1 Mosebok 44:7

o3-mini KJV Norsk

Og de svarte: 'Hvorfor sier vår herre disse ordene? Måtte ikke Gud la sine tjenere handle slik!'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 34:25-31 : 25 Og på den tredje dagen, da de var svært ømme, tok to av Jakobs sønner – Simeon og Levi, Dinahs brødre – hvert sitt sverd, gikk dristig inn i byen og slo ned alle mennene. 26 De slo ned Hamor og hans sønn Shechem med sverdet, tok Dinah fra Shechems hus og dro derfra. 27 Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, for at de hadde forulempet deres søster. 28 De tok byens sauer, okser og esler, alt som fantes i byen og på markene, 29 og alt deres gods, alle de små, og deres hustruer; de tok fanger og plyndret alt som var i husene. 30 Og Jakob sa til Simeon og Levi: «Dere har brakt meg skam blant landets beboere, både blant kanaanittene og perisittene. Siden vi er få, vil de samle seg mot meg, og drepe meg; både jeg og mitt hus vil gå til grunne.» 31 Og de sa: «Skal han behandle vår søster som en horinna?»
  • 1 Mos 35:22 : 22 Da Israel bodde i det landet, skjedde det at Reuben gikk og la seg hos Bilha, sin fars bikkelike, og det nådde Israels øre. Jakobs sønner var tolv.
  • 1 Mos 37:18-32 : 18 Da de så ham på avstand, før han kom nært nok, konspirerte de for å drepe ham. 19 De sa til hverandre: 'Se, den her drømmeren nærmer seg.' 20 La oss nå drepe ham og kaste ham i en grop, og så kan vi si: 'Et vilt dyr har fortært ham.' Så får vi se hva som blir av drømmene hans. 21 Reuben hørte samtalene deres og redningsfridde ham fra deres hender, og sa: 'La oss ikke drepe ham.' 22 Reuben sa til de andre: 'La oss ikke utgyte blod. Kast ham bare i denne gropen ute i ødemarken, men ta aldri i ham, så jeg senere kan hente ham ut og levere ham tilbake til faren.' 23 Det ble slik at da Josef kom til sine brødre, tok de av ham den kappe med mange farger han bar. 24 De grep ham og kastet ham ned i en grop, en grop som var tom og uten vann. 25 De satte seg ned for å spise brød, og mens de løftet blikket, så de en gruppe ismaelitter komme fra Gilead med kameler lastet med krydder, balsam og myrra, på vei for å frakte disse varene til Egypt. 26 Judah sa til sine brødre: 'Hva tjener vi på å drepe vår egen bror og skjule blodet hans?' 27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene, så slipper vi å ta livet av ham; for han er vår bror, av vårt eget kjøtt.' Og brødrene ble enige. 28 Da kom noen kjøpmenn fra midianittene forbi, og de hentet Josef ut av gropen og solgte ham til ismaelittene for tjue sølvmynter. De førte ham deretter til Egypt. 29 Reuben vendte tilbake til gropen, men da han så at Josef ikke var der, rev han klærne sine i sorg. 30 Han dro tilbake til sine brødre og sa: 'Gutten er borte, hva skal jeg gjøre nå?' 31 Så tok de Josefs kappe, drepte en geitekilling, og dyppet kappen i blodet. 32 De sendte den fargerike kappen med bud til deres far og sa: 'Dette har vi funnet. Si oss nå om det er din sønns kappe eller ikke.'
  • 1 Mos 38:16-18 : 16 Han gikk bort til henne langs veien og sa: ”Vær så snill, la meg komme til deg,” (for han visste ikke at hun var hans svigerdatter). Hun svarte: ”Hva vil du gi meg for at jeg skal la deg komme til meg?” 17 Han sa: ”Jeg vil sende deg en bukk fra flokken.” Hun spurte: ”Vil du gi meg en pant inntil du sender den?” 18 Han spurte: ”Hvilken pant kan jeg gi deg?” Hun svarte: ”Ditt segl, dine armbånd og din stav, som du har i hånden.” Og han ga henne disse tingene, forente seg med henne, og hun ble gravid av ham.
  • Jos 22:22-29 : 22 «Herren, gudenes Gud, og Israels Gud kjenner til alt – om det er et opprør eller en overtredelse mot Herren (forlat oss ikke i dag) – 23 om vi har reist et alter for å vende oss bort fra Herren, om det er for å ofre et brennoffer eller et spisoffer, eller for å bringe fredsoffer. La Herren selv stille krav til det! 24 Og om vi har handlet slik ut fra frykt for at i fremtiden skal deres barn si til våre: «Hva har dere med Israels Gud å gjøre?» 25 For Herren har gjort Jordan til en grense mellom oss og dere, Rubenittene og Gadittene; dere har ingen del i Herren. Dermed skal deres barn i fremtiden føre til at våre barn opphører å frykte Herren. 26 «Derfor sa vi: La oss nå gjøre klar for å reise et alter, ikke for brennoffer eller andre ofringer, 27 men som et varig vitnesbyrd mellom oss og dere og for våre etterkommere, slik at vi kan tjene Herren med våre brennoffer, ofringer og fredsoffer. Slik at deres barn ikke i fremtiden skal si til våre: «Dere har intet med Herren å gjøre.» 28 «Derfor tenkte vi at når de i fremtiden stiller slike spørsmål til oss, skal vi kunne si: Se, dette er Herrens alter slik våre fedre ruvet det – ikke for brennoffer eller ofringer, men som et vitnesbyrd mellom oss og dere.» 29 «Gud verken vil la oss gjøre opprør mot ham eller vende oss bort fra Herren i dag ved å reise et alter for brennoffer, spisoffer eller andre ofringer, ved siden av alteret til Herren, vår Gud, foran hans telt.»
  • 2 Sam 20:20 : 20 Joab svarte: «Nei, langt fra, det ville ikke være meg å fortære eller ødelegge.»
  • 2 Kong 8:13 : 13 Hazael sa: «Men hva, er din tjener en hund, som skal utføre en så stor gjerning?» Elisa svarte: «HERREN har vist meg at du skal bli konge over Syria.»
  • Ordsp 22:1 : 1 Et godt navn er å foretrekke fremfor store rikdommer, og nåde er verdt mer enn sølv og gull.
  • Fork 7:1 : 1 Et godt navn er bedre enn kostbar olje; og dødsdagen er bedre enn fødselsdagen.
  • Hebr 13:18 : 18 Be for oss, for vi har håp om at vår samvittighet er ren, og at vi er villige til å leve et oppriktig liv i alle henseender.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    8 Se, pengene vi fant i åpningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land; hvordan skulle vi da tørre å stjele sølv eller gull fra din herres hus?

    9 Den hos hvem pengene finnes, skal dø, og vi skal alle være din herres tjenere.

    10 Han sa: 'La det være slik som deres ord sier: Den mannen hos hvem de blir funnet, skal være min tjener, og dere skal være uten anklage.'

  • 81%

    15 Josef sa til dem: 'Hva har dere gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan utøve orakel med sikkerhet?'

    16 Da svarte Juda: 'Hva skal vi si til vår herre? Hva kan vi forklare for å gjøre oss fri for skyld? Gud har avslørt umoralen til dine tjenere; se, vi er din herres tjenere, både vi og han hos hvem koppen er funnet.'

    17 Josef sa: 'La det være slik nå, etter deres ord: Den hos hvem koppen finnes, skal bli min tjener; men dere skal gå i fred til deres far.'

    18 Da kom Juda nær og sa: 'Å, min herre, la din tjener få lov til å få et ord i din herres øre, og la ikke din vrede brenne mot meg, for du er som Farao.'

    19 Min herre spurte sine tjenere: 'Har dere en far eller en bror?'

  • 79%

    4 Da de hadde forlatt byen og var ennå ikke langt unna, sa Josef til husholderen: 'Stå opp og følg etter mennene! Og når du får dem innhentet, si til dem: Hvorfor har dere gengjeldt ondt for det gode?'

    5 Er ikke dette den tingen som min herre drikker av, og ved hvilken han utøver orakel? Dere har dermed gjort ondt.

    6 Han tok igjen mennene, og han talte de samme ordene til dem.

  • 77%

    6 Og Israel spurte: 'Hvorfor behandlet dere meg slik at dere fortalte mannen at dere ennå hadde en bror?'

    7 De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om vår situasjon og våre slektninger, og spurte: Er faren deres fortsatt i live? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham slik, for vi visste med sikkerhet at han ville si: 'Ta med deres bror ned.'

  • 77%

    21 Og du sa til oss: 'Ta ham med ned til meg, så jeg kan se ham med mine egne øyne.'

    22 Vi svarte: 'Gutten kan ikke forlate sin far, for om han forlater ham, vil faren dø.'

    23 Og du sa: 'Med mindre deres yngste bror kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.'

    24 Så da vi kom hjem til din tjener, vår far, fortalte vi ham ordene fra vår herre.

  • 76%

    32 For din tjener ble pant for gutten overfor vår far, da jeg sa: 'Om jeg ikke fører ham til deg, skal jeg for alltid bære skylden overfor vår far.'

    33 Derfor ber jeg deg: La din tjener bli, istedenfor gutten, som din herres tjener; la gutten få gå opp med sine brødre.

    34 For hvordan skal jeg gå opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg frykter at jeg ellers vil få se den ondskapen som skal ramme min far.

  • 75%

    17 Slik skal du si til Josef: ‘Vær så snill, tilgi dine brødres overtredelser og synder, for de har gjort deg ondt; og tilgi også overtredelsen til tjenestemennene til din fars Gud.’» Og da de talte til ham, gråt Josef.

    18 Og hans brødre falt også ned for hans ansikt og sa: «Se, vi er dine tjenere.»

  • 75%

    1 Og han befalte husholderen i sitt hus og sa: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de bærer, og legg hver manns penger i åpningen på sekken hans.

    2 Og legg min kopp, sølvkoppen, i åpningen på den yngste mannens sekk, sammen med hans spannepenger. Og han handlet etter det ordet Josef hadde uttalt.

  • 18 Mennene ble redde da de ble ført inn i Josefs hus, og sa: 'Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre ved første anledning at vi nå er her; at han skal finne en unnskyldning for å gå til angrep på oss, ta oss som slaver og beslaglegge våre esler.'

  • 74%

    3 Farao spurte dem: «Hva er deres yrke?» Og de svarte: «Vi, og også våre fedre, er gjetere.»

    4 De sa videre til farao: «Vi har kommet for midlertidig opphold i landet, for vi har ingen beitemark for våre flokker, ettersom hungersnøden har rammet Kanaans land hardt. Derfor ber vi deg, la dine tjenere bo i landet Goshen.»

  • 31 Og de sa: «Skal han behandle vår søster som en horinna?»

  • 18 Da det året var omme, kom de tilbake til ham det påfølgende året og sa: «Vi vil ikke skjule for deg, min herre, at pengene våre er oppbrukt; vår besetning er også hos deg, og alt som er igjen for din åsyn, er bare våre liv og våre jordstykker.»

  • 20 Og de sa: 'Herre, vi kom faktisk ned for første gang for å kjøpe mat.'