Johannes 12:5
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
"Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?"
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne olje solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
«Hvorfor er ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
«Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?»
"Why wasn’t this perfume sold for three hundred denarii and given to the poor?"
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor blev denne Salve ikke solgt for tre hundrede Penninge og givet Fattige?
Why was not this ointment sold for three hundred pence, and given to the poor?
Hvorfor ble ikke denne parfymen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
Why was this ointment not sold for three hundred pence and given to the poor?
«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
"Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?"
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
Why was{G5101} not{G3756} this{G5124} ointment{G3464} sold{G4097} for{G1223} three hundred{G5145} shillings,{G1220} and{G2532} given{G1325} to the poor?{G4434}
Why{G1302} was{G4097} not{G3756} this{G5124} ointment{G3464} sold{G4097}{(G5681)} for three hundred{G5145} pence{G1220}, and{G2532} given{G1325}{(G5681)} to the poor{G4434}?
why was not this oyntmet solde for thre hondred pence and geve to the poore?
Why was not this oyntment solde for thre hundreth pens, and geuen to the poore?
Why was not this oyntment sold for three hundreth pence, and giuen to the poore?
Why was not this oyntment solde for three hundred pence, and geuen to the poore?
Why was not this ointment sold for three hundred pence, and given to the poor?
"Why wasn't this ointment sold for three hundred denarii,{300 denarii was about a year's wages for an agricultural laborer.} and given to the poor?"
`Wherefore was not this ointment sold for three hundred denaries, and given to the poor?'
Why was not this ointment sold for three hundred shillings, and given to the poor?
Why was not this ointment sold for three hundred shillings, and given to the poor?
Why was not this perfume traded for three hundred pence, and the money given to the poor?
"Why wasn't this ointment sold for three hundred denarii, and given to the poor?"
“Why wasn’t this oil sold for three hundred silver coins and the money given to the poor?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Da var Jesus i Betania, i Simon den spyttløses hus.
7 Der kom en kvinne til ham med en alabastkiste full av svært kostbar salve, som hun helte over hans hode mens han satt til bords.
8 Men da disiplene så dette, ble de opprørte og spurte: 'Hva nytte har det å kaste bort denne salven?'
9 For salven kunne vært solgt for en høy pris og brukt til fordel for de fattige.
10 Da Jesus forsto hensikten, sa han til dem: 'Hvorfor gir dere kvinnen bryet? Hun har gjort en god gjerning mot meg.'
11 For de fattige er alltid hos dere, men meg er det ikke.
12 Hun helte denne salven over mitt legeme fordi hun ville forberede min grav.
13 Sannelig, jeg sier dere: Uansett hvor evangeliet forkynnes i hele verden, skal det også bli fortalt om den gjerning kvinnen gjorde, som et minnesmerke om henne.
14 Så gikk en av de tolv, som het Judas Iskariot, til yppersteprestene,
15 og sa: 'Hva vil dere gi meg for at jeg skal levere ham til dere?' De ble enige med ham for tretti sølvstykker.
2 Men de sa: Ikke på selve påskedagen, for da kan folket gjøre opprør.
3 Mens han var i Betania, i huset til Simon den spytige, og satt til middag, kom en kvinne med en alabasterbeholder fylt med en kostbar nardolje; hun knuste beholderen og helte oljen over hans hode.
4 Noen i forsamlingen ble opprørte og sa: Hvorfor kaste bort en så dyrebar olje?
5 For den kunne ha blitt solgt for over tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. De murret imidlertid imot henne.
6 Jesus sa til dem: La henne være. Hvorfor plage henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
7 For dere har alltid fattige med dere, og når dere vil kan dere hjelpe dem. Men meg har dere ikke alltid.
8 Hun har gjort alt hun kunne. Hun har kommet forut for tiden for å salve min kropp til begravelsen.
9 Sannelig, jeg sier dere: For hvor enn i verden dette evangeliet blir forkynt, skal det også bli fortalt om det hun gjorde, som et varig minne om henne.
10 Judas Iskariot, en av de tolv, dro til de øverste prester for å forråde ham.
11 Da de hørte det, ble de glade og lovet å betale ham. Derfor lette han etter en beleilig måte å forråde ham på.
6 Han sa det ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv som passet pengepungen og stjal det som ble lagt der.
7 Jesus svarte: 'La henne være! Hun har beholdt denne oljen til den tiden da jeg skal bli begravet.'
8 For de fattige har dere alltid med dere, men meg har dere ikke alltid.
3 Så tok Maria et pund kostbar nardolje og salvet Jesu føtter, tørket dem med håret sitt, og huset ble fylt med duften av oljen.
4 Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn, den som skulle forråde ham:
28 Ingen ved bordet forsto med hvilket formål han sa dette til ham.
29 For noen antok at, siden Judas hadde sekk, hadde Jesus sagt til ham: «Kjøp det vi trenger til festen,» eller at han skulle gi noe til de fattige.
41 Jesus satt ved skattekammeret og observerte hvordan folket kastet penger ned i det; de rike la inn store summer.
42 Så kom en fattig enkefru og kastet inn to småmynter, som til sammen utgjorde en meget liten sum.
43 Han kalte sine disipler til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de som har gitt i skattekammeret.»
12 Jeg sa til dem: Om dere synes det er rett, gi meg min pris; om ikke, la være. Så fastsatte de min pris til tretti sølvstykker.
13 Herren sa til meg: Kast dem til pottemakeren – en god pris, slik jeg ble verdsatt. Så jeg tok de tretti sølvstykkene og kastet dem til pottemakeren i Herrens hus.
2 Det var den Maria som hadde salvet Herren med olje og tørket hans føtter med sitt hår, og hennes bror Lazarus var syk.
5 De ble glade og inngikk en pakt om å gi ham penger.
3 Så Judas, som hadde forrådt ham, da han så at han var dømt, omvendte seg og returnerte de tretti sølvstykkene til overste prestene og eldste.
46 Du har ikke salvet hodet mitt med olje, men denne kvinnen har salvet føttene mine med salve.
47 Mens han ennå snakket, kom en folkemengde, og Judas, en av de tolv, gikk foran og nærmet seg Jesus for å gi ham et kyss.
48 Jesus spurte ham: "Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?"
5 Da Jesus løftet øynene og så en stor forsamling komme mot ham, sa han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød, slik at disse kan spise?»
9 Da ble det oppfylt det profeten Jeremias hadde talt: «Og de tok de tretti sølvstykkene, prisen for den som ble ansett som verdifull av Israels barn.»
7 Filip svarte: «Brød for to hundre penninger er ikke nok til at hver enkelt skal få noe.»
6 De overste prestene tok imot sølvstykkene og sa: «Det er ikke lov å sette dem i skattkammeret, for de er blodets pris.»
1 Og han løftet blikket og så de rike menn som kastet sine gaver i skattkammeret.
5 Og da noen snakket om tempelet, om hvordan det var rikt utsmykket med vakre steiner og gaver, sa han:
25 Den som lå ved Jesu bryst spurte ham: «Herre, hvem er det?»
26 Jesus svarte: «Det er ham til hvem jeg skal gi en bit dyppet i saften.» Og da han hadde dyppet biten, ga han den til Judas Iskariot, Simons sønn.
47 Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, sammen med en stor skare bevæpnet med sverd og stavar, sendt av yppersteprestene og folkets eldste.
37 Se, en kvinne fra byen, som var en synder, fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus. Hun tok med seg en alabastboks fylt med salve.
20 Jesus svarte: «Det er en av de tolv, den som også dypper fra fatet sammen med meg.»
37 han eide et jordstykke, solgte det, førte pengene og la dem ved apostlenes føtter.