Da det året var omme, kom de tilbake til ham det påfølgende året og sa: «Vi vil ikke skjule for deg, min herre, at pengene våre er oppbrukt; vår besetning er også hos deg, og alt som er igjen for din åsyn, er bare våre liv og våre jordstykker.»
Da det året var gått, kom de til ham det andre året og sa: Vi vil ikke legge skjul på for min herre at pengene er oppbrukt, og min herre eier også buskapen vår. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn kroppene våre og jordene våre.
Da det året var omme, kom de til ham det andre året og sa: «Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er tatt slutt, og at buskapen tilhører min herre. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn oss selv og jorden vår.»
Da det året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er oppbrukt, og buskapen tilhører min herre. Det finnes ikke noe igjen for vår herre uten våre kropper og vår jord.
Da året var omme, kom de tilbake det neste året og sa: 'Vi kan ikke skjule for deg, min herre, at vårt sølv er brukt opp og våre husdyr allerede tilhører deg. Alt vi har igjen er våre liv og vår jord.'
Da det året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule det for vår herre, at pengene er brukt opp, og husdyrene har vår herre. Ingenting er igjen foran vår herre bortsett fra kroppene våre og landen vår.
Da året var omme, kom de tilbake til ham det andre året og sa til ham: "Vi vil ikke skjule for min herre hvordan våre penger er brukt opp; vår herre har også vår buskap; det er ingenting igjen i min herres nærvær, uten våre liv og våre jorder:"
Da året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er borte og kveget vårt hører nå til min herre. Alt vi har igjen er våre kropper og jorden vår.
Da året var omme, kom de tilbake til Josef det følgende året og sa: "Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er borte, og dyrene er hos deg. Nå er det bare våre kropper og våre jorder igjen."
Da året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at pengene er brukt opp, og vår herre eier også vår buskap. Det er ingenting igjen for vår herres åsyn uten våre kropper og vår jord.
Da året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at pengene er brukt opp, og vår herre eier også vår buskap. Det er ingenting igjen for vår herres åsyn uten våre kropper og vår jord.
Da året var omme, kom de til ham det andre året og sa: "Vi kan ikke skjule dette for vår herre: Pengene er blitt brukt, og våre buskap er overgitt til min herre; vi har ingenting igjen for min herre annet enn våre kropper og vår jord.
When that year was over, they came to him the next year and said, 'We cannot hide from our lord that our money is gone and our livestock has been given to you. There is nothing left for our lord but our bodies and our land.'
Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: 'Vi kan ikke skjule fra vår herre at vi har brukt opp pengene og at all vår buskap tilhører vår herre; alt vi har igjen er våre kropper og våre marker.'
Der det samme Aar havde Ende, da kom de i det andet Aar til ham og sagde til ham: Vi ville ikke dølge for min Herre, at (ikke alene) Pengene ere borte, (men) og Fæet, som vi eiede, (er kommet) til min Herre; vi have Intet tilbage til min Herre, uden vore Legemer og vor Jord.
When that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide it from my lord, how that our money is spent; my lord also hath our herds of cattle; there is not ought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: Vi vil ikke skjule det for Herren vår, alle pengene er brukt opp, og Herrens hus eier buskapen vår. Vi har ingenting igjen, uten kroppene våre og våre landområder.
When that year ended, they came to him the second year, and said to him, We will not hide it from my lord, that our money is spent; my lord also has our herds of cattle; there is nothing left in the sight of my lord, but our bodies and our lands:
Da året var omme, kom de til ham det andre året og sa til ham: "Vi skjuler ikke for vår herre at våre penger er brukt opp, og dyrene tilhører vår herre. Det er ingenting igjen for vår herres øyne, bortsett fra våre kropper og våre landområder.
Og det året var omme, og de kom til ham i det andre året og sa: 'Vi skjuler ikke for min herre at siden pengene er borte og buskapen tilhører min herre, er det bare våre kropper og vår jord igjen foran min herre.
Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at både pengene våre og vår herres buskap er borte; alt vi har igjen er våre kropper og våre marker.
Og da året var omme, kom de til ham det andre året og sa: Vi kan ikke holde det skjult for vår herre at alle våre penger er brukt opp, og all vår buskap tilhører vår herre; det er ingenting igjen å gi vår herre bortsett fra våre kropper og vår jord.
And when that year{H8141} was ended,{H8552} they came{H935} unto him the second{H8145} year,{H8141} and said{H559} unto him, We will not hide{H3582} from my lord,{H113} how that our money{H3701} is all spent;{H8552} and the herds{H4735} of cattle{H929} are my{H413} lord's;{H113} there is nought left{H7604} in the sight{H6440} of my lord,{H113} but our bodies,{H1472} and our lands:{H127}
When that year{H8141} was ended{H8552}{(H8799)}, they came{H935}{(H8799)} unto him the second{H8145} year{H8141}, and said{H559}{(H8799)} unto him, We will not hide{H3582}{(H8762)} it from my lord{H113}, how that our money{H3701} is spent{H8552}{(H8804)}; my lord{H113} also hath{H413} our herds{H4735} of cattle{H929}; there is not ought left{H7604}{(H8738)} in the sight{H6440} of my lord{H113}, but our bodies{H1472}, and our lands{H127}:
When that yere was ended they came vnto him the nexte yere and sayde vnto him: we will not hydest from my LORde how that we haue nether money nor catell for my LORde: there is no moare left for my LORde but euen oure bodies and oure londes.
Whan yt yeare was ended, they came vnto him the next yeare, & sayde vnto him: We wil not hyde it from or lorde, yt not onely the money, but all the catell also is spent vnto or lorde: & there is nothinge left more for or lorde, but onely or body & oure lande.
But when the yeere was ended, they came vnto him the next yeere, and sayd vnto him, We will not hide from my lord, that since our money is spent, and my lord hath the heards of the cattel, there is nothing left in the sight of my lorde, but our bodies and our ground.
But when that yere was ended, they came vnto hym the next yere, and sayde vnto hym: We wyl not hyde it from my lorde, howe that our money is spent: my lorde also had our heardes of cattel, nether is ther ought left in ye sight of my lorde but euen our bodies & our landes.
When that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide [it] from my lord, how that our money is spent; my lord also hath our herds of cattle; there is not ought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
When that year was ended, they came to him the second year, and said to him, "We will not hide from my lord how our money is all spent, and the herds of cattle are my lord's. There is nothing left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands.
And that year is finished, and they come in unto him on the second year, and say to him, `We do not hide from my lord, that since the money hath been finished, and possession of the cattle `is' unto my lord, there hath not been left before my lord save our bodies, and our ground;
And when that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide from my lord, how that our money is all spent; and the herds of cattle are my lord's; there is nought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
And when that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide from my lord, how that our money is all spent; and the herds of cattle are my lord's; there is nought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
And when that year was ended, they came to him in the second year, and said, We may not keep it from our lord's knowledge that all our money is gone, and all the herds of cattle are my lord's; there is nothing more to give my lord but our bodies and our land;
When that year was ended, they came to him the second year, and said to him, "We will not hide from my lord how our money is all spent, and the herds of livestock are my lord's. There is nothing left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands.
When that year was over, they came to him the next year and said to him,“We cannot hide from our lord that the money is used up and the livestock and the animals belong to our lord. Nothing remains before our lord except our bodies and our land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 «Hvorfor skulle vi dø foran dine øyne, vi og vårt land? Kjøp oss og vårt land for brød, så skal vi bli dine tjenere, og gi oss frø slik at vi kan leve og unngå død, så landet ikke blir øde.»
20 Josef kjøpte alt Egypts land for farao, for egypterne solgte hver sin åker på grunn av den rådsle hungersnøden, og slik ble landet faraos.
13 Det var ikke brød å finne i hele landet, for hungersnøden var så streng at både Egypt og Kanaans land led under den.
14 Josef innsamlet alt pengene som ble funnet i Egypt og Kanaans land til kornkjøp, og førte dem inn i faraos hus.
15 Da pengene tok slutt i Egypt og Kanaans land, kom alle egypterne til Josef og sa: «Gi oss brød, for hvorfor skal vi dø for din åsyn når pengene er oppbrukt?»
16 Josef svarte: «Gi oss deres husdyr, så vil jeg bytte dem mot brød dersom pengene svinner.»
17 De førte sine husdyr til Josef, og han ga dem brød i bytte mot hester, mot flokker, mot besetninger og mot æsler, og forsåsatte dem med brød til alle sine husdyr det året.
3 Farao spurte dem: «Hva er deres yrke?» Og de svarte: «Vi, og også våre fedre, er gjetere.»
4 De sa videre til farao: «Vi har kommet for midlertidig opphold i landet, for vi har ingen beitemark for våre flokker, ettersom hungersnøden har rammet Kanaans land hardt. Derfor ber vi deg, la dine tjenere bo i landet Goshen.»
7 Og de svarte: 'Hvorfor sier vår herre disse ordene? Måtte ikke Gud la sine tjenere handle slik!'
8 Se, pengene vi fant i åpningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land; hvordan skulle vi da tørre å stjele sølv eller gull fra din herres hus?
18 Mennene ble redde da de ble ført inn i Josefs hus, og sa: 'Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre ved første anledning at vi nå er her; at han skal finne en unnskyldning for å gå til angrep på oss, ta oss som slaver og beslaglegge våre esler.'
20 Og de sa: 'Herre, vi kom faktisk ned for første gang for å kjøpe mat.'
25 De svarte: «Du har frelst våre liv. La oss finne nåde i din åsyn, så vil vi bli faraos tjenere.»
1 Så kom Josef og fortalte farao, og sa: «Min far og mine brødre, med deres flokker og husdyr, og alt de eier, har kommet ut av Kanaans land; og se, de er i landet Goshen.»
1 Og hungersnøden var alvorlig i landet.
2 Og det skjedde at da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med seg ut av Egypt, sa deres far til dem: 'Gå igjen og kjøp oss litt mat.'
36 «Denne maten skal være en forsyning for landet mot de syv årene med hungersnød som kommer i Egypt, slik at landet ikke går til grunne.»
32 «De er hyrder, for deres yrke har siden ung alder vært å føre kveg; de har med seg sine flokker, sine husdyr og alt de eier.»
15 «Er vi ikke talt som fremmede for ham? Han har solgt oss og rett og slett lagt våre penger i røyk.»
54 Deretter begynte de syv årene med hungersnød, slik som Josef hadde forutsagt, og hungersnøden rammet alle land, men i Egypt var det likevel brød.
55 Da hele Egypt led av hungersnød, ropte folket til Farao om brød, og Farao sa til alle egypterne: 'Gå til Josef og gjør som han sier dere.'
56 Hungersnøden spredte seg over hele jordens ansikt. Josef åpnet alle lagrene og solgte korn til egypterne, men hungersnøden ble likevel svært hard i landet.
57 Alle land kom til Egypt for å kjøpe korn fra Josef, fordi hungersnøden var så alvorlig i alle land.
1 Og han befalte husholderen i sitt hus og sa: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de bærer, og legg hver manns penger i åpningen på sekken hans.
22 Vi hadde også med oss ekstra penger for å kjøpe mat, men vi kan ikke si hvem som la pengene i sekkene våre.
17 Farao sa til Josef: «Si til dine brødre: Slik skal dere gjøre: Last dyrene deres og dra til Kanaan.»
6 Det har vært hungersnød i landet i to år, og likevel venter fem år der det verken blir sådd eller høstet.
30 «Og etter dem vil syv år med hungersnød komme; all overflod skal glemmes i Egypt, og hungersnøden skal sluke landet.»
23 Da sa Josef til folket: «Se, i dag har jeg kjøpt både dere og deres land for farao. Se, her er frø til dere, og dere skal så landet.»
24 Så da vi kom hjem til din tjener, vår far, fortalte vi ham ordene fra vår herre.
11 Der vil jeg sørge for deg, for det ventes fem år med hungersnød, så du, ditt hushold og alt du eier ikke skal lide nød.
18 Og hans brødre falt også ned for hans ansikt og sa: «Se, vi er dine tjenere.»