La oss passere gjennom ditt land, ber vi deg; vi skal ikke gå gjennom markene eller vinmarkene, og vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå via kongens vei, uten å svinge til høyre eller venstre, inntil vi har passert grensen din.
La oss få gå gjennom landet ditt. Vi vil ikke gå gjennom åkrer eller vinmarker, og vi vil heller ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå langs kongeveien; vi vil ikke svinge til høyre eller venstre før vi har gått gjennom ditt område.
La oss få gå gjennom landet ditt! Vi går verken over åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra noen brønn. Vi skal gå på Kongeveien; vi bøyer ikke av verken til høyre eller venstre før vi har gått gjennom ditt område.
La oss få gå gjennom landet ditt, vær så snill. Vi går ikke gjennom åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra brønner. Langs Kongeveien vil vi gå; vi bøyer ikke av til høyre eller venstre før vi har gått gjennom grensen din.»
'La oss få gå gjennom din by. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi skal følge kongens vei og ikke vike av til høyre eller venstre før vi har passert ditt område.'
La oss få reise gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil følge kongens vei og ikke bøye av, verken til høyre eller venstre, før vi har passert dine grenser.»
La oss få dra gjennom ditt land; vi vil ikke passere gjennom åkrene eller vingårdene, vi vil ikke drikke vann fra brønnene; vi vil gå den kongens høy vei og ikke svinge til høyre eller til venstre før vi har passert dine grenser.
La oss få gå gjennom landet ditt. Vi vil verken gå over marker eller vingårder, og vi vil ikke drikke vann fra noen brønner. Vi vil følge kongeveien og ikke bøye til høyre eller venstre før vi har passert grensen din.»
La oss snakke, vi vil passere gjennom ditt land. Vi vil ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi vil ikke drikke vann fra brønner. Vi vil gå Kongens vei, ikke snu oss til høyre eller venstre før vi har passert din grense.»
La oss få passere gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønner. Vi skal holde oss til kongeveien, uten å vike til høyre eller venstre, til vi har passert dine grenser."
La oss få passere gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønner. Vi skal holde oss til kongeveien, uten å vike til høyre eller venstre, til vi har passert dine grenser."
La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke brønnvann. Vi vil gå Kongeveien uten å bøye av til høyre eller venstre inntil vi har passert din grense.»
Please let us pass through your land. We will not pass through any field or vineyard, nor will we drink water from any well. We will travel along the King's Highway and not turn to the right or to the left until we have passed through your territory.
La oss få gå gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård og ikke drikke vann fra brønnene. Vi skal følge kongeveien og ikke bøye av verken til høyre eller venstre før vi har passert dine grenser.
Kjære, lad os gaae igjennem dit Land, vi ville hverken gaae igjennem Ager eller Viingaard, og ei drikke Vandet af (nogen) Brønd; vi ville gaae ad Kongeveien, vi ville hverken bøie til den høire eller til den venstre Side, indtil vi komme igjennem dit Landemærke.
Let us pass, I pray thee, through thy country: we will not pass through the fields, or through the vineyards, neither will we drink of the water of the wells: we will go by the king's high way, we will not turn to the right hand nor to the left, until we have passed thy borders.
La oss få gå gjennom ditt land. Vi vil ikke gå igjennom åkrene eller vingårdene, vi skal heller ikke drikke av brønnene. Vi vil følge kongeveien, uten å vende oss til høyre eller venstre, inntil vi har passert din grense.
Please let us pass through your country. We will not pass through fields or vineyards, nor will we drink water from wells; we will go along the King's Highway; we will not turn aside to the right hand or to the left until we have passed through your territories."
La oss få dra gjennom ditt land! Vi vil ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi vil ikke drikke vannet fra brønnene. Vi vil følge kongeveien; vi vil ikke vike av til høyre eller venstre før vi har passert din grense.»
La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra en brønn. Vi går kongens vei, svinger ikke av til høyre eller venstre før vi har passert grensen din.»
La oss få gå gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vannet fra brønnen. Vi skal gå langs kongens vei; vi skal ikke vende oss til høyre eller venstre, til vi har passert grensen din.»
La oss få lov til å gå gjennom landet ditt; vi vil ikke gå inn på åker eller vingård, og vi vil ikke drikke vann fra brønnene; vi vil gå langs hovedveien, uten å svinge til høyre eller venstre, til vi har passert ditt land.
Let us pass,{H5674} I pray thee, through thy land:{H776} we will not pass{H5674} through field{H7704} or through vineyard,{H3754} neither will we drink{H8354} of the water{H4325} of the wells:{H875} we will go{H3212} along the king's{H4428} highway;{H1870} we will not turn{H5186} aside to the right hand{H3225} nor to the left,{H8040} until we have passed{H5674} thy border.{H1366}
Let us pass{H5674}{(H8799)}, I pray thee, through thy country{H776}: we will not pass{H5674}{(H8799)} through the fields{H7704}, or through the vineyards{H3754}, neither will we drink{H8354}{(H8799)} of the water{H4325} of the wells{H875}: we will go{H3212}{(H8799)} by the king's{H4428} high way{H1870}, we will not turn{H5186}{(H8799)} to the right hand{H3225} nor to the left{H8040}, until we have passed{H5674}{(H8799)} thy borders{H1366}.
of thi contre let us goo a good felowshipe thorow thi contre we wyll not goo thorow the feldes nor thorow the vyneyardes nether will we drynke of the water of the fountaynes: but we will goo by the hye waye and nether turne vnto ye ryghte hande nor to ye lefte vntill we be past thi contre.
O let vs go thorow thy londe, we wyl not go thorow ye feldes ner vynyardes, ner drynke the water out of the foutaynes. We wyl go the hye strete, and turne nether to ye right hande ner to ye lefte, tyll we be come past ye borders of thy countre.
I pray thee that we may passe through thy countrey: we will not goe through the fieldes nor the vineyardes, neither will we drinke of the water of the welles: we will goe by the kings way, and neither turne vnto the right hand nor to the left, vntill we be past thy borders.
Let vs passe I pray thee through thy countrey: but we wyll not go through the fieldes or vineyardes, neither wyll we drynke of the water of the fountaynes: we wyll go by the kynges hye way, and neither turne vnto the ryght hande nor to the left, vntyll we be past thy borders.
Let us pass, I pray thee, through thy country: we will not pass through the fields, or through the vineyards, neither will we drink [of] the water of the wells: we will go by the king's [high] way, we will not turn to the right hand nor to the left, until we have passed thy borders.
Please let us pass through your land: we will not pass through field or through vineyard, neither will we drink of the water of the wells: we will go along the king's highway; we will not turn aside to the right hand nor to the left, until we have passed your border.
Let us pass over, we pray thee, through thy land; we pass not over through a field, or through a vineyard, nor do we drink waters of a well; the way of the king we go, we turn not aside -- right or left -- till that we pass over thy border.'
Let us pass, I pray thee, through thy land: we will not pass through field or through vineyard, neither will we drink of the water of the wells: we will go along the king's highway; we will not turn aside to the right hand nor to the left, until we have passed thy border.
Let us pass, I pray thee, through thy land: we will not pass through field or through vineyard, neither will we drink of the water of the wells: we will go along the king's highway; we will not turn aside to the right hand nor to the left, until we have passed thy border.
Let us now go through your land: we will not go into field or vine-garden, or take the water of the springs; we will go by the highway, not turning to the right or to the left, till we have gone past the limits of your land.
"Please let us pass through your land: we will not pass through field or through vineyard, neither will we drink of the water of the wells: we will go along the king's highway; we will not turn aside to the right hand nor to the left, until we have passed your border."
Please let us pass through your country. We will not pass through the fields or through the vineyards, nor will we drink water from any well. We will go by the King’s Highway; we will not turn to the right or the left until we have passed through your region.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Israel sendte budbringere til Sihon, amoréernes konge, og sa:
22 «La oss passere gjennom ditt land. Vi vil ikke gå inn på markene eller vingårdene, og vi vil ikke drikke av brønnens vann. Vi skal holde oss til kongens hovedvei til vi har passert dine grenser.»
18 Men Edom sa til ham: Du skal ikke passere forbi meg, med mindre jeg kommer ut og slår deg med sverd.
19 Da svarte Israels barn: Vi vil gå på den hovedveien, og om mine dyr og jeg drikker av ditt vann, vil jeg betale for det. Jeg vil bare passere til fots, uten annet oppstyr.
20 Men Edom svarte: Du skal ikke passere. Og Edom møtte dem med en stor styrke og mange folk.
21 Slik nektet Edom Israels barn adgang gjennom sin grense, og derfor vendte Israel om fra ham.
27 «La meg ferdes gjennom ditt land. Jeg vil gå langs hovedveien og verken avvike til høyre eller venstre.»
28 «Du skal selge meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke; jeg skal bare passere til fots.»
29 «(Som Esaus barn i Seir og Moabittene i Ar gjorde mot meg;) inntil jeg krysser Jordan og kommer inn i det landet HERREN, vår Gud, gir oss.»
16 For da Israel steg opp ut av Egypt og vandret gjennom ørkenen til Det Røde Hav, nådde de Kadesj.
17 Israel sendte budbringere til kongen i Edom og ba: 'La oss få passere gjennom ditt land,' men Edoms konge ville ikke høre på ham. På samme måte sendte de bud til kongen i Moab, men han samtykket ikke, og Israel ble værende i Kadesj.
18 Deretter dro de gjennom ørkenen og omringet både Edoms og Moabs land. De kom forbi den østlige siden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon, men trådte ikke innenfor Moabs grenser, for Arnon var Moabs grense.
19 Israel sendte budbringere til Sihon, kongen over amorittene, også kjent som kongen i Heshbon, og sa: 'La oss få passere gjennom ditt land på vei til vårt.'
8 Da vi passerte forbi våre slektninger, Esaus barn som bodde i Seir, via slettene fra Elat og Eziongaber, vendte vi og ferdes deretter gjennom Moabs ørken.
14 Moses sendte budbringere fra Kadesh til Edoms konge og sa: Slik taler din bror Israel: Du kjenner all den trengsel vi har lidd.
15 Hvordan våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge; og egypterne plaget oss og våre fedre.
16 Da vi ropte til Herren, hørte han vår røst og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesh, en by på ytterkanten av din grense.
8 Han spurte: 'Hvilken vei skal vi dra?' og fikk svaret: 'Veien gjennom Edoms ødemark.'
9 Så dro kongene av Israel, Juda og Edom av sted, og de la ut på en reise som skulle ta syv dager, men det var ingen vannkilder for hæren eller for dyrene som fulgte med.
19 Og da vi dro fra Horeb, ferdes vi gjennom hele den store og forferdelige ørkenen, som dere så langs amorittenes fjell, slik Herren, vår Gud, hadde befalt oss, og vi kom til Kadeshbarnea.
1 Så vendte vi oss og begav oss ut i ørkenen langs Rødehavets vei, slik som HERREN hadde befalt meg; og vi omkranset fjellet Seir i mange dager.
17 Og da Farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom landet til filisterne, selv om det lå nært; for Gud sa: ‘Ellers kan det hende at folket, når de ser krig, angrer og vender tilbake til Egypt.’
31 Da sa Moses: «Forlat oss ikke, jeg ber deg; for du vet hvordan vi skal legge opp leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»
32 Han sa videre: «Om du blir med oss, skal vi tilbakebetale deg for all den godhet Herren vil gjøre mot oss.»
14 «Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv i jord og vinmarker. Vil du nå blinde disse menn? Vi vil ikke komme opp.»
12 Men hans herre svarte: «Vi skal ikke vende oss om til en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn; vi skal fortsette videre til Gibeah.»
16 For dere vet hvordan vi levde i Egypt og hvordan vi reiste gjennom de folkene dere passerte,
14 «La min herre, vær så snill, gå foran din tjener, så skal jeg lede dem varsomt, slik at både de kyr som går foran meg og barna tåler tempoet, helt til vi når min herre i Seir.»
4 Og befall folket: 'Dere skal passere langs kysten til deres slektninger, Esaus barn, som bor i Seir; de vil frykte dere, så vær ekstra varsomme.'
5 Og hvorfor førte dere oss opp fra Egypt, for deretter å lede oss inn i dette onde stedet? Det er verken et sted for såing, eller for fiken, eller for vinranker, eller for granatepler; og det finnes ikke noe vann å drikke.
32 «Vi skal krysse over, bevæpnet foran HERREN, inn i Kanaan, slik at arven vår på denne siden av Jordan skal bli vår.»
25 «Jeg ber deg, la meg krysse over, så jeg kan se det gode landet som ligger på den andre siden av Jordan, disse vakre fjellene og Libanon.»
3 Til et land som flyter over av melk og honning. Jeg vil ikke gå midt inn blant dere, for dere er et sta folk, og jeg risikerer å fortære dere underveis.
4 De drog fra fjellet Hor langs Rødehavsveien for å omgå Edoms land, og folket ble svært motløse på grunn av den lange reisen.
40 Men hva angår dere, vend om og begi dere ut i ørkenen, langs veien ved Rødehavet.
5 Derfor sa de: 'Om vi har funnet nåde i dine øyne, la da dette landet gis dine tjenere som eiendom, og ikke før oss over Jordan.'
6 De sa heller ikke: 'Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt og ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og feller, et land preget av tørke og dødens skygge, der ingen har trådt, og der ingen har bodd?'
14 «og sier: Nei, vi vil dra til Egypt, hvor vi ikke skal oppleve krig, ikke høre trompetens lyd, og ikke sulte etter brød; der skal vi bo,»
27 «Vi må gå tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.»
12 Han sa: «La oss legge ut på reise, la oss dra, og jeg vil gå foran deg.»
10 «Se, nå kommer ammonittene, moabittene og fjellet Seir, som du ikke lot Israel angripe da de steg ut av Egypt, men som du lot være i fred med, uten å ødelegge dem.
17 «Men vi skal selv gå ut, hver mann bevæpnet til kamp, foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres eiendom; og våre små skal bo i befestede byer for å beskytte seg mot innbyggerne i landet.»
18 «Vi vil ikke vende tilbake til våre hjem før hver enkelt av Israels barn har fått sin arv.»
20 Og da de gikk fra nasjon til nasjon og fra ett rike til et annet folk;
22 Så nærmet hver og en av dere seg meg og sa: Vi skal sende speidere foran oss, slik at de kan undersøke landet og berette for oss hvilken vei vi skal gå, og hvilke byer vi skal innta.