Salmene 78:53
Han førte dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet overmannet deres fiender.
Han førte dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet overmannet deres fiender.
Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet dekket over deres fiender.
Han ledet dem trygt, de var uten frykt; men havet dekket deres fiender.
Han ledet dem trygt, de var uten frykt, men havet dekket deres fiender.
Han ledet dem trygt, så de ikke var redde, men havet dekket deres fiender.
Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet; men havet dekket deres fiender.
Og han ledet dem trygt, så de fryktet ikke; men havet overvant deres fiender.
Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender.
Han ledet dem trygt; de var ikke redde, men havet dekket deres fiender.
Og han ledet dem trygt, slik at de ikke fryktet: men sjøen overveldet deres fiender.
Og han ledet dem trygt, slik at de ikke fryktet: men sjøen overveldet deres fiender.
Han ledet dem trygt, og de fryktet ikke, men havet dekket deres fiender.
He led them safely, so they were unafraid, but the sea covered their enemies.
Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, og deres fiender ble dekket av havet.
Og han ledede dem tryggeligen, at de ikke frygtede, men Havet skjulte deres Fjender.
And he led them on safely, so that they feared not: but the sea overwhelmed their enemies.
Og Han førte dem trygt, så de ikke fryktet; men havet overveldet deres fiender.
And he led them on safely, so that they did not fear: but the sea overwhelmed their enemies.
Han ledet dem trygt, så de ikke var redde, men havet dekket deres fiender.
Og han ledet dem sikkert, så de ikke var redde, og sjøen dekket over deres fiender.
Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, men havet overveldet deres fiender.
Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender.
And he led{H5148} them safely,{H983} so that they feared{H6342} not; But the sea{H3220} overwhelmed{H3680} their enemies.{H341}
And he led{H5148}{H8686)} them on safely{H983}, so that they feared{H6342}{H8804)} not: but the sea{H3220} overwhelmed{H3680}{H8765)} their enemies{H341}{H8802)}.
But as for his owne people, he led them forth like shepe, and caried them in the wyldernesse like a flocke.
Yea, he caried them out safely, and they feared not, and the Sea couered their enemies.
He brought them out safely that they shoulde not feare: and ouerwhelmed their enemies with the sea.
And he led them on safely, so that they feared not: but the sea overwhelmed their enemies.
He led them safely, so that they weren't afraid, But the sea overwhelmed their enemies.
And He leadeth them confidently, And they have not been afraid, And their enemies hath the sea covered.
And he led them safely, so that they feared not; But the sea overwhelmed their enemies.
And he led them safely, so that they feared not; But the sea overwhelmed their enemies.
He took them on safely so that they had no fear; but their haters were covered by the sea.
He led them safely, so that they weren't afraid, but the sea overwhelmed their enemies.
He guided them safely along, and they were not afraid; but the sea covered their enemies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
52 Men han lot sitt eget folk komme ut som sauer, og ledet dem gjennom ørkenen som en samlet flokk.
9 Han talte til Rødehavet, og det tørket opp; deretter førte han dem gjennom dypet, som gjennom ørkenen.
10 Han frelste dem fra den som hatet dem og løste dem fra fiendens makt.
11 Vannmassene dekket deres fiender, så ikke en eneste ble spart.
13 Han delte havet og lot dem passere; han lot vannene samle seg og stå stille.
14 Om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med ildlys.
11 Du delte havet for dem, slik at de kunne gå gjennom midt i havet på tørt land, og du kastet deres forfølgere ned i dypet, som en stein i de mektige vann.
8 Med utblåsningen fra dine nesebor ble vannene samlet, oversvømmelsene reiste seg som en haug, og dypene størknet midt i havet.
9 Fienden sa: «Jeg skal forfølge, jeg skal ta dem igjen, og dele byttet; min begjær skal få sin lyst på dem; jeg vil trekke mitt sverd, og min hånd vil ødelegge dem.»
10 Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vann.
12 Den som førte dem med Moses sin strålende høyre hånd og delte vannet foran dem, for å gi seg selv et evig navn?
13 Den som førte dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, for at de ikke skulle snuble?
54 Og han førte dem til grensen av sitt helligdom, til dette fjellet som hans høyre hånd hadde ervervet.
25 Han fjernet hjulene på deres stridsvogner, så de kjørte tungt; og egypterne sa: 'La oss flykte fra Israels åsyn, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'
26 Og Herren sa til Moses: 'Ræk hånden din over havet, slik at vannene kan vende tilbake over egypterne, over deres stridsvogner og ryttermenn.'
27 Moses rakte hånden sin over havet, og da morgenen kom, vendte havet tilbake til sin fulle kraft. Egypterne flyktet inn i havet, og Herren overmannet dem midt i havet.
28 Og vannene vendte tilbake og dekket stridsvognene, rytterne og hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke en eneste av dem overlevde.
29 Men Israels barn gikk på tørt land midt i havet, og vannene dannet en mur for dem til høyre og venstre.
30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne dø ved havbryggen.
18 Men Gud førte folket på omvei, gjennom ørkenen ved Rødehavet, og Israels barn dro ut av Egypt med alt sitt utstyr.
6 Han forvandlede havet til tørr land; de gikk til fots gjennom flommen, og der jublet vi over ham.
21 Og Moses rakte hånden sin over havet, og Herren lot havet trekke seg tilbake med en kraftig østlig vind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt.
22 Og Israels barn gikk midt i havet på det tørre, mens vannene dannet en mur for dem til høyre og venstre.
23 Og egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem midt i havet med alle faraos hester, stridsvogner og ryttermenn.
4 Faraos stridsvogner og hær har Han kastet i havet; hans utvalgte ledere druknet Han også i Rødehavet.
5 Dypene har dekket dem; de sank til bunns som en stein.
19 Din vei er i havet, og din sti i de store vann; dine spor kan ingen holde rede på.
20 Du ledet ditt folk som en flokk, ved Moses og Aarons hånd.
19 For faraos hest kom med sine stridsvogner og ryttere inn i havet, og Herren lot havets bølger komme tilbake over dem; men israelittene gikk på tørt land midt i havet.
7 Han ledet dem på den rette vei, slik at de kunne nå en by for bolig.
29 Ved tro krysset de Det Røde Hav som om det var fast mark, og de egypterne som forsøkte å følge etter, ble druknet.
12 Du strakte ut din høyre hånd, og jorden svelget dem.
13 I din miskunnhet har du ført folket du har løst fri; du har ledet dem med din styrke til ditt hellige boligsted.
3 Havet så dette og trakk seg tilbake, mens Jordan ble drevet tilbake.
13 Til ham som delte Det Røde Hav i deler, for hans miskunn varer evig.
14 Og lot Israel gå gjennom midten av det, for hans miskunn varer evig.
15 Men styrtet Farao og hans hær i Det Røde Hav, for hans miskunn varer evig.
16 Til ham som førte sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig.
4 Og hva han gjorde mot Egypts hær, mot deres hester og deres stridsvogner; hvordan han lot vannet i Rødehavet strømme over dem mens de forfulgte dere, og hvordan HERREN har ødelagt dem til den dag i dag.
15 Du red med dine hester over havet, gjennom de mektige vannmasser.
16 Men løft staven din opp og ræk hånden din over havet, så deler du det, og Israels barn skal gå ut på tørt land midt i havet.
9 Men egypterne forfulgte dem med alle faraos hester og stridsvogner, med hans ryttermenn og hær, og innhentet dem som slo leir ved havet, ved Pihahiroth, foran Baalzephon.
5 Da hadde de hovmodige vannene lagt seg over vår sjel.
38 Egypt ble glad da de dro, for frykten for dem falt over landet.
1 Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren, og sa: «Jeg vil synge for Herren, for Han har seiret herlig; hesten og rytter er kastet i havet.»
3 Han forfulgte dem og kom seg trygt forbi, selv på stier han ikke selv hadde trådt.
30 Da gledet de seg over stillheten, og han førte dem til deres ettertraktede ly.
6 Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet, mens egypterne forfulgte deres fedre med stridsvogner og ryttere helt til det Røde hav.
7 Våre fedre forsto ikke dine underverk i Egypt, de husket ikke mengden av din miskunn, men de freste ham ved havet, til og med ved Rødehavet.
23 For HERREN, deres Gud, tørket opp vannene i Jordan foran dere til dere kunne krysse, slik han tørket opp Rødehavets vann foran oss da vi krysset det.