1 Mosebok 24:57
De sa: «Vi skal kalle på jomfruen og spørre henne.»
De sa: «Vi skal kalle på jomfruen og spørre henne.»
De sa: Vi vil kalle på den unge kvinnen og spørre henne selv.
De sa: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
Da sa de: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
Da sa de: «La oss spørre den unge kvinnen selv.»
De sa: "La oss kalle på jenta og spørre henne selv."
Og de sa, Vi vil kalle jenten og spørre henne.
De sa: «La oss kalle den unge kvinnen og spørre hva hun sier.»
De sa: 'La oss kalle piken og spørre henne selv.'
De sa: 'La oss kalle til jenta og spørre henne.'
De sa: 'La oss kalle til jenta og spørre henne.'
Da sa de: La oss kalle på den unge kvinnen og spørre henne selv.
Then they said, 'Let’s call the young woman and ask her about it.'
De sa: «La oss kalle på ungjenta og spørre henne selv.»
Og de sagde: Lader os kalde Pigen og spørge, hvad hun siger.
And they said, We will call the damsel, and inquire at her mouth.
De sa: Vi vil kalle den unge kvinnen og spørre henne selv.
So they said, "We will call the young woman and ask her personally."
De sa: «La oss kalle på den unge kvinnen og spørre henne.»
De sa: "La oss tilkalle den unge kvinnen og spørre henne selv.
De sa: Vi vil kalle på den unge kvinnen og spørre henne.
Og de sa: La oss spørre jenta selv og la henne bestemme.
And they sayde: let vs call the damsell and witt what she sayth to the matter.
Then sayde they: let vs call the damsell, and axe her, what she sayeth therto.
Then they said, We will call the maide, and aske her consent.
And they sayde: we wyll call the damsell, and enquire at her mouth.
And they said, We will call the damsel, and enquire at her mouth.
They said, "We will call the young lady, and ask her."
and they say, `Let us call for the young person, and ask at her mouth;'
And they said, We will call the damsel, and inquire at her mouth.
And they said, We will call the damsel, and inquire at her mouth.
And they said, We will send for the girl, and let her make the decision.
They said, "We will call the young lady, and ask her."
Then they said,“We’ll call the girl and find out what she wants to do.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
58De kallet på Rebekka og spurte: «Vil du dra med denne mannen?» Hun svarte: «Jeg vil dra.»
59Da sendte de av sted Rebekka, deres søster, sammen med hennes tjenerinne, Abrahams tjener og hans menn.
12Han sa: «O, Herren, min herre Abrahams Gud, la meg få suksess i dag og vis min herre Abraham din godhet.»
13«Se, jeg står her ved vannkilden; og byens kvinner kommer ut for å hente vann.»
14«La det skje at den jomfru jeg skal si til: ‘Senke din vannkrukke, jeg ber deg, så jeg kan drikke’, svarer: ‘Drikk, så vil jeg også lade dine kameler’,. La henne være den kvinne du har bestemt for din tjener Isak; slik skal jeg vite at du har vist min herre godhet.»
15Og det skjedde at, før han hadde sluttet å tale, kom Rebekka ut – født av Betuel, sønn av Milka, Nahors hustru, Abrahams brors kvinne – med sin vannkrukke over skulderen.
16Jomfruen var meget vakker å se på, en ung pike som ingen mann hadde kjent, og hun gikk ned til kilden, fylte sin krukke og kom opp igjen.
17Tjeneren løp for å møte henne og sa: «La meg, jeg ber deg, få drikke litt vann fra din krukke.»
18Og hun svarte: «Drikk, min herre,» og skyndte seg å senke krukken fra skulderen og ga ham å drikke.
19Da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun: «Jeg skal hente vann til dine kameler også, inntil de har drukket.»
20Hun skyndte seg, tømte sin krukke i vannskålen, løp tilbake til kilden og fylte vann til alle kamelene hans.
21Tjeneren, forundret over henne, lot sin stillhet få råde for å se om Herren hadde gjort hans ferd vellykket eller ikke.
37Min herre lot meg avlegge ed og sa: «Du skal ikke gifte min sønn med en hustru blant kanaanittenes døtre, i hvis land jeg bor.»
38«Men du skal dra til min fars hus og til min slekt, og hente en hustru til min sønn.»
39Jeg sa til min herre: «Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.»
40Han svarte: «Herren, for hvem jeg går, vil sende sin engel med deg og gi din vei fremgang; du skal hente en hustru til min sønn fra min slekt, fra min fars hus.»
41«Da vil du være fri fra min ed når du kommer til min slekt; og om de ikke vil gi deg en, vil du være fri fra ed.»
42«I dag kom jeg til vannkilden og sa: ‘O, Herren, min herre Abrahams Gud, om du nå lar min ferd gå vellykket:’
43Se, jeg står ved vannkilden; og det skal skje at når jomfruen kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘Gi meg, jeg ber deg, litt vann fra din krukke å drikke,’
44skal hun svare: ‘Drikk, og jeg skal også hente vann til dine kameler.’ La henne være den kvinnen Herren har bestemt til min herres sønn.
45Før jeg hadde fått sagt dette i mitt hjerte, så jeg at Rebekka kom ut med sin krukke over skulderen; hun gikk ned til kilden og hentet vann, og jeg sa til henne: «La meg få drikke, jeg ber deg.»
46Hun skyndte seg og senket sin krukke fra skulderen, og sa: «Drikk, og jeg skal gi også dine kameler å drikke.» Så drakk jeg, og hun fikk også kamelene til å drikke.
47Jeg spurte henne: «Hvem er din fars datter?» Og hun svarte: «Datter av Betuel, Nahors sønn, som Milka fødte til ham.» Deretter la jeg øredobben om hennes ansikt og armbåndene om hennes hender.
48Jeg bøyde hodet mitt, tilba Herren og velsignet Herren, min herres Abrahams Gud, som førte meg på rett vei for å hente min herres brors datter til hans sønn.
49«Og nå, om dere vil behandle min herre med velvilje og oppriktighet, så fortell meg; om ikke, si det, så jeg kan vende til den ene eller den andre vei.»
50Laban og Betuel svarte: «Dette skjer etter Herrens vilje; vi kan verken tale til deg ondt eller godt.»
51«Se, Rebekka er her for deg; ta henne og dra, la henne bli hustru til din herres sønn, slik som Herren har talt.»
28Rebekka løp og fortalte disse ting til de som styrte ved sin mors hus.
29Rebekka hadde en bror, ved navn Laban; og Laban løp ut til mannen ved vannkilden.
30Da han så øredobben og armbåndene på sin søsters hender, og hørte henne si: «Slik talte mannen til meg», kom han bort til mannen, som stod ved kamelene ved vannkilden.
31Han sa: «Kom inn, du velsignede av Herren; hvorfor står du utenfor? For jeg har gjort huset klart, og det er rom for kamelene.»
32Mannen kom inn i huset, løste opp tauene til kamelene, og ga dem strå og fôr, og vann til å vaske både sine og de medfølgende mennenes føtter.
23og han spurte: «Hvem er din fars datter? Fortell meg, jeg ber deg: finnes det rom hos din far der vi kan bo?»
24Og hun svarte: «Jeg er datter av Betuel, som er Milkas sønn, den kvinnen som fødte meg til Nahor.»
25Hun fortsatte: «Vi har både strå og fôr nok, og rom til å bo.»
61Rebekka sto opp sammen med sine tjenestepiker, de red på kameler og fulgte etter mannen, og tjeneren tok Rebekka og dro sin vei.
53Tjeneren tok frem sølvsmykker, gullsmykker og klær, og ga dem til Rebekka; han ga også kostbare gaver til hennes bror og mor.
54Han og mennene med ham spiste og drakk, og de ble værende hele natten; om morgenen sa han: «La meg dra tilbake til min herre.»
55Hennes bror og mor sa: «La jomfruen bli hos oss noen dager, minst ti; etter det skal hun dra.»
56Han svarte: «Forstyrr meg ikke, for Herren har gjort min ferd vellykket; la meg dra, så jeg kan gå til min herre.»
5Og tjeneren sa til ham: «Kanskje vil ikke kvinnen ville følge meg til dette landet; må jeg da føre din sønn tilbake til det landet hvor du kom fra?»
5De sa til ham: «Be om råd fra Gud, så vi kan få vite om veien vi har valgt vil føre til suksess.»
7Og de svarte: 'Hvorfor sier vår herre disse ordene? Måtte ikke Gud la sine tjenere handle slik!'
24Så da vi kom hjem til din tjener, vår far, fortalte vi ham ordene fra vår herre.
65For hun hadde spurt tjeneren: «Hvem er denne mannen som går ut på marken for å møte oss?» Tjeneren hadde svart: «Det er min herre.» Derfor tok hun på seg et slør og dekket sitt ansikt.
66Tjeneren fortalte så alt det han hadde gjort for Isak.
8«Og om kvinnen ikke ville følge deg, skal du være fri fra min ed – følg bare ikke min sønn tilbake til det landet.»
17Mennene sa til henne: 'Vi skal holde løftet du har pålagt oss, og være trofaste mot edens ord.'
34Han sa da: «Jeg er Abrahams tjener.»