Josva 7:8
«Herre, hva skal jeg da si, når Israel vender ryggen til sine fiender!»
«Herre, hva skal jeg da si, når Israel vender ryggen til sine fiender!»
Å, Herre, hva skal jeg si når Israel vender ryggen til sine fiender?
Å, Herre, hva skal jeg si, når Israel har vendt ryggen til sine fiender?
Å, Herre, hva skal jeg si når Israel har vendt ryggen til sine fiender?
Å, Herre! Hva skal jeg si nå som Israel har vendt ryggen til sine fiender?
Å Herre, hva skal jeg si nå når Israel har vendt ryggen for sine fiender?
O Herre, hva skal jeg si når Israel snur ryggen til sine fiender?
Tilgi meg, Herre! Hva skal jeg si nå som Israel har vendt ryggen til sine fiender?
Å, Herre! Hva skal jeg si, nå når Israel har vendt seg bort fra sine fiender?
Å Herre, hva skal jeg si når Israel vender ryggen til sine fiender!
Å Herre, hva skal jeg si når Israel vender ryggen til sine fiender!
Hva skal jeg si, Herre, nå som Israel har vendt rygg mot sine fiender?
Pardon me, O Lord, what can I say now that Israel has turned its back and fled from its enemies?
Å, Herre, hva skal jeg si etter at Israel har vendt sin rygg for sine fiender?
(Hør) mig, Herre! hvad skal jeg sige, efterat Israel vender Ryggen for sine Fjenders Ansigt?
O Lord, what shall I say, when Israel turneth their backs before their enemies!
Å Herre, hva skal jeg si nå når Israel har vendt ryggen til sine fiender?
O Lord, what shall I say, when Israel turns their backs before their enemies?
Å, Herre, hva skal jeg si, nå som Israel har vendt ryggen til sine fiender?
Å, Herre, hva skal jeg si nå som Israel har snudd ryggen til sine fiender?
Å, Herre, hva skal jeg si, etter at Israel har vendt ryggen til sine fiender!
O Herre, hva skal jeg si nå når Israel har gitt seg før sine fiender?
Oh,{H994} Lord,{H136} what shall I say,{H559} after that{H310} Israel{H3478} hath turned{H2015} their backs{H6203} before{H6440} their enemies!{H341}
O{H994} Lord{H136}, what shall I say{H559}{(H8799)}, when{H310} Israel{H3478} turneth{H2015}{(H8804)} their backs{H6203} before{H6440} their enemies{H341}{(H8802)}!
Oh my LORDE, what shal I saye, whyle Israel turneth his backe vpon his enemies?
Oh Lord, what shal I say, when Israel turne their backes before their enemies?
Oh Lorde what shall I say, when Israel turneth their backes before their enemies?
O Lord, what shall I say, when Israel turneth their backs before their enemies!
Oh, Lord, what shall I say, after that Israel has turned their backs before their enemies!
Oh, Lord, what do I say, after that Israel hath turned the neck before its enemies?
Oh, Lord, what shall I say, after that Israel hath turned their backs before their enemies!
Oh, Lord, what shall I say, after that Israel hath turned their backs before their enemies!
O Lord, what am I to say now that Israel have given way before their attackers?
Oh, Lord, what shall I say, after that Israel has turned their backs before their enemies!
O Lord, what can I say now that Israel has retreated before its enemies?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 For kanaaneerne og alle landets innbyggere skal få høre det, omringe oss og utslette vårt navn fra jorden; hva skal du da gjøre med ditt store navn?
10 Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet ned?»
11 Israel har syndet, og de har også overtrådt den pakt jeg hadde befalt dem, for de har tatt av den forbannede tingen, de har stjålet og løgnet, og de har lagt den midt i sitt eget gods.
12 Derfor kunne ikke Israels barn stå imot sine fiender, men vendte ryggen til dem, fordi de var forbandet. Jeg vil ikke lenger være med dere med mindre dere fjerner den forbannede tingen fra midten av folket.
6 Josva rev sine klær og falt med ansiktet mot jorden foran Herrens paktark inntil kvelden, både han og Israels eldste, og de la støv over hodet.
7 Og Josva sa: «Ack, Herre Gud, hvorfor har du overhodet ført dette folket over Jordan for å gi oss i Amorittenes hender, slik at de skal ødelegge oss? Ville det bare Gud, at vi hadde vært tilfredse og blitt værende på den andre siden av Jordan!»
15 Joshua og hele Israel utga seg for å være beseiret og flyktet over ørkensletten.
25 Joshua sa: «Frykt ikke og bli ikke motløse; vær sterke og modige, for slik vil Herren behandle alle fiendene deres, dem dere kjemper mot.»
8 Da sa Herren til Joshua: «Frykt dem ikke, for jeg har overlevert dem i din hånd; ikke en eneste av dem skal kunne stå foran deg.»
1 Nå, etter Josuas død, spurte Israels barn HERREN: «Hvem skal gå først i front for oss mot kananeerne og kjempe mot dem?»
1 Og det skjedde at da alle kongene til amorittene, som lå på jordens side vest for Jordan, og alle kongene til kanaanittene ved sjøen, hørte at HERREN hadde tørket opp Jordans vann foran Israels barn inntil vi var passert, ble deres hjerter myke og tapte all mot, på grunn av Israels barn.
13 Da Joshua var i nærheten av Jeriko, løftet han øynene og så: se, en mann stod foran ham med sverdet trukket. Joshua gikk bort til ham og spurte: 'Er du med oss eller med våre fiender?'
24 De svarte Josva: 'Det er jo blitt fortalt oss at Herren, din Gud, befalte sin tjener Moses å gi deg alt dette landet og ødelegge alle innbyggerne som var foran dere. Derfor ble vi svært redde for livene våre på grunn av dere, og vi gjorde dette.'
3 og han skal si til dem: «Hør, Israel, i dag går dere til kamp mot deres fiender. La ikke hjertene deres svikte; vær ikke redde, skjelv ikke og la dere ikke grus av dem.»
6 Herren sa til Josva: «Frykt ikke for dem, for i morgen til denne tid skal jeg gi dem alle opp, drept for Israel. Du skal hogge deres hester og brenne deres stridsvogner med ild.»
7 Så kom Josva med hele sitt krigsfolk og angrep dem plutselig ved vannene i Merom; og de slo dem.
8 Herren overga dem til Israel, som slo dem og forfulgte dem helt til store Zidon, til Misrephothmaim og til dalen ved Mizpeh i øst; de slo dem til ingen var igjen.
1 Og HERREN sa til Joshua: ”Frykt ikke, og la deg ikke skremme. Ta med deg alle krigerne, reis deg opp, og gå til Ai. Se, jeg har overgitt kongen av Ai, hans folk, hans by og hans land til dine hender.”
27 Jeg vil sende min frykt foran deg, ødelegge alle folkene du møter, og dine fiender skal snu seg bort fra deg.
5 Derfor har jeg sett dem forbløffe seg og vende om; deres sterke menn er blitt nedkjempet, de har flyktet i all hast uten å se seg tilbake, for frykten har omringet dem, sier Herren.
42 Og Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke med dere, lest dere skal bli slått av deres fiender.
20 Da mennene i Ai så bak seg, merket de at røyk fra byen steg opp mot himmelen; de hadde ingen mulighet til å flykte verken hit eller dit, og de som hadde flyktet til ørkenen vendte om for å forfølge angriperne.
24 De sa til Josva: 'Sannelig, Herren har gitt oss hele landet, for alle innbyggerne her skjelver for oss.'
9 Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at dere har gjort oss redde, slik at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.'
10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavets vann for dere da dere drog ut av Egypt, og hvordan dere ødela de to kongene av amorittene, Sihon og Og, som lå på den andre siden av Jordan.
16 Og de svarte Josva: 'Alt du befaler, vil vi gjøre, og uansett hvor du sender oss, vil vi gå.'
5 Jeg, og alle som er med meg, vil nærme oss byen. Og når de kommer ut mot oss, slik de gjorde i begynnelsen, skal vi late som vi flykter foran dem,
6 (For de vil følge oss) helt til vi har trukket dem ut av byen, for da vil de si: ‘De flykter foran oss, slik de gjorde i begynnelsen’, og derfor vil vi flykte foran dem.
9 Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig; frykt ikke og bli ikke motløs, for Herren, din Gud, er med deg uansett hvor du går.
10 Deretter befalte Josva folkets ledere og sa:
9 Og Josva sa til Israels barn: 'Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord.'
10 Og han fortsatte: 'Herved skal dere få vite at den levende Gud er midt iblant dere, og at han uten å feile vil drive ut kanaanittene, hittittene, hivittene, perisittene, girgassittene, amorittene og jebusittene fra deres åsyn.'
3 Dere har sett alt det HERREN deres Gud har gjort mot disse nasjonene på deres bekostning; for HERREN deres Gud er han som har kjempet for dere.
3 Men hvorfor har HERREN ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet, og våre hustruer og barn skal bli bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
12 «Herre, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne enorme hærskaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre; våre øyne er kun vendt mot deg.»
15 Og HERREN talte til Josva og sa:
7 Han sa videre til folket: «Gå ut og omgi byen, og den som er væpnet, skal gå foran HERRENS ark.»