Fedrenes åndelige privilegier og deres fall i ørkenen

1

For jeg vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og at alle gikk gjennom havet.

2

Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet.

3

Alle spiste den samme åndelige mat,

4

og alle drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av en åndelig klippe som fulgte dem, og den klippen var Kristus.

5

Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem; for de ble slått ned i ørkenen.

Historien som advarsel: unngå begjær, avguder, umoral og murring

6

Dette skjedde som eksempler for oss, for at vi ikke skal begjære det onde, slik de gjorde.

7

Bli heller ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem ble, som det står skrevet: Folket satte seg for å spise og drikke, og de sto opp for å danse.

8

La oss heller ikke drive hor, slik noen av dem gjorde; på én dag falt det tjuetre tusen.

9

La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik noen av dem gjorde, og de gikk til grunne ved slangene.

10

Murr heller ikke, slik noen av dem murret, og de gikk til grunne ved ødeleggeren.

11

Alt dette hendte dem som eksempler, og det ble skrevet til formaning for oss, vi som de siste tider er kommet til.

Vaktsomhet og Guds trofasthet i fristelser

12

Derfor: Den som mener seg å stå, se til at han ikke faller.

13

Dere har ikke møtt noen fristelse som ikke er menneskelig. Gud er trofast; han vil ikke la dere bli fristet over evne, men sammen med fristelsen vil han også gi en utvei, så dere kan tåle den.

Flykt fra avgudsdyrkelse; kalk og brød uttrykker fellesskap i Kristus

14

Derfor, mine kjære, flykt fra avgudsdyrkelsen.

15

Jeg taler til forstandige mennesker; døm selv det jeg sier.

16

Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp?

17

Fordi det er ett brød, er vi én kropp, for vi har alle del i det ene brødet.

Alterfellesskap utelukker demoners bord; gjør ikke Herren sjalu

18

Se på Israel etter kjødet: Er ikke de som spiser av offeret, i fellesskap med alteret?

19

Hva vil jeg da si? At et avgudsbilde er noe, eller at kjøtt som har vært ofret til avguder, er noe?

20

Nei, det som hedningene ofrer, det ofrer de til demoner og ikke til Gud; jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med demonene.

21

Dere kan ikke drikke Herrens beger og demonenes beger; dere kan ikke ha del i Herrens bord og demonenes bord.

22

Eller vil vi vekke Herrens nidkjærhet? Er vi sterkere enn ham?

Frihet som bygger opp: kjøttmarkedet, gjestebud og andres samvittighet

23

Alt er tillatt, men ikke alt gagner. Alt er tillatt, men ikke alt bygger opp.

24

Ingen må søke sitt eget beste, men den andres.

25

Alt som selges på kjøttmarkedet, kan dere spise, uten å undersøke av hensyn til samvittigheten.

26

For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.

27

Om en av de vantro inviterer dere og dere vil gå, så spis alt som blir satt fram for dere, uten å undersøke av hensyn til samvittigheten.

28

Men hvis noen sier til dere: «Dette er kjøtt som har vært ofret til avguder», da skal dere ikke spise, av hensyn til ham som gjorde oppmerksom på det, og av hensyn til samvittigheten. For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.

29

Med samvittigheten mener jeg ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?

30

Hvis jeg tar del med takk, hvorfor blir jeg da klandret for det jeg takker for?

Gjør alt til Guds ære og søk de manges beste

31

Enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære.

32

Gi ikke anstøt, verken for jøder eller grekere eller Guds menighet.

33

Slik gjør også jeg: I alt søker jeg å være til lags for alle, jeg søker ikke mitt eget beste, men det som gagner de mange, for at de skal bli frelst.