5 Mosebok 1:45
Dere vendte tilbake og gråt for Herren, men Herren ville ikke lytte til dere eller høre deres rop.
Dere vendte tilbake og gråt for Herren, men Herren ville ikke lytte til dere eller høre deres rop.
Dere kom tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren ville ikke høre på deres røst og lyttet ikke til dere.
Så vendte dere tilbake og gråt for HERREN. Men HERREN hørte ikke på deres røst og lyttet ikke til dere.
Da kom dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke på dere og vendte ikke øret til dere.
Dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren hørte ikke på dere eller tok hensyn til deres klager.
Og dere vendte tilbake og gråt for HERRENS ansikt, men HERREN ville ikke høre deres røst, eller lytte til dere.
Og dere kom tilbake og gråt foran Herren; men Herren ville ikke høre stemmen deres og ga dere ikke øre.
Dere kom tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren hørte ikke på dere og lyttet ikke til dere.
Da vendte dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke deres rop og lyttet ikke til dere.
Dere vendte tilbake og gråt for Herrens åsyn, men Herren hørte ikke deres stemme og lyttet ikke til dere.
Dere vendte tilbake og gråt for Herrens åsyn, men Herren hørte ikke deres stemme og lyttet ikke til dere.
Da vendte dere tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren lyttet ikke til dere og hørte ikke på deres røst.
Then you returned and wept before the LORD, but He did not listen to your cries or pay attention to you.
Dere vendte tilbake og gråt for Herrens nærvær, men Herren hørte ikke deres stemme og lyttet ikke til dere.
Der I kom tilbage og græd for Herrens Ansigt, da hørte Herren ikke paa eders Røst og bøiede ikke Øret til eder.
And ye returned and wept before the LORD; but the LORD would not hearken to your voice, nor give ear unto you.
Og dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren ville ikke høre deres røst eller lytte til dere.
Then you returned and wept before the LORD; but the LORD would not listen to your voice, nor give ear to you.
Dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren lyttet ikke til deres røst, og ga ikke akt på dere.
Så vendte dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke på stemmen deres, og han hørte heller ikke på dere.
Og dere vendte tilbake og gråt for Herren; men Herren lyttet ikke til deres røst og gav dere ikke sin oppmerksomhet.
Dere kom tilbake og gråt for Herren, men han hørte dere ikke og lyttet ikke til dere.
And ye returned{H7725} and wept{H1058} before{H6440} Jehovah;{H3068} but Jehovah{H3068} hearkened{H8085} not to your voice,{H6963} nor gave ear{H238} unto you.
And ye returned{H7725}{(H8799)} and wept{H1058}{(H8799)} before{H6440} the LORD{H3068}; but the LORD{H3068} would not hearken{H8085}{(H8804)} to your voice{H6963}, nor give ear{H238}{(H8689)} unto you.
And ye came agayne and wepte before the Lorde: but the Lorde wolde not heare youre voyce nor geue you audience.
Now whan ye came againe, and wepte before the LORDE, he wolde not heare youre voyce, and enclyned not his eares vnto you.
And when ye came againe, ye wept before the Lord, but the Lorde would not heare your voyce, nor incline his eares vnto you.
And ye came agayne, and wept before the Lorde: but the Lorde would not heare your voyce, nor hearken vnto you.
And ye returned and wept before the LORD; but the LORD would not hearken to your voice, nor give ear unto you.
You returned and wept before Yahweh; but Yahweh didn't listen to your voice, nor gave ear to you.
`And ye turn back and weep before Jehovah, and Jehovah hath not hearkened to your voice, nor hath he given ear unto you;
And ye returned and wept before Jehovah; but Jehovah hearkened not to your voice, nor gave ear unto you.
And ye returned and wept before Jehovah; but Jehovah hearkened not to your voice, nor gave ear unto you.
And you came back, weeping before the Lord; but the Lord gave no attention to your cries and did not give ear to you.
You returned and wept before Yahweh; but Yahweh didn't listen to your voice, nor gave ear to you.
Then you came back and wept before the LORD, but he paid no attention to you whatsoever.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41 Da svarte dere meg: Vi har syndet mot Herren, og vil gå opp og kjempe i samsvar med alt Herren, vår Gud, har befalt oss. Og da hver mann hadde ta på seg sine krigsvåpen, sto dere klare til å gå opp i fjellet.
42 Og Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke med dere, lest dere skal bli slått av deres fiender.
43 Så jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere gjorde opprør mot Herrens befaling og gikk egenrådigt opp i fjellet.
44 Og amorittene, som bodde på det fjellet, kom ut mot dere, jaget dere som bier og ødela dere i Seir helt til Hormah.
26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot den befaling Herren, deres Gud, hadde gitt dere:
27 Dere murrret i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han hentet oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hender, slik at de kan utrydde oss.
34 Herren hørte deres ord, ble vred og sverget og sa:
13 Men om dere sier: «Vi skal ikke bo i dette landet, og vi vil heller ikke adlyde stemmen til Herren, vår Gud,»
22 Ved Taberah, Massah og Kibrothhattaavah framkalte dere også HERRENs vrede.
23 Da HERREN sendte dere ut fra Kadeshbarnea med befaling om å gå opp og innta landet han hadde gitt dere, gjorde dere opprør mot hans bud, trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans stemme.
32 Likevel trodde dere ikke på Herren, deres Gud, i denne saken,
46 Derfor bodde dere i Kadesh i mange dager, slik dere hadde oppholdt dere der.
18 På den dagen vil dere klage over den konge dere har valgt, men Herren vil ikke høre dere.
10 ‘Jeg sa til dere: Jeg er Herren, deres Gud. Frykt ikke amorittenes guder, i hvis land dere bor.’ Men dere adlød ikke stemmen min.
4 Bli ikke som deres fedre, dem som de tidligere profetene har ropt til og sagt: 'Slik sier Herrens hærskarer: Vend dere bort fra deres onde veier og fra deres onde gjerninger' – men de lyttet ikke til meg, sier Herren.
8 Også ved Horeb framkalte dere HERRENs vrede, og derfor var hans vrede rettet mot dere med hensikt å ødelegge dere.
10 Og HERREN talte til Manasseh og hans folk, men de ville ikke høre etter.
42 «Ikke gå opp, for HERREN er ikke med dere, slik at dere ikke blir overmannet av deres fiender.»
43 «For amalekittene og kanaanittene står der foran dere, og dere vil falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra HERREN, vil han ikke være med dere.»
25 De mumlet i teltene og hørte ikke etter Herrens røst.
2 Dere skal ikke inngå noen allianse med innbyggerne i dette landet; dere skal rive ned deres altere. Men dere hørte ikke min røst – hvorfor har dere gjort slik?
40 Likevel hørte de ikke etter, men fortsatte etter sine gamle skikker.
19 «Hvorfor lyttet du altså ikke til Herrens stemme, men angrep i stedet byttet og handlet ondt i Herrens øyne?»
9 For om dere vender dere tilbake til Herren, vil deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, slik at de kan vende tilbake til dette landet; for Herren, deres Gud, er nådig og barmhjertig, og vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere om dere vender dere til ham.
62 Dere skal bli få i antall, selv om dere en gang var tallrike som himmelens stjerner, fordi du nektet å adlyde stemmen til HERREN din Gud.
13 Derfor har det skjedd slik: For som han ropte og de ville ikke høre, ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren over himmelfærden.
15 For om dere snur dere bort fra ham, vil han igjen la dem forbli i ørkenen, og da vil dere utslette hele dette folket.
9 Moses talte således til israelittene, men de hørte ikke etter ham på grunn av sin nedstemte ånd og harde undertrykkelse.
15 Men om dere ikke adlyder Herrens røst og tross hans bud, da vil Herrens hånd være imot dere, slik den var imot deres fedre.
13 Og dette har dere gjort igjen: dere har dekket HERRENS alter med tårer, med gråt og med rop, slik at han ikke lenger ser til offeret eller tar det imot med velvilje fra dere.
11 Men mitt folk hørte ikke etter min røst, og Israel tok ikke imot meg.
41 De ropte, men ingen var der for å frelse dem; de ropte til Herren, men han svarte dem ikke.
17 De nektet å adlyde og husket ikke de underverker du hadde gjort blant dem; de stivnet halsen og, i opprøret, utpekte en leder som førte dem tilbake til trellskap – men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og med stor godhet, og du forlot dem ikke.
21 En stemme ble hørt fra de høye stedene – gråt og bønner fra Israels barn – for de har forvridd sin vei og glemt HERREN sin Gud.
19 Og da vi dro fra Horeb, ferdes vi gjennom hele den store og forferdelige ørkenen, som dere så langs amorittenes fjell, slik Herren, vår Gud, hadde befalt oss, og vi kom til Kadeshbarnea.
26 Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; han sa: 'Det får være nok, ikke snakk mer til meg om dette.'
20 men i en hel måned, inntil det stinker ved neseborene deres og blir motbydelig for dere, fordi dere har foraktet Herren blant dere og grått for ham, og sagt: 'Hvorfor forlot vi Egypt?'
20 Som de folkeslagene Herren ødela for ditt ansikt, skal du gå til grunne; for du vil ikke adlyde stemmen til Herren din Gud.
7 Likevel har dere ikke lyttet til meg, sier Herren; dere har med deres egne gjerninger provosert meg til vrede, til deres egen skade.
13 Likevel har dere forlatt meg og tjent andre guder, derfor vil jeg ikke lenger redde dere.
12 Fordi de ikke hørte til HERREN, deres Guds, røst, men overtrådte hans pakt og alt det Moses, HERRENS tjener, hadde befalt, og ville ikke adlyde eller handle etter budene.
21 «Nå har jeg i dag meddelt dere hva Herren sier, men dere har likevel ikke adlydt stemmen til Herren, deres Gud, eller gjort det han har sendt meg for.»
17 Jeg slo dere med tørke, mugg og hagl i alt arbeidet deres; likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
5 Men de hørte ikke etter, og ville ikke vende om fra sin ondskap for å avstå fra å brenne røkelse til andre guder.
10 «Se, nå kommer ammonittene, moabittene og fjellet Seir, som du ikke lot Israel angripe da de steg ut av Egypt, men som du lot være i fred med, uten å ødelegge dem.
13 For fordi dere ikke gjorde det med rette orden fra begynnelsen, har HERREN, vår Gud, skapt et brudd mellom oss; vi søkte ham ikke slik vi skulle.
21 Han ropte til Guds mann som kom fra Juda og sa: «Slik sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke holdt den befaling som Herren din Gud gav deg,
16 Derfor, bed ikke for dette folket, løft ikke rop eller bønn for dem, og kom ikke med forbøn, for jeg vil ikke høre deg.
27 fordi de vendte seg bort fra ham og ikke tok noen av hans veier til hjerte;
13 For folket vender seg ikke til den som slår dem, og de søker ikke Herren, Hærens Herre.