1 Mosebok 30:27
Laban sa til ham: «Nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, vent litt, for jeg har erfart at Herren har velsignet meg på din bekostning.»
Laban sa til ham: «Nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, vent litt, for jeg har erfart at Herren har velsignet meg på din bekostning.»
Laban sa til ham: Jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, bli! For jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
Laban svarte: Måtte jeg finne velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.
Laban sa til ham: «Om jeg bare har funnet velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.»
Laban sa til ham: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så har jeg fått vite gjennom spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'
Laban sa til ham: "Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her, for jeg har fått vite at Herren har velsignet meg på grunn av deg."
Og Laban sa til ham: «Vær så snill, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her; for jeg har lært av erfaring at Herren har velsignet meg på grunn av deg.»
Laban sa: Om jeg har funnet nåde for dine øyne, bli hos meg, for jeg har merket at Herren har velsignet meg på grunn av deg.
Men Laban sa til ham: "Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne — jeg har lagt merke til at Herren har velsignet meg på grunn av deg."
Da sa Laban til ham: Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli; for jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
Da sa Laban til ham: Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli; for jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
Men Laban sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vær så snill, bli. Jeg har lært ved tegn at Herren har velsignet meg for din skyld.»
But Laban said to him, 'If I have found favor in your eyes, please stay. I have learned by experience that the LORD has blessed me because of you.'
Laban sa til ham: 'Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, bli her, for jeg har skjønt ved spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'
Da sagde Laban til ham: Kjære, dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, (da bliv hos mig;) jeg haver erfaret, at Herren haver velsignet mig for din Skyld.
And Laban said unto him, I pray thee, if I have found favour in thine eyes, tarry: for I have learned by experience that the LORD hath blessed me for thy sake.
Laban sa til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her, for jeg har erfart at Herren har velsignet meg på grunn av deg.
Laban said to him, "I pray you, if I have found favor in your eyes, stay, for I have learned by experience that the LORD has blessed me for your sake."
Laban sa til ham: "Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, bli her, for jeg har fått visshet om at Herren har velsignet meg for din skyld."
Laban svarte ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne – jeg har funnet ut at Herren har velsignet meg for din skyld.»
Laban sa til ham: «Om jeg har funnet nåde i dine øyne, bli: for jeg har skjønt ved spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.»
Og Laban sa: Om jeg kan si det, ikke dra; for jeg har sett gjennom tegn at Herren har vært god mot meg på grunn av deg.
And Laban{H3837} said{H559} unto him, If now I have found{H4672} favor{H2580} in thine eyes,{H5869} tarry: for I have divined{H5172} that Jehovah{H3068} hath blessed{H1288} me for thy sake.{H1558}
And Laban{H3837} said{H559}{(H8799)} unto him, I pray thee, if I have found{H4672}{(H8804)} favour{H2580} in thine eyes{H5869}, tarry: for I have learned by experience{H5172}{(H8765)} that the LORD{H3068} hath blessed{H1288}{(H8762)} me for thy sake{H1558}.
Than sayde Laban vnto hi: If I haue fownde fauoure in thy syghte (for I suppose yt the LORde hath blessed me for thy sake)
Laban sayde vnto him: Can I not fynde fauoure in thy sight? I perceaue, that God hath blessed me for thy sake.
To whom Laban answered, If I haue nowe found fauour in thy sight tarie: I haue perceiued that the Lord hath blessed me for thy sake.
To whom Laban aunswered: I pray thee, yf I haue founde fauour in thy syght tary: for I haue proued that the Lorde blessed me for thy sake.
And Laban said unto him, I pray thee, if I have found favour in thine eyes, [tarry: for] I have learned by experience that the LORD hath blessed me for thy sake.
Laban said to him, "If now I have found favor in your eyes, stay here, for I have divined that Yahweh has blessed me for your sake."
And Laban saith unto him, `If, I pray thee, I have found grace in thine eyes -- I have observed diligently that Jehovah doth bless me for thy sake.'
And Laban said unto him, If now I have found favor in thine eyes, `tarry': `for' I have divined that Jehovah hath blessed me for thy sake.
And Laban said unto him, If now I have found favor in thine eyes, [tarry] : [for] I have divined that Jehovah hath blessed me for thy sake.
And Laban said, If you will let me say so, do not go away; for I have seen by the signs that the Lord has been good to me because of you.
Laban said to him, "If now I have found favor in your eyes, stay here, for I have divined that Yahweh has blessed me for your sake."
But Laban said to him,“If I have found favor in your sight, please stay here, for I have learned by divination that the LORD has blessed me on account of you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Og han sa: «Bestem min lønn, så skal jeg betale den.»
29 Og han sa til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan dine dyr har vært sammen med meg.»
30 For det var få dyr du hadde før jeg kom, men nå har de økt til en mengde, og Herren har velsignet deg siden min ankomst. Men når skal jeg få forsørget mitt eget hus også?
31 Og han spurte: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal gi meg ingenting; men om du gjør slik for meg, vil jeg igjen føde og passe din flokk.»
19 Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen. Bli hos meg.»
25 Da Rachel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «Send meg bort, så jeg kan vende tilbake til mitt eget land og mitt hjemland.»
26 «Gi meg mine koner og barn, for dem jeg har tjent deg, og la meg gå, for du vet hvilken tjeneste jeg har utført for deg.»
34 Laban sa: «Se, jeg skulle ønske det var slik som du sier.»
14 Laban sa til ham: «Du er virkelig mitt eget blod og kjøtt.» Og han bodde hos ham i en måned.
15 Laban spurte Jakob: «Siden du er min bror, skal du da tjene meg uten betaling? Fortell meg, hva skal din lønn være?»
42 «Om ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaaks ærefrykt hadde vært med meg, ville du nå uten tvil ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett mitt elendighet og all min slit, og irettesatte deg i går kveld.»
43 Laban svarte: «Disse døtrene er mine, og disse barna er mine. Denne flokken, alt du ser, tilhører meg. Hva kan jeg da gjøre med mine døtre eller med deres barn?»
44 «Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, så den kan være et vitnesbyrd mellom oss.»
12 Han sa: «Løft øynene dine og se: Alle værnene som hopper over dyrene er med ringer, med flekker og med gråsprengte farger. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.»
10 Jacob svarte: «Nei, vær så snill, om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, ta imot gaven min med mine egne hender. For nå har jeg sett ditt ansikt, som om jeg hadde sett Guds ansikt, og du var veltilfreds med meg.»
11 «Ta imot min velsignelse som jeg bringer til deg, for Gud har vært nådig mot meg og gitt meg det jeg trenger.» Han presset han, og han tok imot det.
27 Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre mangle sin miskunn eller sin trofasthet. Mens jeg gikk på vei, førte Herren meg til min herres slektshus.»
3 Og han sa: «Min Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i Deres øyne, så måtte De ikke vende bort fra Deres tjener.»
37 Mens du har gravd gjennom alt mitt gods, hva har du funnet av alt du eier? Legg det fram her foran våre brødre, både dine og mine, så de kan dømme mellom oss.»
5 Han sa til dem: «Jeg ser at ditt farens ansikt ikke vender seg mot meg slik det gjorde før, men min farens Gud har vært med meg.»
49 «Og nå, om dere vil behandle min herre med velvilje og oppriktighet, så fortell meg; om ikke, si det, så jeg kan vende til den ene eller den andre vei.»
50 Laban og Betuel svarte: «Dette skjer etter Herrens vilje; vi kan verken tale til deg ondt eller godt.»
30 «Og nå, selv om du måtte dra fordi du så sterkt lengtet etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?»
31 Jacob svarte: «Det var fordi jeg var redd! Jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre med makt fra meg.»
9 Så sa Jakob: «Å, Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, Herren som sa til meg: «Vend tilbake til ditt land og til din slekt, så skal jeg omgås deg godt!»
2 Og Jacob la merke til Labans ansikt, og se, det var ikke lenger som før mot ham.
3 Og Herren sa til Jacob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.»
17 Gideon sa: ‘Om jeg har funnet nåde i dine øyne, så vis meg et tegn på at du taler med meg.’
55 Tidlig om morgenen stod Laban opp, kysset sine sønner og døtre og velsignet dem, og deretter dro Laban og vendte tilbake til sitt hjem.
8 Han spurte: «Hva betyr alt dette folkelivet jeg har møtt?» Han svarte: «De er her for å finne nåde i øynene til min herre.»
27 «Fullfør uken hennes,» sa han, «så skal vi gi deg dette også som betaling for at du tjener meg ytterligere syv år.»
29 «Du skal ikke gjøre oss noe ondt, ettersom vi ikke har rørt deg, men bare handlet godt mot deg og latt deg dra i fred; du er nå Herrens velsignede.»
4 Han befalte dem og sa: «Slik skal dere tale til min herre Esau: Din tjener Jakob sier slik: Jeg har oppholdt meg hos Laban og blitt der til nå.
5 Jeg har okser og esler, flokker, mannlige og kvinnelige tjenere, og jeg sender dette bud for å vinne din gunst.»
25 Da morgenen kom, viste det seg at det var Lea, og han spurte Laban: «Hva har du gjort med meg? Tjente jeg ikke for deg for Rachel? Hvorfor har du lurt meg?»
27 «La det derfor behage deg å velsigne din tjener sitt hus, slik at det står for deg for evig; for du velsigner, Herre, og det skal være velsignet for alltid.»