Salmene 106:7
Våre fedre forsto ikke dine underverk i Egypt, de husket ikke mengden av din miskunn, men de freste ham ved havet, til og med ved Rødehavet.
Våre fedre forsto ikke dine underverk i Egypt, de husket ikke mengden av din miskunn, men de freste ham ved havet, til og med ved Rødehavet.
Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke mengden av dine miskunnshandlinger, men gjorde ham vred ved havet, ved Rødehavet.
Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under. De husket ikke din store miskunn, men satte seg opp mot ham ved havet, ved Sivsjøen.
Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.
Våre fedre i Egypten forstod ikke dine undergjerninger, de husket ikke din store kjærlighet, men gjorde opprør ved Rødehavet.
Våre fedre forstod ikke dine under i Egypt, de husket ikke overfloden av dine miskunnsbevisninger, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.
Våre fedre forsto ikke dine under i Egypt; de glemte dine mange barmhjertigheter, men provoserte ham ved havet, ved Rødehavet.
Våre fedre i Egypt forstod ikke dine underfulle gjerninger, de husket ikke din store barmhjertighet, men gjorde opprør ved havet, det Røde Hav.
Våre fedre i Egypt forstod ikke dine under, de husket ikke dine mange nådegjerninger, men satte seg opp ved havet, ved Sivsjøen.
Våre forfedre forstod ikke dine undergjerninger i Egypt; de husket ikke din store nåde, men utfordret deg ved havet, ved Rødehavet.
Våre forfedre forstod ikke dine undergjerninger i Egypt; de husket ikke din store nåde, men utfordret deg ved havet, ved Rødehavet.
Våre fedre i Egypt ga ikke akt på dine undere, de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved Rødehavet.
Our ancestors in Egypt did not consider Your miracles; they did not remember the abundance of Your lovingkindness but rebelled at the sea, the Red Sea.
Våre fedre i Egypt forsto ikke dine under, de husket ikke dine mange miskunnheter, men var trassige ved havet, Rødehavet.
Vore Fædre i Ægypten forstode ikke dine underlige Gjerninger, de kom ikke din megen Miskundhed ihu, men vare gjenstridige ved Havet, ved det røde Hav.
Our fathers understood not thy wonders in Egypt; they remembered not the multitude of thy mercies; but provoked him at the sea, even at the Red sea.
Våre forfedre skjønte ikke dine under i Egypt, de husket ikke din overveldende nåde, men gjorde opprør ved havet, Det Røde Hav.
Our ancestors did not understand your wonders in Egypt; they did not remember the multitude of your mercies, but provoked him at the sea, even at the Red Sea.
Våre fedre forstod ikke dine under i Egypt. De husket ikke din kjærlighet i fullt monn, men var opprørske ved sjøen, selv ved Rødehavet.
Våre fedre i Egypt skjønte ikke underverkene dine, de husket ikke din rike nåde, men gjorde opprør ved Sivsjøen.
Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.
Våre fedre tenkte ikke på dine underverker i Egypt; de husket ikke din store nåde, men vakte din vrede ved havet, ja, ved Rødehavet.
Our fathers{H1} understood{H7919} not thy wonders{H6381} in Egypt;{H4714} They remembered{H2142} not the multitude{H7230} of thy lovingkindnesses,{H2617} But were rebellious{H4784} at the sea,{H3220} even at the Red{H5488} Sea.{H3220}
Our fathers{H1} understood{H7919}{(H8689)} not thy wonders{H6381}{(H8737)} in Egypt{H4714}; they remembered{H2142}{(H8804)} not the multitude{H7230} of thy mercies{H2617}; but provoked{H4784}{(H8686)} him at the sea{H3220}, even at the Red{H5488} sea{H3220}.
Oure fathers regarded not thy wonders in Egipte, they kepte not thy greate goodnesse in remebraunce: but were dishobediet at the see, eue at the reed see.
Our fathers vnderstoode not thy wonders in Egypt, neither remembred they the multitude of thy mercies, but rebelled at the Sea, euen at the red sea.
Our fathers did not well consider thy wonders in Egypt, neither did they remember thy manifolde great goodnes: but they rebelled at the sea, euen at the red sea.
Our fathers understood not thy wonders in Egypt; they remembered not the multitude of thy mercies; but provoked [him] at the sea, [even] at the Red sea.
Our fathers didn't understand your wonders in Egypt. They didn't remember the multitude of your loving kindnesses, But were rebellious at the sea, even at the Red Sea.
Our fathers in Egypt, Have not considered wisely Thy wonders, They have not remembered The abundance of Thy kind acts, And provoke by the sea, at the sea of Suph.
Our fathers understood not thy wonders in Egypt; They remembered not the multitude of thy lovingkindnesses, But were rebellious at the sea, even at the Red Sea.
Our fathers understood not thy wonders in Egypt; They remembered not the multitude of thy lovingkindnesses, But were rebellious at the sea, even at the Red Sea.
Our fathers did not give thought to your wonders in Egypt; they did not keep in memory the great number of your mercies, but gave you cause for wrath at the sea, even at the Red Sea.
Our fathers didn't understand your wonders in Egypt. They didn't remember the multitude of your loving kindnesses, but were rebellious at the sea, even at the Red Sea.
Our ancestors in Egypt failed to appreciate your miraculous deeds, they failed to remember your many acts of loyal love, and they rebelled at the sea, by the Red Sea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Du så fedrenes lidelser i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.
10 Du viste tegn og underverker overfor farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovent mot ham; slik ble ditt navn kjent, slik det er den dag i dag.
11 Du delte havet for dem, slik at de kunne gå gjennom midt i havet på tørt land, og du kastet deres forfølgere ned i dypet, som en stein i de mektige vann.
11 De glemte hans gjerninger og de underverk han hadde vist dem.
12 Underfulle ting gjorde han foran deres fedre i Egypt, på Zoans mark.
6 Vi har syndet med våre fedre; vi har begått urett og handlet ondt.
21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort underfulle ting i Egypt.
22 Han utførte underverk i Ham-landet og fryktelige gjerninger ved Rødehavet.
8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for at hans mektige makt skulle bli åpenbar.
9 Han talte til Rødehavet, og det tørket opp; deretter førte han dem gjennom dypet, som gjennom ørkenen.
10 Han frelste dem fra den som hatet dem og løste dem fra fiendens makt.
16 Men de, sammen med våre fedre, handlet hovent, stivnet halsen og hørte ikke etter dine bud.
17 De nektet å adlyde og husket ikke de underverker du hadde gjort blant dem; de stivnet halsen og, i opprøret, utpekte en leder som førte dem tilbake til trellskap – men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og med stor godhet, og du forlot dem ikke.
18 Ja, da de smidde en gullkalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg ut av Egypt,» begikk de store overtredelser.
42 De husket ikke hans hånd, ei heller den dag da han frelste dem fra fienden.
43 Hvordan han hadde gjort sine tegn i Egypt og sine underverker på Zoans mark,
6 Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet, mens egypterne forfulgte deres fedre med stridsvogner og ryttere helt til det Røde hav.
7 Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og førte havet over dem slik at de ble dekket. Dere har sett hva jeg gjorde i Egypt, og dere tilbrakte en lang tid i ørkenen.
39 Men våre fedre nektet å adlyde ham; de kastet ham ut og vendte med sine hjerter tilbake mot Egypt.
15 Hvordan våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge; og egypterne plaget oss og våre fedre.
7 Husk og glem aldri hvordan du framkalte HERRENs vrede i ørkenen: Fra den dagen du forlot Egypt, og fram til du kom hit, har dere vist opprør mot HERREN.
3 og de mirakler og gjerninger han utførte midt i Egypt mot Faraos, Egypts konge, og mot hele hans rike.
4 Og hva han gjorde mot Egypts hær, mot deres hester og deres stridsvogner; hvordan han lot vannet i Rødehavet strømme over dem mens de forfulgte dere, og hvordan HERREN har ødelagt dem til den dag i dag.
7 Våre fedre har syndet og er borte, og vi har båret deres ugjerninger.
13 Til ham som delte Det Røde Hav i deler, for hans miskunn varer evig.
14 Og lot Israel gå gjennom midten av det, for hans miskunn varer evig.
15 Men styrtet Farao og hans hær i Det Røde Hav, for hans miskunn varer evig.
29 Ved tro krysset de Det Røde Hav som om det var fast mark, og de egypterne som forsøkte å følge etter, ble druknet.
44 Likevel merket han deres nød da han hørte deres rop:
45 Og han husket sin pakt med dem og vendte sin vrede på grunn av sin overflod av miskunn.
6 Hvorfor herder dere hjertene deres, slik egypterne og farao herdede sine hjerter? Da han hadde gjort underfulle gjerninger blant dem, lot de folket dra, og de gikk sin vei.
6 Men egypterne behandlet oss ondskapsfullt, undertrykte oss og påla oss et strengt trelldom.
7 Da vi ropte til Herren, vår fedres Gud, hørte han vår røst og så på vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
8 Herren førte oss ut av Egypt med en mektig hånd, med en utstrakt arm, med stor frykt og med tegn og under.
32 De gjorde ham også vred ved de stridende vann, slik at Moses ble rammet for deres skyld:
13 Men de glemte snart hans gjerninger og ventet ikke på hans veiledning.
53 Han førte dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet overmannet deres fiender.
22 HERREN viste tegn og under, store og mektige, i Egypt, mot farao og alt hans hus, rett for våre øyne;
5 Og det ble fortalt til Egypts konge at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjenestes hjerter vendte seg mot folket. De sa: 'Hvorfor har vi gjort dette, at vi lot Israel slippe å tjene oss?'
18 Men Gud førte folket på omvei, gjennom ørkenen ved Rødehavet, og Israels barn dro ut av Egypt med alt sitt utstyr.
6 De sa heller ikke: 'Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt og ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og feller, et land preget av tørke og dødens skygge, der ingen har trådt, og der ingen har bodd?'
40 Hvor ofte freistet de ham i ørkenen og gjorde ham vondt i ødemarken!
1 Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne dø ved havbryggen.
9 da deres forfedre fristet meg, satte meg på prøve, og så mine gjerninger i førti år.
17 For Herren, vår Gud, det er han som førte oss og våre fedre ut av Egypt, fra slaveriets hus, og som utførte de store tegn mirakuløst foran oss og bevart oss på alle veier vi gikk, blant alle folkene vi møtte.
8 Og de skal ikke være som deres fedre, et stædig og opprørsk folk – en generasjon som ikke rettet sitt hjerte og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
4 Faraos stridsvogner og hær har Han kastet i havet; hans utvalgte ledere druknet Han også i Rødehavet.
36 Han førte folket ut etter at han hadde vist underverker og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.
11 Og de sa til Moses: 'Har du tatt oss ut for å dø i ørkenen, siden det ikke fantes graver i Egypt? Hvorfor har du handlet slik med oss og ført oss ut av Egypt?'