5 Mosebok 1:40
Men hva angår dere, vend om og begi dere ut i ørkenen, langs veien ved Rødehavet.
Men hva angår dere, vend om og begi dere ut i ørkenen, langs veien ved Rødehavet.
Men dere, vend om og bryt opp, og dra ut i ørkenen på veien mot Rødehavet.
Men dere, vend om og bryt opp, og dra mot ørkenen, veien mot Sivsjøen.
Men dere, vend dere og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen.
Men dere selv, vend dere og dra til ørkenen på veien mot Rødehavet.
Men dere, snu dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet.
Men dere, snu dere, og ta reisen inn i ørkenen langs veien til Rødehavet.
Men dere, vend dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet.
Men dere, vend om og dra ut i ørkenen, langs veien mot Rødehavet.
Men dere, vend om og dra ut i ørkenen langs veien til Rødehavet.
Men dere, vend om og dra ut i ørkenen langs veien til Rødehavet.
Men dere, vend om og dra ut i ørkenen på veien til Sivsjøen.
But as for you, turn around and set out for the wilderness by way of the Red Sea.
Men dere snu dere og dra tilbake til ørkenen, langs Rødehavet veien.
Men I, vender eder og reiser til Ørken, paa Veien til det røde Hav.
But as for you, turn you, and take your journey into the wilrness by the way of the Red sea.
Men dere, vend dere og begi dere ut på reisen igjen inn i ødemarken, på veien til Rødehavet.
But as for you, turn, and take your journey into the wilderness by the way of the Red Sea.
Men dere, vend om, og ta veien gjennom ørkenen mot Sivettenhavet.
Men dere, vend om og dra mot ørkenen, veien mot Rødehavet.
Men for dere, vend om og dra tilbake til ørkenen langs veien mot Rødehavet.
Men dere, vend tilbake og dra mot ørkenen, veien til Rødehavet.
But as for you, turn you, and take your journey into the wilderness by the way to the Red Sea.
But as for you, turn you, and take your journey into the wilderness by the way of the Red sea.
But as for you, turne backe and take youre iurneye in to the wildernesse: euen the waye to the reed see.
But as for you, turne you, and take youre iourney to the wyldernesse, euen the waye to the reed see.
But as for you, turne backe, and take your iourney into the wildernesse by the way of the red Sea.
But as for you, turne your face, and take your iourney into the wildernesse, euen by the way of the red sea.
But [as for] you, turn you, and take your journey into the wilderness by the way of the Red sea.
But as for you, turn you, and take your journey into the wilderness by the way to the Red Sea.
and ye, turn for yourselves, and journey toward the wilderness, the way of the Red Sea.
But as for you, turn you, and take your journey into the wilderness by the way to the Red Sea.
But as for you, turn you, and take your journey into the wilderness by the way to the Red Sea.
But as for you, go back, journeying into the waste land by the way of the Red Sea.
But as for you, turn, and take your journey into the wilderness by the way to the Red Sea."
But as for you, turn back and head for the wilderness by the way to the Red Sea.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Så vendte vi oss og begav oss ut i ørkenen langs Rødehavets vei, slik som HERREN hadde befalt meg; og vi omkranset fjellet Seir i mange dager.
2Og HERREN talte til meg og sa:
3Dere har omkranset dette fjellet lenge nok; vend dere mot nord.
17Og da Farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom landet til filisterne, selv om det lå nært; for Gud sa: ‘Ellers kan det hende at folket, når de ser krig, angrer og vender tilbake til Egypt.’
18Men Gud førte folket på omvei, gjennom ørkenen ved Rødehavet, og Israels barn dro ut av Egypt med alt sitt utstyr.
7Vend om og begi dere ut, og gå til amorittenes fjell og til alle stedene i nærheten, på slettene, i åsene, i dalen, mot sør og ved sjøen, til kanaanittenes land og til Libanon, inntil den store elven, Eufrat.
25(Nå bodde amalekittene og kanaanittene i dalen.) «I morgen skal dere snu om og begi dere ut i ørkenen på veien mot Rødehavet.»
26Og HERREN talte til Moses og Aaron og sa:
19Og da vi dro fra Horeb, ferdes vi gjennom hele den store og forferdelige ørkenen, som dere så langs amorittenes fjell, slik Herren, vår Gud, hadde befalt oss, og vi kom til Kadeshbarnea.
1Og Herren talte til Moses og sa:
2Si til Israels barn at de skal slå leir foran Pihahiroth, mellom Migdol og havet, rett overfor Baalzephon: der skal dere slå leir ved havet.
3For farao vil si om Israels barn: De har blitt innelåst i landet, ørkenen har lukket dem inne.
10De forlot Elim og slo leir ved Rødehavet.
11De dro fra Rødehavet og slo leir i Sin-ørkenen.
41Da svarte dere meg: Vi har syndet mot Herren, og vil gå opp og kjempe i samsvar med alt Herren, vår Gud, har befalt oss. Og da hver mann hadde ta på seg sine krigsvåpen, sto dere klare til å gå opp i fjellet.
4Og hva han gjorde mot Egypts hær, mot deres hester og deres stridsvogner; hvordan han lot vannet i Rødehavet strømme over dem mens de forfulgte dere, og hvordan HERREN har ødelagt dem til den dag i dag.
5Og hva han gjorde mot dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.
16For da Israel steg opp ut av Egypt og vandret gjennom ørkenen til Det Røde Hav, nådde de Kadesj.
1Dette er de ord som Moses talte til hele Israel på denne siden av Jordan, i ørkenen, på sletten foran Rødehavet, mellom Paran, Tophel, Laban, Hazeroth og Dizahab.
2(Det er elleve dagers reise fra Horeb via Seirs fjell til Kadeshbarnea.)
4De drog fra fjellet Hor langs Rødehavsveien for å omgå Edoms land, og folket ble svært motløse på grunn av den lange reisen.
33Han som gikk foran dere for å finne et sted der dere kunne slå leir, med ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og med en sky om dagen.
34Herren hørte deres ord, ble vred og sverget og sa:
32«Men dere selv, deres kadavre, skal falle her i ørkenen.»
33«Og deres barn skal vandre i ørkenen i førti år og bære deres utukt, inntil deres kadavre er forsvunnet i ørkenen.»
31Og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren, din Gud, bar deg som en far bærer sin sønn, gjennom hele veien dere fulgte, helt til dere kom til dette stedet.
15For om dere snur dere bort fra ham, vil han igjen la dem forbli i ørkenen, og da vil dere utslette hele dette folket.
6Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet, mens egypterne forfulgte deres fedre med stridsvogner og ryttere helt til det Røde hav.
7Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og førte havet over dem slik at de ble dekket. Dere har sett hva jeg gjorde i Egypt, og dere tilbrakte en lang tid i ørkenen.
20De la ut fra Succoth og slo leir i Etham, i ørkenens ytterkant.
1Dette er vandringene til Israels barn, som dro ut av Egypt med sine hærer under Moses og Arons ledelse.
39Dessuten skal deres små, som dere sa ville bli bytte, og deres barn, som den dagen ikke kjente til mellom godt og ondt, gå inn der; til dem vil jeg gi landet, og de skal eie det.
15Og Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal gå fremover.'
16Men løft staven din opp og ræk hånden din over havet, så deler du det, og Israels barn skal gå ut på tørt land midt i havet.
8Da vi passerte forbi våre slektninger, Esaus barn som bodde i Seir, via slettene fra Elat og Eziongaber, vendte vi og ferdes deretter gjennom Moabs ørken.
27«Vi må gå tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.»
8Han spurte: 'Hvilken vei skal vi dra?' og fikk svaret: 'Veien gjennom Edoms ødemark.'
22Så Moses førte Israel ut av Rødehavet, og de dro ut i Shur-ørkenen; de vandret tre dager i ørkenen og fant ikke noe vann.
2Du skal huske hele den veien Herren din Gud førte deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å se hva som ligger i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
8De dro fra Pihahiroth, krysset gjennom midten av sjøen ut i ørkenen, og vandret tre dager gjennom Etham-ørkenen før de slo leir i Marah.
36Han førte folket ut etter at han hadde vist underverker og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.
9Han talte til Rødehavet, og det tørket opp; deretter førte han dem gjennom dypet, som gjennom ørkenen.
22Så nærmet hver og en av dere seg meg og sa: Vi skal sende speidere foran oss, slik at de kan undersøke landet og berette for oss hvilken vei vi skal gå, og hvilke byer vi skal innta.
1Og de la ut på reise fra Elim, og hele Israels forsamling kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de forlot Egypt.
11Da sa HERREN til meg: «Stå opp, og bege deg foran folket, slik at de kan gå inn og erobre landet som jeg sverget deres fedre å gi dem.»
13De la først ut på reise, slik Herren hadde befalt gjennom Moses.
15De dro fra Rephidim og slo leir i Sinai-ørkenen.
1Hele Israels folk reiste fra Sin-ørkenen, etter deres vandringer og etter HERRENS befaling, og slo leir ved Rephidim; men folket hadde ikke vann å drikke.
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil alle de krigerne som kom ut av Egypt var omkommet, fordi de ikke lyttet til HERRENs røst – de til hvem HERREN hadde sverget at han ikke skulle vise dem det landet han lovet deres fedre, et land som flyter over av melk og honning.