1 Mosebok 29:26
Laban svarte: «I vårt land er det ikke slik å gi den yngste før førstefødte.»
Laban svarte: «I vårt land er det ikke slik å gi den yngste før førstefødte.»
Laban sa: Slik gjør vi ikke her i landet: Vi gir ikke den yngste før den eldste.
Laban sa: «Slik gjør vi ikke her hos oss: Vi gir ikke den yngste før den eldste.»
Laban sa: Slikt gjør vi ikke her hos oss, at den yngste blir gitt før den eldste.
Laban svarte: Her er det ikke skikk i vårt land at den yngste gifter seg før den eldste.
Laban svarte: "Det er ikke skikk i vårt land å gi den yngre før den førstefødte."
Og Laban sa: Det blir ikke slik gjort i vårt land, å gi den yngre før den førstefødte.
Laban svarte: Hos oss er det ikke skikk å gi den yngste før den førstefødte.
Laban svarte: 'Det er ikke skikken her å gi den yngste datteren før den eldste.
Laban svarte: «Det er ikke skikken her å gi den yngre bort før den førstefødte.»
Laban svarte: «Det er ikke skikken her å gi den yngre bort før den førstefødte.»
Laban svarte: «Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste i ekteskap før den førstefødte.»
Laban replied, 'It is not our custom here to give the younger daughter before the older one.'
Laban svarte: «Det er ikke skikk i vårt land å gi den yngste før den eldste.
Og Laban sagde: Det skeer ikke saa paa vort Sted, at man giver den Yngste før den Førstefødte.
And Laban said, It must not be so done in our country, to give the younr before the firstborn.
Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste før den førstefødte.
And Laban said, It must not be done so in our country, to give the younger before the firstborn.
Laban sa: "Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste før den førstefødte.
Laban svarte: 'Det er ikke skikken her å gi den yngre før den førstefødte.'
Laban svarte: I vår by er det ikke skikk å gi den yngre før den eldste.
Laban svarte: «I vårt land gir vi ikke den yngste i ekteskap før den eldste.»
And Laban{H3837} said,{H559} It is not so done{H6213} in our place,{H4725} to give{H5414} the younger{H6810} before{H6440} the first-born.{H1067}
And Laban{H3837} said{H559}{(H8799)}, It must not be so done{H6213}{(H8735)} in our country{H4725}, to give{H5414}{(H8800)} the younger{H6810} before{H6440} the firstborn{H1067}.
Laban answered: it is not the maner of this place to marke the yongest before the eldest.
Laban answered: It is not the maner in oure countre, to mary the yongest before the eldest.
And Laban answered, It is not the maner of this place, to giue the yonger before the elder.
Laban aunswered: It is not the maner of this place, to marry ye younger before the first borne.
And Laban said, It must not be so done in our country, to give the younger before the firstborn.
Laban said, "It is not done so in our place, to give the younger before the first born.
And Laban saith, `It is not done so in our place, to give the younger before the first-born;
And Laban said, It is not so done in our place, to give the younger before the first-born.
And Laban said, It is not so done in our place, to give the younger before the first-born.
And Laban said, In our country we do not let the younger daughter be married before the older.
Laban said, "It is not done so in our place, to give the younger before the firstborn.
“It is not our custom here,” Laban replied,“to give the younger daughter in marriage before the firstborn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Laban sa til ham: «Du er virkelig mitt eget blod og kjøtt.» Og han bodde hos ham i en måned.
15 Laban spurte Jakob: «Siden du er min bror, skal du da tjene meg uten betaling? Fortell meg, hva skal din lønn være?»
16 Laban hadde to døtre; den eldste het Lea, og den yngste het Rachel.
17 Lea hadde milde øyne, men Rachel var vakker og yndet.
18 Jakob elsket Rachel og sa: «Jeg vil tjene deg i syv år for Rachel, din yngste datter.»
19 Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen. Bli hos meg.»
27 «Fullfør uken hennes,» sa han, «så skal vi gi deg dette også som betaling for at du tjener meg ytterligere syv år.»
28 Jakob gjorde som avtalt og fullførte uken; og Laban ga ham også Rachel, sin datter, til hustru.
29 Laban ga Rachel tjenerinnen Bilhah, som skulle tjene henne.
24 Laban ga sin datter Lea tjenerinnen Zilpah, som skulle tjene henne.
25 Da morgenen kom, viste det seg at det var Lea, og han spurte Laban: «Hva har du gjort med meg? Tjente jeg ikke for deg for Rachel? Hvorfor har du lurt meg?»
34 Laban sa: «Se, jeg skulle ønske det var slik som du sier.»
14 Da svarte Rachel og Lea: «Finnes det fortsatt en andel eller arv for oss i vår fars hus?»
27 Laban sa til ham: «Nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, vent litt, for jeg har erfart at Herren har velsignet meg på din bekostning.»
28 Og han sa: «Bestem min lønn, så skal jeg betale den.»
21 Da sa Jakob til Laban: «Gi meg min kone, for mine dager er oppfylt, slik at jeg kan gå inn til henne.»
22 Laban samlet alle mennene i området og holdt fest.
1 Og han hørte Labans sønners ord som sa: «Jacob har tatt bort alt som tilhørte vår far, og av det vår far eide har han vunnet all denne herlighet.»
2 Og Jacob la merke til Labans ansikt, og se, det var ikke lenger som før mot ham.
25 Da Rachel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «Send meg bort, så jeg kan vende tilbake til mitt eget land og mitt hjemland.»
32 «La den som enn måtte finne mine guder, ikke få leve! La våre brødre først avgjøre hva som virkelig tilhører deg hos meg, og hent det tilbake til deg.» For Jacob visste ikke at det var Rachel som hadde stjålet dem.
33 Laban gikk deretter inn i Jakobs telt, i Leas telt og i de to tjenestekjentenes telt, men han fant dem ikke. Så gikk han ut av Leas telt og tok inn i Rachels telt.
26 Laban sa til Jacob: «Hva har du gjort, at du har forsvunnet uten at jeg fikk vite noe, og tatt mine døtre slik de var fanget med sverdet?»
43 Laban svarte: «Disse døtrene er mine, og disse barna er mine. Denne flokken, alt du ser, tilhører meg. Hva kan jeg da gjøre med mine døtre eller med deres barn?»
42 Men når dyrene var svake, lot han dem ikke være der; så ble de svake Labans, og de sterke tilhørte Jakob.
16 så skal det være slik at når han fordeler arven sin, skal han ikke sette sønnen til den elskede foran sønnen til den avskydde, som faktisk er førstefødt.
1 Og Isak kalte Jakob, velsignet ham og befalte ham, og sa: Du skal ikke gifte deg med en av Kanaans døtre.
12 Det ble sagt til henne: 'Den eldre skal tjene den yngre.'
31 Og de sa: «Skal han behandle vår søster som en horinna?»
35 Da sa hun til sin far: «Måtte min herre ikke bli misfornøyd med at jeg ikke reiste meg for deg, for slik er kvinnenes sedvane.» Men han lette, og bildene var ikke å finne.