Ingen reflekterer over det i sitt hjerte; det finnes verken visdom eller forståelse til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, bakt brød på asken, stekt kjøtt og spist det – skal jeg gjøre resten til noe avskyelig? Skal jeg bøye meg ned for et trestokk?'
Ingen tar det til hjertet; det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; jeg har også bakt brød på glørne av det, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skulle jeg da gjøre resten til noe avskyelig? Skulle jeg falle ned for en trestokk?
Ingen tar det til hjertet, det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Halvparten brente jeg i ilden, jeg bakte brød på glørne, stekte kjøtt og åt. Skulle jeg av resten gjøre en vederstyggelighet? Skulle jeg bøye meg for en vedkubbe?
Han tar det ikke til hjertet, har verken kunnskap eller innsikt til å si: «Halvparten brente jeg i ild; på glørne bakte jeg brød, jeg steker kjøtt og spiser. Og det som er igjen, skulle jeg gjøre til en styggedom? Skulle jeg bøye meg for en vedkubbe?»
Ingen vender seg til dette, ingen har vett eller forstand til å si: Halvparten av det brente laget jeg i ilden, også bakte jeg brød på glørne, stekte kjøtt og spiste. Og skal jeg lage restene til en styggedom? Skal jeg bøye meg for en klump av tre?
Ingen tar det til hjertet, og det er ingen kunnskap eller forstand til å si: 'Halvparten av det brente jeg i ild, ja, jeg bakte brød på dens kull, jeg stekte kjøtt og spiste det. Skal jeg så gjøre resten av det til en styggedom? Skal jeg falle ned for en trestokk?'
Og ingen tenker i sitt hjerte; det er ingen kunnskap eller forståelse til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; ja, også har jeg bakt brød på kullene; jeg har stekt kjøtt, og spist det: og skal jeg lage resten til noe avskyelig? Skal jeg bøye meg for et tre?
Ingen tar det til hjertet, det er ingen kunnskap eller forstand til å si: Jeg har brent opp halvparten av det i ild, og bakt brød over kullene derav, jeg har stekt kjøtt og spist; skulle jeg lage det som er igjen til en styggedom? Skulle jeg falle ned for en trestokk?
Ingen tenker dypt over dette, ingen har kunnskap eller forstand til å si: 'Halvparten av det brente jeg i ilden, og jeg bakte brød over glørne, stekte kjøtt og spiste det. Skal jeg så lage noe vederstyggelig av resten? Skal jeg bøye meg for en vedkubbe?'
Og ingen overveier i sitt hjerte, det er ingen kunnskap eller forstand til å si: Jeg har brent en del av det i ilden, ja, jeg har også bakt brød på kullene derfra, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg falle ned for trestokken?
Og ingen overveier i sitt hjerte, det er ingen kunnskap eller forstand til å si: Jeg har brent en del av det i ilden, ja, jeg har også bakt brød på kullene derfra, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg falle ned for trestokken?
Han tar det ikke til hjerte og har ingen kunnskap eller forstand til å si: Halvparten har jeg brent i ilden, og jeg har bakt brød på glørne, jeg har stekt kjøtt og spist. Og skal jeg nå gjøre det resterende til en avskyelighet? Skal jeg bøye meg ned for en klump av tre?
No one considers in his heart, no one has the knowledge or insight to say, 'Half of it I burned in the fire; I also baked bread on its coals, roasted meat, and ate. Now, should I make an abomination of the rest? Should I bow down to a block of wood?'
Ingen legger det på hjertet, ingen har nok kunnskap eller forstand til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, og også bakt brød over dets glør, jeg har stekt kjøtt og spist. Skal jeg da gjøre det som er igjen til en avskyelig ting? Skal jeg falle ned for et stykke tre?'
Og Ingen tager sig til Hjerte, og der er hverken Kundskab eller Forstand, at (han skulde) sige: Jeg haver opbrændt Halvdelen deraf med Ild, og bagt ogsaa Brød paa Kul deraf, jeg haver stegt Kjød og ædet; skulde jeg (da) gjøre det Øvrige deraf til en Vederstyggelighed? skulde jeg falde paa Knæ for en Trægreen?
And none considereth in his heart, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh, and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
Ingen tenker etter i sitt hjerte, ingen har forstand eller innsikt til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, ja, jeg har også bakt brød på dets kullribber, stekt kjøtt og spist. Skal jeg bruke resten til en avskyelighet? Skal jeg falle ned for det som er laget av et trestykke?'
And none considers in his heart, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yes, also I have baked bread on the coals of it; I have roasted flesh, and eaten it: and shall I make the rest of it an abomination? shall I fall down to the stump of a tree?
Ingen tenker etter eller har innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; ja, jeg har også bakt brød på kullene; jeg har stekt kjøtt og spist det: Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg bøye meg for den nedhuggede delen av et tre?
Og ingen tenker etter hjertet sitt, ingen har kunnskap eller forstand til å si: Halvparten av det har jeg brent i ilden. Ja, jeg har bakt brød over glørne, stekt kjøtt og spist, og resten har jeg gjort til styggedom, over en trestamme faller jeg ned.
Og ingen husker, ingen har forståelse eller innsikt til å si: Jeg har brent halvparten av det i ilden; ja, jeg har også bakt brød på glørne, stekt kjøtt og spist det. Skal jeg lage resten til en motbydelighet? Skal jeg falle ned for støtten av et tre?
Og ingen tar notis, ingen har nok kunnskap eller visdom til å si: Jeg har lagt en del av det i ilden, og laget brød på det; jeg har hatt et måltid av det kjøttet som er kokt med det: og skal jeg nå lage resten av det til en falsk gud? Skal jeg gå ned foran et stykke tre?
And none calleth{H7725} to mind,{H3820} neither is there knowledge{H1847} nor understanding{H8394} to say,{H559} I have burned{H8313} part{H2677} of it in{H1119} the fire;{H784} yea, also I have baked{H644} bread{H3899} upon the coals{H1513} thereof; I have roasted{H6740} flesh{H1320} and eaten{H398} it: and shall I make{H6213} the residue{H3499} thereof an abomination?{H8441} shall I fall down{H5456} to the stock{H944} of a tree?{H6086}
And none considereth{H7725}{(H8686)} in his heart{H3820}, neither is there knowledge{H1847} nor understanding{H8394} to say{H559}{(H8800)}, I have burned{H8313}{(H8804)} part{H2677} of it in{H1119} the fire{H784}; yea, also I have baked{H644}{(H8804)} bread{H3899} upon the coals{H1513} thereof; I have roasted{H6740}{(H8799)} flesh{H1320}, and eaten{H398}{(H8799)} it: and shall I make{H6213}{(H8799)} the residue{H3499} thereof an abomination{H8441}? shall I fall down{H5456}{(H8799)} to the stock{H944} of a tree{H6086}?
They pondre not in their myndes (for they haue nether knowlege ner vnderstodinge) to thinke thus: I haue bret one pece in the fyre, I haue baked bred wt ye coles there of, I haue rosted flesh withall, & eaten it: Shal I now of the residue make an abhominacion, and fall downe before a rotten pece of wodd?
And none considereth in his heart, neither is there knowledge nor vnderstanding to say, I haue burnt halfe of it, euen in the fire, and haue baked bread also vpon the coles thereof: I haue rosted flesh, and eaten it, and shall I make the residue thereof an abomination? shall I bowe to the stocke of a tree?
They ponder not in their mindes, for they haue neither knowledge nor vnderstanding to thinke thus: I haue brent one peece in the fire, I haue baked bread with the coales thereof, I haue rosted fleshe withall, and eaten it: and I wyll nowe of the residue make an abhominable idoll, and fall downe before a rotten peece of wood.
And none considereth in his heart, neither [is there] knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh, and eaten [it]: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
None calls to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yes, also I have baked bread on the coals of it; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue of it an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And none doth turn `it' back unto his heart, Nor hath knowledge nor understanding to say, `Half of it I have burned in the fire, Yea, also, I have baked bread over its coals, I roast flesh and I eat, And its remnant for an abomination I make, To the stock of a tree I fall down.'
And none calleth to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And none calleth to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And no one takes note, no one has enough knowledge or wisdom to say, I have put part of it in the fire, and made bread on it; I have had a meal of the flesh cooked with it: and am I now to make the rest of it into a false god? am I to go down on my face before a bit of wood?
No one thinks, neither is there knowledge nor understanding to say, "I have burned part of it in the fire. Yes, I have also baked bread on its coals. I have roasted meat and eaten it. Shall I make the rest of it into an abomination? Shall I bow down to a tree trunk?"
No one thinks to himself, nor do they comprehend or understand and say to themselves:‘I burned half of it in the fire– yes, I baked bread over the coals; I roasted meat and ate it. With the rest of it should I make a disgusting idol? Should I bow down to dry wood?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Han hugger ned sedertre og henter sypress og eik, som han forsterker blant skogens trær; han planter en ask, og regnet nærer den.
15 Da blir treverket til brensel for mennesker, for de tar det til å varme seg; de antenner det, baker brød over glørne, lager en gud og tilber den, støper et utskåret bilde og faller ned for det.
16 De brenner en del av det i ilden; med en del spiser de kjøtt, steker et måltid og blir mette; de varmer seg og sier: 'Ah, jeg er varm, jeg har sett ilden!'
17 Og av resten lager de en gud, sitt utskårne bilde; de faller ned for det, tilber det og ber til det, og sier: 'Frelse meg, for du er min gud.'
18 De har ikke forstått, for han har lukket deres øyne slik at de ikke ser, og deres hjerter slik at de ikke forstår.
20 Han lever av aske; et villedet hjerte har tatt ham på villspor, slik at han ikke kan redde sin sjel eller erklære: 'Er det ikke en bedrag i min høyre hånd?'
3 Skal man hente trevirke av det til noe arbeid, eller vil noen ta en liten pinne av det for å henge opp et kar?
4 Se, det er kastet inn i ilden for å brukes som brensel; ilden fortærer både endene, og midten er brent. Er det da egnet til noe arbeid?
5 Da det var helt, var det ikke egnet til noe arbeid; hvor mye mindre er det nå, når ilden har fortært det og det er brent?
6 Derfor sier Herren Gud: Som vindrreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, vil jeg gi folket i Jerusalem.
11 Når grenene visner, skal de brytes av; kvinnene vil komme og sette dem i brann, for dette er et folk uten forstand. Derfor vil den som skapte dem ikke vise dem barmhjertighet, og den som formet dem vil ikke vise dem gunst.
4 Har alle de ugudelige ingen innsikt? De som fortærer mitt folk som om de spiste brød, uten å vende seg til Herren.
4 Har de som utfører ondskap ingen innsikt? De ødelegger mitt folk som om de spiste sitt daglige brød, og de har ikke påkalt Gud.
25 Derfor har han utøst sin vrede og kampens kraft over ham, og han har antent ham overalt, uten at han forsto det; han ble fortært av ilden, men tok det ikke til sitt hjerte.
14 Se, de skal bli som halm; ilden vil fortære dem, og de vil ikke kunne rømme fra flammens kraft; det vil ikke finnes noe kull å varme seg ved, eller ild å sitte foran.
10 Stabel ved, tenn opp ilden, fortær kjøttet, krydre det nøye, og la benene brenne.
31 For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder, selv til denne dag. Skal jeg da bli spurt av dere, Israels hus? Så levende jeg er, sier Herren Gud, vil jeg ikke la meg bli spurt av dere.
32 Og det som kommer inn i deres sinn, skal absolutt ikke skje, slik at dere sier: Vi skal være som hedningene, som landets familier, og tilbe tre og stein.
8 Han skal ikke se til alterne, verk av hans egne hender, og heller ikke til det hans fingre har laget, verken fruktlundene eller avgudsbilder.
20 Den som er så fattig at han ikke har noe offer, velger et tre som ikke rutter; han søker en dyktig håndverker for å lage et utskåret bilde som ikke skal vakle.
19 og de har kastet deres guder i ilden, for de var ikke guder, men menneskenes verk, noe som var laget av tre og stein. Derfor har de ødelagt dem.»
18 og kastet folkenes guder ut i ilden, for de var ikke guder, men kun menneskehånds verk, av tre og stein; derfor har de ødelagt dem.
20 Mens vår eiendom ikke blir kuttet ned, blir restene deres fortært av ilden.
18 For ondskapen brenner som ild; den vil fortære tornebusker og torner, og antenne i skogens tette kratt, så de stiger opp som røyk.
19 Gjennom Herrens hærers vrede har landet blitt gjort mørkt, og folket skal bli som brensel for ilden; ingen skal skåne sin bror.
3 Den som dreper en okse, er som om han drepte et menneske; den som ofrer et lam, er som om han kuttet av en hunds hals; den som ofrer et offer, er som om han ofret svineblod; den som brenner røkelse, er som om han velsignet et bilde. Ja, de har valgt sine egne veier, og deres sjel fryder seg over sine avskyeligheter.
14 For Israel har glemt sin Skaper og bygger templer, og Juda har mangfoldiggjort sine inngjerdede byer; men jeg vil sende ild over byene deres, og den skal fortære palassene deres.
9 Alle som lager utskårne bilder, er nytteløse, og deres yndlingsting vil ikke gi dem noen fordel; de er sine egne vitner, for de ser ikke og forstår ikke, så de kan endte opp i skam.
10 Hvem har skapt en gud eller støpt et utskåret bilde som er til nytte for ingenting?
11 Se, alle dere som tenner ild og omgir dere med gnister: vandre i lyset fra deres ild og i gnistene dere har tent. Dette får dere av min hånd; dere skal legge dere ned i sorg.
7 De er alle hete som en ovn og har fortært sine dommere; alle deres konger har falt, og det er ingen blant dem som kaller på meg.
21 «Den røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og alle i landet – ble den ikke husket av Herren, og kom den ikke inn på hans sinn?»
19 Men jeg var som et lam eller en okse som bringes til slakt, uten å ane at de hadde lagt planer mot meg og sagt: La oss ødelegge treet med dets frukt, og la oss fjerne ham fra de levende, slik at hans navn ikke lenger skal bli husket.
16 Og jeg skal tale mine dommer over dem for all den ondskapen de har vist, for de har forlatt meg, brent røkelse til andre guder og tilbedt det som deres egne hender har skapt.
17 Hver mann er ufullkommen i sin kunnskap, og enhver smed blir til skamme over det inngravde bilde; for det smeltede bildet er løgn, og det er intet liv i dem.
5 Dere antenner dere med avguder under alle grønne trær, og dreper barna i dalene ved foten av klippene.
10 De skal verken hente trevirke fra markene eller hugge ned noe fra skogene, for de skal brenne våpnene med ild; de skal hente tilbake det som er stjålet, og ta tilbake det som er tappet, sier Herren, Gud.
19 Det næringsmiddel – mel, olje og honning – som jeg ga deg for å mette deg, stilte du frem for dem som en behagelig duft. Slik skjedde det, sier HERREN Gud.
19 Hør, jord, se: Jeg vil bringe ondskap over dette folk, selv frukten av deres tanker, fordi de ikke har lyttet til mine ord eller min lov, men har avvist den.
8 Fordi dere fremkaller min vrede med verkene i deres hender, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere har bosatt dere, for å utrydde dere selv og for at dere skal bli en forbannelse og en vanære blant alle jordens folkeslag?
18 Du har vanhelliget dine helligdommer med mengden av dine misgjerninger og uretten i dine forretninger; derfor vil jeg sende ild ut fra midt i deg, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden foran alle som ser deg.
12 Hvem er den vise som kan forstå dette? Og hvem er den til hvem Herrens munn har talt, som kan forklare hvorfor jorden går til grunne og brennes opp som en ødemark, der ingen kan ferdes?
14 Da svarte jeg: 'Å, Herre Gud! Se, min sjel har ikke blitt forurenset; fra min ungdom til nå har jeg ikke spist noe som dør av seg selv eller blir flådd i stykker, og ondt kjøtt har aldri kommet inn i min munn.'
28 Og der skal dere tjene guder, verk av menneskehender, tre og stein, som verken ser, hører, spiser eller lukter.
15 For mitt folk har glemt meg; de har ofret røkelse til tomhet, og dermed har de fått seg selv til å snuble ved å forlate de gamle stiene til fordel for uordnede veier.
14 Hver mann er dum i sin kunnskap; hver smed forvirres over det inngravde bildet, for hans smeltede bilde er løgn, og det finnes ingen ånd i dem.
17 De som helliger seg og renser seg i hagene bak ét tre midt i, og som spiser svinekjøtt, avskyelige ting og mus, skal fortynnes sammen, sier HERREN.
22 For mitt folk er tåpelige; de har ikke kjent til meg. De er uforstandige barn uten innsikt – de vet hvordan man gjør ondt, men å gjøre godt, det kjenner de ikke til.
18 Barna samler ved, fedrene tenner ilden, og kvinnene elter deigen for å lage kaker til himmelens dronning og for å helle ut drikkoffer til andre guder, for å fremprovosere min vrede.