5 Mosebok 9:7

o3-mini KJV Norsk

Husk og glem aldri hvordan du framkalte HERRENs vrede i ørkenen: Fra den dagen du forlot Egypt, og fram til du kom hit, har dere vist opprør mot HERREN.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Husk, og glem ikke, hvordan dere vakte Herren deres Guds vrede i ørkenen. Fra den dagen dere dro ut av landet Egypt til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Husk, glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen, fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom til dette stedet. Dere har vært oppsetsige mot Herren.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Husk og glem ikke hvordan du vakte Herren din Guds vrede i ørkenen! Fra den dagen du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Husk hvordan du provoserte Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen dere forlot Egypt har dere vært gjenstridig mot Herren.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Husk og glem ikke hvordan du vekte Herrens, din Guds harme i ørkenen; fra dagen du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet har dere vært opprørske mot Herren.

  • Norsk King James

    Husk, og glem ikke, hvordan dere provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen: fra den dagen dere forlot Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørere mot Herren.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud harm i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom hit, har dere vært trassige mot Herren.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Husk, glem ikke hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen. Helt fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom til dette stedet har dere vært trassige mot Herren.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Husk, og glem ikke hvordan du har opprørt Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egypt, har du vært opprørsk mot Herren, frem til du kom til dette stedet.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Remember and do not forget how you provoked the LORD your God to anger in the wilderness. From the day you left the land of Egypt until you arrived at this place, you have been rebellious against the LORD.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen. Fra den dag du dro ut av Egypt til dere kom frem til dette stedet, har dere vært trassige mot Herren.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Kom ihu, glem ikke, at du fortørnede Herren din Gud i Ørken; fra den Dag, da du udgik af Ægypti Land, indtil I ere komne til dette Sted, have I været gjenstridige imod Herren.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Remember, and forget not, how thou provokedst the LORD thy God to wrath in the wilrness: from the day that thou didst part out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against the LORD.

  • KJV 1769 norsk

    Husk, og glem ikke, hvordan du vekket Herrens vrede i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

  • KJV1611 – Modern English

    Remember, and do not forget, how you provoked the LORD your God to wrath in the wilderness: from the day that you departed out of the land of Egypt, until you came to this place, you have been rebellious against the LORD.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Husk, ikke glem, hvordan dere vakte Herrens deres Guds vrede i ørkenen: fra den dagen dere dro ut av Egyptens land, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Husk -- glem ikke -- hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Husk, og glem ikke, hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen: Fra den dag du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Husk godt hvordan dere gjorde Herren deres Gud sint i ørkenen; fra den dagen dere gikk ut av Egypt til dere kom hit, har dere gått imot Herrens ordre.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Remember,{H2142} forget{H7911} thou not, how thou provokedst Jehovah{H3068} thy God{H430} to wrath{H7107} in the wilderness:{H4057} from{H4480} the day{H3117} that thou wentest forth{H3318} out of the land{H776} of Egypt,{H4714} until ye came{H935} unto this place,{H4725} ye have been rebellious{H4784} against{H5973} Jehovah.{H3068}

  • King James Version with Strong's Numbers

    Remember{H2142}{(H8798)}, and forget{H7911}{(H8799)} not, how thou provokedst the LORD{H3068} thy God{H430} to wrath{H7107}{(H8689)} in the wilderness{H4057}: from{H4480} the day{H3117} that thou didst depart out{H3318}{(H8804)} of the land{H776} of Egypt{H4714}, until ye came{H935}{(H8800)} unto this place{H4725}, ye have been rebellious{H4784}{(H8688)} against{H5973} the LORD{H3068}.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    Remebre ad forget not how thou prouokedest the Lorde thi god in the wildernesse: for sens the daye that thou camest out of the lond of Egipte vntyll ye came vnto this place, ye haue rebelled agenst the Lorde.

  • Coverdale Bible (1535)

    Remembre and forget not, how thou displeasedest the LORDE thy God in the wildernesse. Sence ye daye that thou departedst out of the londe of Egipte, tyll ye came vnto this place, haue ye bene dishobedient vnto the LORDE.

  • Geneva Bible (1560)

    Remember, and forget not, howe thou prouokedst the Lord thy God to anger in the wildernesse: since the day that thou diddest depart out of the land of Egypt, vntill ye came vnto this place ye haue rebelled against the Lord.

  • Bishops' Bible (1568)

    Remember & forget not, howe thou prouokedst the Lorde thy God in the wildernesse, since the day that thou diddest depart out of the lande of Egypt, vntyll ye came vnto this place, ye haue rebelled agaynst the Lorde.

  • Authorized King James Version (1611)

    ¶ Remember, [and] forget not, how thou provokedst the LORD thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou didst depart out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against the LORD.

  • Webster's Bible (1833)

    Remember, don't forget, how you provoked Yahweh your God to wrath in the wilderness: from the day that you went forth out of the land of Egypt, until you came to this place, you have been rebellious against Yahweh.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    `Remember -- do not forget -- that `with' which thou hast made Jehovah thy God wroth in the wilderness; even from the day that thou hast come out of the land of Egypt till your coming in unto this place rebels ye have been with Jehovah;

  • American Standard Version (1901)

    Remember, forget thou not, how thou provokedst Jehovah thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou wentest forth out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against Jehovah.

  • American Standard Version (1901)

    Remember, forget thou not, how thou provokedst Jehovah thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou wentest forth out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against Jehovah.

  • Bible in Basic English (1941)

    Keep well in mind how you made the Lord your God angry in the waste land; from the day when you went out of Egypt till you came to this place, you have gone against the orders of the Lord.

  • World English Bible (2000)

    Remember, don't forget, how you provoked Yahweh your God to wrath in the wilderness: from the day that you went forth out of the land of Egypt, until you came to this place, you have been rebellious against Yahweh.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The History of Israel’s Stubbornness Remember– don’t ever forget– how you provoked the LORD your God in the wilderness; from the time you left the land of Egypt until you came to this place you were constantly rebelling against him.

Henviste vers

  • 5 Mos 31:27 : 27 For jeg kjenner ditt opprør og din stahet; mens jeg ennå er her blant dere, har dere vært opprørske mot Herren, og hvor mye mer vil det være etter at jeg dør?
  • 2 Mos 14:11 : 11 Og de sa til Moses: 'Har du tatt oss ut for å dø i ørkenen, siden det ikke fantes graver i Egypt? Hvorfor har du handlet slik med oss og ført oss ut av Egypt?'
  • 2 Mos 16:2 : 2 Og hele Israels barn klagde imot Moses og Aron i ørkenen:
  • 2 Mos 17:2 : 2 Derfor anklaget folket Moses og sa: 'Gi oss vann så vi kan drikke.' Moses svarte dem: 'Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor frester dere HERREN?'
  • 4 Mos 11:4 : 4 Og den blandede mengden blant dem begynte å lengte etter kjøtt, og Israels barn gråt igjen og sa: 'Hvem skal gi oss kjøtt å spise?'
  • 4 Mos 21:5 : 5 Folket talte imot Gud og Moses: «Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi forakter dette mager-brødet.»
  • 4 Mos 25:2 : 2 De førte folket til ofrene til sine guder, og folket spiste og tilba deres guder.
  • 5 Mos 8:2 : 2 Du skal huske hele den veien Herren din Gud førte deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å se hva som ligger i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
  • 4 Mos 14:1-9 : 1 Hele forsamlingen løftet sin røst og ropte, og folket gråt den natten. 2 Og alle Israels barn sutret mot Moses og Aaron, og hele forsamlingen sa til dem: «Å, om vi hadde dødd i Egypts land! Eller om vi hadde dødd i denne ørkenen!» 3 Men hvorfor har HERREN ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet, og våre hustruer og barn skal bli bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 Og de sa til hverandre: «La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.» 5 Da falt Moses og Aaron med ansiktet mot jorden for hele Israels forsamling. 6 Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jephunnehs sønn, som var blant dem som speidet landet, rev kledningene sine. 7 De talte til hele Israels forsamling og sa: «Landet vi speidet er et usedvanlig godt land.» 8 Om HERREN har glede i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning. 9 Men gjør ikke opprør mot HERREN, og frykt ikke landets folk; for de er for oss som mat. Deres forsvar har forlatt dem, og HERREN er med oss. Frykt dem ikke. 10 Men hele forsamlingen befalte å steine dem med steiner. Og HERRENs herlighet åpenbarte seg i forsamlingens telt for alle Israels barn.
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Nå tok Korah, Izhar-sønn, Kohath-sønn, Levi-sønn, sammen med Dathan og Abiram, sønnene til Eliab, og On, sønn av Peleth, Rubenitt, med seg menn. 2 Og de reiste seg opp foran Moses, sammen med noen av Israels barn, to hundre og femti ledere fra forsamlingen, berømte i hele menigheten, menn med godt rykte. 3 Så samlet de seg mot Moses og Aaron og sa til dem: «Dere tar på dere altfor mye, når hele forsamlingen er hellig – hver eneste enkelt – og HERREN er midt iblandt dem. Hvorfor løfter dere dere da over HERRENs forsamling?» 4 Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt. 5 Han talte da til Korah og hele hans følge og sa: «I morgen vil HERREN vise hvem som er hans og hvem som er hellige, og han vil få den han har utvalgt til å komme nærmere seg.» 6 «Gjør slik: Ta ildkar, Korah, og alt ditt følge; 7 fyll dem med ild, legg i dem røkelse og før dem frem for HERREN i morgen. Den mann HERREN utvelger, skal være hellig. Dere tar altfor mye på dere, Levi-sønner.» 8 Moses sa da til Korah: «Hør, jeg ber dere, dere Levi-sønner: 9 virker det for dere ubetydelig at Israels Gud har skilt dere ut fra forsamlingen for å føre dere nærmere seg, for å tjene i HERRENs telt og for å stå for forsamlingen og tjene dem? 10 Han har ført deg nær til seg, sammen med alle dine brødre, Levi-sønnene; og nå vil dere søke prestetjenesten også? 11 Derfor har du og hele ditt følge samlet seg mot HERREN. Og hva er Aaron, at dere murrer mot ham? 12 Moses sendte da etter Dathan og Abiram, Eliabs sønner, som svarte: «Vi skal ikke komme opp.» 13 «Er det så lite at du tok oss ut av et land som flyter med melk og honning, for så å drepe oss i ødemarken, med mindre du gjør deg til en hersker over oss?» 14 «Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv i jord og vinmarker. Vil du nå blinde disse menn? Vi vil ikke komme opp.» 15 Moses ble svært opprørt og sa til HERREN: «Du tar ikke hensyn til deres offer, for jeg har verken tatt et esel fra dem eller skadet en eneste en av dem.» 16 Han sa videre til Korah: «Du og hele ditt følge skal møte HERREN i morgen, sammen med Aaron.» 17 «La hver mann ta sitt ildkar og fylle det med røkelse, og før hver sitt ildkar frem til HERREN. Totalt blir det to hundre og femti ildkar – du og også Aaron, hver med sitt eget.» 18 Og hver mann tok sitt ildkar, fylte dem med ild, la på røkelse og sto ved døren til forsamlingens telt sammen med Moses og Aaron. 19 Korah samlet så hele forsamlingen mot dem ved inngangen til forsamlingens telt, og HERRENs herlighet åpenbarte seg for alle. 20 Da talte HERREN til Moses og Aaron og sa: 21 «Skil dere ut fra denne forsamlingen, så jeg kan ødelegge den på et øyeblikk.» 22 De falt på sine ansikter og sa: «Å Gud, du som er ånden i alt liv! Om én mann synder, skal du da være sint på hele forsamlingen?» 23 Så talte HERREN til Moses og sa: 24 «Si til forsamlingen: 'Gå bort fra teltet til Korah, Dathan og Abiram.'» 25 Moses reiste seg og gikk til Dathan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til forsamlingen og sa: «Vennligst dra bort fra teltene til disse ugudelige menn, og berør ingenting av deres eiendeler, for ellers kan dere bli tappet for deres synder.» 27 Så trakk de seg bort fra teltet til Korah, Dathan og Abiram på alle sider, og Dathan og Abiram kom ut og stilte seg ved inngangen til sine telt, sammen med sine hustruer, sønner og små barn. 28 Moses sa: «Dette skal dere vite: HERREN har sendt meg for å utføre alle disse gjerningene – jeg har ikke handlet etter egen vilje.» 29 Om disse mennene dør en vanlig død som alle andre, eller om de rammes slik andre rammes, da har ikke HERREN sendt meg. 30 Men om HERREN gjør noe nytt, og jorden åpner sine munn og svelger dem med alt de eier, og de raskt stuper ned i graven, da skal dere forstå at disse mennene har provosert HERREN. 31 Så snart han hadde fullført alle disse ordene, splittet jorden seg under dem: 32 Jorden åpnet sin munn og svelget dem, med deres hus og alle mennene som tilhørte Korah, samt alle deres eiendeler. 33 De og alt som var deres, forsvant levende ned i graven, og jorden lukket seg over dem, og de forsvant fra forsamlingen. 34 Alle Israels barn rundt omkring flyktet av skrekkens gråt, for de sa: «Ellers kan også jorden svelge oss!» 35 Så steg det opp ild fra HERREN, som forrådte de to hundre og femti mennene som ofret røkelse.
  • 4 Mos 20:2-5 : 2 Og forsamlingen manglet vann, og de samlet seg mot Moses og Aron. 3 Da talte folket løst med Moses og sa: Måtte vi dødd da våre brødre omkom foran Herren! 4 Og hvorfor førte dere Herrens forsamling inn i denne ødemarken, at vi og våre dyr skulle omkomme der? 5 Og hvorfor førte dere oss opp fra Egypt, for deretter å lede oss inn i dette onde stedet? Det er verken et sted for såing, eller for fiken, eller for vinranker, eller for granatepler; og det finnes ikke noe vann å drikke.
  • 5 Mos 32:5-6 : 5 De har ødelagt seg selv; deres plett kan ikke måle seg med den hellige plass for hans barn – de er en forvridd og utskeiet generasjon. 6 Er det slik dere gjengjelder HERREN, uforstandige og tåpelige? Er han ikke din far som har frelst deg, som har skapt og grunnlagt deg?
  • Neh 9:16-18 : 16 Men de, sammen med våre fedre, handlet hovent, stivnet halsen og hørte ikke etter dine bud. 17 De nektet å adlyde og husket ikke de underverker du hadde gjort blant dem; de stivnet halsen og, i opprøret, utpekte en leder som førte dem tilbake til trellskap – men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og med stor godhet, og du forlot dem ikke. 18 Ja, da de smidde en gullkalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg ut av Egypt,» begikk de store overtredelser.
  • Sal 78:8-9 : 8 Og de skal ikke være som deres fedre, et stædig og opprørsk folk – en generasjon som ikke rettet sitt hjerte og hvis ånd ikke var trofast mot Gud. 9 Efraims barn, bevæpnet og bærende buer, trakk seg tilbake på slagdagen. 10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å følge hans lov. 11 De glemte hans gjerninger og de underverk han hadde vist dem. 12 Underfulle ting gjorde han foran deres fedre i Egypt, på Zoans mark. 13 Han delte havet og lot dem passere; han lot vannene samle seg og stå stille. 14 Om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med ildlys. 15 Han splittet klippene i ødemarken og lot dem drikke som om vannet rant fra dypet. 16 Han fikk bekker til å flyte ut av klippen og lot vann renne ned som elver. 17 Men de syndet enda mer mot ham ved å provosere den Høyeste i ørkenen. 18 I sitt hjerte fristet de Gud ved å begjære kjøtt for sin lyst. 19 Ja, de talte imot Gud og sa: 'Kan Gud legge fram et bord midt i ødemarken?' 20 Se, han slo på klippen, og vannet sprutet ut, og strømmene flommet; men kan han gi brød også? Kan han forsyne sitt folk med kjøtt? 21 Derfor hørte HERREN dette og ble forarget; en ild ble tent mot Jakob, og sinne steg opp over Israel. 22 Fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. 23 Selv om han hadde befalte skyene ovenfra og åpnet himmelens dører, 24 og latt manna regne ned til dem som næring, og gitt dem himmelens korn. 25 Mennesket spiste av den maten som tilhørte englene; han sendte dem rikelig med kjøtt. 26 Han lot en østlig vind blåse ned fra himmelen, og med sin makt brakte han en sørlig vind. 27 Han lot kjøtt regne ned over dem som støv, og fjærkledde fugler komme som den tallrike sanden ved havet. 28 Og han lot det falle midt i deres leir, omkring boligene deres. 29 De spiste og ble mette, for han gav dem alt de lengtet etter. 30 De lot seg rive med sin lyst. Men mens kjøttet ennå var i munnene deres, 31 inntreffen Guds vrede, og han slo ned de feteste blant dem og rammet Israels utvalgte. 32 Til tross for alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke på hans underfulle gjerninger. 33 Derfor lot han deres dager gå til spillo, og fylte deres år med motgang. 34 Da han slo dem, søkte de ham; de vendte om og spurte tidlig etter Gud. 35 Og de husket at Gud var deres klippe, og den Høyeste deres Frelser. 36 Likevel smigrede de ham med sine lepper og løy for ham med sine tunger. 37 For deres hjerte var ikke med ham, og de holdt ikke fast ved hans pakt. 38 Men han, full av barmhjertighet, tilgav deres ugudelighet og ødela dem ikke; mange ganger lot han sitt sinne gå fra seg og rørte ikke opp hele sin vrede. 39 For han husket at de bare var mennesker, som en vind som kommer og går, og ikke kommer tilbake. 40 Hvor ofte freistet de ham i ørkenen og gjorde ham vondt i ødemarken! 41 Ja, de vendte om og fristet Gud, og satte grenser for Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd, ei heller den dag da han frelste dem fra fienden. 43 Hvordan han hadde gjort sine tegn i Egypt og sine underverker på Zoans mark, 44 og forvandlet deres elver til blod, og deres strømmer slik at de ikke kunne drikke. 45 Han sendte ulike slags fluer som åt dem opp, og frosker som ødela dem. 46 Han lot deres avling gå til spis for sultne larver, og lot gresshopper ødelegge fruktene av deres arbeid. 47 Han ødela vinmarkene deres med hagl og deres sykomoretrær med frost. 48 Han overga også deres boskap til hagl, og deres flokker til hete lyn. 49 Han kastet over dem sin intense vrede, sin harme og sitt agg, og brakte trøbbel over dem ved å sende onde engler blant dem. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjel fra døden, men overga deres liv til pestens herjinger. 51 Og han slo ned alle førstefødte i Egypt, de ledende blant dem som holdt til i Hams telt. 52 Men han lot sitt eget folk komme ut som sauer, og ledet dem gjennom ørkenen som en samlet flokk. 53 Han førte dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet overmannet deres fiender. 54 Og han førte dem til grensen av sitt helligdom, til dette fjellet som hans høyre hånd hadde ervervet. 55 Han kastet også hedningene ut foran dem, fordelte arven deres etter slektskapslinjer, og lot Israels stammer bo i sine telter. 56 Likevel freistet og provoserte de den Høyeste, og holdt ikke fast ved hans vitnesbyrd. 57 De falt tilbake og handlet utro, slik som deres fedre; de ble bortvendt som en bedragersk bue. 58 For de vekket hans vrede med sine høytidelige steder og gjorde ham sjalu med sine inngravde avguder. 59 Da Gud hørte dette, ble han forarget og motbydelig mot Israel. 60 Så han forlot Shilohs telt, den hytte han hadde satt midt blant menneskene. 61 Han overga sin styrke i fangenskap og sin herlighet i fiendens hender. 62 Han lot også sitt folk komme til sverdet og ble forarget på sin arv. 63 Ilden fortærte deres unge menn, og deres jomfruer fikk ikke gifte seg. 64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker utgaee ikke sin sorg. 65 Da våknet Herren, som en mektig mann som roper på grunn av vin, etter å ha slumret. 66 Og han slo sine fiender i bakhodet, og gjorde dem til en varig skamme. 67 Han avviste Josef sitt telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, og fjellet Sion, som han elsket. 69 Han bygde sin helligdom som mektige palasser, som den evige jord han har grunnlagt. 70 Han utvalgte også sin tjener David og hentet ham fra sauegjerdet. 71 Han lot ham få passe på hjorden til Jakob, sitt folk, og på Israel, sin arv, ved å løfte ham opp fra dem som gjette med gamle sauer. 72 Så han ga dem mat etter sitt oppriktige hjerte og ledet dem med dyktigheten i sine hender.
  • Sal 95:8-9 : 8 La ikke hjertet deres bli hardt, slik det ble under provokasjonen og på fristelsens dag i ørkenen: 9 Da deres fedre prøvde meg, testet meg og observerte mine gjerninger. 10 I førti år ble jeg bedrøvet over denne generasjonen, og jeg sa: Dette er et folk som irrer i sitt hjerte og ikke har kjent mine veier: 11 Til dem sverget jeg i min vrede at de ikke skulle komme inn i min hvile.
  • Esek 16:61-63 : 61 Da skal du erindre dine veier og bli skamfull når du tar imot dine søstre, din eldste og din yngste; jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke gjennom din egen pakt. 62 Og jeg vil etablere min pakt med deg; og du skal vite at jeg er HERREN. 63 Slik at du kan erindre og bli forlegen, og aldri åpne munnen igjen på grunn av din skam, når jeg har lagt bort min vrede mot deg for alt du har gjort, sier HERREN Gud.
  • Esek 20:43 : 43 Og der skal dere minnes deres veier og alle deres handlinger som gjorde dere uren, og dere skal avsky dere selv i deres eget øye for all ondskapen dere har begått.
  • Esek 36:31 : 31 «Da skal dere huske deres onde veier og de dårlige handlingene, og dere skal forakte dere selv for deres misgjerninger og grufulle synder.»
  • 1 Kor 15:9 : 9 For jeg er den minste av apostlene, og ikke verdig til å kalles en apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
  • Ef 2:11 : 11 Derfor, minn dere på at dere tidligere i kjødet var hedninger, og ble kalt de ukirvede, etter den omskjæring som er utført med hender;
  • 1 Tim 1:13-15 : 13 han, som tidligere var en blasfemer, en forfølger og forårsaket skade, men jeg ble vist nåde fordi jeg, i uvitenhet, handlet i vantro. 14 Og vår Herres nåde var overveldende, forent med tro og kjærlighet som finnes i Kristus Jesus. 15 Dette er en trofast ordsag, som fortjener all anerkjennelse: at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og jeg er den fremste av dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 5 Mos 9:8
    85%

    8 Også ved Horeb framkalte dere HERRENs vrede, og derfor var hans vrede rettet mot dere med hensikt å ødelegge dere.

  • 5 Mos 9:22-24
    3 vers
    81%

    22 Ved Taberah, Massah og Kibrothhattaavah framkalte dere også HERRENs vrede.

    23 Da HERREN sendte dere ut fra Kadeshbarnea med befaling om å gå opp og innta landet han hadde gitt dere, gjorde dere opprør mot hans bud, trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans stemme.

    24 Dere har vært opprørske mot HERREN helt siden jeg først kjente dere.

  • 5 Mos 8:14-15
    2 vers
    79%

    14 Da vil ditt hjerte bli hovent, og du vil glemme Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trængselens hus.

    15 Han som ledet deg gjennom den store og gruoppvekkende ørkenen, der du møtte brennende slanger, skorpioner og tørke, der det ikke fantes vann; han som frembrakte vann fra flintsteinen.

  • 5 Mos 8:2
    78%

    2 Du skal huske hele den veien Herren din Gud førte deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å se hva som ligger i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.

  • 5 Mos 6:12
    77%

    12 da skal du være på vakt, så du ikke glemmer HERREN, som førte deg ut av Egypt, fra slaveriets hus.

  • 5 Mos 9:27-28
    2 vers
    75%

    27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stahet, ondskap eller synder.

    28 Ellers kan landet du førte oss ut av en dag si: 'Fordi HERREN ikke var i stand til å føre dem inn i det landet han hadde lovet, og fordi han avskyr dem, førte han dem ut bare for å ødelegge dem i ørkenen.'

  • Neh 9:16-19
    4 vers
    75%

    16 Men de, sammen med våre fedre, handlet hovent, stivnet halsen og hørte ikke etter dine bud.

    17 De nektet å adlyde og husket ikke de underverker du hadde gjort blant dem; de stivnet halsen og, i opprøret, utpekte en leder som førte dem tilbake til trellskap – men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og med stor godhet, og du forlot dem ikke.

    18 Ja, da de smidde en gullkalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg ut av Egypt,» begikk de store overtredelser.

    19 Likevel, på grunn av din mange barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen; skyens søyle forlot dem ikke om dagen for å lede dem, og ildsøylens lys forlot dem ikke om natten, slik at de kunne se hvilken vei de skulle gå.

  • 5 Mos 1:31-34
    4 vers
    75%

    31 Og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren, din Gud, bar deg som en far bærer sin sønn, gjennom hele veien dere fulgte, helt til dere kom til dette stedet.

    32 Likevel trodde dere ikke på Herren, deres Gud, i denne saken,

    33 Han som gikk foran dere for å finne et sted der dere kunne slå leir, med ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og med en sky om dagen.

    34 Herren hørte deres ord, ble vred og sverget og sa:

  • 5 Mos 11:5
    75%

    5 Og hva han gjorde mot dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.

  • 5 Mos 25:17
    75%

    17 Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere kom ut av Egypt;

  • 5 Mos 8:11
    75%

    11 Pass på at du ikke glemmer Herren din Gud ved å ikke holde hans bud, dommer og påbud som jeg befaler deg i dag.

  • 5 Mos 7:18-19
    2 vers
    74%

    18 Frykt ikke for dem, men minn deg nøye av hva HERREN din Gud gjorde mot farao og alt Egypt.

    19 De store prøvelsene du så med egne øyne, de tegn, underverk, den mektige hånd og den utstrakte arm med hvilken HERREN din Gud førte deg ut, slik skal han gjøre mot alle de folkeslag du frykter.

  • Sal 78:40
    74%

    40 Hvor ofte freistet de ham i ørkenen og gjorde ham vondt i ødemarken!

  • Jer 44:8
    74%

    8 Fordi dere fremkaller min vrede med verkene i deres hender, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere har bosatt dere, for å utrydde dere selv og for at dere skal bli en forbannelse og en vanære blant alle jordens folkeslag?

  • 5 Mos 11:17
    74%

    17 for da vil HERRENs vrede oppstå mot dere, og han vil stenge himmelen slik at det ikke faller regn, og landet ikke bærer sine frukter, så dere ikke fortærer dere selv i det gode landet som HERREN gir dere.

  • Sal 106:7
    74%

    7 Våre fedre forsto ikke dine underverk i Egypt, de husket ikke mengden av din miskunn, men de freste ham ved havet, til og med ved Rødehavet.

  • Jer 2:17
    73%

    17 Har du ikke påført deg dette, fordi du forlot Herren din Gud, som ledet deg på din vei?

  • Neh 1:8
    73%

    8 Husk, jeg ber deg, ordet du befalte din tjener Moses, som sier: 'Om dere overtrer, skal jeg spre dere blant alle nasjoner.'

  • Jer 2:6
    73%

    6 De sa heller ikke: 'Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt og ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og feller, et land preget av tørke og dødens skygge, der ingen har trådt, og der ingen har bodd?'

  • 5 Mos 1:26-27
    2 vers
    73%

    26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot den befaling Herren, deres Gud, hadde gitt dere:

    27 Dere murrret i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han hentet oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hender, slik at de kan utrydde oss.

  • 5 Mos 6:15-16
    2 vers
    73%

    15 (For HERREN, din Gud, er en sjalu Gud blant dere) for at ikke HERRENs vrede skal blusse opp mot deg og utslette deg fra jordens overflate.

    16 Du skal ikke friste HERREN, din Gud, slik dere fristet ham i Masa.

  • Jos 22:18
    73%

    18 Skal dere virkelig i dag vende dere bort fra Herren? For om dere gjør opprør mot ham nå, vil han i morgen vise sin vrede mot hele Israels forsamling.»

  • 5 Mos 32:18
    73%

    18 Du har blitt likegyldig over Klippen som formet deg, og har glemt Gud som skapte deg.

  • 4 Mos 27:14
    73%

    14 «For dere gjorde opprør mot min befaling i ørkenen i Sin under forsamlingens strid, for å hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er vannet ved Meriba i Kades, i ørkenen i Sin.»

  • 5 Mos 5:15
    73%

    15 Husk at du en gang var en tjener i Egypts land, og at Herren din Gud førte deg derfra med et mektig grep og en utstrakt arm. Derfor påbudte Herren din Gud deg å holde sabbatsdagen.

  • 5 Mos 8:19
    73%

    19 Skulle du glemme Herren din Gud og følge andre guder, tjene dem og tilbe dem, så vitner jeg mot deg i dag om at du sannelig vil gå til grunne.

  • 5 Mos 1:19
    72%

    19 Og da vi dro fra Horeb, ferdes vi gjennom hele den store og forferdelige ørkenen, som dere så langs amorittenes fjell, slik Herren, vår Gud, hadde befalt oss, og vi kom til Kadeshbarnea.

  • 2 Krøn 30:7-8
    2 vers
    72%

    7 Vær ikke som deres fedre og brødre, som syndet mot Herrens Gud, deres fedres Gud, og derfor ble gitt til ødeleggelse, slik dere ser.

    8 Vær nå ikke sta som deres fedre, men overgi dere til Herren og trå inn i hans helligdom, som han har helliget for evig, og tjen Herren, deres Gud, så hans vrede kan vende seg bort fra dere.

  • 5 Mos 24:9
    72%

    9 Husk hva Herren din Gud gjorde mot Miriam underveis, etter at dere kom ut av Egypt.

  • 5 Mos 1:43
    72%

    43 Så jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere gjorde opprør mot Herrens befaling og gikk egenrådigt opp i fjellet.

  • Jos 23:16
    72%

    16 Når dere har brutt den pakt som HERREN deres Gud befalte dere og begynt å tjene andre guder og tilbe dem, da vil HERRENs vrede ta fat i dere, og dere vil fort gå under fra det gode landet han har gitt dere.

  • Jer 25:7
    72%

    7 Likevel har dere ikke lyttet til meg, sier Herren; dere har med deres egne gjerninger provosert meg til vrede, til deres egen skade.

  • 5 Mos 1:37
    72%

    37 Også Herren ble sint på meg for deres skyld og sa: Du skal heller ikke gå inn der.

  • 5 Mos 4:23
    72%

    23 Vær på vakt for dere selv, for at dere ikke skal glemme den pakt HERREN, deres Gud, inngikk med dere, eller lage dere et utskåret bilde, eller avbildning av noe, som HERREN, deres Gud, har forbudt dere.

  • 5 Mos 9:6
    72%

    6 Forstå derfor at HERREN din Gud ikke gir deg dette gode landet som en belønning for din rettferdighet; for du er et sta og trubskt folk.

  • 5 Mos 2:7
    72%

    7 For HERREN, din Gud, har velsignet deg i alt du har gjort; han ser hvordan du vandrer gjennom denne store ørkenen. I førti år har HERREN, din Gud, vært med deg, og du har ikke manglet noe.

Laget av Digify•Drevet av SQLExpert
© 2025 Bibelvers. Alle rettigheter forbeholdt.