1 Mosebok 37:33
Og han gjenkjente den og sa: 'Det er min sønns kappe; et vilt dyr har antakelig fortært ham, for Josef må være revet i stykker.'
Og han gjenkjente den og sa: 'Det er min sønns kappe; et vilt dyr har antakelig fortært ham, for Josef må være revet i stykker.'
Han kjente den igjen og sa: "Det er min sønns kappe. Et rovdyr har ett ham opp; uten tvil er Josef revet i stykker."
Han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kjortel! Et villdyr har ett ham; Josef er sannelig revet i hjel.
Han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kappe. Et vilt dyr har spist ham; Josef er helt sikkert revet i stykker.
Han kjente den igjen og sa: 'Det er min sønns kappe! Et villdyr har fortært ham! Josef er uten tvil blitt revet i stykker.'
Han kjente den igjen, og sa: Det er min sønns kappe; et ondt dyr har fortært ham; Josef er uten tvil revet i stykker.
Og han kjente den, og sa: Det er min sønns kledning; en ond skapning har fortært ham; Josef er uten tvil revet i stykker.
Han kjente den igjen og sa: Det er sønnens kjortel. Et villdyr har revet ham i hjel. Josef er sikkert blitt revet i hjel.
Han undersøkte den og sa: "Det er min sønns kappe! Et rovdyr har fortært ham. Josef er revet i stykker!"
Han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kjortel; et vilt dyr har uten tvil slitt Josef i stykker.
Han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kjortel; et vilt dyr har uten tvil slitt Josef i stykker.
Han undersøkte den og sa: "Det er min sønns kjortel! Et vilt dyr har sikkert slukt ham. Josef er revet i stykker.”
He recognized it and said, "It is my son's tunic! A wild animal has devoured him. Joseph has surely been torn to pieces."
Han gjenkjente den og sa: 'Det er min sønns kjortel. En ond villdyr har fortært ham. Josef er utvilsomt revet i stykker.'
Og han kjendte den og sagde: Det er min Søns Kjortel, et ondt Dyr haver ædet ham; Joseph er visseligen reven (ihjel).
And he knew it, and said, It is my son's coat; an evil beast hath devoured him; Joseph is without doubt rent in pieces.
Han kjente den, og sa: Det er min sønns kjortel; et onde dyr har fortært ham. Josef er uten tvil revet i stykker.
And he knew it, and said, It is my son's coat; an evil beast has devoured him; Joseph is without doubt torn in pieces.
Han kjente den igjen, og sa: "Det er min sønns kjortel. Et ondt dyr har fortært ham. Josef er uten tvil revet i stykker."
Han gransket den og utbrøt: «Det er min sønns kjortel! Et ondt dyr har fortært ham. Josef er blitt revet i stykker.»
Han gjenkjente den og sa: Det er min sønns kappe; et villdyr har fortært ham; Josef er uten tvil revet i stykker.
Og han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kappe; et rovdyr har drept ham; uten tvil har Josef fått en grusom død.
And he knew it,{H5234} and said,{H559} It is my son's{H1121} coat;{H3801} an evil{H7451} beast{H2416} hath devoured{H398} him; Joseph{H3130} is without doubt{H2963} torn in pieces.{H2963}
And he knew it{H5234}{(H8686)}, and said{H559}{(H8799)}, It is my son's{H1121} coat{H3801}; an evil{H7451} beast{H2416} hath devoured{H398}{(H8804)} him; Joseph{H3130} is without doubt{H2963}{(H8800)} rent in pieces{H2963}{(H8776)}.
And he knewe it saynge: it is my sonnes coote a wicked beast hath deuoured him and Ioseph is rent in peces.
But he knewe it, and sayde: It is my sonnes coate, a wicked beast hath deuoured him, a rauyshinge beast hath rauyshed Ioseph.
Then he knewe it and said, It is my sonnes coate: a wicked beast hath deuoured him: Ioseph is surely torne in pieces.
And he knewe it, saying: It is my sonnes coate, a naughtie beast hath deuoured hym, Ioseph is without doubt rent in peeces.
And he knew it, and said, [It is] my son's coat; an evil beast hath devoured him; Joseph is without doubt rent in pieces.
He recognized it, and said, "It is my son's coat. An evil animal has devoured him. Joseph is without doubt torn in pieces."
And he discerneth it, and saith, `My son's coat! an evil beast hath devoured him; torn -- torn is Joseph!'
And he knew it, and said, It is my son's coat: an evil beast hath devoured him; Joseph is without doubt torn in pieces.
And he knew it, and said, It is my son's coat; an evil beast hath devoured him; Joseph is without doubt torn in pieces.
And he saw that it was, and said, It is my son's coat; an evil beast has put him to death; without doubt Joseph has come to a cruel end.
He recognized it, and said, "It is my son's coat. An evil animal has devoured him. Joseph is without doubt torn in pieces."
He recognized it and exclaimed,“It is my son’s tunic! A wild animal has eaten him! Joseph has surely been torn to pieces!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Reuben vendte tilbake til gropen, men da han så at Josef ikke var der, rev han klærne sine i sorg.
30 Han dro tilbake til sine brødre og sa: 'Gutten er borte, hva skal jeg gjøre nå?'
31 Så tok de Josefs kappe, drepte en geitekilling, og dyppet kappen i blodet.
32 De sendte den fargerike kappen med bud til deres far og sa: 'Dette har vi funnet. Si oss nå om det er din sønns kappe eller ikke.'
34 Jakob rev sine klær, iførte seg sekkeklær om livet, og sørget dypt over sin sønn i mange dager.
23 Det ble slik at da Josef kom til sine brødre, tok de av ham den kappe med mange farger han bar.
2 Dette er slekten til Jakob. Josef, som var sytten år gammel, holdt flokken sammen med sine brødre; gutten var med Bilhas og Zilpas sønner, det vil si sønnene til hans fars kvinner. Josef formidlet deres uhelbredelige rykter til sin far.
3 Israel elsket Josef mer enn alle sine andre barn, for han var sønnen han fikk i sine gamle dager, og han ga ham derfor en kappe med mange farger.
4 Da hans brødre oppdaget at faren elsket ham mer enn alle dem, fyltes de av hat mot ham og kunne ikke tale med ham på en vennlig måte.
28 Den ene forlot meg, og jeg sa: 'Han er visst ødelagt,' og jeg har ikke sett ham siden.
20 La oss nå drepe ham og kaste ham i en grop, og så kan vi si: 'Et vilt dyr har fortært ham.' Så får vi se hva som blir av drømmene hans.
18 Da de så ham på avstand, før han kom nært nok, konspirerte de for å drepe ham.
15 Josef sa til dem: 'Hva har dere gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan utøve orakel med sikkerhet?'
27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene, så slipper vi å ta livet av ham; for han er vår bror, av vårt eget kjøtt.' Og brødrene ble enige.
15 Da Josef sine brødre så at deres far var død, sa de: «Kanskje vil Josef hate oss og uten tvil straffe oss for alt det onde vi har gjort ham.»