1 Mosebok 19:15
Da morgenen kom, skyndte englene Lot og sa: «Reis deg, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal gå tapt i byens ondskap.»
Da morgenen kom, skyndte englene Lot og sa: «Reis deg, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal gå tapt i byens ondskap.»
Da morgenen grydde, skyndet englene på Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke går til grunne på grunn av byens ondskap.
Ved daggry skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke går til grunne når byen straffes for sin skyld.»
Da det grydde av dag, skyndet englene på Lot og sa: "Stå opp! Ta din kone og dine to døtre som er her, ellers blir du feid bort når straffen rammer byen."
Da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: 'Skynd deg! Ta med deg din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir ødelagt på grunn av byens ondskap.'
Da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli drept i byens synd.»
Og da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og de to døtrene som er her, ellers vil dere gå tapt sammen med byen.
Da morgenen gryte, hastet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort i byens straff.
Da morgenen var kommet, påskyndet englene Lot og sa: 'Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal gå til grunne på grunn av byens synd.'
Når morgenen kom, skyndet englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke blir utslettet i byens synd.»
Når morgenen kom, skyndet englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke blir utslettet i byens synd.»
Ved morgengry skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir feid bort på grunn av byens synd.»
With the coming of dawn, the angels urged Lot, saying, "Hurry! Take your wife and your two daughters who are here, or you will be swept away when the city is punished."
Da morgenen gryte, skyndte englene på Lot og sa: 'Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal omkomme på grunn av byens skyld.'
Og der det begyndte at dages, da skyndte Englene paa Loth og sagde: Staa op, tag din Hustru og dine to Døttre, som ere tilstede, at du ikke og ødelægges i Stadens Misgjerning.
And when the morning arose, then the anls hastened Lot, saying, Arise, take thy wife, and thy two daughters, which are here; lest thou be consumed in the iniquity of the city.
Når morgenen grydde, skyndte englene på Lot, og sa, "Reis deg, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli feid bort i byens synd."
And when the morning dawned, the angels urged Lot, saying, Arise, take your wife and your two daughters who are here, lest you be consumed in the iniquity of the city.
Da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: "Reis deg, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir revet bort i byens straff."
Da morgenrøden brøt frem, presset budbringerne Lot og sa: 'Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort i byens misgjerning.'
Når morgenen gikk opp, skyndet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort i byens synd.
Da morgenen grydde, oppmuntret englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke omkommer på grunn av byens synd.
And as the mornynge arose the angells caused Lot to spede him saynge. Stonde vp take thy wyfe and thy two doughters and that that is at hande lest thou perish in the synne of the cyte.
Now whan the mornynge arose, the angels caused Lot to spede him, and sayde: Stonde vp, take thy wife & thy two doughters which are at hande, that thou also perishe not in the synne of this cite.
And when the morning arose, the Angels hasted Lot, saying, Arise, take thy wife and thy two daughters which are here, lest thou be destroyed in the punishment of the citie.
And when the mornyng arose, the angels caused Lot to speede him, saying: Stande vp, take thy wyfe, and thy two daughters which be at hande, lest thou perishe in the sinne of the citie.
¶ And when the morning arose, then the angels hastened Lot, saying, Arise, take thy wife, and thy two daughters, which are here; lest thou be consumed in the iniquity of the city.
When the morning arose, then the angels hurried Lot, saying, "Arise, take your wife, and your two daughters who are here, lest you be consumed in the iniquity of the city."
And when the dawn hath ascended, then the messengers press upon Lot, saying, `Rise, take thy wife, and thy two daughters who are found present, lest thou be consumed in the iniquity of the city.'
And when the morning arose, then the angels hastened Lot, saying, Arise, take thy wife, and thy two daughters that are here, lest thou be consumed in the iniquity of the city.
And when the morning arose, then the angels hastened Lot, saying, Arise, take thy wife, and thy two daughters that are here, lest thou be consumed in the iniquity of the city.
And when morning came, the angels did all in their power to make Lot go, saying, Get up quickly and take your wife and your two daughters who are here, and go, for fear that you come to destruction in the punishment of the town.
When the morning came, then the angels hurried Lot, saying, "Get up! Take your wife, and your two daughters who are here, lest you be consumed in the iniquity of the city."
At dawn the angels hurried Lot along, saying,“Get going! Take your wife and your two daughters who are here, or else you will be destroyed when the city is judged!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Mens han nølte, tok mennene tak i hånden hans, i hånden til konen og i hånden til de to døtrene; Herren viste ham miskunn, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem ut, sa han: «Fly for livet ditt; se ikke tilbake og opphold deg ikke på slettene – løp til fjellet, for at du ikke skal gå til grunne.»
18Lot sa til dem: «Å nei, Herre, ikke slik.»
19«Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist meg en stor barmhjertighet ved å redde mitt liv; men jeg kan ikke flykte til fjellet, for da kan et ondt overfalle meg og ta mitt liv.»
4Men før de la seg, omringet byens menn, både unge og gamle fra alle kanter, huset.
5De ropte til Lot og sa: «Hvor er de mennene som kom inn til deg i kveld? Ta dem ut til oss slik at vi kan bli kjent med dem.»
6Lot gikk ut til døren for å møte dem og lukket døren bak seg.
7Han sa: «Vennligst, brødre, oppfør dere ikke så ondt.»
8«Se, jeg har to døtre som ikke har kjent en mann. La meg få føre dem ut til dere, og dere kan gjøre med dem som dere synes er rett. Men med disse mennene skal dere ikke gjøre noe – for det er under mitt tak de har kommet.»
9De svarte: «Stå tilbake!» Og igjen sa de: «Denne mannen har søkt ly hos oss og bør derfor være som en gjest – nå vil vi behandle deg verre enn dem.» De presset voldsomt på Lot og kom nær for å bryte opp døren.
10Men mennene rakte ut hånden og dro Lot inn i huset, og lukket døren.
11Så slo de de som sto ved døren, både unge og gamle, med blindhet, slik at de strevde med å finne døren.
12Mennene sa til Lot: «Har du andre her? Din svigersønn, dine sønner, dine døtre og alt du eier i byen – ta dem med ut fra dette stedet.»
13«For vi skal ødelegge dette stedet, for deres røst har nådd høyt opp for Herrens åsyn; og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14Lot gikk ut og talte til sine svigersønner, som hadde tatt hans døtre til hustru, og sa: «Kom dere bort herfra, for Herren vil ødelegge denne byen.» Men han fremsto som en som gjorde narr av dem.
1Og to engler kom til Sodoma ved skumring, og Lot satt ved inngangen til byen. Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa: «Se, mine herrer, kom inn i mitt hus og hvil her hele natten; vask deres føtter, og ved daggry skal dere gå videre på deres vei.» Men de svarte: «Nei, vi vil oppholde oss ute på gaten hele natten.»
22«Skynd deg og flykt dit, for jeg kan ingenting gjøre før du har kommet dit.» Derfor ble byen kalt Zoar.
23Sola var opp over jorden da Lot kom inn i Zoar.
24Da regnet Herren over Sodoma og Gomorra med svovel og ild ned fra himmelen.
25Han ødela disse byene, hele slettene, alle byens innbyggere og alt som vokste opp fra jorden.
26Men hans kone så seg tilbake, og hun ble forvandlet til en saltstøtte.
27Og Abraham reiste tidlig om morgenen til stedet der han hadde stått for Herrens åsyn.
28Han så mot Sodoma og Gomorra og mot hele slettens land, og la merke til at røyken steg opp som røyken fra en ovn.
29Da Gud ødela slettens byer, husket han Abraham, og Lot ble frelst fra ødeleggelsen da han ødela byene der Lot hadde sitt hjem.
30Lot forlot Zoar og bosatte seg på fjellet sammen med sine to døtre, for han fryktet å bli værende i Zoar. Han bodde i en hule sammen med dem.
31Den eldste sa til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ingen mann på jorden som kan komme til oss slik det hører til.»
28På samme måte, slik det var i Lots dager: De spiste, drakk, kjøpte, solgte, sådde og bygde.
29Men den dagen Lot forlot Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen, og de ble ødelagt alle sammen.
35Også den natten fikk de far til å drikke vin, og den yngste stod opp og la seg med ham; han merket verken når hun la seg eller da hun stod opp.
36Slik ble begge Lots døtre gravide med sin fars barn.
32Husk på Lots kone!
6Og ved å gjøre Sodoms og Gomorras byer til aske dømte han dem til fullstendig ødeleggelse, og gjorde dem til et eksempel for dem som etterpå lever ugudelig.
7Han frelste imidlertid Lot, som var plaget av den skitne levemåten til de ugudelige.
12De tok også med Lot, sønn av Abrams bror, som bodde i Sodoma, sammen med hans eiendeler, og dro.
10Og Lot løftet blikket og så hele Jordandalen, som var rikelig tilført vann overalt, like før Herren ødela Sodoma og Gomorra, slik som Herrens hage, lik Egypts land, idet du nærmer deg Zoar.
9Da mannen skulle dra, sa pikenes far: «Se, nå nærmer dagen seg mot kveld. Jeg ber deg, bli her hele natten slik at ditt hjerte kan frydes; og i morgen, når du drar, må du reise tidlig slik at du kan komme hjem.»
12Abram slo seg ned i Kanaan, mens Lot slo seg ned i byene på slettene og slo opp sitt telt nær Sodoma.
13Men innbyggerne i Sodoma var overdrevent onde og syndige for Herren.