagen til bankettlokalet, og Haman hadde falt ned på sengen der Esther lå. Da sa kongen: 'Vil han også tvinge dronningen foran meg her i huset?' Så snart disse ordene var uttalt, ble Hamans ansikt tildekket.
9 Harbonah, en av hoffbetjentene, sa foran kongen: 'Se den galgen som er femti alen høy, den Haman hadde reist for Mordekai, som hadde talet vel for kongen; nå står den i Hamans hus.' Da sa kongen: 'Heng ham derpå!'
10 Så hengte de Haman på den galgen han hadde gjort klar for Mordekai. Deretter roet kongens vrede seg.
13 Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser den jødiske Mordekai sitte ved kongens port.
24 fordi Haman, sønn av Hammedata, Agagitten og fiende av alle jøder, hadde lagt en plan for å utslette dem, og han hadde kastet lodd, nemlig Pur, for å ødelegge dem.
25 Men da Esther kom fram for kongen, befalte han med brev at den onde plan, han som hadde lagt den mot jødene, skulle vende seg mot ham selv, og at han og hans sønner skulle henges på galgene.
26 Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter navnet Pur. Og for alle ordene i dette brevet, og for alt de hadde sett angående denne saken, og som var kommet til dem,
11 I brevet ga kongen jødene i hver by full rett til å samles og forsvare sine liv, til å ødelegge, drepe og utrydde all den styrke blant folkeslag og provinser som kunne angripe dem – både barn og kvinner – og til å ta deres bytte som erobring.
4 Kongen sa: «Hvem er i gården?» Akkurat da hadde Haman kommet inn i den ytre gården av kongens palass for å tale med ham om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt.
5 Kongens tjenere sa: «Se, Haman står i gården.» Og kongen svarte: «La ham komme inn.»
6 Så kom Haman inn. Kongen spurte ham: «Hva skal gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre?» I sitt hjerte tenkte Haman: «Hvem kunne kongen ønske å ære mer enn meg selv?»
12 Og de viderebrakte Esthers ord til Mordekai.
13 Mordekai befalte henne å svare: 'Tenk ikke for deg selv at du skal unnslippe ustraffet i kongens hus bedre enn alle de andre jødene.'
14 For om du nå forblir helt taus, vil det komme en opphøyelse og frelse for jødene et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Hvem vet om ikke du har kommet til kongeriket nettopp for en slik tid som denne?
15 Deretter befalte Esther at de skulle formidle dette svaret til Mordekai.
16 «Gå og samle alle jødene som befinner seg i Shushan, og faste for min skyld i tre dager, både dag og natt, uten å spise eller drikke. Jeg skal også faste sammen med mine tjenestepiker, og likevel vil jeg gå til kongen, selv om dette ikke er etter loven. Om jeg omkommer, omkommer jeg.»
8 Haman sa til kong Ahasverus: «Det finnes et bestemt folk, spredt og utslitt blant folkeslagene i alle provinser i ditt rike. Deres sedvane er annerledes enn andres, og de overholder ikke kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å la dem fortsette å eksistere.»
9 «Om det behager kongen,» foreslo Haman, «la det skrives at de skal ødelegges. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til de som får ansvaret for oppdraget, slik at det kan tilfalle kongens kassakurv.»
7 Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt, og om det store pengebeløpet Haman hadde lovet å betale inn til kongens skattkammer for å ødelegge jødene.
8 Han ga ham også et eksemplar av dekretet som i Shushan var utstedt for å ødelegge dem, slik at det skulle vises for Esther, forklares for henne, og at hun skulle pålegges å gå til kongen for å be om nåde og be om hjelp for sitt folk.
12 Kongen sa til dronning Esther: «Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i Shushans palass og de ti sønnene til Haman; hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er det du ber om? Det skal gis deg; eller hva mer ønsker du? Det skal også bli gjort.»
13 Da svarte Esther: «Hvis det behager kongen, skal jødene i Shushan også i morgen få lov til å handle etter dagens dekret, og Haman sine ti sønner skal henges på galgene.»
8 «Dersom jeg har funnet gunst i kongens øyne, og om det behager ham å oppfylle min begjæring og gjennomføre min anmodning, la da kongen og Haman komme til det måltidet jeg skal berede for dem, og i morgen vil jeg handle etter kongens ord.»
10 Da sa kongen til Haman: «Skynd deg og hent klærne og hesten, slik du har foreslått, og gjør det samme med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. La ingenting unnlate av alt du har sagt.»
16 For kongen vil lytte og redde sin tjener fra den mann som vil ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
12 Etterpå vendte Mordekai tilbake til kongens port, mens Haman skyndte seg hjem i sorg, med hodet dekket.
2 Jødene samlet seg i sine byer over alle provinser i kong Ahasverus’ rike for å ta tak i dem som ville skade dem; ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem bredte seg blant folket.
11 Kongen sa til Haman: «Både sølvet og folket er gitt til deg; du skal gjøre med dem som du mener er riktig.»
12 Deretter ble kongens skriverier innkalt den trettende dagen i den første måneden, og alt det Haman hadde befalt, ble skrevet ned til kongens stabsledere, til guvernørene i hver provins, og til herskerne over hvert folk etter deres skriftspråk. Alt ble nedskrevet i kong Ahasverus’ navn og forseglet med hans ring.
13 Brevet ble så sendt med post til alle kongens provinser med ordre om å utslette, drepe og legge under døden alle jøder, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én dag – den trettende dagen i den tolvte måneden, Adar – og å ta deres bytte som krigsbytte.
4 Esther svarte: «Om det behager kongen, la han og Haman komme i dag til det måltidet jeg har forberedt for dere.»
11 Mordekai gikk hver dag foran kvinners hus for å se hvordan det gikk med Esther og hva som skulle skje med henne.
31 for å fastsette Purim-dagene til de gitte tidspunktene, slik Mordehai, jøden, og dronning Esther hadde påbudt dem, og slik de hadde bestemt for seg selv og sine etterkommere om fastens og ropets forhold.
6 Og jeg ble meget sint da jeg hørte deres rop og disse ord.
2 Kongen spurte meg: «Hvorfor er du trist, når du ikke er syk? Dette er bare sorg i hjertet.» Da ble jeg svært redd.
3 Jeg svarte kongen: «Måtte kongen leve for alltid! Hvorfor skulle jeg ikke være trist når byen, stedet for mine fedres graver, ligger øde og portene er fortært av ild?»
13 Kopi av denne befaling, ment for hver provins, ble offentliggjort for alle folk, slik at jødene var klare til den dagen for å hevne seg på sine fiender.