Dommernes bok 12:2

o3-mini KJV Norsk

Da svarte Jephthah: »Jeg og mitt folk var i en hard strid med ammonittene; og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke fra deres hender.«

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 11:12-33 : 12 Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og sa: 'Hva har du med meg å gjøre, at du har kommet for å kjempe mot meg på mitt land?' 13 Kongen av ammonittene svarte budbringerne: 'Fordi Israel tok mitt land da de steg opp ut av Egypt, fra Arnon helt til Jabbok og Jordan. Gjenopprett disse landene fredelig.' 14 Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene og 15 sa til ham: 'Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.' 16 For da Israel steg opp ut av Egypt og vandret gjennom ørkenen til Det Røde Hav, nådde de Kadesj. 17 Israel sendte budbringere til kongen i Edom og ba: 'La oss få passere gjennom ditt land,' men Edoms konge ville ikke høre på ham. På samme måte sendte de bud til kongen i Moab, men han samtykket ikke, og Israel ble værende i Kadesj. 18 Deretter dro de gjennom ørkenen og omringet både Edoms og Moabs land. De kom forbi den østlige siden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon, men trådte ikke innenfor Moabs grenser, for Arnon var Moabs grense. 19 Israel sendte budbringere til Sihon, kongen over amorittene, også kjent som kongen i Heshbon, og sa: 'La oss få passere gjennom ditt land på vei til vårt.' 20 Men Sihon ville ikke la Israel passere gjennom sine områder. I stedet samlet han sitt folk, slo leir i Jahaz og kjempet mot Israel. 21 Herren, Israels Gud, overga Sihon og alt hans folk til Israel, som beseiret dem. Dermed erobret Israel hele amorittenes land. 22 De tok over alle amorittenes grenser, fra Arnon helt til Jabbok, og fra ørkenen til Jordan. 23 Nå har Herren, Israels Gud, forvist amorittene fra sitt folk. Skal du da erobre det? 24 Skal du ikke eie det som din gud Chemosh har gitt deg? Alt som Herren, vår Gud, kaster ut for oss, skal vi eie. 25 Hva er du da, på noen måte bedre enn Balak, Ziphorsønn, Moabs konge? Har han noen gang stridt mot Israel eller kjempet mot dem 26 mens Israel bodde i Heshbon og byene der, i Aroer og byene der, og i alle byene langs Arnons grenser, i tre hundre år? Hvorfor klarte dere ikke å vinne dem tilbake i den perioden? 27 Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør urett ved å gå til krig mot meg. La Herren, dommeren, i dag dømme mellom Israels barn og ammonittene. 28 Men kongen over ammonittene hørte ikke på de ordene Jefta sendte ham. 29 Da kom Herrens ånd over Jefta, og han gikk over Gilead og Manasseh, forbi Mizpeh i Gilead, og derfra fortsatte han mot ammonittene. 30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Om du uten forbehold leverer ammonittene i mine hender,' 31 så skal alt som kommer ut av døren på mitt hjem for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra kamp mot ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som et brennoffer. 32 Slik dro Jefta for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i hans hender. 33 Han slo dem fra Aroer helt til Minnith – tjue byer – og til vinmarkens slette, med en voldsom slakting. Slik ble ammonittene underkuet av Israels barn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    3Og da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, overlot jeg mitt liv til mine hender og dro forbi for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i min makt. Hvorfor har dere da kommet til meg i dag for å kjempe imot meg?

    4Da samlet Jephthah alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim, og gileadittene slo ned efraimittene, fordi de sa: »Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim blant både efraimittene og Manassittene.«

    5Gileadittene tok over pasningene ved Jordan for å hindre efraimittene, og det skjedde at når de efraimittene som hadde unnsluppet sa: »La meg passere«, spurte gileadittene: »Er du en efraimit?« Og hvis han svarte: »Nei«,

  • 1Og mennene i Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jephthah: »Hvorfor dro du forbi for å kjempe mot ammonittene, og kalte oss ikke med? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.«

  • 82%

    2Gileads hustru fødte ham sønner, men sønnene til hennes hustru vokste opp og kastet ut Jefta, og sa til ham: 'Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.'

    3Da flyktet Jefta fra sine brødre og slo seg ned i Tobs land, og der samlet det seg en skare av utstøtte menn som fulgte ham.

    4Med tiden gikk ammonittene i krig mot Israel.

    5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro eldste i Gilead for å hente Jefta fra Tobs land.

    6De sa til Jefta: 'Kom og bli vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'

    7Jefta svarte eldste i Gilead: 'Hatet dere meg ikke og kastet meg ut av min fars hus? Hvorfor vender dere dere nå til meg når dere er i nød?'

    8Eldste i Gilead sa: 'Vi vender oss til deg nå, for at du skal reise med oss, kjempe mot ammonittene og lede alle innbyggerne i Gilead.'

    9Jefta spurte: 'Hvis dere henter meg hjem for å kjempe mot ammonittene, og Herren leverer dem i mine hender, skal jeg da bli deres leder?'

    10Eldste i Gilead sa: 'Må Herren være vitne mellom oss om at vi vil oppfylle dine ord.'

    11Så dro Jefta med Gilead-eldstene, og folket utnevnte ham til leder og hærfører. Jefta fremførte alle sine ord for Herren i Mizpeh.

    12Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og sa: 'Hva har du med meg å gjøre, at du har kommet for å kjempe mot meg på mitt land?'

    13Kongen av ammonittene svarte budbringerne: 'Fordi Israel tok mitt land da de steg opp ut av Egypt, fra Arnon helt til Jabbok og Jordan. Gjenopprett disse landene fredelig.'

    14Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene og

    15sa til ham: 'Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.'

  • 82%

    27Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør urett ved å gå til krig mot meg. La Herren, dommeren, i dag dømme mellom Israels barn og ammonittene.

    28Men kongen over ammonittene hørte ikke på de ordene Jefta sendte ham.

    29Da kom Herrens ånd over Jefta, og han gikk over Gilead og Manasseh, forbi Mizpeh i Gilead, og derfra fortsatte han mot ammonittene.

    30Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Om du uten forbehold leverer ammonittene i mine hender,'

    31så skal alt som kommer ut av døren på mitt hjem for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra kamp mot ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som et brennoffer.

    32Slik dro Jefta for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i hans hender.

  • 75%

    11Herren sa til israelittene: 'Var det ikke jeg som frelste dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?'

    12Zidonsamerne, amalekittene og maonittene undertrykte dere også; dere ropte til meg, og jeg frelste dere fra deres hender.

    13Likevel har dere forlatt meg og tjent andre guder, derfor vil jeg ikke lenger redde dere.

  • 1Og Efraim-mennene sa til ham: «Hvorfor har du opptrådt slik mot oss, ved ikke å kalle på oss da du dro for å kjempe mot midjanittene?» Og de irettesatte ham kraftig.

  • 74%

    9Men da de glemte Herren, deres Gud, overga han dem til Sisera, sjefen for Hazors hær, til filisterne og til Moabs konge, som kjempet mot dem.

    10Da ropte de til Herren og sa: «Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og tjent Baalim og Ashtaroth; men nå, frels oss fra fiendens hender, så vil vi tjene deg.»

    11Så sendte Herren Jerubbaal, Bedan, Jeftah og meg, Samuel, og frelste dere fra fienders hender på alle sider, slik at dere fikk leve i trygghet.

    12Men da dere så at Nahash, kongen over ammonittene, kom imot dere, sa dere til meg: «Nei, en konge skal herske over oss,» da Herren, deres Gud, faktisk var deres konge.

  • 9I tillegg krysset ammonittene Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og dermed ble Israel svært plaget.

  • 72%

    35Da han så henne, rev han sine klær og utbrøt: 'Å, min datter! Du har brakt meg stor sorg, du som plager meg. For jeg har lovet Herren og kan ikke trekke tilbake mine ord.'

    36Hun svarte: 'Min far, om du har holdt ditt ord til Herren, la da det skje med meg slik det er lovet, ettersom Herren har hevnet deg mot dine fiender, selv ammonittene.'

  • 72%

    11Da gikk tre tusen menn fra Juda opp til fjellet Etam, og de sa til Samson: «Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss?» Og han svarte dem: «Som de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.»

    12Og de sa til ham: «Vi er kommet for å binde deg, slik at vi kan levere deg i filisternes hender.» Men Samson sa: «Sverget dere meg at dere ikke selv vil angripe meg?»

  • 17Ammonittene samlet seg og la leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og la leir i Mizpeh.

  • 17For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og frelste dere fra Midians hender;

  • 10«Se, nå kommer ammonittene, moabittene og fjellet Seir, som du ikke lot Israel angripe da de steg ut av Egypt, men som du lot være i fred med, uten å ødelegge dem.

  • 41De ropte, men ingen var der for å frelse dem; de ropte til Herren, men han svarte dem ikke.

  • 2Og Herren talte til Gideon: 'Folkene som er med deg, er altfor mange for at jeg skal overlevere midjanittene i deres hender, for at Israel ikke skal skryte og si: «Min egen hånd har frelst meg.»'

  • 42De søkte hjelp, men det var ingen som kunne frelse dem; selv kalte de på Herren, men han svarte dem ikke.

  • 1Da kom Nahash, ammonitten, opp og leirla seg ved Jabeshgilead; og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så vil vi tjene deg.»

  • 42Og Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke med dere, lest dere skal bli slått av deres fiender.

  • 11Dere krysset Jordan og kom til Jeriko, og innbyggerne i Jeriko kjempet mot dere. Amorittene, perisittene, kanaanittene, hittittene, girgassittene, hevittene og jebusittene, alle disse, gav jeg i deres hender.

  • 7Jephthah dømte Israel i seks år. Så døde Jephthah, gileaditten, og ble begravet i en av byene i Gilead.

  • 4Og de sa: Du har verken bedratt oss eller undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen.

  • 12Han sa: «Om syrierne viser seg for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men om ammonittene er for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.»