5 Mosebok 9:23

o3-mini KJV Norsk

Da HERREN sendte dere ut fra Kadeshbarnea med befaling om å gå opp og innta landet han hadde gitt dere, gjorde dere opprør mot hans bud, trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans stemme.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! – da var dere ulydige mot Herren deres Guds bud; dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da Herren sendte dere fra Kadesj Barnea og sa: 'Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herren og stolte ikke på ham.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Gå opp og ta det landet i eie som jeg har gitt dere, gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds bud, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte dere på hans røst.

  • Norsk King James

    Likeså da Herren sendte dere fra Kadeshbarnea og sa: Gå opp og ta besittelse av landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens bud og trodde ham ikke, og hørte ikke hans stemme.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet jeg har gitt dere,' var dere motstridige mot Herren deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans stemme.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herrens, deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke hans røst.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Og da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og oppnå landet jeg har gitt dere,' opponerte dere mot ypper og Herren, deres Gud, og trodde ham ikke og hørte ikke på hans stemme.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    And when the LORD sent you from Kadesh Barnea, saying, 'Go up and take possession of the land I have given you,' you rebelled against the command of the LORD your God. You did not trust him or obey his voice.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, sa han: 'Gå opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere.' Dere trosset Herrens befaling, deres Guds, og trodde ham ikke og hørte ikke hans røst.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og da Herren sendte eder fra Kades-Barnea og sagde: Gaaer op og indtager Landet, som jeg haver givet eder, da vare I Herrens eders Guds Mund gjenstridige, og troede ikke paa ham, og hørte ikke paa hans Røst.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Likewise when the LORD sent you from Kash-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of the LORD your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.

  • KJV 1769 norsk

    Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa, 'Gå opp og ta landet i besittelse som jeg har gitt dere,' gjorde dere opprør mot Herrens bud, deres Gud, dere trodde ham ikke og lyttet ikke til hans stemme.

  • KJV1611 – Modern English

    Likewise when the LORD sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then you rebelled against the commandment of the LORD your God, and you did not believe him, nor listen to his voice.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da var dere opprørske mot Herrens Guds bud, og dere trodde ham ikke, og lyttet ikke til hans stemme.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere, da gjorde dere Herrens ord til skamme og lyttet ikke til Hans røst.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds, befaling, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte på hans røst.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet jeg har gitt dere; gikk dere imot Herrens, deres Gud, ordre, hadde ingen tillit til ham, og ville ikke høre på hans stemme.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And when Jehovah{H3068} sent{H7971} you from Kadesh-barnea,{H6947} saying,{H559} Go up{H5927} and possess{H3423} the land{H776} which I have given{H5414} you; then ye rebelled{H4784} against the commandment{H6310} of Jehovah{H3068} your God,{H430} and ye believed{H539} him not, nor hearkened{H8085} to his voice.{H6963}

  • King James Version with Strong's Numbers

    Likewise when the LORD{H3068} sent{H7971}{(H8800)} you from Kadeshbarnea{H6947}, saying{H559}{(H8800)}, Go up{H5927}{(H8798)} and possess{H3423}{(H8798)} the land{H776} which I have given{H5414}{(H8804)} you; then ye rebelled{H4784}{(H8686)} against the commandment{H6310} of the LORD{H3068} your God{H430}, and ye believed{H539}{(H8689)} him not, nor hearkened{H8085}{(H8804)} to his voice{H6963}.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    ad when the Lorde sent you from Cades Bernea sayenge: goo vpp and conquere the lond whiche I haue geuen you, ye disobeyed the mouth of the Lorde youre God, and nether beleued hi nor herkened vnto his voyce.

  • Coverdale Bible (1535)

    and wha he sent you from Cades Barnea, and sayde: Go vp, and conquere the londe which I haue geuen you. And ye were disobedient vnto the mouth of the LORDE youre God, and beleued not on him, and herkened not vnto his voyce:

  • Geneva Bible (1560)

    Likewise when the Lord sent you from Kadesh-barnea, saying, Goe vp, and possesse the land which I haue giuen you, then ye rebelled against the commandement of the Lord your God, and beleeued him not, nor hearkened vnto his voyce.

  • Bishops' Bible (1568)

    Likewise when the Lorde sent you from Cades Barnea, saying, go vp and possesse the lande which I haue geuen you: you rebelled against the worde of the Lorde your God, and neither beleued him, nor hearkened vnto his voyce.

  • Authorized King James Version (1611)

    Likewise when the LORD sent you from Kadeshbarnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of the LORD your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.

  • Webster's Bible (1833)

    When Yahweh sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then you rebelled against the commandment of Yahweh your God, and you didn't believe him, nor listen to his voice.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and in Jehovah's sending you from Kadesh-Barnea, saying, Go up, and possess the land which I have given to you, then ye provoke the mouth of Jehovah your God, and have not given credence to Him, nor hearkened to His voice;

  • American Standard Version (1901)

    And when Jehovah sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of Jehovah your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.

  • American Standard Version (1901)

    And when Jehovah sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of Jehovah your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.

  • Bible in Basic English (1941)

    And when the Lord sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and take the land which I have given you; you went against the orders of the Lord your God, and had no faith in him, and would not give ear to his voice.

  • World English Bible (2000)

    When Yahweh sent you from Kadesh Barnea, saying, "Go up and possess the land which I have given you;" then you rebelled against the commandment of Yahweh your God, and you didn't believe him, nor listen to his voice.

  • NET Bible® (New English Translation)

    And when he sent you from Kadesh-Barnea and told you,“Go up and possess the land I have given you,” you rebelled against the LORD your God and would neither believe nor obey him.

Henviste vers

  • Sal 106:24-25 : 24 Ja, de foraktet det frydefulle landet og satte ikke sin lit til hans ord. 25 De mumlet i teltene og hørte ikke etter Herrens røst.
  • Jes 63:10 : 10 Men de gjorde opprør og irriterte hans hellige ånd, derfor ble han deres fiende og kjempet mot dem.
  • Sal 78:22 : 22 Fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
  • Hebr 4:2 : 2 For evangeliet ble forkynt for oss, liksom for dem; men det ordet som ble forkynnet, gav dem ingen nytte fordi det ikke ble kombinert med tro hos de som hørte det.
  • Hebr 3:18-19 : 18 Og for hvem sverget han at de ikke skulle komme inn i hans hvile, om ikke for de som ikke trodde? 19 Så ser vi at de ikke kunne komme inn, på grunn av vantro.
  • 4 Mos 13:1-14:4 : 1 Og Herren talte til Moses og sa: 2 Send ut menn som skal speide etter landet Kanaan, som jeg gir til Israels barn. Fra hver stammes slekt skal dere sende en mann, hver en leder blant dem. 3 Og Moses, etter Herrens befaling, sendte dem ut fra ørkenen Paran. Alle disse mennene var ledere for Israels barn. 4 Dette er navnene deres: Av Rubenstammen, Shammua, Zakurs sønn. 5 Av Simeonstammen, Shaphat, Hori’s sønn. 6 Av Judas stamme, Caleb, Jephunnehs sønn. 7 Av Issacharstammen, Igal, Josef’s sønn. 8 Av Efraimstammen, Oshea, Nuns sønn. 9 Av Benjaminstammen, Palti, Rafus sønn. 10 Av Zebulunstammen, Gaddiel, Sodis sønn. 11 Av Josefs stamme, nemlig fra Manasses stamme, Gaddi, Susis sønn. 12 Av Dan-stammen, Ammiel, Gemallis sønn. 13 Av Asherstammen, Sethur, Michaels sønn. 14 Av Naphtali-stammen, Nahbi, Vophsis sønn. 15 Av Gad-stammen, Geuel, Machis sønn. 16 Dette er navnene på mennene som Moses sendte for å speide etter landet. Moses kalte Oshea, Nuns sønn, for Josua. 17 Og Moses sendte dem for å speide etter landet Kanaan og sa til dem: «Gå opp mot sør og inn i fjellet.» 18 «Se på landet og vurder hva slags land det er, og se etter folket som bor der – om de er sterke eller svake, få eller mange.» 19 «Se også på landet de bor i, om det er godt eller dårlig, og undersøk byene deres, om de bor i telt eller i befestede bosetninger.» 20 «Finn ut om landet er rikt eller fattig, om det finnes trær der eller ikke. Vær tapre, og ta med frukten av landet. Nå er det nemlig tiden for de tidlige druene.» 21 Så de dro og speidet landet, fra ørkenen Zin helt til Rehob, slik som folk reiser til Hamath. 22 De gikk opp mot sør og kom til Hebron, der Ahiman, Sheshai og Talmai, Anak’s sønner, bodde. (Hebron ble bygd syv år før Zoan i Egypt.) 23 De kom til bekken Eshcol og kappet derfra en gren med en klase druer, som de bar fastbundet mellom to pinner på en stav; de tok også med seg granatepler og fiken. 24 Stedet ble kalt bekken Eshcol på grunn av den klase med druer som Israels barn kappet derfra. 25 Etter førti dager med speiding vendte de tilbake. 26 De dro så tilbake til Moses, Aaron og hele Israels menighet, til ørkenen Paran, ved Kades, og de rapporterte til dem om landets frukt. 27 De fortalte: «Vi kom til det landet du sendte oss til, og det flyter visst over av melk og honning. Dette er frukten det gir.» 28 «Men folket som bor der er sterkt, byene er befestet og veldig store, og vi så også Anak’s sønner.» 29 «Amalekittene bor i sør, hittittene, jebusittene og amorittene bor i fjellene, mens kanaanittene bor ved havet og langs Jordan-kysten.» 30 Caleb oppmuntret folket foran Moses og sa: «La oss gå inn med en gang og erobre landet, for vi klarer å overvinne dem.» 31 Men de mennene som var med ham, sa: «Vi kan ikke angripe folket, for de er sterkere enn oss.» 32 De brakte en dyster rapport om landet de hadde speidet og sa: «Landet vi gikk igjennom, sluker sine innbyggere, og alle folkeslagene vi så der, er menn av stor statur.» 33 «Vi så også kjemper – Anak’s sønner, etterkommerne av kjempene. For oss var vi som gresshopper, og slik så vi også ut for dem.» 1 Hele forsamlingen løftet sin røst og ropte, og folket gråt den natten. 2 Og alle Israels barn sutret mot Moses og Aaron, og hele forsamlingen sa til dem: «Å, om vi hadde dødd i Egypts land! Eller om vi hadde dødd i denne ørkenen!» 3 Men hvorfor har HERREN ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet, og våre hustruer og barn skal bli bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 Og de sa til hverandre: «La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.»
  • 4 Mos 14:10-41 : 10 Men hele forsamlingen befalte å steine dem med steiner. Og HERRENs herlighet åpenbarte seg i forsamlingens telt for alle Israels barn. 11 Da sa HERREN til Moses: «Hvor lenge skal dette folket frekke meg? Hvor lenge vil det gå før de tror på meg, til tross for alle de tegnene jeg har vist dem?» 12 «Jeg skal slå dem med pest, frata dem deres arv, og gjøre deg til en nasjon som er større og mektigere enn dem.» 13 Og Moses sa til HERREN: «Da skal egypterne høre det, for du førte dette folket opp med din makt fra dem.» 14 «De skal fortelle det til folkene i dette landet, for de har hørt at du, HERREN, er blant dette folket, at du er å se med egne øyne, at din sky hviler over dem, og at du går foran dem om dagen som en søyle av skyer og om natten som en søyle av ild.» 15 «Men om du skulle drepe alt dette folket som én mann, skal nasjonene som har hørt din herlighet, tale... » 16 «... at HERREN ikke klarte å føre dette folket inn i landet han sverget dem, og derfor drepte han dem midt i ørkenen.» 17 «Og nå, jeg ber deg: la min Herres makt være stor, slik du har talt, og sagt... » 18 «For HERREN er langmodig og har stor miskunn; han tilgir ulydighet og overtredelser, og lar den skyldige ikke gå fri, men straffer fedrenes ugjerninger over barne- og barnebarnsgenerasjonene.» 19 «Forlat, jeg ber deg, dette folkets ugjerninger i kraft av din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og fram til nå.» 20 Og HERREN sa: «Jeg har tilgitt etter ditt ord.» 21 «Men så sant jeg lever, skal hele jorden fylles med HERRENs herlighet.» 22 «For alle de menn som har sett min herlighet og mine mirakler, de som jeg utførte i Egypt og i ørkenen, og som nå har provosert meg ti ganger og ikke lyttet til min røst... » 23 «... skal de visst ikke få se det landet jeg sverget deres fedre, og ingen av dem som har frustet meg, skal se det.» 24 «Men min tjener Kaleb, for han hadde en annen ånd med seg og har fulgt meg i alt, ham skal jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal arve det.» 25 (Nå bodde amalekittene og kanaanittene i dalen.) «I morgen skal dere snu om og begi dere ut i ørkenen på veien mot Rødehavet.» 26 Og HERREN talte til Moses og Aaron og sa: 27 «Hvor lenge skal jeg tåle denne onde forsamlingen som sutrer mot meg? Jeg har hørt sutringen fra Israels barn som de ytrer mot meg.» 28 «Si til dem: Sannelig, så sant jeg lever, sier HERREN, etter alt dere har sagt i mine ører, skal jeg gjøre med dere.» 29 «Deres kadavre skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble telt, fra tjue år og opp, som har sutret mot meg... » 30 «... skal utvilsomt ikke få komme inn i det landet jeg sverget å la dere bo i, med unntak av Kaleb, Jephunnehs sønn, og Josva, Nuns sønn.» 31 «Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få kjenne til det landet dere har foraktet.» 32 «Men dere selv, deres kadavre, skal falle her i ørkenen.» 33 «Og deres barn skal vandre i ørkenen i førti år og bære deres utukt, inntil deres kadavre er forsvunnet i ørkenen.» 34 «Etter antallet dager dere speidet landet, altså førti dager, skal dere bære deres ugjerninger i førti år, en for hver dag, og dere skal få erfare at jeg bryter mitt løfte.» 35 «Jeg, HERREN, har sagt: Jeg skal virkelig gjøre dette med hele denne onde forsamlingen, som har samlet seg mot meg. I ørkenen skal de bli fortært, og der skal de dø.» 36 «Og de menn som Moses sendte ut for å speide landet, de som vendte tilbake og fikk hele forsamlingen til å sutre mot ham ved å bringe frem en baktale om landet... » 37 «... skal selv de menn som brakte frem den onde beretningen, dø for pesten fra HERREN.» 38 «Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jephunnehs sønn, som var blant dem som speidet landet, levde videre.» 39 Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget stort. 40 De sto opp tidlig om morgenen og gikk opp til fjelltoppen, og sa: «Se, vi er her, og vi vil gå til det stedet HERREN har lovet, for vi har syndet.» 41 Og Moses sa: «Hvorfor bryter dere nå HERRENs bud? Det vil ikke lykkes.»
  • 5 Mos 1:19-33 : 19 Og da vi dro fra Horeb, ferdes vi gjennom hele den store og forferdelige ørkenen, som dere så langs amorittenes fjell, slik Herren, vår Gud, hadde befalt oss, og vi kom til Kadeshbarnea. 20 Og jeg sa til dere: Dere har kommet til amorittenes fjell, som Herren, vår Gud, gir oss. 21 Se, Herren, din Gud, har lot landet ligge framfor deg: gå opp og erobr det, slik Herren, din fedres Gud, har lovet deg; frykt ikke, og bli ikke modløs. 22 Så nærmet hver og en av dere seg meg og sa: Vi skal sende speidere foran oss, slik at de kan undersøke landet og berette for oss hvilken vei vi skal gå, og hvilke byer vi skal innta. 23 Dette forslaget falt meg i smak, derfor tok jeg tolv menn, en fra hver stamme. 24 De vendte om og gikk opp i fjellet, kom til Eshcols dal og speidet den ut. 25 De tok med seg fruktene fra landet i hendene sine og førte dem ned til oss, og de berettet: Det er et godt land som Herren, vår Gud, gir oss. 26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot den befaling Herren, deres Gud, hadde gitt dere: 27 Dere murrret i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han hentet oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hender, slik at de kan utrydde oss. 28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har motløsnet vårt hjerte ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og murene strekker seg opp mot himmelen, og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der. 29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, og vær ikke redde for dem. 30 Herren, deres Gud, som går foran dere, skal kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt, rett foran øynene deres; 31 Og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren, din Gud, bar deg som en far bærer sin sønn, gjennom hele veien dere fulgte, helt til dere kom til dette stedet. 32 Likevel trodde dere ikke på Herren, deres Gud, i denne saken, 33 Han som gikk foran dere for å finne et sted der dere kunne slå leir, med ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og med en sky om dagen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot den befaling Herren, deres Gud, hadde gitt dere:

    27 Dere murrret i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han hentet oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hender, slik at de kan utrydde oss.

  • 83%

    41 Da svarte dere meg: Vi har syndet mot Herren, og vil gå opp og kjempe i samsvar med alt Herren, vår Gud, har befalt oss. Og da hver mann hadde ta på seg sine krigsvåpen, sto dere klare til å gå opp i fjellet.

    42 Og Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke med dere, lest dere skal bli slått av deres fiender.

    43 Så jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere gjorde opprør mot Herrens befaling og gikk egenrådigt opp i fjellet.

  • 24 Dere har vært opprørske mot HERREN helt siden jeg først kjente dere.

  • 82%

    32 Likevel trodde dere ikke på Herren, deres Gud, i denne saken,

    33 Han som gikk foran dere for å finne et sted der dere kunne slå leir, med ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og med en sky om dagen.

    34 Herren hørte deres ord, ble vred og sverget og sa:

  • 22 Ved Taberah, Massah og Kibrothhattaavah framkalte dere også HERRENs vrede.

  • 78%

    7 Og hvorfor demper dere Israels hjerte, slik at de ikke vil krysse inn i landet som HERREN har gitt dem?

    8 Slik handlet også deres fedre da jeg sendte dem ut fra Kades-Barnea for å speide etter landet.

    9 For da de kom til Eshkols dal og så landet, mistet de Israels mot, slik at folket ikke var villig til å gå inn i det landet som HERREN hadde gitt dem.

  • 78%

    7 Husk og glem aldri hvordan du framkalte HERRENs vrede i ørkenen: Fra den dagen du forlot Egypt, og fram til du kom hit, har dere vist opprør mot HERREN.

    8 Også ved Horeb framkalte dere HERRENs vrede, og derfor var hans vrede rettet mot dere med hensikt å ødelegge dere.

  • 12 Og Herren talte til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og hyllet meg for Israels barns øyne, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i landet jeg har gitt dem.

  • 14 «For dere gjorde opprør mot min befaling i ørkenen i Sin under forsamlingens strid, for å hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er vannet ved Meriba i Kades, i ørkenen i Sin.»

  • 77%

    19 Og da vi dro fra Horeb, ferdes vi gjennom hele den store og forferdelige ørkenen, som dere så langs amorittenes fjell, slik Herren, vår Gud, hadde befalt oss, og vi kom til Kadeshbarnea.

    20 Og jeg sa til dere: Dere har kommet til amorittenes fjell, som Herren, vår Gud, gir oss.

    21 Se, Herren, din Gud, har lot landet ligge framfor deg: gå opp og erobr det, slik Herren, din fedres Gud, har lovet deg; frykt ikke, og bli ikke modløs.

    22 Så nærmet hver og en av dere seg meg og sa: Vi skal sende speidere foran oss, slik at de kan undersøke landet og berette for oss hvilken vei vi skal gå, og hvilke byer vi skal innta.

  • 76%

    15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, førte frem vann fra klippen for deres tørst og lovet dem at de skulle få ta land i besittelse, det landet du hadde sverget å gi dem.

    16 Men de, sammen med våre fedre, handlet hovent, stivnet halsen og hørte ikke etter dine bud.

    17 De nektet å adlyde og husket ikke de underverker du hadde gjort blant dem; de stivnet halsen og, i opprøret, utpekte en leder som førte dem tilbake til trellskap – men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og med stor godhet, og du forlot dem ikke.

  • 76%

    24 Ja, de foraktet det frydefulle landet og satte ikke sin lit til hans ord.

    25 De mumlet i teltene og hørte ikke etter Herrens røst.

  • 37 Også Herren ble sint på meg for deres skyld og sa: Du skal heller ikke gå inn der.

  • 75%

    51 For dere syndet mot meg blant Israels barn ved vannene ved Meribah-Kadesh, i ørkenen i Zin – fordi dere ikke holdt meg hellig midt blant Israels barn.

    52 Likevel skal du se landet foran deg, men du skal ikke tre inn i landet jeg har gitt Israels barn.

  • 13 Men om dere sier: «Vi skal ikke bo i dette landet, og vi vil heller ikke adlyde stemmen til Herren, vår Gud,»

  • 23 De kom inn og tok det i besittelse, men de hørte ikke Din røst, og de vandret ikke i Din lov; de gjorde ingenting av alt Du hadde befalt dem, og derfor har Du latt alt dette onde ramme dem.

  • 45 Dere vendte tilbake og gråt for Herren, men Herren ville ikke lytte til dere eller høre deres rop.

  • 74%

    18 Skal dere virkelig i dag vende dere bort fra Herren? For om dere gjør opprør mot ham nå, vil han i morgen vise sin vrede mot hele Israels forsamling.»

    19 «Dersom deres arveland likevel skulle være urent, så gå over til det landet som Herren har gitt, der hans telt er. Bli der blant oss, men gjør ikke opprør mot Herren, og gjør heller ikke opprør mot oss ved å reise et alter ved siden av alteret til Herren, vår Gud.»

  • 23 «... skal de visst ikke få se det landet jeg sverget deres fedre, og ingen av dem som har frustet meg, skal se det.»

  • 11 «Ingen av dem som kom opp fra Egypt – de som var tjue år og eldre – skal få se det landet jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, for de har ikke fulgt meg i sin helhet.»

  • 10 ‘Jeg sa til dere: Jeg er Herren, deres Gud. Frykt ikke amorittenes guder, i hvis land dere bor.’ Men dere adlød ikke stemmen min.

  • 41 Og Moses sa: «Hvorfor bryter dere nå HERRENs bud? Det vil ikke lykkes.»

  • 26 Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; han sa: 'Det får være nok, ikke snakk mer til meg om dette.'

  • 73%

    29 «Deres kadavre skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble telt, fra tjue år og opp, som har sutret mot meg... »

    30 «... skal utvilsomt ikke få komme inn i det landet jeg sverget å la dere bo i, med unntak av Kaleb, Jephunnehs sønn, og Josva, Nuns sønn.»

  • 12 Fordi de ikke hørte til HERREN, deres Guds, røst, men overtrådte hans pakt og alt det Moses, HERRENS tjener, hadde befalt, og ville ikke adlyde eller handle etter budene.

  • 21 I tillegg ble HERREN sint på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle få komme over Jordan, og at jeg ikke skulle gå inn i det gode landet som HERREN, deres Gud, gir dere som arv.

  • 39 Men våre fedre nektet å adlyde ham; de kastet ham ut og vendte med sine hjerter tilbake mot Egypt.

  • 9 For dere har ennå ikke kommet til den hvile og arv som HERREN, deres Gud, gir dere.

  • 26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg; de kastet din lov bak ryggen og drepte dine profeter, som vitnet for dem for å få dem til å vende seg om til deg, og de begikk store overgrep.

  • 6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil alle de krigerne som kom ut av Egypt var omkommet, fordi de ikke lyttet til HERRENs røst – de til hvem HERREN hadde sverget at han ikke skulle vise dem det landet han lovet deres fedre, et land som flyter over av melk og honning.

  • 11 Da sa HERREN til Moses: «Hvor lenge skal dette folket frekke meg? Hvor lenge vil det gå før de tror på meg, til tross for alle de tegnene jeg har vist dem?»

  • 9 Men gjør ikke opprør mot HERREN, og frykt ikke landets folk; for de er for oss som mat. Deres forsvar har forlatt dem, og HERREN er med oss. Frykt dem ikke.

  • 5 Og hva han gjorde mot dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.