De nektet å adlyde og husket ikke de underverker du hadde gjort blant dem; de stivnet halsen og, i opprøret, utpekte en leder som førte dem tilbake til trellskap – men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og med stor godhet, og du forlot dem ikke.
De nektet å lyde, og de mintes ikke de under du gjorde blant dem. De forherdet nakken, og i sin opprørskhet satte de seg en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en Gud som gjerne tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
De ville ikke høre og husket ikke dine undergjerninger som du hadde gjort blant dem. De stivet nakken og satte seg fore å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en tilgivelsens Gud, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
De nektet å høre og husket ikke dine under som du hadde gjort for dem. De gjorde nakken hard og satte seg en leder for å vende tilbake til slaveriet i sin trass. Men du er en tilgivende Gud, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; du forlot dem ikke.
De nektet å lytte og husket ikke de undergjerningene du hadde gjort for dem. De gjorde sine nakker stive og i sitt opprør utpekte de en leder som skulle føre dem tilbake til deres trelldom. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og du forlot dem ikke.
De nektet å lyde, og glemte dine under som du hadde gjort blant dem. De gjorde nakkene stive, og i deres opprør tok de seg en fører for å vende tilbake til slaveriet, men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og av stor godhet, og du overga dem ikke.
De nektet å adlyde, og var ikke oppriktige mot de underverkene du gjorde blant dem. De ble stive i nakken, og i sitt opprør utnevnte de en leder for å returnere til sitt slaveri. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og forlot dem ikke.
De ville ikke lytte, husket ikke de undrene du gjorde for dem, men gjorde nakken stiv og satte opp en leder for å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
De nektet å høre og husket ikke dine underverk som du hadde gjort blant dem, men ble trassige og utnevnte en leder for å vende tilbake til deres slaveri i sin oppsetsighet. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og likevel forlot du dem ikke.
De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke.
De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke.
De nektet å høre etter og glemte de undrene du hadde gjort blant dem. De ble stivnakkede og utnevnte en leder for å vende tilbake til sitt slaveri i Egypt. Men du, Gud, er full av tilgivelse, barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn. Derfor forlot du dem ikke.
They refused to listen and did not remember the wonders You performed among them. They stiffened their necks and appointed a leader to return to their slavery in Egypt. But You are a forgiving God, gracious and compassionate, slow to anger and abundant in faithful love, and You did not abandon them.
De nektet å høre og glemte de undergjerninger som du hadde gjort for dem. De ble stivnakkede og bestemte seg for å vende tilbake til sin trelldom i opprør. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn. Du forlot dem ikke.
Ja de vægrede sig for at høre dem og kom ikke dine underlige Ting ihu, som du gjorde med dem, men forhærdede deres Nakke og satte en Høvedsmand for at vende tilbage til deres Trældomstjeneste i deres Gjenstridighed; men du er Forladelsers Gud, naadig og barmhjertig, langmodig og af megen Miskundhed, og forlod dem ikke;
And refused to obey, ither were mindful of thy wonders that thou didst among them; but harded their cks, and in their rebellion appointed a captain to return to their bondage: but thou art a God ready to pardon, gracious and merciful, slow to anger, and of great kindss, and forsookest them not.
De nektet å lyde, og glemte dine underverker som du hadde gjort blant dem; de gjorde sine nakker stive, og i sitt opprør utnevnte de en leder for å vende tilbake til sitt slaveri. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
They refused to obey, and were not mindful of Your wonders that You did among them. But they hardened their necks, and in their rebellion appointed a leader to return to their bondage. But You are a God ready to pardon, gracious and merciful, slow to anger, and abundant in kindness, and did not forsake them.
De nektet å adlyde, og glemte de undere du gjorde blant dem. I sin trass valgte de en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet; du forlot dem ikke.
De nektet å høre, og de glemte de under Du hadde gjort for dem i deres opprør, og de gjorde seg et hode for å vende tilbake til trelldommen. Men Du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på troskap, og Du forlot dem ikke.
De nektet å adlyde, og de husket ikke de undrene du gjorde blant dem. De gjorde seg harde i nakken og utpekte en leder for å vende tilbake til trelldommen. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sent til vrede og rik på kjærlighet, og forlot dem ikke.
De nektet å adlyde og minnes ikke dine undre blant dem, men gjorde nakken stiv og satte en leder over seg for å vende tilbake til fangenskapet i Egypt: men du er en Gud som tilgir, full av nåde og medfølelse, tregerdig til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
and refused{H3985} to obey,{H8085} neither were mindful{H2142} of thy wonders{H6381} that thou didst{H6213} among them, but hardened{H7185} their neck,{H6203} and in their rebellion{H4805} appointed{H5414} a captain{H7218} to return{H7725} to their bondage.{H5659} But thou art a God{H433} ready to pardon,{H5547} gracious{H2587} and merciful,{H7349} slow{H750} to anger,{H639} and abundant{H7227} in lovingkindness,{H2617} and forsookest{H5800} them not.
And refused{H3985}{(H8762)} to obey{H8085}{(H8800)}, neither were mindful{H2142}{(H8804)} of thy wonders{H6381}{(H8737)} that thou didst{H6213}{(H8804)} among them; but hardened{H7185}{(H8686)} their necks{H6203}, and in their rebellion{H4805} appointed{H5414}{(H8799)} a captain{H7218} to return{H7725}{(H8800)} to their bondage{H5659}: but thou art a God{H433} ready to pardon{H5547}, gracious{H2587} and merciful{H7349}, slow{H750} to anger{H639}, and of great{H7227} kindness{H2617}, and forsookest{H5800}{(H8804)} them not.
and refused to heare, and were not myndefull of the wonders yt thou dyddest for them: but became obstynate and heady, in so moch that they turned back to their bondage in their dishobedience. But thou my God forgauest, and wast gracious, mercifull, pacient, and of greate goodnesse, and forsokest them not.
But refused to obey, & would not remember thy marueilous works that thou haddest done for them, but hardened their neckes, and had in their heads to returne to their bondage by their rebellion: but thou, O God of mercies, gratious and full of compassion, of long suffring and of great mercie, yet forsookest them not.
And woulde not obey, neither were mindeful of the wonders that thou diddest for the: but hardened their neckes, and had in their heades to returne to their bondage by their rebellion: But thou O God of mercies, gracious, and full of compassion, of long suffering, and of great mercie, yet forsookest them not.
And refused to obey, neither were mindful of thy wonders that thou didst among them; but hardened their necks, and in their rebellion appointed a captain to return to their bondage: but thou [art] a God ready to pardon, gracious and merciful, slow to anger, and of great kindness, and forsookest them not.
and refused to obey, neither were mindful of your wonders that you did among them, but hardened their neck, and in their rebellion appointed a captain to return to their bondage. But you are a God ready to pardon, gracious and merciful, slow to anger, and abundant in loving kindness, and didn't forsake them.
yea, they refuse to hearken, and have not remembered Thy wonders that Thou hast done with them, and harden their neck and appoint a head, to turn back to their service, in their rebellion; and Thou `art' a God of pardons, gracious, and merciful, long-suffering, and abundant in kindness, and hast not forsaken them.
and refused to obey, neither were mindful of thy wonders that thou didst among them, but hardened their neck, and in their rebellion appointed a captain to return to their bondage. But thou art a God ready to pardon, gracious and merciful, slow to anger, and abundant in lovingkindness, and forsookest them not.
and refused to obey, neither were mindful of thy wonders that thou didst among them, but hardened their neck, and in their rebellion appointed a captain to return to their bondage. But thou art a God ready to pardon, gracious and merciful, slow to anger, and abundant in lovingkindness, and forsookest them not.
And would not do them, and gave no thought to the wonders you had done among them; but made their necks stiff, and turning away from you, made a captain over themselves to take them back to their prison in Egypt: but you are a God of forgiveness, full of grace and pity, slow to wrath and great in mercy, and you did not give them up.
and refused to obey, neither were they mindful of your wonders that you did among them, but hardened their neck, and in their rebellion appointed a captain to return to their bondage. But you are a God ready to pardon, gracious and merciful, slow to anger, and abundant in loving kindness, and didn't forsake them.
They refused to obey and did not recall your miracles that you had performed among them. Instead, they rebelled and appointed a leader to return to their bondage in Egypt. But you are a God of forgiveness, merciful and compassionate, slow to get angry and unfailing in your loyal love. You did not abandon them,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, førte frem vann fra klippen for deres tørst og lovet dem at de skulle få ta land i besittelse, det landet du hadde sverget å gi dem.
16 Men de, sammen med våre fedre, handlet hovent, stivnet halsen og hørte ikke etter dine bud.
18 Ja, da de smidde en gullkalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg ut av Egypt,» begikk de store overtredelser.
19 Likevel, på grunn av din mange barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen; skyens søyle forlot dem ikke om dagen for å lede dem, og ildsøylens lys forlot dem ikke om natten, slik at de kunne se hvilken vei de skulle gå.
20 Du ga dem også din godhet gjennom din Ånd for å lære dem, du holdt ikke tilbake mannaen fra deres lepper og ga dem vann til deres tørst.
26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg; de kastet din lov bak ryggen og drepte dine profeter, som vitnet for dem for å få dem til å vende seg om til deg, og de begikk store overgrep.
27 Derfor overga du dem til deres fienders makt, som påførte dem stor lidelse; i deres nød, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og etter din mange barmhjertighet gav du dem frelsere som reddet dem ut av fiendenes hender.
28 Men etter at de hadde hvilt, handlet de atter ondt for din åsyn, og du overga dem til fiendene slik at de fikk herredømme over dem; likevel, da de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og du frelste dem mange ganger etter din miskunn.
29 Du vitnet også mot dem for at de skulle vende tilbake til din lov; men de handlet hovent, hørte ikke etter dine bud og syndet mot dine dommer – (for den som holder dem, skal leve) – og de nektet å bøye seg, stivnet halsen og hørte ikke.
30 Dog tolererte du dem i mange år og vitnet mot dem med din Ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre, og derfor overga du dem til folkene i landene.
31 Likevel, på grunn av din store miskunn, ødela du dem ikke helt og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
14 Men de hørte ikke etter; de forherdet sine hjerter, slik som deres fedre, som ikke trodde på HERREN, deres Gud.
15 De avviste hans lover, den pakt han hadde inngått med deres fedre, og de vitnesbyrdene han gav dem. I stedet fulgte de tomhet, ble opptatt av den og gikk etter hedningene omkring dem, som HERREN hadde befalt dem å ikke etterligne.
10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å følge hans lov.
11 De glemte hans gjerninger og de underverk han hadde vist dem.
7 Våre fedre forsto ikke dine underverk i Egypt, de husket ikke mengden av din miskunn, men de freste ham ved havet, til og med ved Rødehavet.
35 For de har ikke tjent deg i sitt rike, i den store godhet du gav dem og i det rike landet du før dem gav, men forble ved sine onde gjerninger.
39 Men våre fedre nektet å adlyde ham; de kastet ham ut og vendte med sine hjerter tilbake mot Egypt.
7 Husk og glem aldri hvordan du framkalte HERRENs vrede i ørkenen: Fra den dagen du forlot Egypt, og fram til du kom hit, har dere vist opprør mot HERREN.
8 Også ved Horeb framkalte dere HERRENs vrede, og derfor var hans vrede rettet mot dere med hensikt å ødelegge dere.
6 Hvorfor herder dere hjertene deres, slik egypterne og farao herdede sine hjerter? Da han hadde gjort underfulle gjerninger blant dem, lot de folket dra, og de gikk sin vei.
38 Men han, full av barmhjertighet, tilgav deres ugudelighet og ødela dem ikke; mange ganger lot han sitt sinne gå fra seg og rørte ikke opp hele sin vrede.
17 Allikevel ville de ikke lytte til dommerne sine, men vendte seg til andre guder og bøyde seg ned for dem; de avvek raskt fra den veien deres fedre gikk, da de lyttet til Herrens bud – men de gjorde ikke slik.
8 Og de skal ikke være som deres fedre, et stædig og opprørsk folk – en generasjon som ikke rettet sitt hjerte og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
8 Du svarte dem, Herre vår Gud: du var en Gud som tilgav dem, selv om du tok hevn for deres overtredelser.
26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot den befaling Herren, deres Gud, hadde gitt dere:
27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stahet, ondskap eller synder.
19 «Forlat, jeg ber deg, dette folkets ugjerninger i kraft av din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og fram til nå.»
23 Da HERREN sendte dere ut fra Kadeshbarnea med befaling om å gå opp og innta landet han hadde gitt dere, gjorde dere opprør mot hans bud, trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans stemme.
8 De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem; de har laget en utsmelt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: «Dette er deres guder, Israel, som førte dere ut av Egypt.»
9 Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta og opprørsk folk.»
12 HERREN sa til meg: 'Stå opp og kom raskt ned herfra; for folket du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har straks vendt seg bort fra den veien jeg befalt dem, og de har laget seg et smeltet bilde.'
13 Videre talte HERREN til meg og sa: 'Jeg har sett dette folket, og se, de er et sta og trubskt folk.'
12 Fordi de ikke hørte til HERREN, deres Guds, røst, men overtrådte hans pakt og alt det Moses, HERRENS tjener, hadde befalt, og ville ikke adlyde eller handle etter budene.
9 Moses talte således til israelittene, men de hørte ikke etter ham på grunn av sin nedstemte ånd og harde undertrykkelse.
19 Men i dag har dere avvist deres Gud, som selv reddet dere fra all motgang og trengsel, og dere sa til ham: Nei, la oss ha en konge over oss. Nå, still dere frem for HERREN etter deres slekter og i tusener.
10 De har vendt seg tilbake til sine forfedres synder, som nektet å lytte til mine ord, og de har søkt andre guder å tjene. Israel og Juda har brutt den pakt jeg inngikk med deres fedre.
42 De husket ikke hans hånd, ei heller den dag da han frelste dem fra fienden.
23 Men de hørte ikke etter; de bøyde ikke øret, men gjorde nakken hard slik at de verken ville høre eller ta imot læren.
50 tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtramp der de har gjort oppreisning mot deg, og vis barmhjertighet mot dem som har holdt dem fanget, slik at de også kan vise dem barmhjertighet.
40 Likevel hørte de ikke etter, men fortsatte etter sine gamle skikker.
27 fordi de vendte seg bort fra ham og ikke tok noen av hans veier til hjerte;
8 Vær nå ikke sta som deres fedre, men overgi dere til Herren og trå inn i hans helligdom, som han har helliget for evig, og tjen Herren, deres Gud, så hans vrede kan vende seg bort fra dere.
9 For om dere vender dere tilbake til Herren, vil deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, slik at de kan vende tilbake til dette landet; for Herren, deres Gud, er nådig og barmhjertig, og vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere om dere vender dere til ham.
15 Og nå, Herre, vår Gud, som med sterk hånd førte ditt folk ut av landet Egypt og gjorde deg berømt slik det er til i dag, har vi syndet; vi har handlet ondt.
40 Hvor ofte freistet de ham i ørkenen og gjorde ham vondt i ødemarken!
12 De forlot Herren, sin fars Gud, som førte dem ut av Egypt, og begynte å følge andre guder – de gudene til de folkeslagene som var omkring dem. De bøyde seg ned for dem og gjorde Herren vred.
45 Og han husket sin pakt med dem og vendte sin vrede på grunn av sin overflod av miskunn.
56 Likevel freistet og provoserte de den Høyeste, og holdt ikke fast ved hans vitnesbyrd.
10 Du viste tegn og underverker overfor farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovent mot ham; slik ble ditt navn kjent, slik det er den dag i dag.