Josva 2:9
Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at dere har gjort oss redde, slik at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.'
Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at dere har gjort oss redde, slik at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.'
Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Frykten for dere har falt over oss, og alle som bor i landet, har mistet motet på grunn av dere.
og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet, at redselen for dere har falt over oss, og at alle som bor i landet, har mistet motet for dere.
og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Redselen for dere har falt over oss, og alle som bor i landet har mistet motet på grunn av dere.
Hun sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at frykten for dere har falt over oss. Alle som bor i landet, smelter av frykt for dere.'
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at redselen for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet mister motet på grunn av dere.
Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at vi er redde for dere.
Hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle landets innbyggere har mistet motet på grunn av dere.
og sa til dem: "Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet. Frykten for dere har falt over oss, og alle landets innbyggere skjelver foran dere.
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
og sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.'
and said to them, "I know that the LORD has given you this land and that fear of you has fallen on us, so that all who live in this country are melting in fear because of you.
Hun sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet og at frykt for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
Og hun sagde til Mændene: Jeg veed, at Herren haver givet eder Landet, og at eders Forfærdelse er falden paa os, og at alle Landets Indbyggere ere mistrøstige for eders Ansigt.
And she said unto the men, I know that the LORD hath given you the land, and that your terror is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
Og hun sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle landets innbyggere mister motet på grunn av dere.'
And she said unto the men, I know that the LORD has given you the land, and that your terror has fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
Hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt på oss, og at alle innbyggerne i landet smelter bort for dere.
Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har kommet over oss, og at alle innbyggerne i landet har mistet motet for dere.
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss; alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.
og sa til dem: Det er klart for meg at Herren har gitt dere landet, og frykten for dere har kommet over oss.
and she said{H559} unto the men,{H582} I know{H3045} that Jehovah{H3068} hath given{H5414} you the land,{H776} and that the fear{H367} of you is fallen{H5307} upon us, and that all the inhabitants{H3427} of the land{H776} melt{H4127} away before{H6440} you.
And she said{H559}{(H8799)} unto the men{H582}, I know{H3045}{(H8804)} that the LORD{H3068} hath given{H5414}{(H8804)} you the land{H776}, and that your terror{H367} is fallen{H5307}{(H8804)} upon us, and that all the inhabitants{H3427}{(H8802)} of the land{H776} faint{H4127}{(H8738)} because{H6440} of you.
and sayde vnto the: I knowe that the LORDE shal delyuer you the londe, for the feare of you is fallen vpon vs, and all the inhabiters of the londe are discoraged at youre commynge.
And saide vnto the men, I knowe that the Lord hath giuen you the land, and that the feare of you is fallen vpon vs, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
And sayd vnto the men: I knowe that the Lorde hath geuen you the land, for the feare of you is fallen vpo vs, and the inhabitantes of the lande faint at the presence of you:
And she said unto the men, I know that the LORD hath given you the land, and that your terror is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
and she said to the men, I know that Yahweh has given you the land, and that the fear of you is fallen on us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
and she saith unto the men, `I have known that Jehovah hath given to you the land, and that your terror hath fallen upon us, and that all the inhabitants of the land have melted at your presence.
and she said unto the men, I know that Jehovah hath given you the land, and that the fear of you is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
and she said unto the men, I know that Jehovah hath given you the land, and that the fear of you is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
And said to them, It is clear to me that the Lord has given you the land, and that the fear of you has come on us;
and she said to the men, "I know that Yahweh has given you the land, and that the fear of you has fallen on us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
She said to the men,“I know the LORD is handing this land over to you. We are absolutely terrified of you, and all who live in the land are cringing before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavets vann for dere da dere drog ut av Egypt, og hvordan dere ødela de to kongene av amorittene, Sihon og Og, som lå på den andre siden av Jordan.
11 Da vi hørte dette, forsvant alt mot i oss, og ingen av oss hadde mer mot, fordi Herren, deres Gud, er Gud både i himmelen og på jorden.
23 Så vendte de to mennene tilbake, steg ned fra fjellet, krysset Jordan og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt som hadde hendt dem.
24 De sa til Josva: 'Sannelig, Herren har gitt oss hele landet, for alle innbyggerne her skjelver for oss.'
8 Før soldatene la seg, gikk hun opp på taket til dem.
24 De svarte Josva: 'Det er jo blitt fortalt oss at Herren, din Gud, befalte sin tjener Moses å gi deg alt dette landet og ødelegge alle innbyggerne som var foran dere. Derfor ble vi svært redde for livene våre på grunn av dere, og vi gjorde dette.'
28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har motløsnet vårt hjerte ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og murene strekker seg opp mot himmelen, og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der.
29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, og vær ikke redde for dem.
25 «I dag skal jeg begynne å gjøre deg til et redskap for frykt og skrekk blant alle nasjoner under himmelen, som vil høre om deg, skjelve og lide angst på din bekostning.»
1 Og det skjedde at da alle kongene til amorittene, som lå på jordens side vest for Jordan, og alle kongene til kanaanittene ved sjøen, hørte at HERREN hadde tørket opp Jordans vann foran Israels barn inntil vi var passert, ble deres hjerter myke og tapte all mot, på grunn av Israels barn.
2 Et folk som er både tallrike og høye – Anakittenes barn, som dere kjenner til og har hørt det bli sagt: Hvem kan stå imot Anakittenes barn?
25 Ingen skal kunne stå imot dere; for HERREN, deres Gud, vil spre frykt og ærefrykt over alle landene dere trår på, slik han har lovet dere.
20 Og jeg sa til dere: Dere har kommet til amorittenes fjell, som Herren, vår Gud, gir oss.
21 Se, Herren, din Gud, har lot landet ligge framfor deg: gå opp og erobr det, slik Herren, din fedres Gud, har lovet deg; frykt ikke, og bli ikke modløs.
22 Så nærmet hver og en av dere seg meg og sa: Vi skal sende speidere foran oss, slik at de kan undersøke landet og berette for oss hvilken vei vi skal gå, og hvilke byer vi skal innta.
8 Da sa Herren til Joshua: «Frykt dem ikke, for jeg har overlevert dem i din hånd; ikke en eneste av dem skal kunne stå foran deg.»
9 Men gjør ikke opprør mot HERREN, og frykt ikke landets folk; for de er for oss som mat. Deres forsvar har forlatt dem, og HERREN er med oss. Frykt dem ikke.
2 Og HERREN sa til meg: Frykt ikke for ham; for jeg skal overgi ham, og alt hans folk og hans land, i dine hender. Du skal behandle ham som du gjorde med Sihon, kongen av amoréerne, som bodde i Hesbon.
11 Dere krysset Jordan og kom til Jeriko, og innbyggerne i Jeriko kjempet mot dere. Amorittene, perisittene, kanaanittene, hittittene, girgassittene, hevittene og jebusittene, alle disse, gav jeg i deres hender.
15 Da skal høvdingene i Edom bli forbauset; de mektige i Moab skal skjelve, og alle innbyggerne i Kanaan vil smelte bort.
16 Frykt og skrekk vil ramme dem; ved styrken i din arm skal de bli stillestående som stein, inntil ditt folk har passert, o Herre, inntil de du har forløst, har krysset.
14 Mennene svarte: 'Vårt liv for ditt, så lenge du ikke utleverer denne sak til noen. Og når Herren har gitt oss landet, vil vi handle mot deg med både godhet og oppriktighet.'
15 Deretter førte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå på bymuren, og hun bodde derpå muren.
16 Hun sa til dem: 'Gå til fjellet, så dere ikke blir tatt av forfølgerne; gjem dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere fortsette deres ferd.'
17 Mennene sa til henne: 'Vi skal holde løftet du har pålagt oss, og være trofaste mot edens ord.'
11 Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med proviant for reisen, gå ut for å møte dem og si: Vi er deres tjenere; inngå derfor en pakt med oss.'
9 ‘Jeg frelste dere fra egypternes hånd og fra alle de som undertrykte dere, og drev dem bort fra dere og gav dere deres land.’
10 ‘Jeg sa til dere: Jeg er Herren, deres Gud. Frykt ikke amorittenes guder, i hvis land dere bor.’ Men dere adlød ikke stemmen min.
4 Kvinnen tok imot de to mennene og gjemte dem, og sa: 'Menn har kommet til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.'
8 «Herre, hva skal jeg da si, når Israel vender ryggen til sine fiender!»
9 For kanaaneerne og alle landets innbyggere skal få høre det, omringe oss og utslette vårt navn fra jorden; hva skal du da gjøre med ditt store navn?
7 Da dere kom til dette stedet, trådte Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Bashan, ut i kamp mot oss, og vi beseiret dem.
10 Når dere drar, vil dere møte et fredelig folk og et rikt land, for Gud har gitt det i deres hender – et sted hvor det ikke mangler noe som finnes på jorden.
24 Dette ble gjort for at alle folkeslag skal kunne kjenne HERRENS mektige hånd, og for at dere alltid skal frykte HERREN, deres Gud.
2 Det ble rapportert til Jerikos konge: 'Se, det har kommet menn hit i natt blant Israels barn for å speide landet.'
10 Og han fortsatte: 'Herved skal dere få vite at den levende Gud er midt iblant dere, og at han uten å feile vil drive ut kanaanittene, hittittene, hivittene, perisittene, girgassittene, amorittene og jebusittene fra deres åsyn.'
9 De svarte: 'Vi er kommet herfra fra et svært fjernt land på grunn av Herren din Guds navn; vi har hørt om hans berømmelse og alt han gjorde i Egypt.'
8 Jeg førte dere inn i amorittenes land, som lå på den andre siden av Jordan. De kjempet mot dere, men jeg ga dem i deres hender slik at dere kunne erobre landet, og jeg utplundret dem for dere.
9 For da de kom til Eshkols dal og så landet, mistet de Israels mot, slik at folket ikke var villig til å gå inn i det landet som HERREN hadde gitt dem.
25 Joshua sa: «Frykt ikke og bli ikke motløse; vær sterke og modige, for slik vil Herren behandle alle fiendene deres, dem dere kjemper mot.»
25 De tok med seg fruktene fra landet i hendene sine og førte dem ned til oss, og de berettet: Det er et godt land som Herren, vår Gud, gir oss.
3 og han skal si til dem: «Hør, Israel, i dag går dere til kamp mot deres fiender. La ikke hjertene deres svikte; vær ikke redde, skjelv ikke og la dere ikke grus av dem.»
2 Derfor var de svært redde, for Gibeon var en fremtredende by, en av de kongelige byene, og den var større enn Ai, med alle sine mektige menn.
27 Jeg vil sende min frykt foran deg, ødelegge alle folkene du møter, og dine fiender skal snu seg bort fra deg.
1 Og HERREN sa til Joshua: ”Frykt ikke, og la deg ikke skremme. Ta med deg alle krigerne, reis deg opp, og gå til Ai. Se, jeg har overgitt kongen av Ai, hans folk, hans by og hans land til dine hender.”
36 Fra Aroer, ved bredden av Arnon-elven, og fra byen ved elven, helt til Gilead, var det ikke én by som var for mektig for oss; HERREN, vår Gud, overga alt til oss.