1 Mosebok 44:7
Og de svarte: 'Hvorfor sier vår herre disse ordene? Måtte ikke Gud la sine tjenere handle slik!'
Og de svarte: 'Hvorfor sier vår herre disse ordene? Måtte ikke Gud la sine tjenere handle slik!'
De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»
De svarte ham: «Hvorfor sier min herre slike ting? Dine tjenere ville aldri finne på noe slikt!
Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre dette? Gud forby at vi, dine tjenere, skulle gjøre noe slikt:
De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det skulle aldri falle oss inn å gjøre noe slikt.
Men de svarte ham: 'Hvorfor sier herren dette? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt:
Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt:
Og de sa til ham: Hvorfor sier vår herre slike ting? Det være langt fra tjenerne dine å gjøre noe slikt.
But they replied to him, "Why does my lord say such things? Far be it from your servants to do such a thing!
De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ting? Det skulle ikke falle dine tjenere inn å gjøre noe slikt.
Og de sagde til ham: Hvi taler min Herre saadanne Ord? det være langt fra dine Tjenere at gjøre saadan Gjerning.
And they said unto him, Wherefore saith my lord these words? God forbid that thy servants should do according to this thing:
Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre disse ordene? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
And they said to him, Why does my lord say these words? God forbid that your servants should do such a thing as this:
De sa til ham: "Hvorfor taler min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!
og de svarte ham: 'Hvorfor sier vår herre slike ord? Det skal aldri skje at dine tjenere gjør noe slikt!
De sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre slikt.
Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ting? Det er langt fra oss, dine tjenere, å gjøre noe slikt.
And they said{H559} unto him, Wherefore speaketh{H1696} my lord{H113} such words{H1697} as these? Far be it{H2486} from thy servants{H5650} that they should do{H6213} such a thing.{H1697}
And they said{H559}{(H8799)} unto him, Wherefore saith{H1696}{(H8762)} my lord{H113} these words{H1697}? God forbid{H2486} that thy servants{H5650} should do{H6213}{(H8800)} according to this thing{H1697}:
And they answered him: wherfore sayth my LORde soch wordes? God forbydd that thy servauntes shulde doo so.
They answered him: Wherfore saieth my lorde soch wordes? God forbyd, that thy seruauntes shulde do eny soch thinge?
And they answered him, Wherefore sayeth my lorde such wordes? God forbid that thy seruants should do such a thing.
And they aunswered him: wherfore sayeth my Lorde suche wordes? God forbid that thy seruauntes should do so.
And they said unto him, Wherefore saith my lord these words? God forbid that thy servants should do according to this thing:
They said to him, "Why does my lord speak such words as these? Far be it from your servants that they should do such a thing!
and they say unto him, `Why doth my lord speak according to these words? far be it from thy servants to do according to this word;
And they said unto him, Wherefore speaketh my lord such words as these? Far be it from thy servants that they should do such a thing.
And they said unto him, Wherefore speaketh my lord such words as these? Far be it from thy servants that they should do such a thing.
And they said to him, Why does my lord say such words as these? far be it from your servants to do such a thing:
They said to him, "Why does my lord speak such words as these? Far be it from your servants that they should do such a thing!
They answered him,“Why does my lord say such things? Far be it from your servants to do such a thing!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Se, pengene vi fant i åpningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land; hvordan skulle vi da tørre å stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9 Den hos hvem pengene finnes, skal dø, og vi skal alle være din herres tjenere.
10 Han sa: 'La det være slik som deres ord sier: Den mannen hos hvem de blir funnet, skal være min tjener, og dere skal være uten anklage.'
15 Josef sa til dem: 'Hva har dere gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan utøve orakel med sikkerhet?'
16 Da svarte Juda: 'Hva skal vi si til vår herre? Hva kan vi forklare for å gjøre oss fri for skyld? Gud har avslørt umoralen til dine tjenere; se, vi er din herres tjenere, både vi og han hos hvem koppen er funnet.'
17 Josef sa: 'La det være slik nå, etter deres ord: Den hos hvem koppen finnes, skal bli min tjener; men dere skal gå i fred til deres far.'
18 Da kom Juda nær og sa: 'Å, min herre, la din tjener få lov til å få et ord i din herres øre, og la ikke din vrede brenne mot meg, for du er som Farao.'
19 Min herre spurte sine tjenere: 'Har dere en far eller en bror?'
4 Da de hadde forlatt byen og var ennå ikke langt unna, sa Josef til husholderen: 'Stå opp og følg etter mennene! Og når du får dem innhentet, si til dem: Hvorfor har dere gengjeldt ondt for det gode?'
5 Er ikke dette den tingen som min herre drikker av, og ved hvilken han utøver orakel? Dere har dermed gjort ondt.
6 Han tok igjen mennene, og han talte de samme ordene til dem.
6 Og Israel spurte: 'Hvorfor behandlet dere meg slik at dere fortalte mannen at dere ennå hadde en bror?'
7 De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om vår situasjon og våre slektninger, og spurte: Er faren deres fortsatt i live? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham slik, for vi visste med sikkerhet at han ville si: 'Ta med deres bror ned.'
21 Og du sa til oss: 'Ta ham med ned til meg, så jeg kan se ham med mine egne øyne.'
22 Vi svarte: 'Gutten kan ikke forlate sin far, for om han forlater ham, vil faren dø.'
23 Og du sa: 'Med mindre deres yngste bror kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.'
24 Så da vi kom hjem til din tjener, vår far, fortalte vi ham ordene fra vår herre.
32 For din tjener ble pant for gutten overfor vår far, da jeg sa: 'Om jeg ikke fører ham til deg, skal jeg for alltid bære skylden overfor vår far.'
33 Derfor ber jeg deg: La din tjener bli, istedenfor gutten, som din herres tjener; la gutten få gå opp med sine brødre.
34 For hvordan skal jeg gå opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg frykter at jeg ellers vil få se den ondskapen som skal ramme min far.
17 Slik skal du si til Josef: ‘Vær så snill, tilgi dine brødres overtredelser og synder, for de har gjort deg ondt; og tilgi også overtredelsen til tjenestemennene til din fars Gud.’» Og da de talte til ham, gråt Josef.
18 Og hans brødre falt også ned for hans ansikt og sa: «Se, vi er dine tjenere.»
1 Og han befalte husholderen i sitt hus og sa: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de bærer, og legg hver manns penger i åpningen på sekken hans.
2 Og legg min kopp, sølvkoppen, i åpningen på den yngste mannens sekk, sammen med hans spannepenger. Og han handlet etter det ordet Josef hadde uttalt.
18 Mennene ble redde da de ble ført inn i Josefs hus, og sa: 'Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre ved første anledning at vi nå er her; at han skal finne en unnskyldning for å gå til angrep på oss, ta oss som slaver og beslaglegge våre esler.'
3 Farao spurte dem: «Hva er deres yrke?» Og de svarte: «Vi, og også våre fedre, er gjetere.»
4 De sa videre til farao: «Vi har kommet for midlertidig opphold i landet, for vi har ingen beitemark for våre flokker, ettersom hungersnøden har rammet Kanaans land hardt. Derfor ber vi deg, la dine tjenere bo i landet Goshen.»
31 Og de sa: «Skal han behandle vår søster som en horinna?»
18 Da det året var omme, kom de tilbake til ham det påfølgende året og sa: «Vi vil ikke skjule for deg, min herre, at pengene våre er oppbrukt; vår besetning er også hos deg, og alt som er igjen for din åsyn, er bare våre liv og våre jordstykker.»
20 Og de sa: 'Herre, vi kom faktisk ned for første gang for å kjøpe mat.'