4 Mosebok 14:3
Men hvorfor har HERREN ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet, og våre hustruer og barn skal bli bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Men hvorfor har HERREN ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet, og våre hustruer og barn skal bli bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, så vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli et bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor fører Herren oss til dette landet, bare for at vi skal dø for sverdet? Våre koner og barn vil bli tatt til fange. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for å falle for sverd, mens våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, å dø for sverdet, så våre koner og barn blir bytte? Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?»
Hvorfor fører Herren oss til dette landet, så vi faller for sverdet, og våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypten?
Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø ved sverdet, for at våre kvinner og barn skal bli til bytte? Vil det ikke være bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Why is the LORD bringing us to this land only to fall by the sword? Our wives and children will be taken as plunder. Wouldn't it be better for us to return to Egypt?
Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å falle for sverdet? Våre koner og våre små barn vil bli krigsbytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Og hvorfor fører Herren os til dette Land, at (vi skulle) falde ved Sværdet, (og) vore Hustruer og vore smaae Børn blive til Rov? er det os ikke godt at vende tilbage til Ægypten?
And wherefore hath the LORD brought us unto this land, to fall by the sword, that our wives and our children should be a prey? were it not better for us to return into Egypt?
Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og at våre koner og barn skal bli krigsbytte? Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Why has the LORD brought us to this land, to fall by the sword, that our wives and our children should be prey? Would it not be better for us to return to Egypt?
Hvorfor fører Herren oss til dette landet for at vi skal falle for sverdet? Våre koner og små barn vil bli til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og våre barn blir til bytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?"
Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø for sverd? Våre koner og små barn vil bli bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og barn vil komme i fremmede hender. Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?
And wherefore doth Jehovah{H3068} bring{H935} us unto this land,{H776} to fall{H5307} by the sword?{H2719} Our wives{H802} and our little ones{H2945} will be a prey:{H957} were it not better{H2896} for us to return{H7725} into Egypt?{H4714}
And wherefore hath the LORD{H3068} brought{H935}{(H8688)} us unto this land{H776}, to fall{H5307}{(H8800)} by the sword{H2719}, that our wives{H802} and our children{H2945} should be a prey{H957}? were it not better{H2896} for us to return{H7725}{(H8800)} into Egypt{H4714}?
Wherfore hath the Lorde broughte vs vnto this londe to fall apon the swerde that both oure wyues and also oure childre shulde be a praye? is it not better that we returne vnto Egipte agayne?
Wherfore bryngeth the LORDE vs in to this lande, that oure wyues shulde fall thorow the swerde, and ouer children be a praye? Is it not better, that we go agayne in to Egipte?
Wherefore nowe hath the Lorde brought vs into this lande to fall vpon the sworde? Our wiues, and our children shall be a pray: were it not better for vs to returne into Egypt?
Wherfore hath the Lorde brought vs vnto this lande to fall vpon the sworde, and that our wyues and our chyldren should be a pray? Were it not better that we returne vnto Egypt agayne?
And wherefore hath the LORD brought us unto this land, to fall by the sword, that our wives and our children should be a prey? were it not better for us to return into Egypt?
Why does Yahweh bring us to this land, to fall by the sword? Our wives and our little ones will be a prey: wouldn't it be better for us to return into Egypt?
and why is Jehovah bringing us in unto this land to fall by the sword? our wives and our infants are become a prey; is it not good for us to turn back to Egypt?'
And wherefore doth Jehovah bring us unto this land, to fall by the sword? Our wives and our little ones will be a prey: were it not better for us to return into Egypt?
And wherefore doth Jehovah bring us unto this land, to fall by the sword? Our wives and our little ones will be a prey: were it not better for us to return into Egypt?
Why is the Lord taking us into this land to come to our death by the sword? Our wives and our little ones will get into strange hands: would it not be better for us to go back to Egypt?
Why does Yahweh bring us to this land, to fall by the sword? Our wives and our little ones will be a prey: wouldn't it be better for us to return into Egypt?"
Why has the LORD brought us into this land only to be killed by the sword, that our wives and our children should become plunder? Wouldn’t it be better for us to return to Egypt?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Og de sa til hverandre: «La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.»
10 Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble svært redde, og de ropte til Herren.
11 Og de sa til Moses: 'Har du tatt oss ut for å dø i ørkenen, siden det ikke fantes graver i Egypt? Hvorfor har du handlet slik med oss og ført oss ut av Egypt?'
12 Er ikke dette det ord vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
1 Hele forsamlingen løftet sin røst og ropte, og folket gråt den natten.
2 Og alle Israels barn sutret mot Moses og Aaron, og hele forsamlingen sa til dem: «Å, om vi hadde dødd i Egypts land! Eller om vi hadde dødd i denne ørkenen!»
3 Da talte folket løst med Moses og sa: Måtte vi dødd da våre brødre omkom foran Herren!
4 Og hvorfor førte dere Herrens forsamling inn i denne ødemarken, at vi og våre dyr skulle omkomme der?
5 Og hvorfor førte dere oss opp fra Egypt, for deretter å lede oss inn i dette onde stedet? Det er verken et sted for såing, eller for fiken, eller for vinranker, eller for granatepler; og det finnes ikke noe vann å drikke.
3 Og Israels barn sa til dem: «Å, om vi hadde dødd ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å slakte hele denne forsamlingen med sult.»
27 Dere murrret i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han hentet oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hender, slik at de kan utrydde oss.
28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har motløsnet vårt hjerte ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og murene strekker seg opp mot himmelen, og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der.
3 Folket tørstet der etter vann, og de klagde mot Moses: 'Hvorfor førte du oss opp ut av Egypt for å la oss, våre barn og vårt husdyr sulte i tørke?'
28 Ellers kan landet du førte oss ut av en dag si: 'Fordi HERREN ikke var i stand til å føre dem inn i det landet han hadde lovet, og fordi han avskyr dem, førte han dem ut bare for å ødelegge dem i ørkenen.'
13 «Er det så lite at du tok oss ut av et land som flyter med melk og honning, for så å drepe oss i ødemarken, med mindre du gjør deg til en hersker over oss?»
14 «Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv i jord og vinmarker. Vil du nå blinde disse menn? Vi vil ikke komme opp.»
13 Men om dere sier: «Vi skal ikke bo i dette landet, og vi vil heller ikke adlyde stemmen til Herren, vår Gud,»
14 «og sier: Nei, vi vil dra til Egypt, hvor vi ikke skal oppleve krig, ikke høre trompetens lyd, og ikke sulte etter brød; der skal vi bo,»
17 «Men vi skal selv gå ut, hver mann bevæpnet til kamp, foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres eiendom; og våre små skal bo i befestede byer for å beskytte seg mot innbyggerne i landet.»
18 «Vi vil ikke vende tilbake til våre hjem før hver enkelt av Israels barn har fått sin arv.»
15 Hvordan våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge; og egypterne plaget oss og våre fedre.
16 Da vi ropte til Herren, hørte han vår røst og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesh, en by på ytterkanten av din grense.
6 De sa heller ikke: 'Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt og ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og feller, et land preget av tørke og dødens skygge, der ingen har trådt, og der ingen har bodd?'
7 Og hvorfor demper dere Israels hjerte, slik at de ikke vil krysse inn i landet som HERREN har gitt dem?
12 Israels barn talte til Moses og sa: 'Se, vi dør, vi går under, vi omkommer alle!'
8 Om HERREN har glede i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.
9 Men gjør ikke opprør mot HERREN, og frykt ikke landets folk; for de er for oss som mat. Deres forsvar har forlatt dem, og HERREN er med oss. Frykt dem ikke.
5 Folket talte imot Gud og Moses: «Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi forakter dette mager-brødet.»
3 De sa: Den hebreiske Gud har vært med oss; la oss få reise tre dagers ferd inn i ørkenen for å ofre til Herren, vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
21 og de sa til dem: Må Herren se på dere og dømme, for dere har gjort oss til et avskyelig syn i Faraos øyne og i hans tjenestemenns øyne, slik at de nå er beredt til å ta sverdet for å drepe oss.
22 Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Herre, hvorfor har du behandlet dette folk så strengt? Hvorfor har du sendt meg hit?
7 Og Josva sa: «Ack, Herre Gud, hvorfor har du overhodet ført dette folket over Jordan for å gi oss i Amorittenes hender, slik at de skal ødelegge oss? Ville det bare Gud, at vi hadde vært tilfredse og blitt værende på den andre siden av Jordan!»
17 Og da Farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom landet til filisterne, selv om det lå nært; for Gud sa: ‘Ellers kan det hende at folket, når de ser krig, angrer og vender tilbake til Egypt.’
17 For Herren, vår Gud, det er han som førte oss og våre fedre ut av Egypt, fra slaveriets hus, og som utførte de store tegn mirakuløst foran oss og bevart oss på alle veier vi gikk, blant alle folkene vi møtte.
39 Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget stort.
9 Moses svarte: Vi vil gå med de unge og de gamle, med våre sønner og døtre, med våre får og storfe, for vi skal holde en høytid til ære for Herren.
10 Da sa farao til dem: Må Herren være med dere, slik at jeg lar dere gå, sammen med deres små unger – men pass på, for ondt venter dere.
15 Og han spurte dem: «Har dere latt alle kvinnene overleve?»
39 Men våre fedre nektet å adlyde ham; de kastet ham ut og vendte med sine hjerter tilbake mot Egypt.
12 Hvorfor skulle da egypterne si: ‘Han tok dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate’? Vend om fra din strenge vrede, og angr det onde du har tiltenkt ditt folk.»
19 Og da vi dro fra Horeb, ferdes vi gjennom hele den store og forferdelige ørkenen, som dere så langs amorittenes fjell, slik Herren, vår Gud, hadde befalt oss, og vi kom til Kadeshbarnea.
26 «Våre små, våre hustruer, vår flokk og alt vårt storfe skal være i byene i Guiléad.»
6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil alle de krigerne som kom ut av Egypt var omkommet, fordi de ikke lyttet til HERRENs røst – de til hvem HERREN hadde sverget at han ikke skulle vise dem det landet han lovet deres fedre, et land som flyter over av melk og honning.
3 For farao vil si om Israels barn: De har blitt innelåst i landet, ørkenen har lukket dem inne.
27 «Vi må gå tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.»
40 Men hva angår dere, vend om og begi dere ut i ørkenen, langs veien ved Rødehavet.