5 Mosebok 9:28
Ellers kan landet du førte oss ut av en dag si: 'Fordi HERREN ikke var i stand til å føre dem inn i det landet han hadde lovet, og fordi han avskyr dem, førte han dem ut bare for å ødelegge dem i ørkenen.'
Ellers kan landet du førte oss ut av en dag si: 'Fordi HERREN ikke var i stand til å føre dem inn i det landet han hadde lovet, og fordi han avskyr dem, førte han dem ut bare for å ødelegge dem i ørkenen.'
for at ikke landet du førte oss ut fra, skal si: Herren var ikke i stand til å føre dem inn i landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
Ellers vil de som bor i landet som du førte oss ut fra, si: «Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.»
«Ellers kan de i landet som du førte oss ut fra, si: ‘Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.’»
Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Det var fordi Herren ikke kunne føre dem til det landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, at han førte dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
For at landene hvor du førte oss ut fra ikke skal si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
Frykt for at landet som du førte oss ut av kan si: Fordi Herren ikke klarte å føre dem inn i det landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
slik at innbyggerne i landet du førte oss fra, ikke skal si: 'Fordi Herren ikke kunne føre dem inn i landet han lovet, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
Ellers vil folkene derfra som du førte oss ut, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
Ellers vil landet du førte oss ut fra si: Fordi Herren ikke kunne bringe dem inn i landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.
Ellers vil landet du førte oss ut fra si: Fordi Herren ikke kunne bringe dem inn i landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.
Ellers vil folket i landet som du førte oss ut fra, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
Otherwise, the land from which you brought us out will say, "The LORD was not able to bring them into the land he promised them, and because he hated them, he brought them out to kill them in the wilderness."
Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å bringe dem til det landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
at det Lands (Indbyggere), fra hvilket du udførte os, ikke skulle sige: Fordi Herren ikke kunde føre dem ind i det Land, som han havde tilsagt dem, og for hans Hads Skyld til dem, førte han dem ud, at slaae dem ihjel i Ørken.
Lest the land whence thou broughtest us out say, Because the LORD was not able to bring them into the land which he promised them, and because he hated them, he hath brought them out to slay them in the wilrness.
For at landet hvorfra du brakte oss ikke skal si, 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
Lest the land from which you brought us out say, Because the LORD was not able to bring them into the land which he promised them, and because he hated them, he has brought them out to kill them in the wilderness.
for ikke å gi landene som du førte oss ut fra et grunnlag for å si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
for at ikke landet som du førte oss ut fra skal si: Fordi Herren ikke kunne føre dem inntil landet som Han talte til dem om, og fordi Han hatet dem, førte Han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
så landet hvorfra du førte oss ut ikke sier: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovte dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
Ellers kan det bli sagt i landet hvorfra du har tatt dem: Fordi Herren ikke klarte å føre dem inn i landet han sa han ville gi dem, og på grunn av sitt hat mot dem, har han ført dem ut for å sette dem til døden i ørkenen.
lest the land{H776} whence thou broughtest us out{H3318} say,{H559} Because Jehovah{H3068} was not able{H3201} to bring{H935} them into the land{H776} which he promised{H1696} unto them, and because he hated{H8135} them, he hath brought them out{H3318} to slay{H4191} them in the wilderness.{H4057}
Lest the land{H776} whence thou broughtest us out{H3318}{(H8689)} say{H559}{(H8799)}, Because the LORD{H3068} was not able{H3201}{(H8800)} to bring{H935}{(H8687)} them into the land{H776} which he promised{H1696}{(H8765)} them, and because he hated{H8135} them, he hath brought them out{H3318}{(H8689)} to slay{H4191}{(H8687)} them in the wilderness{H4057}.
lest the londe whence thou broughtest them saye: Because the Lorde was not able to brynge them in to the londe which he promysed them and because he hated them, therfore he caried them out to destroye them in the wildernesse.
(that the londe wherout thou hast broughte vs, saye not: The LORDE was not able to bringe them in to the lande, that he promysed them, and because he hated them, therfore hath he broughte them out, to destroye the in the wyldernesse:)
Lest the countrey, whence thou broughtest them, say, Because ye Lord was not able to bring them into the land which he promised them, or because he hated them, he caried them out, to slay them in the wildernesse.
Lest the lande whence thou broughtest them, say, The Lorde is not able to bryng them into the land which he promised them, and because he hated them, therefore hath he caryed them out to slay them in the wyldernesse.
Lest the land whence thou broughtest us out say, Because the LORD was not able to bring them into the land which he promised them, and because he hated them, he hath brought them out to slay them in the wilderness.
lest the land whence you brought us out say, Because Yahweh was not able to bring them into the land which he promised to them, and because he hated them, he has brought them out to kill them in the wilderness.
lest the land say from which Thou hast brought us out, Because of Jehovah's want of ability to bring them in unto the land of which He hath spoken to them, and because of His hating them, He brought them out to put them to death in the wilderness;
lest the land whence thou broughtest us out say, Because Jehovah was not able to bring them into the land which he promised unto them, and because he hated them, he hath brought them out to slay them in the wilderness.
lest the land whence thou broughtest us out say, Because Jehovah was not able to bring them into the land which he promised unto them, and because he hated them, he hath brought them out to slay them in the wilderness.
Or it may be said in the land from which you have taken them, Because the Lord was not able to take them into the land which he said he would give them, and because of his hate for them, he has taken them out to put them to death in the waste land.
lest the land you brought us out from say, 'Because Yahweh was not able to bring them into the land which he promised to them, and because he hated them, he has brought them out to kill them in the wilderness.'
Otherwise the people of the land from which you brought us will say,“The LORD was unable to bring them to the land he promised them, and because of his hatred for them he has brought them out to kill them in the wilderness.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Dere murrret i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han hentet oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hender, slik at de kan utrydde oss.
16 «... at HERREN ikke klarte å føre dette folket inn i landet han sverget dem, og derfor drepte han dem midt i ørkenen.»
23 og han førte oss ut derfra for å lede oss inn, for å gi oss landet han sverget til våre forfedre.»
6 De sa heller ikke: 'Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt og ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og feller, et land preget av tørke og dødens skygge, der ingen har trådt, og der ingen har bodd?'
27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stahet, ondskap eller synder.
29 Men de er ditt folk og din arv, som du førte ut med din mektige kraft og med din utstrakte arm.
11 Og de sa til Moses: 'Har du tatt oss ut for å dø i ørkenen, siden det ikke fantes graver i Egypt? Hvorfor har du handlet slik med oss og ført oss ut av Egypt?'
12 Er ikke dette det ord vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
3 Men hvorfor har HERREN ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet, og våre hustruer og barn skal bli bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
7 Husk og glem aldri hvordan du framkalte HERRENs vrede i ørkenen: Fra den dagen du forlot Egypt, og fram til du kom hit, har dere vist opprør mot HERREN.
8 Også ved Horeb framkalte dere HERRENs vrede, og derfor var hans vrede rettet mot dere med hensikt å ødelegge dere.
12 Hvorfor skulle da egypterne si: ‘Han tok dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate’? Vend om fra din strenge vrede, og angr det onde du har tiltenkt ditt folk.»
13 «Er det så lite at du tok oss ut av et land som flyter med melk og honning, for så å drepe oss i ødemarken, med mindre du gjør deg til en hersker over oss?»
14 «Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv i jord og vinmarker. Vil du nå blinde disse menn? Vi vil ikke komme opp.»
4 Og hvorfor førte dere Herrens forsamling inn i denne ødemarken, at vi og våre dyr skulle omkomme der?
17 For Herren, vår Gud, det er han som førte oss og våre fedre ut av Egypt, fra slaveriets hus, og som utførte de store tegn mirakuløst foran oss og bevart oss på alle veier vi gikk, blant alle folkene vi møtte.
15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, førte frem vann fra klippen for deres tørst og lovet dem at de skulle få ta land i besittelse, det landet du hadde sverget å gi dem.
8 Herren førte oss ut av Egypt med en mektig hånd, med en utstrakt arm, med stor frykt og med tegn og under.
9 Han har ført oss inn til dette stedet og gitt oss dette landet – et land som flyter over av melk og honning.
25 Og da skal folk si: 'Fordi de har forlatt pakten med HERREN, deres fedres Gud, den han inngikk med dem da han førte dem ut av Egypt.'
28 HERREN renset dem ut av landet sitt i vrede, raseri og stor harme, og kastet dem ut til et annet land, slik det er til denne dag.
12 da skal du være på vakt, så du ikke glemmer HERREN, som førte deg ut av Egypt, fra slaveriets hus.
4 La ikke ditt hjerte tro at, etter at HERREN din Gud har drevet dem ut foran deg, du har fått dette landet for din rettferdighet. Ikke tenk: 'For min rettferdighet har HERREN gitt meg dette landet,' for det er på grunn av disse nasjonenes ondskap at HERREN drar dem bort fra din vei.
5 Det er ikke for din rettferdighet eller for det rene hjertet du inntar deres land, men for ondskapen til disse nasjonene, som HERREN din Gud fordriver dem, slik at han kan oppfylle sitt løfte han avla til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
10 Derfor førte jeg dem ut av Egypt og brakte dem inn i ødemarken.
19 Og da vi dro fra Horeb, ferdes vi gjennom hele den store og forferdelige ørkenen, som dere så langs amorittenes fjell, slik Herren, vår Gud, hadde befalt oss, og vi kom til Kadeshbarnea.
8 Men fordi HERREN elsket deg, og ønsket å holde sitt løfte til dine fedre, har han ført deg ut med en mektig hånd og løst deg fra trelldommen, fra farao, kongen av Egypt.
34 Herren hørte deres ord, ble vred og sverget og sa:
14 Da vil ditt hjerte bli hovent, og du vil glemme Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trængselens hus.
15 Han som ledet deg gjennom den store og gruoppvekkende ørkenen, der du møtte brennende slanger, skorpioner og tørke, der det ikke fantes vann; han som frembrakte vann fra flintsteinen.
15 Og nå, Herre, vår Gud, som med sterk hånd førte ditt folk ut av landet Egypt og gjorde deg berømt slik det er til i dag, har vi syndet; vi har handlet ondt.
8 Slik handlet også deres fedre da jeg sendte dem ut fra Kades-Barnea for å speide etter landet.
9 For da de kom til Eshkols dal og så landet, mistet de Israels mot, slik at folket ikke var villig til å gå inn i det landet som HERREN hadde gitt dem.
13 Og Moses sa til HERREN: «Da skal egypterne høre det, for du førte dette folket opp med din makt fra dem.»
11 Se, se hvordan de nå svarer oss ved å komme for å kaste oss ut av den eiendommen du har gitt oss til arv.»
16 For dere vet hvordan vi levde i Egypt og hvordan vi reiste gjennom de folkene dere passerte,
15 For om dere snur dere bort fra ham, vil han igjen la dem forbli i ørkenen, og da vil dere utslette hele dette folket.
3 Folket tørstet der etter vann, og de klagde mot Moses: 'Hvorfor førte du oss opp ut av Egypt for å la oss, våre barn og vårt husdyr sulte i tørke?'
37 Og fordi han elsket dine fedre, valgte han deres ætt etter dem og førte dere ut i sin nærhet med sin mektige kraft fra Egypt.
8 Om HERREN har glede i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.
9 Men gjør ikke opprør mot HERREN, og frykt ikke landets folk; for de er for oss som mat. Deres forsvar har forlatt dem, og HERREN er med oss. Frykt dem ikke.
5 Og hva han gjorde mot dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.
23 «... skal de visst ikke få se det landet jeg sverget deres fedre, og ingen av dem som har frustet meg, skal se det.»
17 Og da Farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom landet til filisterne, selv om det lå nært; for Gud sa: ‘Ellers kan det hende at folket, når de ser krig, angrer og vender tilbake til Egypt.’
14 Skulle vi igjen bryte dine bud og forene oss med folket som begår slike avguder, ville du da ikke vært så vred at du hadde utslettet oss helt, så det ikke fantes noen etterlatte eller mulighet til å unnslippe?
3 Og Israels barn sa til dem: «Å, om vi hadde dødd ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å slakte hele denne forsamlingen med sult.»
6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil alle de krigerne som kom ut av Egypt var omkommet, fordi de ikke lyttet til HERRENs røst – de til hvem HERREN hadde sverget at han ikke skulle vise dem det landet han lovet deres fedre, et land som flyter over av melk og honning.
15 Jeg strakte også ut min hånd mot dem i ødemarken, og nektet å føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter over av melk og honning og er alle landenes herlighet;
2 Du skal huske hele den veien Herren din Gud førte deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å se hva som ligger i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
23 Da HERREN sendte dere ut fra Kadeshbarnea med befaling om å gå opp og innta landet han hadde gitt dere, gjorde dere opprør mot hans bud, trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans stemme.