Jesaia 36:5
«Jeg sier – om du påstår (men det er bare tomme ord) at jeg har råd og styrke til kamp – på hvem stoler du da, som får deg til å gjøre opprør mot meg?»
«Jeg sier – om du påstår (men det er bare tomme ord) at jeg har råd og styrke til kamp – på hvem stoler du da, som får deg til å gjøre opprør mot meg?»
Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig.» Men det er bare tomme ord. Hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
Jeg sier: Bare tomme ord! «Råd og styrke til krig.» Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
Jeg sier: Bare tomme ord – «råd og styrke til krig»! Nå, hvem har du satt din lit til siden du gjorde opprør mot meg?
Jeg sier: Det er bare tomme ord og svake råd; hvem stoler du nå på, når du har gjort opprør mot meg?
Du sier, (men det er bare tomme ord), Jeg har råd og styrke til krig: Nå, hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Jeg sier at jeg har råd og styrke til krig. På hvem stoler du nå, når du reiser deg mot meg?
Du sier, — men det er bare tomme ord — at du har råd og styrke til krig; men hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
Jeg sier at dette kun er tomme ord: Kraft og styrke for krigen. Men hvem har du satset på, så du har gjort opprør mot meg?
Du sier, men det er bare tomme ord, at du har råd og styrke for krig: hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Du sier, men det er bare tomme ord, at du har råd og styrke for krig: hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Du sier bare tomme ord, at du har råd og styrke til krig. Hvem stoler du på, siden du har gjort opprør mot meg?
You say—it’s only empty words—‘I have advice and strength for war.’ But now, on whom do you trust that you have rebelled against me?
Du sier at du har råd og styrke til krig, men det er bare tomme ord. Hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
Jeg maatte sige, — dog det er ikkun Læbers Ord — (at der er endnu) Raad og Styrke til Krigen; nu, paa hvem forlader du dig, da du er affalden fra mig?
I say, sayest thou, (but they are but vain words) I have counsel and strength for war: now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
Du sier kanskje (men det er bare tomme ord) at du har plan og styrke for krig. Men på hvem stoler du, siden du gjør opprør mot meg?
I say that your words are empty: I have counsel and strength for war. Now in whom do you trust, that you rebel against me?
Jeg sier at ditt råd og din styrke for krigen bare er tomme ord. Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Jeg sier: Bare ord på leppene! Planer og styrke for krig! Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier at dine råd og din styrke for krigen bare er tomme ord; nå, hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier at du har en plan og styrke for krig, men dette er bare ord: til hvem vender du deg for støtte, siden du har våget å motsette deg min autoritet?
I say,{H559} [thy] counsel{H6098} and strength{H1369} for the war{H4421} are but vain{H8193} words:{H1697} now on whom dost thou trust,{H982} that thou hast rebelled{H4775} against me?
I say{H559}{(H8804)}, sayest thou,(but they are but vain{H8193} words{H1697}) I have counsel{H6098} and strength{H1369} for war{H4421}: now on whom dost thou trust{H982}{(H8804)}, that thou rebellest{H4775}{(H8804)} against me?
Thou thinkest (peradueture) that thou hast councel & power ynough, to mayntene this warre: or els wher to trustest thou, that thou castest thi self of fro me?
I say, Surely I haue eloquence, but counsell and strength are for the warre: on whom then doest thou trust, that thou rebellest against me?
I sayde surely that thou trustest in vayne wordes, when counsayle and strength are necessarie to battayle: but nowe wherto trustest thou, that thou rebellest agaynst me?
I say, [sayest thou], (but [they are but] vain words) [I have] counsel and strength for war: now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
I say, [your] counsel and strength for the war are but vain words: now on whom do you trust, that you have rebelled against me?
I have said: Only, a word of the lips! counsel and might `are' for battle: now, on whom hast thou trusted, that thou hast rebelled against me?
I say, `thy' counsel and strength for the war are but vain words: now on whom dost thou trust, that thou hast rebelled against me?
I say, [thy] counsel and strength for the war are but vain words: now on whom dost thou trust, that thou hast rebelled against me?
You say you have a design and strength for war, but these are only words: now to whom are you looking for support, that you have gone against my authority?
I say that your counsel and strength for the war are only vain words. Now in whom do you trust, that you have rebelled against me?
Your claim to have a strategy and military strength is just empty talk. In whom are you trusting, that you would dare to rebel against me?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Rabshakeh sa til dem: «Snakk nå til Hiskia! Slik sier den store kongen, assyrerkongen: Hva slags tillit legger du din lit til?»
20 Du sier – om enn det kun er tomme ord – at du har råd og styrke til krigen. Mot hvem tror du da at du kan gjøre opprør mot meg?
21 Se, du legger din lit på en sprukket stokk – nemlig Egypt – for hvis en mann lener seg til den, vil den snuble og stikke ham. Slik er farao, konge av Egypt, for alle som stoler på ham.
22 Men skulle dere si: «Vi stoler på HERREN, vår Gud» – er det ikke han som Hiskia har ødelagt de hedenske tilbedelsesstedene og alterene for, og som har befalt Juda og Jerusalem: «Dere skal tilbe foran dette alteret i Jerusalem»?
4 Rabshakeh sa til dem: «Si nå til Hiskia: Slik sier den store kongen, Assyrias konge: Hvilken tillit har du som du legger din lit til?»
7 Vær sterke og modige, frykt ikke Assyriens konge eller den mange skare han fører med seg, for det er flere hos oss enn hos ham.
8 Hos ham finnes bare et menneskelig lem, men hos oss er det Herren, vår Gud, som hjelper oss og kjemper våre kamper. Og folket fant trøst i Hiskias ord, Juda-kongen.
9 Etter dette sendte Sennacherib, Assyriens konge, sine tjenere til Jerusalem (mens han selv beleiret Lachish med all sin makt) til Hiskia, Juda-kongen, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
10 Slik sier Sennacherib, Assyriens konge: Hva stoler dere på, at dere oppholder dere midt under beleiringen i Jerusalem?
11 Er det ikke Hiskia som overtaler dere til å la dere sulte og tørste, med løftet om at Herren, vår Gud, skal redde oss fra Assyriens konges hånd?
9 Han hørte også at Tirhakah, etiopiske kong, var kommet for å gjøre krig mot deg. Da han hørte dette, sendte han budbringere til Hiskia og sa:
10 «Slik skal du tale til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med at Jerusalem ikke skal falle i assyrerkongens hender.»
11 «Se, du har hørt hva assyrerkongene har gjort mot alle land ved å fullstendig ødelegge dem – skal du da bli frelst?»
6 «Se, du stoler på den spinkle staven av et knekt siv, Egypt; om en mann lener seg på den, vil den gli inn i hånden og stikke den. Slik er Farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.»
7 «Men om du sier: ‘Vi stoler på Herren, vår Gud’ – er det ikke han, den som Hiskia har fjernet alle de høye stedene og altere for, og som sa til Juda og Jerusalem: ‘Dere skal tilbe ved dette alteret?’
8 Derfor, gi pant til min herre, Assyrias konge, så skal jeg gi deg to tusen hester, dersom du kan sette ryttere på dem.»
9 «Hvordan skal du da kunne avvise selv den minste kapteinen blant min herres tjenere, og i stedet stole på Egypt for stridsvogner og hestmenn?»
10 «Har jeg virkelig reist opp uten Herrens hjelp for å ødelegge dette landet? Herren sa til meg: ‘Gå opp mot dette landet og ødelegg det.’»
11 Da sa Eliakim, Shebna og Joah til Rabshakeh: «Vennligst snakk til dine tjenere på det syriske språket, for vi forstår det, og ikke på jødiske talemåten slik at folket på muren ikke får høre det.»
12 Men Rabshakeh svarte: «Har ikke min herre sendt meg til din herre og til deg for å bringe disse bud? Har han ikke sendt meg til folket på muren, slik at dere sammen skal spise deres egen avføring og drikke deres egen urin?»
13 Da stod Rabshakeh og ropte høyt på det jødiske språket: «Hør ordene til den store kongen, Assyrias konge!»
14 «Slik sier kongen: La ikke Hiskia lure dere, for han vil ikke kunne redde dere.»
15 «La heller ikke Hiskia få dere til å ha tillit til Herren, som sier: ‘Herren vil med rette redde oss, og denne byen skal ikke gå i Assyrias konges hender.’»
9 Da han hørte at Tirhakah, kongen av Etiopia, var kommet for å kjempe mot deg, sendte han igjen budbringere til Esekias med beskjed om:
10 ‘Slik skal dere tale til Esekias, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med at Jerusalem ikke skal overleveres til den assyriske kongens hånd.’
11 Se, du har hørt hva de assyriske kongene har gjort mot alle land ved å fullstendig ødelegge dem; skal du da bli frelst?
24 Hvordan kan du avvise én eneste kaptein blant de minst betrodde tjenere av min herre, for så å sette din lit til Egypt for stridsvogner og ryttere?
25 Har jeg nå kommet opp mot denne byen uten HERREN for å ødelegge den? Det var HERREN som sa til meg: «Gå opp mot dette landet og ødelegg det.»
26 Da sa Eliakim, sønn av Hilkija, sammen med Shebna og Joah til Rabshakeh: «Vennligst tal til oss på det syriske språket, for vi forstår det. Ikke snakk til oss på jødenes språk, for folket på muren hører.»
27 Rabshakeh svarte: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å formidle disse ordene? Har han ikke sendt meg til de som sitter på muren, slik at de skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?»
28 Da stod Rabshakeh og ropte med høy stemme på jødenes språk og sa: «Hør ord fra den store kongen, assyrerkongen:»
29 «Slik sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne redde dere fra min makt.»
30 «La heller ikke Hiskia få dere til å stole på HERREN, ved å si: ‘HERREN vil utvilsomt redde oss, og denne byen vil ikke bli gitt i assyrerkongens hender.’»
6 Jesaja sa til dem: «Slik skal dere fortelle deres herre: Slik sier Herren: Frykt ikke de ordene du har hørt, med hvilke assyrerkongens tjenere har vanhelliget meg.»
18 «Vokt dere for at Hiskia ikke overtaler dere med: ‘Herren vil redde oss.’ Har noen av nasenes guder reddet sitt land fra Assyrias konges makt?»
5 For Syria, Efraim og Remaliahs sønn har lagt en ond plan mot deg, og sier:
2 Som velger å gå ned til Egypt uten å ha spurt meg, for å styrke seg i Faraos makt og sette sin lit til Egypts skygge!
21 Da sendte Jesaja, Amoss' sønn, til Hiskia og sa: «Slik sier Herren, Israels Gud: Siden du har bedt til meg mot Sennacherib, assyrerkongen,
13 For han sier: «Med styrken i min hånd har jeg oppnådd dette, og med min visdom; for jeg er forstandig. Jeg har brutt opp folkets grenser, frarøvet dem deres skatter, og lagt ned deres innbyggere som en tapper kriger.»
6 Jesaja sa til dem: ‘Slik skal dere fortelle deres herre: Slik sier HERREN: Frykt ikke for de ordene du har hørt, med hvilke tjenestemennene til den assyriske kongen har frektet mot meg.’
5 Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør ordet til Herren over himmelens hær:»
3 De sa til ham: «Slik sier Hiskia: I dag er en dag med trengsel, tukt og vanhelligelse; for barn er på vei til å bli født, men det mangler krefter til å bringe dem til verden.»
4 «Kanskje Herren, din Gud, vil høre ordene fra Rabshakeh, som assyrerkongen, din herre, har sendt for å irettesette den levende Gud, og dømme de ord Herren din Gud har hørt. Be derfor for den overlevende rest.»
15 La derfor ikke Hiskia bedra dere eller lokke dere til å tro, for ingen gud fra noe folk eller rike har noensinne vært i stand til å redde sitt folk fra min makt, enn mindre skulle deres Gud redde dere fra min makt.
17 «Bøy dine ører, Herre, og hør; åpne dine øyne, Herre, og se, og lytt til alle ordene til Sennacherib, som er sendt for å irettesette den levende Gud.»
18 «Sannelig, assyrerkongene har lagt alle nasjoner og deres land øde,
36 Hvorfor famler du så mye for å endre din vei? Du vil også skamme deg over Egypt, slik du skammet deg over Assyria.
37 Ja, du vil trekke deg unna med hendene på hodet, for Herren har forkastet din tillit, og du vil ikke oppnå fremgang i den.
4 Kanskje vil HERREN, din Gud, høre alle ordene til Rabshakeh, som kongen av Assyria, din herre, har sendt for å irettesette den levende Gud, og Han vil gi sin dom over de ordene – derfor, be for den rest som er igjen.
24 «Gjennom dine tjenere har du irettesatt Herren og sagt: ‘Med min rikelige mengde stridsvogner har jeg nådd fjelltopper, på Leqbans skråninger; jeg skal hugge ned de høye sedertrærne og de fineste grantrærne, og jeg skal trenge inn i grenseområdene og i Karmels skoger.’