1 Mosebok 24:2
Og Abraham sa til sin eldste tjener i huset, som hadde ansvaret for alt han eide: «Legg, jeg ber deg, din hånd under mitt lår.»
Og Abraham sa til sin eldste tjener i huset, som hadde ansvaret for alt han eide: «Legg, jeg ber deg, din hånd under mitt lår.»
Abraham sa til sin eldste tjener i huset, han som hadde tilsyn med alt han eide: Legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt,
Abraham sa til sin tjener, den eldste i huset hans, som rådde over alt han eide: «Legg nå hånden under låret mitt,
Abraham sa til tjeneren sin, den eldste i huset, han som rådde over alt han eide: «Legg, vær så snill, hånden din under låret mitt.»
Da sa Abraham til den eldste tjeneren i huset, han som hadde ansvar for alt han eide: «Legg hånden din under hoften min.»
Og Abraham sa til den eldste tjeneren i sitt hus, den som styrte over alt han eide: "Legg, vær så snill, hånden din under mitt lår.
Og Abraham sa til sin eldste tjener i huset, som hadde ansvar for alt, Legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt.
Abraham sa til sin eldste tjener i huset, som hadde ansvar for alt han eide: «Vær så snill, legg hånden under hoften min.
Da sa Abraham til sin eldste tjener, som styrte over alt det han eide: 'Legg hånden din under mitt lår.
Abraham sa til sin eldste tjener i huset, som hadde ansvar for alt han eide: «Legg din hånd under låret mitt.
Abraham sa til sin eldste tjener i huset, som hadde ansvar for alt han eide: «Legg din hånd under låret mitt.
Abraham sa til sin eldste tjener, som styrte alt han eide: Legg din hånd under låret mitt.
Abraham said to his servant, the eldest in his household who managed all he owned, "Please, place your hand under my thigh.
Da sa Abraham til sin tjener, den eldste i hans hus, som rådet over alt han eide: «Legg din hånd under min hofte.
Og Abraham sagde til sin ældste Svend i sit Huus, som raadede over alt hans Gods: Kjære, læg din Haand under min Lænd.
And Abraham said unto his eldest servant of his house, that ruled over all that he had, Put, I pray thee, thy hand under my thigh:
Abraham sa til den eldste tjeneren i huset sitt, som styrte over alt han hadde: Legg hånden din under låret mitt, er du snill.
And Abraham said to his oldest servant of his house, who ruled over all that he had, "Please, put your hand under my thigh,
Abraham sa til tjeneren sin, den eldste i huset, som styrte over alt han hadde: «Vær så snill å legg hånden din under hoften min.
Abraham sa til den eldste tjeneren i huset sitt, han som styrte over alt han eide: "Sett jeg ber deg, hånden under låret mitt,
Abraham sa til tjeneren sin, den eldste i huset, som styrte over alt han hadde: Legg, vær så snill, hånden din under låret mitt.
Og Abraham sa til sin hovedtjener, forvalteren av all hans eiendom: Kom nå, legg hånden din under låret mitt.
And he sayde vnto his eldest servaunte of his house which had the rule over all that he had: Put thy hande vnder my thye that
And he sayde vnto his eldest seruaunt of his house, which had the rule of all his goodes: Laye thine hade vnder my thye, that
Therefore Abraham saide vnto his eldest seruant of his house, which had the rule ouer all that he had, Put nowe thine hand vnder my thigh,
And Abraham saide vnto his eldest seruaut of his house, whiche had the rule ouer all that he had: put thy hande vnder my thigh:
And Abraham said unto his eldest servant of his house, that ruled over all that he had, Put, I pray thee, thy hand under my thigh:
Abraham said to his servant, the elder of his house, who ruled over all that he had, "Please put your hand under my thigh.
and Abraham saith unto his servant, the eldest of his house, who is ruling over all that he hath, `Put, I pray thee, thy hand under my thigh,
And Abraham said unto his servant, the elder of his house, that ruled over all that he had, Put, I pray thee, thy hand under my thigh.
And Abraham said unto his servant, the elder of his house, that ruled over all that he had, Put, I pray thee, thy hand under my thigh:
And Abraham said to his chief servant, the manager of all his property, Come now, put your hand under my leg:
Abraham said to his servant, the elder of his house, who ruled over all that he had, "Please put your hand under my thigh.
Abraham said to his servant, the senior one in his household who was in charge of everything he had,“Put your hand under my thigh
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og jeg vil få deg til å avlegge ed ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, om at du ikke skal ta en hustru til min sønn blant kanaanittenes døtre, hos hvilke jeg bor.
4Men du skal dra til mitt land og til min slekt, og hente en hustru til min sønn Isak.
5Og tjeneren sa til ham: «Kanskje vil ikke kvinnen ville følge meg til dette landet; må jeg da føre din sønn tilbake til det landet hvor du kom fra?»
6Og Abraham svarte ham: «Pass på at du ikke fører min sønn tilbake dit.»
7«Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra min slekts land, og som talte til meg og sverget til meg: ‘Til din ætt skal jeg gi dette landet’, vil sende sin engel foran deg, og du skal hente en hustru til min sønn derfra.»
8«Og om kvinnen ikke ville følge deg, skal du være fri fra min ed – følg bare ikke min sønn tilbake til det landet.»
9Og tjeneren la sin hånd under Abrahams lår, sin herre, og sverget til ham om denne saken.
10Tjeneren tok ti kameler fra sin herres flokk og dro, for alt hans herres gods var i hans felles eie; han reiste og gikk til Mesopotamia, til Nahors by.
34Han sa da: «Jeg er Abrahams tjener.»
35Herren har velsignet min herre rikelig, han har blitt stor, og har gitt ham flokk, husdyr, sølv, gull, slaver og tjenestepiker, samt kameler og esler.
36Sarah, min herres kone, fødte en sønn da hun var gammel, og alt han eide, ga han til ham.
37Min herre lot meg avlegge ed og sa: «Du skal ikke gifte min sønn med en hustru blant kanaanittenes døtre, i hvis land jeg bor.»
38«Men du skal dra til min fars hus og til min slekt, og hente en hustru til min sønn.»
1Og Abraham var gammel og i høy alder, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting.
22Og det skjedde den gang at Abimelech og Phichol, hans hærfører, talte til Abraham og sa: 'Gud er med deg i alt du gjør.'
23Så sverg meg nå ved Gud at du ikke vil behandle meg, min sønn eller min sønnesønn urettferdig; men etter den godhet jeg har vist deg, skal du behandle meg og landet der du har oppholdt deg med samme troskap.
24Og Abraham sa: 'Jeg skal sverge.'
12Han sa: «O, Herren, min herre Abrahams Gud, la meg få suksess i dag og vis min herre Abraham din godhet.»
51«Se, Rebekka er her for deg; ta henne og dra, la henne bli hustru til din herres sønn, slik som Herren har talt.»
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, tilba han Herren og bøyde seg ned mot jorden.
48Jeg bøyde hodet mitt, tilba Herren og velsignet Herren, min herres Abrahams Gud, som førte meg på rett vei for å hente min herres brors datter til hans sønn.
49«Og nå, om dere vil behandle min herre med velvilje og oppriktighet, så fortell meg; om ikke, si det, så jeg kan vende til den ene eller den andre vei.»
14«La det skje at den jomfru jeg skal si til: ‘Senke din vannkrukke, jeg ber deg, så jeg kan drikke’, svarer: ‘Drikk, så vil jeg også lade dine kameler’,. La henne være den kvinne du har bestemt for din tjener Isak; slik skal jeg vite at du har vist min herre godhet.»
10Så strakte Abraham ut hånden og tok kniven for å drepe sin sønn.
3Og jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av flommen, førte ham gjennom hele Kanaan-landet, økte hans ætt og ga ham Isak.
23Og Abraham tok sin sønn Ismael, og alle de som var født i hans hus, og alle de som var kjøpt med penger fra en fremmed – hver mann blant Abrahams husfolk – og omskåret dem den samme dag, slik som Gud hadde befalt.
24Da var Abraham nitti år og ni, da han ble omskåret.
66Tjeneren fortalte så alt det han hadde gjort for Isak.
5Abraham ga alt han hadde til Isaak.
12Og Abraham bøyde seg for folket i landet.
12Engelen sa: «Legg ikke hånden på gutten, og gjør ham ikke noe; for nå vet jeg at du frykter Gud, ettersom du ikke har holdt tilbake din sønn, din eneste sønn, fra meg.»
2Da svarte Abram: «Herre Gud, hva vil du gi meg, når jeg går uten barn, og min forvalter er denne Eliezer fra Damas?»
3Abram fortsatte: «Se, du har ikke gitt meg noe avkom, men den som er født i mitt hus, skal være min arving.»
42«I dag kom jeg til vannkilden og sa: ‘O, Herren, min herre Abrahams Gud, om du nå lar min ferd gå vellykket:’
43Se, jeg står ved vannkilden; og det skal skje at når jomfruen kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘Gi meg, jeg ber deg, litt vann fra din krukke å drikke,’
4Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, slik at du kan arve landet hvor du nå er en fremmed, det landet Gud ga til Abraham.
16og sa: «Jeg har sverget på meg selv, sier Herren, for at du har gjort dette og ikke har holdt tilbake din sønn, din eneste sønn.»
3Bebo dette landet, og jeg vil være med deg og velsigne deg; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil fullføre den ed jeg sverget til din far Abraham.
1Og etter disse tingene prøvde Gud Abraham og sa til ham: «Abraham», og han svarte: «Her er jeg.»
2Han sa: «Ta nå din sønn, din eneste sønn, Isak, den du elsker, og dra til Moriah-landet; ofre ham der som et brennoffer på et av fjellene som jeg skal vise deg.»
29Da tiden nærmet seg at Israel måtte dø, kalte han sin sønn Josef og sa til ham: «Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, legg da, jeg ber deg, hånden under mitt lår og vis meg godhet og sannhet; begrav meg ikke i Egypt.»
2Sarai sa til Abram: 'Se, Herren har nå hindret meg i å føde. Vær så snill, gå til min tjenestekvinne; kanskje kan jeg få barn ved henne.' Og Abram hørte på Sarais ord.
12Og Gud sa til Abraham: 'La det ikke gjøre deg vondt på grunn av gutten og din tjenestekvinne; hør til alt det Sarah har sagt til deg, for det er gjennom Isak at din ætt skal bli til.'