5 Mosebok 11:5

o3-mini KJV Norsk

Og hva han gjorde mot dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 77:20 : 20 Du ledet ditt folk som en flokk, ved Moses og Aarons hånd.
  • Sal 78:14-72 : 14 Om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med ildlys. 15 Han splittet klippene i ødemarken og lot dem drikke som om vannet rant fra dypet. 16 Han fikk bekker til å flyte ut av klippen og lot vann renne ned som elver. 17 Men de syndet enda mer mot ham ved å provosere den Høyeste i ørkenen. 18 I sitt hjerte fristet de Gud ved å begjære kjøtt for sin lyst. 19 Ja, de talte imot Gud og sa: 'Kan Gud legge fram et bord midt i ødemarken?' 20 Se, han slo på klippen, og vannet sprutet ut, og strømmene flommet; men kan han gi brød også? Kan han forsyne sitt folk med kjøtt? 21 Derfor hørte HERREN dette og ble forarget; en ild ble tent mot Jakob, og sinne steg opp over Israel. 22 Fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. 23 Selv om han hadde befalte skyene ovenfra og åpnet himmelens dører, 24 og latt manna regne ned til dem som næring, og gitt dem himmelens korn. 25 Mennesket spiste av den maten som tilhørte englene; han sendte dem rikelig med kjøtt. 26 Han lot en østlig vind blåse ned fra himmelen, og med sin makt brakte han en sørlig vind. 27 Han lot kjøtt regne ned over dem som støv, og fjærkledde fugler komme som den tallrike sanden ved havet. 28 Og han lot det falle midt i deres leir, omkring boligene deres. 29 De spiste og ble mette, for han gav dem alt de lengtet etter. 30 De lot seg rive med sin lyst. Men mens kjøttet ennå var i munnene deres, 31 inntreffen Guds vrede, og han slo ned de feteste blant dem og rammet Israels utvalgte. 32 Til tross for alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke på hans underfulle gjerninger. 33 Derfor lot han deres dager gå til spillo, og fylte deres år med motgang. 34 Da han slo dem, søkte de ham; de vendte om og spurte tidlig etter Gud. 35 Og de husket at Gud var deres klippe, og den Høyeste deres Frelser. 36 Likevel smigrede de ham med sine lepper og løy for ham med sine tunger. 37 For deres hjerte var ikke med ham, og de holdt ikke fast ved hans pakt. 38 Men han, full av barmhjertighet, tilgav deres ugudelighet og ødela dem ikke; mange ganger lot han sitt sinne gå fra seg og rørte ikke opp hele sin vrede. 39 For han husket at de bare var mennesker, som en vind som kommer og går, og ikke kommer tilbake. 40 Hvor ofte freistet de ham i ørkenen og gjorde ham vondt i ødemarken! 41 Ja, de vendte om og fristet Gud, og satte grenser for Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd, ei heller den dag da han frelste dem fra fienden. 43 Hvordan han hadde gjort sine tegn i Egypt og sine underverker på Zoans mark, 44 og forvandlet deres elver til blod, og deres strømmer slik at de ikke kunne drikke. 45 Han sendte ulike slags fluer som åt dem opp, og frosker som ødela dem. 46 Han lot deres avling gå til spis for sultne larver, og lot gresshopper ødelegge fruktene av deres arbeid. 47 Han ødela vinmarkene deres med hagl og deres sykomoretrær med frost. 48 Han overga også deres boskap til hagl, og deres flokker til hete lyn. 49 Han kastet over dem sin intense vrede, sin harme og sitt agg, og brakte trøbbel over dem ved å sende onde engler blant dem. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjel fra døden, men overga deres liv til pestens herjinger. 51 Og han slo ned alle førstefødte i Egypt, de ledende blant dem som holdt til i Hams telt. 52 Men han lot sitt eget folk komme ut som sauer, og ledet dem gjennom ørkenen som en samlet flokk. 53 Han førte dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet overmannet deres fiender. 54 Og han førte dem til grensen av sitt helligdom, til dette fjellet som hans høyre hånd hadde ervervet. 55 Han kastet også hedningene ut foran dem, fordelte arven deres etter slektskapslinjer, og lot Israels stammer bo i sine telter. 56 Likevel freistet og provoserte de den Høyeste, og holdt ikke fast ved hans vitnesbyrd. 57 De falt tilbake og handlet utro, slik som deres fedre; de ble bortvendt som en bedragersk bue. 58 For de vekket hans vrede med sine høytidelige steder og gjorde ham sjalu med sine inngravde avguder. 59 Da Gud hørte dette, ble han forarget og motbydelig mot Israel. 60 Så han forlot Shilohs telt, den hytte han hadde satt midt blant menneskene. 61 Han overga sin styrke i fangenskap og sin herlighet i fiendens hender. 62 Han lot også sitt folk komme til sverdet og ble forarget på sin arv. 63 Ilden fortærte deres unge menn, og deres jomfruer fikk ikke gifte seg. 64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker utgaee ikke sin sorg. 65 Da våknet Herren, som en mektig mann som roper på grunn av vin, etter å ha slumret. 66 Og han slo sine fiender i bakhodet, og gjorde dem til en varig skamme. 67 Han avviste Josef sitt telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, og fjellet Sion, som han elsket. 69 Han bygde sin helligdom som mektige palasser, som den evige jord han har grunnlagt. 70 Han utvalgte også sin tjener David og hentet ham fra sauegjerdet. 71 Han lot ham få passe på hjorden til Jakob, sitt folk, og på Israel, sin arv, ved å løfte ham opp fra dem som gjette med gamle sauer. 72 Så han ga dem mat etter sitt oppriktige hjerte og ledet dem med dyktigheten i sine hender.
  • Sal 105:39-41 : 39 Han spredte en sky som dekke og ild til å lyse i nattens mørke. 40 Folket etterspurte, og han sendte vaktler og mettet dem med himmelens brød. 41 Han åpnet klippen, og vannet strømmet ut og rant i det tørre som en elv.
  • Sal 106:12-48 : 12 Da tok de hans ord til tro, og de sang hans lovsang. 13 Men de glemte snart hans gjerninger og ventet ikke på hans veiledning. 14 I stedet hengte de seg altfor sterkt til lyst i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Han innfridde deres ønske, men sendte elendighet over deres sjeler. 16 De misunte Moses i leiren og Aaron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Dathan, og dekket Abirams følge. 18 En ild brant midt i deres leir, og flammene fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv på Horeb og tilba det smeltede bildet. 20 Slik byttet de sin herlighet ut med likheten til en okse som beiter på gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort underfulle ting i Egypt. 22 Han utførte underverk i Ham-landet og fryktelige gjerninger ved Rødehavet. 23 Derfor sa han at han ville utslette dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, trådt inn for å dempe hans vrede og hindre at han ødela dem. 24 Ja, de foraktet det frydefulle landet og satte ikke sin lit til hans ord. 25 De mumlet i teltene og hørte ikke etter Herrens røst. 26 Derfor løftet han sin hånd mot dem, for å kaste dem ned i ødemarken: 27 For å ødelegge deres ætt blant nasjonene og spre dem over jordene. 28 De knyttet seg til Baalpeor og spiste av de dødedes offer. 29 Dermed satte de ham på prøve med sine påfunn, og en plage brøt ut over dem. 30 Da trådte Finéas fram og dømte, og slik ble plagen stoppet. 31 Dette ble tilskrevet ham som rettferdighet for alle generasjoner, for evig tid. 32 De gjorde ham også vred ved de stridende vann, slik at Moses ble rammet for deres skyld: 33 Fordi de provoserte hans ånd, talte han uoverveid med sine lepper. 34 De utryddet ikke de folkeslagene som Herren hadde budt dem: 35 Men de ble innblandet med hedningene og lærte deres skikker. 36 Og de tjente deres avguder, som ble et nett for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og døtre til djevlene, 38 og de spredte uskyldig blod, nemlig blodet av deres sønner og døtre, som de ofret til kanaanittiske avguder. Landet ble dermed forurenset med blod. 39 Slik ble de urene gjennom sine egne gjerninger, og de forrådte sin Gud med sine ondsinnede oppfinnelser. 40 Derfor ble Herrens vrede tent mot hans folk, slik at han avskydde sitt eget arv. 41 Og han overlod dem til hedningene; de som hatet dem, tok overstyre dem. 42 Fiendene undertrykte dem, og de ble underkastet deres makt. 43 Han frelste dem mange ganger, men de satte ham på prøve med sine råd og ble straffet for sin synd. 44 Likevel merket han deres nød da han hørte deres rop: 45 Og han husket sin pakt med dem og vendte sin vrede på grunn av sin overflod av miskunn. 46 Han fikk også alle fangene til å ha medlidenhet med dem. 47 Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss blant hedningene, så vi kan takke ditt hellige navn og triumfere i din herlighet. 48 Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet; og la alle folkeslag si: Amen. Lov Herren!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    3 og de mirakler og gjerninger han utførte midt i Egypt mot Faraos, Egypts konge, og mot hele hans rike.

    4 Og hva han gjorde mot Egypts hær, mot deres hester og deres stridsvogner; hvordan han lot vannet i Rødehavet strømme over dem mens de forfulgte dere, og hvordan HERREN har ødelagt dem til den dag i dag.

  • 79%

    31 Og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren, din Gud, bar deg som en far bærer sin sønn, gjennom hele veien dere fulgte, helt til dere kom til dette stedet.

    32 Likevel trodde dere ikke på Herren, deres Gud, i denne saken,

    33 Han som gikk foran dere for å finne et sted der dere kunne slå leir, med ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og med en sky om dagen.

    34 Herren hørte deres ord, ble vred og sverget og sa:

  • 77%

    6 Og hva han gjorde mot Dathan og Abiram, sønnene til Eliab, Reubens sønn: hvordan jorden åpnet sin munn og svelget dem, deres familier, telt og alt de eide midt blant hele Israel.

    7 Men deres øyne har sett alle de store gjerningene HERREN utførte.

  • 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavets vann for dere da dere drog ut av Egypt, og hvordan dere ødela de to kongene av amorittene, Sihon og Og, som lå på den andre siden av Jordan.

  • 19 Og da vi dro fra Horeb, ferdes vi gjennom hele den store og forferdelige ørkenen, som dere så langs amorittenes fjell, slik Herren, vår Gud, hadde befalt oss, og vi kom til Kadeshbarnea.

  • 40 Men hva angår dere, vend om og begi dere ut i ørkenen, langs veien ved Rødehavet.

  • 76%

    5 Jeg sendte også Moses og Aron, og jeg rammet Egypt med plager, akkurat slik jeg gjorde mot dem, for deretter å føre dere ut.

    6 Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet, mens egypterne forfulgte deres fedre med stridsvogner og ryttere helt til det Røde hav.

    7 Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og førte havet over dem slik at de ble dekket. Dere har sett hva jeg gjorde i Egypt, og dere tilbrakte en lang tid i ørkenen.

  • 75%

    15 Han som ledet deg gjennom den store og gruoppvekkende ørkenen, der du møtte brennende slanger, skorpioner og tørke, der det ikke fantes vann; han som frembrakte vann fra flintsteinen.

    16 Han som ga deg manna i ørkenen, som dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og prøve deg, slik at han skulle gjøre godt mot deg til slutt.

  • 75%

    7 Husk og glem aldri hvordan du framkalte HERRENs vrede i ørkenen: Fra den dagen du forlot Egypt, og fram til du kom hit, har dere vist opprør mot HERREN.

    8 Også ved Horeb framkalte dere HERRENs vrede, og derfor var hans vrede rettet mot dere med hensikt å ødelegge dere.

  • 6 De sa heller ikke: 'Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt og ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og feller, et land preget av tørke og dødens skygge, der ingen har trådt, og der ingen har bodd?'

  • 27 Dere murrret i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han hentet oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hender, slik at de kan utrydde oss.

  • 16 For da Israel steg opp ut av Egypt og vandret gjennom ørkenen til Det Røde Hav, nådde de Kadesj.

  • 2 Du skal huske hele den veien Herren din Gud førte deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å se hva som ligger i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.

  • 5 Jeg førte dere gjennom ørkenen i fyrre år; klærne deres er ikke blitt slitte, og skoene deres ikke blitt utslitt på føttene.

  • 10 Jeg førte dere også opp fra Egypt og ledet dere gjennom ørkenen i førti år for å erverve amoréernes land.

  • 11 Og de sa til Moses: 'Har du tatt oss ut for å dø i ørkenen, siden det ikke fantes graver i Egypt? Hvorfor har du handlet slik med oss og ført oss ut av Egypt?'

  • 23 For HERREN, deres Gud, tørket opp vannene i Jordan foran dere til dere kunne krysse, slik han tørket opp Rødehavets vann foran oss da vi krysset det.

  • 34 Eller har Gud noen gang prøvd å hente ut et folk midt blant et annet folk med fristelser, under tegn, underunderverker, i krig, med en mektig hånd, en strukket arm og med stor redsler, slik som HERREN, din Gud, gjorde for dere i Egypt for øynene deres?

  • 25 Har dere ofret meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, o Israels hus?

  • 17 Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere kom ut av Egypt;

  • 73%

    22 Ved Taberah, Massah og Kibrothhattaavah framkalte dere også HERRENs vrede.

    23 Da HERREN sendte dere ut fra Kadeshbarnea med befaling om å gå opp og innta landet han hadde gitt dere, gjorde dere opprør mot hans bud, trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans stemme.

  • 11 Du delte havet for dem, slik at de kunne gå gjennom midt i havet på tørt land, og du kastet deres forfølgere ned i dypet, som en stein i de mektige vann.

  • 2 Og Moses kalte alle Israel sammen og sa til dem: Dere har sett alt HERREN gjorde med deres egne øyne i Egypt, mot farao, alle hans tjenere og hele hans rike.

  • 4 Og hvorfor førte dere Herrens forsamling inn i denne ødemarken, at vi og våre dyr skulle omkomme der?

  • 12 Du strakte ut din høyre hånd, og jorden svelget dem.

  • 15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, førte frem vann fra klippen for deres tørst og lovet dem at de skulle få ta land i besittelse, det landet du hadde sverget å gi dem.

  • 20 Men HERREN tok dere og førte dere ut av jerngryten, ut av Egypt, for at dere skulle bli et arvfolk for ham, slik dere er den dag i dag.

  • 9 ‘Jeg frelste dere fra egypternes hånd og fra alle de som undertrykte dere, og drev dem bort fra dere og gav dere deres land.’

  • 36 Han førte folket ut etter at han hadde vist underverker og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • 5 (Jeg sto da mellom Herren og dere for å formidle Herrens ord, for dere var redde for ilden og nektet å gå opp på fjellet.)

  • 16 For dere vet hvordan vi levde i Egypt og hvordan vi reiste gjennom de folkene dere passerte,

  • 15 For HERRENS hånd var imot dem, for å utrydde dem midt i hæren, inntil de var borte.

  • 28 Ellers kan landet du førte oss ut av en dag si: 'Fordi HERREN ikke var i stand til å føre dem inn i det landet han hadde lovet, og fordi han avskyr dem, førte han dem ut bare for å ødelegge dem i ørkenen.'

  • 9 Han har ført oss inn til dette stedet og gitt oss dette landet – et land som flyter over av melk og honning.

  • 7 For HERREN, din Gud, har velsignet deg i alt du har gjort; han ser hvordan du vandrer gjennom denne store ørkenen. I førti år har HERREN, din Gud, vært med deg, og du har ikke manglet noe.

  • 26 Og HERREN talte til Moses og Aaron og sa:

  • 6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil alle de krigerne som kom ut av Egypt var omkommet, fordi de ikke lyttet til HERRENs røst – de til hvem HERREN hadde sverget at han ikke skulle vise dem det landet han lovet deres fedre, et land som flyter over av melk og honning.

  • 21 Ja, i førti år opprettholdt du dem i ørkenen slik at de ikke manglet noe; klærne deres ble ikke slitt, og føttene deres hovnet ikke.

  • 7 Da dere kom til dette stedet, trådte Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Bashan, ut i kamp mot oss, og vi beseiret dem.