1 Mosebok 43:29
Josef løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og spurte: 'Er dette deres yngste bror, den dere snakket om?' Og de sa: 'Må Gud være nådig mot deg, min sønn.'
Josef løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og spurte: 'Er dette deres yngste bror, den dere snakket om?' Og de sa: 'Må Gud være nådig mot deg, min sønn.'
Han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror, han dere talte om? Han sa: Gud være deg nådig, min sønn.
Da løftet han blikket og fikk se Benjamin, sin mors sønn, og han sa: Er dette deres yngste bror, han som dere fortalte meg om? Og han sa: Gud være nådig mot deg, min sønn.
Han løftet blikket og fikk øye på Benjamin, sin bror, sin mors sønn, og sa: Er dette den yngste broren deres, han dere talte til meg om? Så sa han: Gud være nådig mot deg, min sønn!
Så han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: 'Er dette deres yngste bror som dere snakket om til meg?' Og han sa: 'Gud være nådig mot deg, min sønn.'
Og han løftet sine øyne og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngre bror som dere snakket til meg om? Og han sa: Gud være deg nådig, min sønn.
Og han løftet opp øynene sine og så sin bror Benjamin, morens sønn, og sa: "Er dette broren deres, den yngste, som dere sa til meg om?" Og han sa: "Gud være nådig mot deg, min sønn."
Josef ble raskt rørt i hjertet for sin bror, og han søkte et sted å gråte. Han gikk inn i kammeret og gråt der.
Da han så opp, fikk han øye på Benjamin, sin bror, sin mors sønn, og spurte: Er dette deres yngste bror som dere fortalte om? Må Gud være nådig mot deg, min sønn.
Da han så opp, fikk han øye på sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror, som dere fortalte meg om? Og han sa: Må Gud være nådig mot deg, min sønn.
Da han så opp, fikk han øye på sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror, som dere fortalte meg om? Og han sa: Må Gud være nådig mot deg, min sønn.
Da han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin morens sønn, sa han: «Er dette deres yngste bror, som dere fortalte meg om?» Og han sa: «Må Gud gi deg sin nåde, min sønn.»
Looking up, Joseph saw his brother Benjamin, his mother's son, and asked, "Is this your youngest brother, the one you told me about?" Then he said, "May God be gracious to you, my son."
Da han så seg omkring og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, sa han: "Er dette deres yngste bror, som dere talte om til meg?" Og han sa: "Gud være deg nådig, min sønn."
Og Joseph skyndte sig, thi hans Hjerte brændte imod hans Broder, og han opsøgte, hvor han kunde græde; og han gik ind i Kammeret og græd der.
And he lifted up his eyes, and saw his brother Benjamin, his mother's son, and said, Is this your younr brother, of whom ye spake unto me? And he said, God be gracious unto thee, my son.
Han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror, han dere talte om? Og han sa: Gud være deg nådig, min sønn.
And he lifted his eyes and saw his brother Benjamin, his mother's son, and said, Is this your younger brother, of whom you spoke to me? And he said, God be gracious to you, my son.
Han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: "Er dette deres yngste bror, som dere talte til meg om?" Han sa: "Gud være dere nådig, min sønn."
Han løftet blikket og så Benjamin, sin egen mors sønn, og sa: «Er dette deres yngste bror, som dere talte om til meg?» Og han sa: «Måtte Gud være nådig mot deg, min sønn.»
Han så opp og så Benjamin, sin bror, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror som dere talte om til meg? Måtte Gud være nådig mot deg, min sønn.
Josef ble svært rørt overfor sin bror, så han gikk fort bort til et rom hvor han gråt.
And he lifted up{H5375} his eyes,{H5869} and saw{H7200} Benjamin{H1144} his brother,{H251} his mother's{H517} son,{H1121} and said,{H559} Is this your youngest{H6996} brother,{H251} of whom ye spake{H559} unto me? And he said,{H559} God{H430} be gracious{H2603} unto thee, my son.{H1121}
And he lifted up{H5375}{(H8799)} his eyes{H5869}, and saw{H7200}{(H8799)} his brother{H251} Benjamin{H1144}, his mother's{H517} son{H1121}, and said{H559}{(H8799)}, Is this your younger{H6996} brother{H251}, of whom ye spake{H559}{(H8804)} unto me? And he said{H559}{(H8799)}, God{H430} be gracious{H2603}{(H8799)} unto thee, my son{H1121}.
And he lyfte vp his eyes and behelde his brother Ben Iamin his mothers sonne and sayde: is this youre yongest brother of whome ye sayde vnto me? And sayde: God be mercyfull vnto ye my sonne.
And he lift vp his eyes, and sawe his brother Ben Iamin his mothers sonne, and saide: Is this youre yongest brother, that ye tolde me of? And he sayde morouer: God be mercifull vnto the my sonne.
And he lifting vp his eyes, beheld his brother Beniamin his mothers sonne, and sayde, Is this your yonger brother, of whome ye tolde me? And he said, God be merciful vnto thee, my sone.
And he lifting vp his eyes, behelde his brother Beniamin his mothers sonne, and sayd: is this your younger brother of whom ye spake vnto me? And he said: God be mercyfull vnto thee my sonne.
And he lifted up his eyes, and saw his brother Benjamin, his mother's son, and said, [Is] this your younger brother, of whom ye spake unto me? And he said, God be gracious unto thee, my son.
He lifted up his eyes, and saw Benjamin, his brother, his mother's son, and said, "Is this your youngest brother, of whom you spoke to me?" He said, "God be gracious to you, my son."
And he lifteth up his eyes, and seeth Benjamin his brother, his mother's son, and saith, `Is this your young brother, of whom ye have spoken unto me?' and he saith, `God favour thee, my son.'
And he lifted up his eyes, and saw Benjamin his brother, his mother's son, and said, Is this your youngest brother, of whom ye spake unto me? And he said, God be gracious unto thee, my son.
And he lifted up his eyes, and saw Benjamin his brother, his mother's son, and said, Is this your youngest brother, of whom ye spake unto me? And he said, God be gracious unto thee, my son.
Then Joseph's heart went out to his brother, and he went quickly into his room, for he was overcome with weeping.
He lifted up his eyes, and saw Benjamin, his brother, his mother's son, and said, "Is this your youngest brother, of whom you spoke to me?" He said, "God be gracious to you, my son."
When Joseph looked up and saw his brother Benjamin, his mother’s son, he said,“Is this your youngest brother, whom you told me about?” Then he said,“May God be gracious to you, my son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Ta også med deres bror, og dra tilbake til mannen.
14 Må Gud den allmektige vise dere nåde for mannens åsyn, så han sender bort deres andre bror og Benjamin. Om jeg mister mine barn, da mister jeg alt.
15 Mennene tok gaven, de tok med seg dobbelt så mye penger og Benjamin, og reiste ned til Egypt for å stille seg for Josef.
12 Se, dine øyne og min bror Benjamins øyne bekrefter at det er min munn som taler til dere.
13 Dere skal fortelle min far om all min prakt i Egypt og alt dere har sett; og dere må skynde dere for å hente ham hit.
14 Han omfavnet sin bror Benjamin og gråt, og Benjamin gråt sammen med ham.
15 Han kysset alle sine brødre og gråt over dem, og deretter talte de med ham.
30 Josef skyndte seg, for hans inderste lengtet etter sin bror; han søkte et sted å gråte, gikk inn i sin kammer og gråt der.
27 Han spurte dem om hvordan de hadde det og sa: 'Har deres far det bra, den gamle mannen dere snakket om? Lever han fortsatt?'
28 De svarte: 'Din tjener, vår far, har det bra – han lever fortsatt.' Deretter bøyde de hodet og viste ham sin respekt.
17 Slik skal du si til Josef: ‘Vær så snill, tilgi dine brødres overtredelser og synder, for de har gjort deg ondt; og tilgi også overtredelsen til tjenestemennene til din fars Gud.’» Og da de talte til ham, gråt Josef.
18 Og hans brødre falt også ned for hans ansikt og sa: «Se, vi er dine tjenere.»
5 Da løftet han blikket og så kvinnene og barna; han spurte: «Hvem er de som er med deg?» Han svarte: «Barna Gud nådig har gitt din tjener.»
8 Israel så på Josefs sønner og spurte: 'Hvem er disse?'
9 Josef svarte sin far: 'De er mine sønner, gitt meg av Gud her.' Og han sa: 'Før dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'
10 Israel hadde blitt så gammel at øynene var svake og han kunne ikke se. Likevel førte han dem nær, kysset dem og omfavnet dem.
11 Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke regnet med å se ditt ansikt, men se, Gud har også vist meg dine etterkommere.'
12 Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
3 Josef sa til sine brødre: «Jeg er Josef. Lever far min ennå?» Men brødrene kunne ikke svare, for de var skremt av hans nærvær.
4 Han ba dem: «Kom nærmere, jeg ber dere.» Og de trådte nær. Deretter sa han: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.»
8 Han spurte: «Hva betyr alt dette folkelivet jeg har møtt?» Han svarte: «De er her for å finne nåde i øynene til min herre.»
23 Og du sa: 'Med mindre deres yngste bror kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.'
6 Og Israel spurte: 'Hvorfor behandlet dere meg slik at dere fortalte mannen at dere ennå hadde en bror?'
7 De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om vår situasjon og våre slektninger, og spurte: Er faren deres fortsatt i live? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham slik, for vi visste med sikkerhet at han ville si: 'Ta med deres bror ned.'
20 Og vi svarte: 'Vi har en far, en gammel mann, og en yngling, en liten en; hans bror er død, og han står alene igjen med sin mor, og faren elsker ham.'
21 Og du sa til oss: 'Ta ham med ned til meg, så jeg kan se ham med mine egne øyne.'
23 Husforvalteren sa: 'Fred være med dere, frykt ikke; deres Gud, og deres fars Gud, har gitt dere rikdom i sekkene deres. Jeg tok hånd om deres penger.' Deretter førte han Simeon ut til dem.
29 Josef gjorde vognen klar og gikk opp for å møte sin far Israel i Goshen, og stilte seg for ham; han kastet seg om halsen på ham og gråt lenge over ham.