1 Korinterbrev 10:1
Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Dessuten, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og at alle gikk gjennom havet.
Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken: Alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
For jeg vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og at alle gikk gjennom havet.
Videre, søsken, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Jeg vil ikke at dere, kjære søsken, skal være uvitende om at våre forfedre alle var under skyen, og at alle gikk gjennom havet.
Videre, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet;
For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre forfedre alle var under skyen, og de gikk alle gjennom havet.
For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre alle var under skyen og alle gikk gjennom havet.
Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen og alle gikk gjennom havet.
Videre, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet;
Dessuten, brødre, ønsker jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Dessuten, brødre, ønsker jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og at alle gikk gjennom havet.
Brothers, I do not want you to be unaware that all our ancestors were under the cloud, and all passed through the sea.
Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at våre fedre alle var under skyen og alle gikk gjennom havet.
Thi jeg vil ikke, Brødre! at I skulle være uvidende om, at vore Fædre vare alle under Skyen, og de gik alle igjennem Havet,
Moreover, brethren, I would not that ye should be ignorant, how that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea;
Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen og alle gikk gjennom havet.
Moreover, brothers, I would not have you ignorant, that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea;
Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at våre fedre alle var under skyen og alle gikk gjennom havet;
Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet;
For det er mitt ønske, brødre, at dere skal huske hvordan alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Brethren I wolde not that ye shuld be ignoraunt of this how yt oure fathers were all vnder a cloude and all passed thorow the see
Brethren, I wolde not that ye shulde be ignoraunt of this, that oure fathers were all vnder the cloude, and all passed thorow the see,
Moreouer, brethren, I woulde not that yee shoulde bee ignorant, that all our fathers were vnder that cloude, and all passed through that sea,
Brethre, I woulde not that ye shoulde be ignoraunt, howe that all our fathers were vnder the cloude, and all passed through the sea,
¶ Moreover, brethren, I would not that ye should be ignorant, how that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea;
Now I would not have you ignorant, brothers, that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea;
And I do not wish you to be ignorant, brethren, that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea,
For I would not, brethren, have you ignorant, that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea;
For I would not, brethren, have you ignorant, that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea;
For it is my desire, my brothers, that you may keep in mind how all our fathers were under the cloud, and they all went through the sea;
Now I would not have you ignorant, brothers, that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea;
Learning from Israel’s Failures For I do not want you to be unaware, brothers and sisters, that our fathers were all under the cloud and all passed through the sea,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og alle ble døpt etter Mose, i skyen og i havet.
3Og alle spiste den samme åndelige maten.
4Og alle drakk den samme åndelige drikken, for de drakk av den åndelige Klippen som fulgte dem, og den Klippen var Kristus.
5Men med mange av dem var Gud ikke fornøyd, for de falt i ørkenen.
6Disse hendelsene tjente som eksempler for oss, slik at vi ikke skal begjære det onde slik de gjorde.
1Når det gjelder de åndelige gavene, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
2Dere vet at dere en gang var hedninger, ført bort til disse stumme avgudene, slik dere ble ledet.
7Våre fedre forsto ikke dine underverk i Egypt, de husket ikke mengden av din miskunn, men de freste ham ved havet, til og med ved Rødehavet.
5Derfor vil jeg minne dere, selv om dere en gang kjente dette, om hvordan Herren, etter å ha frelst sitt folk ut av Egypt, senere ødela dem som ikke trodde.
29Ved tro krysset de Det Røde Hav som om det var fast mark, og de egypterne som forsøkte å følge etter, ble druknet.
10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vann.
6Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet, mens egypterne forfulgte deres fedre med stridsvogner og ryttere helt til det Røde hav.
7Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og førte havet over dem slik at de ble dekket. Dere har sett hva jeg gjorde i Egypt, og dere tilbrakte en lang tid i ørkenen.
53Han førte dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet overmannet deres fiender.
11Du delte havet for dem, slik at de kunne gå gjennom midt i havet på tørt land, og du kastet deres forfølgere ned i dypet, som en stein i de mektige vann.
12Dessuten ledet du dem om dagen med en sky-søyle og om natten med en ildsøyle, for å gi dem lys på veien de skulle gå.
14som lydige barn, og ikke former dere etter de tidligere begjærene i deres uvitenhet:
33Han som gikk foran dere for å finne et sted der dere kunne slå leir, med ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og med en sky om dagen.
10Jeg bønnfaller dere, brødre, i navnet til vår Herre Jesus Kristus, om at dere alle skal si det samme, og at det ikke skal være splittelser blant dere, men at dere skal være fullkomment forent i tanke og dom.
21Og Moses rakte hånden sin over havet, og Herren lot havet trekke seg tilbake med en kraftig østlig vind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt.
22Og Israels barn gikk midt i havet på det tørre, mens vannene dannet en mur for dem til høyre og venstre.
23Og egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem midt i havet med alle faraos hester, stridsvogner og ryttermenn.
9La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem fristet ham og ble ødelagt av slanger.
10Klag heller ikke, slik noen av dem klaget, og ble tilintetgjort av den ødeleggende.
11Alle disse tingene skjedde som eksempler, og de er skrevet for vår formaning, for dem som nå møter verdens ende.
16Men løft staven din opp og ræk hånden din over havet, så deler du det, og Israels barn skal gå ut på tørt land midt i havet.
13Men jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dem som har sovnet, så dere ikke sørger som de uten håp.
16For dere vet hvordan vi levde i Egypt og hvordan vi reiste gjennom de folkene dere passerte,
17For selv om vi er mange, er vi ett brød og ett legeme, for vi alle deler det ene brød.
19Og da vi dro fra Horeb, ferdes vi gjennom hele den store og forferdelige ørkenen, som dere så langs amorittenes fjell, slik Herren, vår Gud, hadde befalt oss, og vi kom til Kadeshbarnea.
8For, brødre, vil vi ikke at dere skal være uvitende om det trengsel som rammet oss i Asia, da vi ble overveldet, utover vår styrke, så mye at vi nærmest mistet lysten til å leve:
9Du så fedrenes lidelser i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.
5For dette er det de villig er uvitende om, at ifølge Guds ord var himmelen for lenge siden, og jorden, som steg frem av vannet og lå midt i vannet:
13For vi er alle døpt med én Ånd inn i én kropp, enten vi er jøder eller hedninger, slaver eller frie, og vi er alle gjort til å drikke av den samme Ånd.
18Men Gud førte folket på omvei, gjennom ørkenen ved Rødehavet, og Israels barn dro ut av Egypt med alt sitt utstyr.
3Vet dere ikke at så mange av oss som ble døpt inn i Jesus Kristus, ble døpt inn i hans død?
15Hvordan våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge; og egypterne plaget oss og våre fedre.
17For Herren, vår Gud, det er han som førte oss og våre fedre ut av Egypt, fra slaveriets hus, og som utførte de store tegn mirakuløst foran oss og bevart oss på alle veier vi gikk, blant alle folkene vi møtte.
29Men Israels barn gikk på tørt land midt i havet, og vannene dannet en mur for dem til høyre og venstre.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne dø ved havbryggen.
13Han delte havet og lot dem passere; han lot vannene samle seg og stå stille.
14Om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med ildlys.
13Jeg ønsker at dere skal vite, brødre, at jeg ofte hadde tenkt å komme til dere, men det ble forhindret inntil nå, for at jeg skulle kunne høste frukt blant dere, slik som blant andre hedninger.
10Hele den generasjonen samlet seg til sine fedre, og etter dem oppsto en ny generasjon som ikke kjente Herren, ei heller de gjerninger han hadde gjort for Israel.
6Disse tingene, brødre, har jeg, som et bilde, overført til meg selv og til Apollos for deres skyld, så dere skal lære å ikke sette menn over det som er skrevet, og at ingen av dere skal bli hovmodig mot en annen.
7Vær ikke som deres fedre og brødre, som syndet mot Herrens Gud, deres fedres Gud, og derfor ble gitt til ødeleggelse, slik dere ser.
9Han talte til Rødehavet, og det tørket opp; deretter førte han dem gjennom dypet, som gjennom ørkenen.
34Og Herrens sky var over dem om dagen når de forlot leiren.
37Men om skyen ikke ble tatt opp, reiste de ikke før den ble tatt opp.
20Brødre, vær ikke barnslige i deres forståelse; selv om dere i andre henseender kan opptre barnsinnet, bør dere være voksne i innsikten.