1 Mosebok 30:42
Men når dyrene var svake, lot han dem ikke være der; så ble de svake Labans, og de sterke tilhørte Jakob.
Men når dyrene var svake, lot han dem ikke være der; så ble de svake Labans, og de sterke tilhørte Jakob.
Men når dyrene var svake, la han ikke stavene ned. Slik ble de svakere Labans, og de sterkere Jakobs.
Men når dyrene var svake, la han dem ikke fram. De svake ble Labans, og de sterke Jakobs.
Men når dyrene var svake, la han dem ikke der. De svake ble Labans, og de sterke ble Jakobs.
Men når det gjaldt de svake dyrene, satte han ikke kvistene frem. Slik ble de svake dyrene Labans, og de sterke Jakobs.
Men når de svakere dyrene parret seg, la han ikke stengene der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
Men når dyrene ble svake, satte han dem ikke der; så ble de svake Labans, og de sterke Jakobs.
Men når de svake dyrene parret seg, la han ikke stavene fram, slik at de svake gikk til Laban og de sterke til Jakob.
Men når flokken var svak, la han dem ikke der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
Men de svakere dyrene la han ikke stavene foran; slik ble de svakere dyrene Labans, og de sterkere Jacobs.
Men de svakere dyrene la han ikke stavene foran; slik ble de svakere dyrene Labans, og de sterkere Jacobs.
Men når dyrene var svake, la han ikke greinene der. Slik gikk de svake til Laban, og de sterke til Jakob.
But if the animals were weak, he would not place the branches there. So the weaker animals went to Laban, and the stronger ones to Jacob.
Men når de svake dyrene var i brunst, satte han ikke stavene opp. Så de svake dyrene tilhørte Laban, og de sterke tilhørte Jakob.
Men for dem, som løb silde af Faarene, lagde han ikke; saa bleve de sildefødte Labans, og de tidligfødte Jakobs.
But when the cattle were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronr Jacob's.
Men når dyrene var svake, la han ikke greinene der; slik ble de svake Labans, og de sterke ble Jakobs.
But when the cattle were feeble, he did not put them in. Thus, the feebler were Laban's and the stronger Jacob's.
Men når dyrene var svake, la han dem ikke der. Slik ble de svake Labans, og de sterke Jakobs.
Men når flokken var svak, la han dem ikke der, så de svake dyrene tilhørte Laban, og de sterke til Jakob.
Men når flokken var svake, la han ikke risene der; så de svake var for Laban, og de sterke for Jakob.
Men når flokken var svake, satte han ikke stokkene foran dem; slik at de svakere flokkene ble Labans og de sterkere Jakobs.
but when the flock{H6629} were feeble,{H5848} he put them not in:{H7760} so the feebler{H5848} were Laban's,{H3837} and the stronger{H7194} Jacob's.{H3290}
But when the cattle{H6629} were feeble{H5848}{(H8687)}, he put them not in{H7760}{(H8799)}: so the feebler{H5848}{(H8803)} were Laban's{H3837}, and the stronger{H7194}{(H8803)} Jacob's{H3290}.
But in the latter buckynge tyme he put them not there: so the last brode was Labas and the first Iacobs.
But in the latter buckynge tyme he layed them not in. So the later were Labans, but the firstlinges were Iacobs.
But when the sheepe were feeble, hee put them not in: and so the feebler were Labans, and the stronger Iaakobs.
But when the cattell were feeble, he put them not in: and so the feebler were Labans, and the stronger Iacobs.
But when the cattle were feeble, he put [them] not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
but when the flock were feeble, he didn't put them in. So the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
and when the flock is feeble, he doth not set `them'; and the feeble ones have been Laban's, and the strong ones Jacob's.
but when the flock were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
but when the flock were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
But when the flocks were feeble, he did not put the sticks before them; so that the feebler flocks were Laban's and the stronger were Jacob's.
but when the flock were feeble, he didn't put them in. So the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
But if the animals were weaker, he did not set the branches there. So the weaker animals ended up belonging to Laban and the stronger animals to Jacob.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Og han sa til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan dine dyr har vært sammen med meg.»
30 For det var få dyr du hadde før jeg kom, men nå har de økt til en mengde, og Herren har velsignet deg siden min ankomst. Men når skal jeg få forsørget mitt eget hus også?
31 Og han spurte: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal gi meg ingenting; men om du gjør slik for meg, vil jeg igjen føde og passe din flokk.»
32 «Jeg vil i dag gå gjennom hele flokken din og skille ut alle de flekkede og prikkete dyrene – de brunfargede blant sauene og de prikkete og flekkede blant geitene – slike skal være min lønn.»
33 «Slik skal min rettferdighet stå til min fordel når det skal avtales min lønn foran deg: hver den som ikke er flekket og prikket blant geitene, og brun blant sauene, skal regnes som stjålet sammen med meg.»
34 Laban sa: «Se, jeg skulle ønske det var slik som du sier.»
35 Han tok den dagen bort de hanngeitene som var stripete og prikkete, alle hungeitene som var flekkete og prikkete, alle med noe hvitt, og alle de brune blant sauene, og overga dem til sine sønner.
36 Han satte tre dagers reise mellom seg og Jakob, og Jakob tok seg av resten av Labans flokk.
37 Jakob tok med seg kvister fra grønne poppeltrær, hassel og kastanjetrær, og kledde dem med hvite striper slik at den hvite fargen fremkom.
38 Han la kvistene han hadde stripefestet ut foran flokkene i rennene ved vanndamene, slik at når dyrene kom for å drikke, skulle de bli fruktbare ved kvistene.
39 Dyrene ble fruktbare ved kvistene og avlet dyr som var stripete, flekkete og prikkete.
40 Jakob skilte lammene og plasserte flokkene slik at de vendte mot de stripete dyrene og de brune blant Labans sauer; han lot sine egne flokker holde seg adskilt og ikke blande seg med Labans dyr.
41 Og det skjedde at når de sterkere dyrene ble fruktbare, la Jakob kvistene ut foran dem i rennene, slik at de skulle bli fruktbare ved kvistene.
43 Og mannen økte i rikdom, og fikk mange dyr, tjenestekvinner, tjenere, kameler og esler.
12 Han sa: «Løft øynene dine og se: Alle værnene som hopper over dyrene er med ringer, med flekker og med gråsprengte farger. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.»
8 Om han sa: «Den plettede skal være din lønn,» var jo alle dyrene plettede; og om han sa: «Den med ringer på seg skal være din lønn,» var alle dyrene med ringer.
9 Så har Gud tatt bort din fars boskap og gitt dem til meg.
10 Da dyrene fikk ungene, løftet jeg øynene og drømte: Se, værne som hopper over dyrene er med ringer, med flekker og med en gråsprengt farge.
42 «Om ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaaks ærefrykt hadde vært med meg, ville du nå uten tvil ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett mitt elendighet og all min slit, og irettesatte deg i går kveld.»
43 Laban svarte: «Disse døtrene er mine, og disse barna er mine. Denne flokken, alt du ser, tilhører meg. Hva kan jeg da gjøre med mine døtre eller med deres barn?»
4 Og Jacob sendte bud og kalte Rachel og Lea til marken hvor hans flok beitet.
14 To hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue vær.
15 Tredve melkekameleer med ungene sine, førti kyr og ti okser, tjue esler (hun) og ti føll.
16 Han overlot dem til sine tjenere, hver flokk for seg, og sa: «Følg foran meg og sørg for at det er et mellomrom mellom hver flokk.»
32 «La den som enn måtte finne mine guder, ikke få leve! La våre brødre først avgjøre hva som virkelig tilhører deg hos meg, og hent det tilbake til deg.» For Jacob visste ikke at det var Rachel som hadde stjålet dem.
33 Laban gikk deretter inn i Jakobs telt, i Leas telt og i de to tjenestekjentenes telt, men han fant dem ikke. Så gikk han ut av Leas telt og tok inn i Rachels telt.
7 For deres rikdom var så stor at de ikke kunne bo samlet, og landet der de var fremmede, bar ikke hele deres kveg.
18 Han tok med seg all sin boskap og alle sine eiendeler han hadde skaffet, den boskap han hadde vunnet i Padanaram, for å dra til Isak, sin far, i Kanaan.
25 Da tok Laban Jakob igjen. Nå hadde Jacob slått opp telt på fjellet, mens Laban med sine brødre slo opp leir i Gilead-fjellet.
9 Og mens han fortsatt snakket med dem, kom Rachel med sin fars sauer, for hun passet dem.
10 Det skjedde at da Jakob så Rachel, datteren til Laban, sin mors bror, og så sauene til Laban, sin mors bror, nærmet han seg, rullet steinen bort fra brønnens munning og vannte flokken til Laban, sin mors bror.
13 Han sa til ham: «Min herre vet at barna er sarte, og at flokkene og besetningene med unge er hos meg. Om de skulle bli kjørt hardt på ett døgn, vil hele flokken omkomme.»
1 Og han hørte Labans sønners ord som sa: «Jacob har tatt bort alt som tilhørte vår far, og av det vår far eide har han vunnet all denne herlighet.»
2 Og Jacob la merke til Labans ansikt, og se, det var ikke lenger som før mot ham.
26 Laban svarte: «I vårt land er det ikke slik å gi den yngste før førstefødte.»
16 Laban hadde to døtre; den eldste het Lea, og den yngste het Rachel.
6 Og han spurte: «Har han det bra?» De svarte: «Han har det bra; se, hans datter Rachel kommer med sauene.»