2 Krønikebok 20:10
«Se, nå kommer ammonittene, moabittene og fjellet Seir, som du ikke lot Israel angripe da de steg ut av Egypt, men som du lot være i fred med, uten å ødelegge dem.
«Se, nå kommer ammonittene, moabittene og fjellet Seir, som du ikke lot Israel angripe da de steg ut av Egypt, men som du lot være i fred med, uten å ødelegge dem.
Og nå: se, ammonittene og moabittene og Se’ir-fjellet – dem du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egyptens land, men de gikk utenom dem og utryddet dem ikke –
Se nå: ammonittene, moabittene og Se’ir-fjellet—du lot ikke Israel gå inn i deres land da de kom fra Egypt; de bøyde av fra dem og utryddet dem ikke.
Og nå: Se, ammonittene og moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel gå gjennom da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og gjorde ikke ende på dem,
Nå ser du at ammonittene, moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egypt, nå har snudd seg mot oss og ikke ødelagt dem.
Og nå, se, Ammonittenes og Moabs barn, og Seirs fjell, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom fra Egyptens land, men de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke.
Og nå, se, Ammonittens folk, Moabs folk og fjellet Seir, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut fra Egypt, men de unngikk dem og ødela dem ikke.
Se nå, Ammons barn, Moab og de fra Seir-fjellet, som du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og ødela dem ikke.
Nå, se, Ammons, Moabs og Seirs fjells folk, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land, men de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke,
Og nå, se, Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom ut av Egyptens land, men de vendte bort fra dem og ødela dem ikke.
Og nå, se, Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom ut av Egyptens land, men de vendte bort fra dem og ødela dem ikke.
Nå se på ammonittene, moabittene og folkene fra Seirs fjell, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land, og de gikk utenom dem og utslettet dem ikke.
'But now, here are the men from Ammon, Moab, and Mount Seir, whose land you would not let Israel invade when they came from Egypt; so they turned away from them and did not destroy them.'
Se nå, Ammon’s sønner, Moab og folket fra Seir-fjellet, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land – de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke –
Nu da, see, Ammons Børn og Moab og de af Seirs Bjerg, igjennem hvilke du ikke tilstedede Israel at komme, der de kom af Ægypti Land, men de maatte vige fra dem og ikke ødelægge dem,
And now, behold, the children of Ammon and Moab and mount Seir, whom thou wouldest not let Israel invade, when they came out of the land of Egypt, but they turned from them, and destroyed them not;
Og nå ser vi hvordan barna til Ammon, Moab og Seirs fjell, som du ikke lot Israel angripe da de dro ut fra Egyptens land, men de gikk utenom dem og ødela dem ikke,
And now, see, the children of Ammon, Moab, and Mount Seir, whom You would not let Israel invade when they came out of the land of Egypt, but they turned from them and did not destroy them;
Nå ser du, Ammon, Moab og fjellet Seir, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut av Egyptens land, men de vendte bort fra dem og ødela dem ikke,
Nå, se, Ammon-sønnene, Moab og Seirs fjell, de fikk du ikke la Israel invadere da de kom fra Egyptens land; de vek bort fra dem og ødela dem ikke.
Og nå, se, Ammons barn og Moab og Seirs fjell, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut av Egyptens land, men de gikk rundt dem og ødela dem ikke.
Se nå, ammonittene og moabittene og folket fra Seirs fjell, som du lot være urørt da Israel kom fra Egypt, for de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke;
Beholde now, the children of Ammon, of Moab, & they of mount Seir, vpon whom thou woldest not suffre the children of Israel to go, whan they wente out of the londe of Egipte, but they were fayne to departe from the, and not to destroye them:
And now beholde, the children of Ammon and Moab, and mount Seir, by whome thou wouldest not let Israel goe, when they came out of the land of Egypt: but they turned aside from them, and destroyed them not:
And nowe beholde the children of Ammon and Moab, and mount Seir, by whom thou wouldest not let them of Israel go when they came out of the lande of Egypt, but they departed from them, and destroyed them not:
And now, behold, the children of Ammon and Moab and mount Seir, whom thou wouldest not let Israel invade, when they came out of the land of Egypt, but they turned from them, and destroyed them not;
Now, behold, the children of Ammon and Moab and Mount Seir, whom you would not let Israel invade, when they came out of the land of Egypt, but they turned aside from them, and didn't destroy them;
`And now, lo, sons of Ammon, and Moab, and mount Seir, whom Thou didst not grant to Israel to go in against in their coming out of the land of Egypt, for they turned aside from off them and destroyed them not,
And now, behold, the children of Ammon and Moab and mount Seir, whom thou wouldest not let Israel invade, when they came out of the land of Egypt, but they turned aside from them, and destroyed them not;
And now, behold, the children of Ammon and Moab and mount Seir, whom thou wouldest not let Israel invade, when they came out of the land of Egypt, but they turned aside from them, and destroyed them not;
And now, see, the children of Ammon and Moab and the people of Mount Seir, whom you kept Israel from attacking when they came out of Egypt, so that turning to one side they did not send destruction on them:
Now, behold, the children of Ammon and Moab and Mount Seir, whom you would not let Israel invade, when they came out of the land of Egypt, but they turned aside from them, and didn't destroy them;
Now the Ammonites, Moabites, and men from Mount Seir are coming! When Israel came from the land of Egypt, you did not allow them to invade these lands. They bypassed them and did not destroy them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Se, se hvordan de nå svarer oss ved å komme for å kaste oss ut av den eiendommen du har gitt oss til arv.»
12«Herre, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne enorme hærskaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre; våre øyne er kun vendt mot deg.»
22Og idet de begynte å synge og lovprise, satte Herren feller over ammonittene, moabittene og fjellet Seir, som var kommet mot Juda, og slo dem.
23For ammonittene og moabittene reiste seg mot folkene på fjellet Seir, for å fullstendig nedkjempe og ødelegge dem; og da de hadde gjort ferdig med sejernes folk, hjalp de hverandre med å ødelegge enda flere.
21Edom, Moab og Ammons barn,
9«Om ondt skulle ramme oss – enten ved sverdets død, dom, pest eller hungersnød – og vi står her foran dette huset og i din nærhet (for ditt navn er i dette huset) og roper til deg i vår nød, da vil du uten tvil høre oss og hjelpe.»
20Men Edom svarte: Du skal ikke passere. Og Edom møtte dem med en stor styrke og mange folk.
21Slik nektet Edom Israels barn adgang gjennom sin grense, og derfor vendte Israel om fra ham.
29«(Som Esaus barn i Seir og Moabittene i Ar gjorde mot meg;) inntil jeg krysser Jordan og kommer inn i det landet HERREN, vår Gud, gir oss.»
23Nå har Herren, Israels Gud, forvist amorittene fra sitt folk. Skal du da erobre det?
24Skal du ikke eie det som din gud Chemosh har gitt deg? Alt som Herren, vår Gud, kaster ut for oss, skal vi eie.
25Hva er du da, på noen måte bedre enn Balak, Ziphorsønn, Moabs konge? Har han noen gang stridt mot Israel eller kjempet mot dem
1Etter dette skjedde det også at moabittene, ammonittene og andre folk sammen med ammonittene kom for å kjempe mot Jehosjafat.
8Da vi passerte forbi våre slektninger, Esaus barn som bodde i Seir, via slettene fra Elat og Eziongaber, vendte vi og ferdes deretter gjennom Moabs ørken.
9Og HERREN sa til meg: 'Skad ikke moabittene og strid ikke med dem i kamp; for jeg vil ikke gi deg noe av deres land som eiendom, siden jeg har gitt Ar til Lotss barn.'
10For vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavets vann for dere da dere drog ut av Egypt, og hvordan dere ødela de to kongene av amorittene, Sihon og Og, som lå på den andre siden av Jordan.
22som han gjorde med Esaus barn som bodde i Seir, da han utslettet Horittene foran dem; de tok deres plass og bor der den dag i dag:
11Herren sa til israelittene: 'Var det ikke jeg som frelste dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?'
12Zidonsamerne, amalekittene og maonittene undertrykte dere også; dere ropte til meg, og jeg frelste dere fra deres hender.
9I tillegg krysset ammonittene Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og dermed ble Israel svært plaget.
10til østens folk sammen med ammonittene, og gi dem som en ervervelse, slik at ammonittene ikke lenger skal bli husket blant nasjonene.
17Israel sendte budbringere til kongen i Edom og ba: 'La oss få passere gjennom ditt land,' men Edoms konge ville ikke høre på ham. På samme måte sendte de bud til kongen i Moab, men han samtykket ikke, og Israel ble værende i Kadesj.
18Deretter dro de gjennom ørkenen og omringet både Edoms og Moabs land. De kom forbi den østlige siden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon, men trådte ikke innenfor Moabs grenser, for Arnon var Moabs grense.
1Den dagen leste de i Moses’ bok foran folket, og der sto skrevet at ammonitter og moabitter aldri skulle opptas i Guds forsamling.
17La oss passere gjennom ditt land, ber vi deg; vi skal ikke gå gjennom markene eller vinmarkene, og vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå via kongens vei, uten å svinge til høyre eller venstre, inntil vi har passert grensen din.
18Men Edom sa til ham: Du skal ikke passere forbi meg, med mindre jeg kommer ut og slår deg med sverd.
8Jeg har hørt forsmålet fra Moab og hånet fra ammonittene, der de har formanet mitt folk og hevet seg over deres grenser.
3Så skjedde det, da Israel hadde sådd, at midjanittene, amalekittene og østlendingene reiste seg mot dem.
19Og når du nærmer deg Ammons barn, skal du ikke plage dem eller blande deg inn; for jeg vil ikke gi deg noe av Ammons land som eiendom, siden jeg har gitt det til Lotss barn.»
15sa til ham: 'Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.'
20For det var Herren som herdet deres hjerter, slik at de gikk til kamp mot Israel, for at han skulle utrydde dem fullstendig og ikke vise dem noen nåde, men ødelegge dem, slik Herren hadde befalt Mose.
37Bare til Ammons barns land kom du ikke, heller ikke til noe sted ved Jabbok-elven, eller til byer i fjellene, eller til noe annet som HERREN, vår Gud, forbød oss.
35For de har ikke tjent deg i sitt rike, i den store godhet du gav dem og i det rike landet du før dem gav, men forble ved sine onde gjerninger.
20Men Amaziah ville ikke høre, for det var av Gud at han skulle overgi dem til fienden, fordi de søkte etter edomittenes guder.
24Da de nådde Israels leir, reiste israelittene seg og slo moabittene, slik at de flyktet foran dem. Likevel forfulgte de moabittene og slo dem ned selv på deres eget land.
44Og amorittene, som bodde på det fjellet, kom ut mot dere, jaget dere som bier og ødela dere i Seir helt til Hormah.
10Skal du ikke, O Gud, som har forkastet oss? Og du, O Gud, som ikke dro ut med våre hærer?
10«Har jeg virkelig reist opp uten Herrens hjelp for å ødelegge dette landet? Herren sa til meg: ‘Gå opp mot dette landet og ødelegg det.’»
23De kom inn og tok det i besittelse, men de hørte ikke Din røst, og de vandret ikke i Din lov; de gjorde ingenting av alt Du hadde befalt dem, og derfor har Du latt alt dette onde ramme dem.
8Slik sier Herren, Gud: Fordi Moab og Seir påstår: «Se, Juda-huset er likt alle hedningene»;
26Da Moabs konge så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg syv hundre menn med sverd for å trenge frem helt til Edoms konge, men de lykkes ikke.
12Også Horittene bodde en gang i Seir, men Esaus barn tok deres plass etter å ha utslettet dem og bosatt seg der, slik som Israel gjorde med det landet HERREN ga dem som eiendom.
2Da svarte Jephthah: »Jeg og mitt folk var i en hard strid med ammonittene; og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke fra deres hender.«
3Moab var svært redd for folket, for de var mange; og Moab var uroa på grunn av Israels barn.
25Har jeg nå kommet opp mot denne byen uten HERREN for å ødelegge den? Det var HERREN som sa til meg: «Gå opp mot dette landet og ødelegg det.»
30Vi har angrepet dem; Heshbon er lagt øde helt til Dibon, og vi har herjet dem helt til Nophah, som strekker seg til Medeba.