4 Mosebok 21:4
De drog fra fjellet Hor langs Rødehavsveien for å omgå Edoms land, og folket ble svært motløse på grunn av den lange reisen.
De drog fra fjellet Hor langs Rødehavsveien for å omgå Edoms land, og folket ble svært motløse på grunn av den lange reisen.
Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Rødehavet for å gå utenom Edoms land. Men folket ble svært motløse på veien.
Så brøt de opp fra fjellet Hor på veien mot Sivsjøen for å gå rundt Edoms land. Men folket ble utålmodige underveis.
De brøt opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen for å gå utenom landet Edom. Men folket ble motløst på veien.
Så dro de fra fjellet Hor langs veien mot Rødehavet for å omringe Edom-landet, men folket mistet tålmodigheten underveis.
De reiste fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å unngå Edoms land. Folkets sjel ble motløs på grunn av veien.
Og de reiste fra fjellet Hor langs veien til Rødehavet for å omringe Edom, og folket var svært motløse på grunn av ferden.
Så dro de fra fjellet Hor på vei mot Rødehavet for å omgå Edoms land; og folket ble utålmodige på veien.
Så reiste de fra fjellet Hor, på veien langs Rødehavet, for å gå omkring Edoms land. Men folket ble utålmodig på veien.
De dro fra fjellet Hor langs veien ved Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folkets mot ble svekket på grunn av reisen.
De dro fra fjellet Hor langs veien ved Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folkets mot ble svekket på grunn av reisen.
Så reiste de fra Hor-fjellet mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folket ble utålmodig underveis.
They journeyed from Mount Hor by way of the Red Sea to go around the land of Edom, and the people became impatient along the way.
De dro fra fjellet Hor langs veien til Rødehavet for å gå rundt Edoms land. Men folket ble utålmodig på veien.
Saa reiste de fra det Bjerg Hor, paa Veien til det røde Hav, for at drage omkring Edoms Land; og Folkets Sjæl blev bekymret paa Veien.
And they journeyed from mount Hor by the way of the Red sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
Så dro de fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å gå rundt Edoms land, og folket mistet motet på grunn av reisen.
And they journeyed from Mount Hor by the way of the Red Sea, to go around the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
De reiste fra fjellet Hor på veien mot Rødehavet for å omgå edomittenes land, og folket ble svært motløse på veien.
De reiste videre fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å gå rundt landet Edom, og folket ble utålmodige underveis.
De dro så fra fjellet Hor mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land. Men folk ble svært motløse på veien.
Så dro de videre fra fjellet Hor på veien mot Rødehavet, og gikk rundt Edoms land. Men folkets ånd ble nedbrutt av tretthet underveis.
And they journeyed{H5265} from mount{H2022} Hor{H2023} by the way{H1870} to the Red{H5488} Sea,{H3220} to compass{H5437} the land{H776} of Edom:{H123} and the soul{H5315} of the people{H5971} was much discouraged{H7114} because of the way.{H1870}
And they journeyed{H5265}{(H8799)} from mount{H2022} Hor{H2023} by the way{H1870} of the Red{H5488} sea{H3220}, to compass{H5437}{(H8800)} the land{H776} of Edom{H123}: and the soul{H5315} of the people{H5971} was much discouraged{H7114}{(H8799)} because of the way{H1870}.
Then they departed from mount hor towarde the redd se: to compasse the londe of Edo. And the soules of the people faynted by the waye.
Then departed they fro mount Hor on ye waye towarde the reed see, that they might go aboute the lande of the Edomites. And the soules of the people faynted by the waie
After, they departed from the mount Hor by the way of the red Sea, to compasse the land of Edom: and the people were sore grieued because of the way.
And they departed fro mount Hor, by the way of the red sea, to compasse the lande of Edom: and the soule of the people was sore greeued, because of ye way.
¶ And they journeyed from mount Hor by the way of the Red sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
They traveled from Mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
And they journey from mount Hor, the way of the Red Sea, to compass the land of Edom, and the soul of the people is short in the way,
And they journeyed from mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
And they journeyed from mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
Then they went on from Mount Hor by the way to the Red Sea, going round the land of Edom: and the spirit of the people was overcome with weariness on the way.
They traveled from Mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
Fiery Serpents Then they traveled from Mount Hor by the road to the Red Sea, to go around the land of Edom, but the people became impatient along the way.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Folket talte imot Gud og Moses: «Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi forakter dette mager-brødet.»
1 Så vendte vi oss og begav oss ut i ørkenen langs Rødehavets vei, slik som HERREN hadde befalt meg; og vi omkranset fjellet Seir i mange dager.
20 Men Edom svarte: Du skal ikke passere. Og Edom møtte dem med en stor styrke og mange folk.
21 Slik nektet Edom Israels barn adgang gjennom sin grense, og derfor vendte Israel om fra ham.
22 Da dro Israels barn, hele forsamlingen, fra Kadesh og kom til fjellet Hor.
23 Og Herren talte til Moses og Aron på fjellet Hor, ved kysten av Edoms land, og sa:
40 Men hva angår dere, vend om og begi dere ut i ørkenen, langs veien ved Rødehavet.
1 Dette er de ord som Moses talte til hele Israel på denne siden av Jordan, i ørkenen, på sletten foran Rødehavet, mellom Paran, Tophel, Laban, Hazeroth og Dizahab.
2 (Det er elleve dagers reise fra Horeb via Seirs fjell til Kadeshbarnea.)
19 Og da vi dro fra Horeb, ferdes vi gjennom hele den store og forferdelige ørkenen, som dere så langs amorittenes fjell, slik Herren, vår Gud, hadde befalt oss, og vi kom til Kadeshbarnea.
16 For da Israel steg opp ut av Egypt og vandret gjennom ørkenen til Det Røde Hav, nådde de Kadesj.
17 Israel sendte budbringere til kongen i Edom og ba: 'La oss få passere gjennom ditt land,' men Edoms konge ville ikke høre på ham. På samme måte sendte de bud til kongen i Moab, men han samtykket ikke, og Israel ble værende i Kadesj.
18 Deretter dro de gjennom ørkenen og omringet både Edoms og Moabs land. De kom forbi den østlige siden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon, men trådte ikke innenfor Moabs grenser, for Arnon var Moabs grense.
37 De dro fra Kadesh og slo leir ved Hor-fjellet, ved kanten av Edoms land.
7 Og hvorfor demper dere Israels hjerte, slik at de ikke vil krysse inn i landet som HERREN har gitt dem?
8 Slik handlet også deres fedre da jeg sendte dem ut fra Kades-Barnea for å speide etter landet.
9 For da de kom til Eshkols dal og så landet, mistet de Israels mot, slik at folket ikke var villig til å gå inn i det landet som HERREN hadde gitt dem.
8 Han spurte: 'Hvilken vei skal vi dra?' og fikk svaret: 'Veien gjennom Edoms ødemark.'
9 Så dro kongene av Israel, Juda og Edom av sted, og de la ut på en reise som skulle ta syv dager, men det var ingen vannkilder for hæren eller for dyrene som fulgte med.
10 De forlot Elim og slo leir ved Rødehavet.
11 De dro fra Rødehavet og slo leir i Sin-ørkenen.
8 Da vi passerte forbi våre slektninger, Esaus barn som bodde i Seir, via slettene fra Elat og Eziongaber, vendte vi og ferdes deretter gjennom Moabs ørken.
27 Dere murrret i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han hentet oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hender, slik at de kan utrydde oss.
3 Da talte folket løst med Moses og sa: Måtte vi dødd da våre brødre omkom foran Herren!
4 Og hvorfor førte dere Herrens forsamling inn i denne ødemarken, at vi og våre dyr skulle omkomme der?
17 Og da Farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom landet til filisterne, selv om det lå nært; for Gud sa: ‘Ellers kan det hende at folket, når de ser krig, angrer og vender tilbake til Egypt.’
18 Men Gud førte folket på omvei, gjennom ørkenen ved Rødehavet, og Israels barn dro ut av Egypt med alt sitt utstyr.
11 Og de sa til Moses: 'Har du tatt oss ut for å dø i ørkenen, siden det ikke fantes graver i Egypt? Hvorfor har du handlet slik med oss og ført oss ut av Egypt?'
1 Og de la ut på reise fra Elim, og hele Israels forsamling kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de forlot Egypt.
2 Og hele Israels barn klagde imot Moses og Aron i ørkenen:
3 Og Israels barn sa til dem: «Å, om vi hadde dødd ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å slakte hele denne forsamlingen med sult.»
20 De la ut fra Succoth og slo leir i Etham, i ørkenens ytterkant.
1 Hele Israels folk reiste fra Sin-ørkenen, etter deres vandringer og etter HERRENS befaling, og slo leir ved Rephidim; men folket hadde ikke vann å drikke.
17 La oss passere gjennom ditt land, ber vi deg; vi skal ikke gå gjennom markene eller vinmarkene, og vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå via kongens vei, uten å svinge til høyre eller venstre, inntil vi har passert grensen din.
18 Men Edom sa til ham: Du skal ikke passere forbi meg, med mindre jeg kommer ut og slår deg med sverd.
35 Folket reiste fra Kibrothhattaavah til Hazeroth og slo seg til ro i Hazeroth.
22 Så Moses førte Israel ut av Rødehavet, og de dro ut i Shur-ørkenen; de vandret tre dager i ørkenen og fant ikke noe vann.
3 Folket tørstet der etter vann, og de klagde mot Moses: 'Hvorfor førte du oss opp ut av Egypt for å la oss, våre barn og vårt husdyr sulte i tørke?'
2 Og alle Israels barn sutret mot Moses og Aaron, og hele forsamlingen sa til dem: «Å, om vi hadde dødd i Egypts land! Eller om vi hadde dødd i denne ørkenen!»
40 Hvor ofte freistet de ham i ørkenen og gjorde ham vondt i ødemarken!
14 Moses sendte budbringere fra Kadesh til Edoms konge og sa: Slik taler din bror Israel: Du kjenner all den trengsel vi har lidd.
5 De var sultne og tørste, og deres sjel sviktet.
25 (Nå bodde amalekittene og kanaanittene i dalen.) «I morgen skal dere snu om og begi dere ut i ørkenen på veien mot Rødehavet.»
8 De dro fra Pihahiroth, krysset gjennom midten av sjøen ut i ørkenen, og vandret tre dager gjennom Etham-ørkenen før de slo leir i Marah.
41 De dro fra Hor-fjellet og slo leir i Zalmonah.
22 Ved Taberah, Massah og Kibrothhattaavah framkalte dere også HERRENs vrede.
17 Med hvem ble han da bedrøvet i løpet av førti år? Var det ikke for de som syndet, hvis legemer falt om i ørkenen?
6 De sa heller ikke: 'Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt og ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og feller, et land preget av tørke og dødens skygge, der ingen har trådt, og der ingen har bodd?'
14 Tiden vi hadde tilbakelagt fra Kadesj-Barnea til vi kom over bekken Zered, var trettioåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn forsvant blant hæren, slik HERREN hadde sverget.