Dommerne 12:1
Og mennene i Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jephthah: »Hvorfor dro du forbi for å kjempe mot ammonittene, og kalte oss ikke med? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.«
Og mennene i Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jephthah: »Hvorfor dro du forbi for å kjempe mot ammonittene, og kalte oss ikke med? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.«
Mennene fra Efraim samlet seg, dro nordover og sa til Jefta: «Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss med deg? Vi skal brenne huset ditt over deg med ild.»
Efraim-mennene ble kalt sammen; de dro nordover og sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Nå vil vi brenne huset ditt ned over deg.
Mennene i Efraim ble kalt sammen, og de dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi brenner huset ditt ned over hodet på deg!
Da ropte mennene fra Efraim og krysset over til nord. De sa til Jefta: 'Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å be oss om å komme med deg? Vi vil sette fyr på huset ditt.'
Og mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor gikk du over for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.
Og mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover og sa til Jeftah: Hvorfor krysset du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle på oss? Vi vil brenne huset ditt ned over deg.
Alle mennene fra Efraim ble samlet og gikk mot nord. De sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å rope oss til å gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over hodet på deg.
En mann fra Efraim ropte høyt og krysset nordover. De sa til Jefta: "Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Vi skal brenne huset ditt ned over hodet på deg!"
Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil sette fyr på huset ditt.
Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil sette fyr på huset ditt.
Menn fra Efraim ble samlet og dro nordover og sa til Jefta: «Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å kjempe med deg? Vi vil brenne huset ditt ned med ild.»
The men of Ephraim were called together, crossed northward, and said to Jephthah, "Why did you go to fight against the Ammonites without calling us to go with you? We will burn your house down on top of you in fire!"
En mann fra Efraim ropte høyt og krysset nordover. Han sa til Jefta: 'Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å dra med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg med ild.'
Og hver Mand af Ephraim blev sammenkaldt og gik over mod Norden, og de sagde til Jephthah: Hvorfor gik du over til at stride imod Ammons Børn, og kaldte os ikke at gaae med dig? vi ville brænde dit Huus over dig med Ild.
And the men of Ephraim gathered themselves together, and went northward, and said unto Jephthah, Wherefore passedst thou over to fight against the children of Ammon, and didst not call us to go with thee? we will burn thine house upon thee with fire.
Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor gikk du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over deg med ild.
And the men of Ephraim gathered together, and went northward, and said to Jephthah, Why did you pass over to fight against the children of Ammon, and did not call us to go with you? We will burn your house over you with fire.
Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og de sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil brenne huset ditt ned over hodet på deg.
Og mennene fra Efraim ble samlet og dro nordover, og sa til Jefta: 'Hvorfor har du dratt for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil brenne ned huset ditt over deg med ild.'
Efraims menn samlet seg og dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å bli med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg.
Nå kom mennene fra Efraim sammen, tok opp våpen og dro over til Safon. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å føre krig mot ammonittene uten å sende bud til oss for å bli med? Nå vil vi sette fyr på huset ditt over deg.
And the men{H376} of Ephraim{H669} were gathered together,{H6817} and passed{H5674} northward;{H6828} and they said{H559} unto Jephthah,{H3316} Wherefore passedst thou over{H5674} to fight{H3898} against the children{H1121} of Ammon,{H5983} and didst not call{H7121} us to go{H3212} with thee? we will burn{H8313} thy house{H1004} upon thee with fire.{H784}
And the men{H376} of Ephraim{H669} gathered themselves together{H6817}{(H8735)}, and went{H5674}{(H8799)} northward{H6828}, and said{H559}{(H8799)} unto Jephthah{H3316}, Wherefore passedst thou over{H5674}{(H8804)} to fight{H3898}{(H8736)} against the children{H1121} of Ammon{H5983}, and didst not call{H7121}{(H8804)} us to go{H3212}{(H8800)} with thee? we will burn{H8313}{(H8799)} thine house{H1004} upon thee with fire{H784}.
And they of Ephraim made insurreccion, & wente northwarde, & sayde vnto Iephthae: Wherfore wetest thou to the battayll agaynst the children of Ammon, & hast not called vs, that we mighte go with the? We wil burne thy house and the with fyre.
And the me of Ephraim gathered themselues together, and went Northwarde, and saide vnto Iphtah, Wherefore wentest thou to fight against the children of Ammon, and diddest not call vs to goe with thee? we will therefore burne thine house vpon thee with fire.
And the men of Ephraim gathered them selues together, & went northwarde, & sayd vnto Iephthah: Wherfore wentest thou to fight against the children of Ammon, and dyddest not call vs to go with thee? we will therfore burne thine house vpon thee with fire.
¶ And the men of Ephraim gathered themselves together, and went northward, and said unto Jephthah, Wherefore passedst thou over to fight against the children of Ammon, and didst not call us to go with thee? we will burn thine house upon thee with fire.
The men of Ephraim were gathered together, and passed northward; and they said to Jephthah, Why did you pass over to fight against the children of Ammon, and didn't call us to go with you? we will burn your house on you with fire.
And the men of Ephraim are called together, and pass over northward, and say to Jephthah, `Wherefore has thou passed over to fight against the Bene-Ammon, and on us hast not called to go with thee? thy house we burn over thee with fire.'
And the men of Ephraim were gathered together, and passed northward; and they said unto Jephthah, Wherefore passedst thou over to fight against the children of Ammon, and didst not call us to go with thee? we will burn thy house upon thee with fire.
And the men of Ephraim were gathered together, and passed northward; and they said unto Jephthah, Wherefore passedst thou over to fight against the children of Ammon, and didst not call us to go with thee? we will burn thy house upon thee with fire.
Now the men of Ephraim came together and took up arms and went over to Zaphon; and they said to Jephthah, Why did you go over to make war against the children of Ammon without sending for us to go with you? Now we will put your house on fire over you.
The men of Ephraim were gathered together, and passed northward; and they said to Jephthah, "Why did you pass over to fight against the children of Ammon, and didn't call us to go with you? We will burn your house around you with fire!"
Civil Strife Mars the Victory The Ephraimites assembled and crossed over to Zaphon. They said to Jephthah,“Why did you go and fight with the Ammonites without asking us to go with you? We will burn your house down right over you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Da svarte Jephthah: »Jeg og mitt folk var i en hard strid med ammonittene; og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke fra deres hender.«
3 Og da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, overlot jeg mitt liv til mine hender og dro forbi for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i min makt. Hvorfor har dere da kommet til meg i dag for å kjempe imot meg?
4 Da samlet Jephthah alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim, og gileadittene slo ned efraimittene, fordi de sa: »Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim blant både efraimittene og Manassittene.«
5 Gileadittene tok over pasningene ved Jordan for å hindre efraimittene, og det skjedde at når de efraimittene som hadde unnsluppet sa: »La meg passere«, spurte gileadittene: »Er du en efraimit?« Og hvis han svarte: »Nei«,
6 sa de: »Si nå ‘Shibboleth’.« Men han sa: »Sibboleth,« fordi han ikke klarte å uttale det riktig. Da tok de ham og slo ham ihjel ved passasjene over Jordan, og den gangen falt førtito tusen efraimitter.
7 Jephthah dømte Israel i seks år. Så døde Jephthah, gileaditten, og ble begravet i en av byene i Gilead.
1 Og Efraim-mennene sa til ham: «Hvorfor har du opptrådt slik mot oss, ved ikke å kalle på oss da du dro for å kjempe mot midjanittene?» Og de irettesatte ham kraftig.
2 Han svarte dem: «Hva har jeg gjort i forhold til dere? Er ikke det å sanke restene av Efraims druer bedre enn Abiezers høsting?»
2 Gileads hustru fødte ham sønner, men sønnene til hennes hustru vokste opp og kastet ut Jefta, og sa til ham: 'Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.'
3 Da flyktet Jefta fra sine brødre og slo seg ned i Tobs land, og der samlet det seg en skare av utstøtte menn som fulgte ham.
4 Med tiden gikk ammonittene i krig mot Israel.
5 Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro eldste i Gilead for å hente Jefta fra Tobs land.
6 De sa til Jefta: 'Kom og bli vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'
7 Jefta svarte eldste i Gilead: 'Hatet dere meg ikke og kastet meg ut av min fars hus? Hvorfor vender dere dere nå til meg når dere er i nød?'
8 Eldste i Gilead sa: 'Vi vender oss til deg nå, for at du skal reise med oss, kjempe mot ammonittene og lede alle innbyggerne i Gilead.'
9 Jefta spurte: 'Hvis dere henter meg hjem for å kjempe mot ammonittene, og Herren leverer dem i mine hender, skal jeg da bli deres leder?'
10 Eldste i Gilead sa: 'Må Herren være vitne mellom oss om at vi vil oppfylle dine ord.'
11 Så dro Jefta med Gilead-eldstene, og folket utnevnte ham til leder og hærfører. Jefta fremførte alle sine ord for Herren i Mizpeh.
12 Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og sa: 'Hva har du med meg å gjøre, at du har kommet for å kjempe mot meg på mitt land?'
13 Kongen av ammonittene svarte budbringerne: 'Fordi Israel tok mitt land da de steg opp ut av Egypt, fra Arnon helt til Jabbok og Jordan. Gjenopprett disse landene fredelig.'
14 Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene og
15 sa til ham: 'Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.'
27 Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør urett ved å gå til krig mot meg. La Herren, dommeren, i dag dømme mellom Israels barn og ammonittene.
28 Men kongen over ammonittene hørte ikke på de ordene Jefta sendte ham.
29 Da kom Herrens ånd over Jefta, og han gikk over Gilead og Manasseh, forbi Mizpeh i Gilead, og derfra fortsatte han mot ammonittene.
30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Om du uten forbehold leverer ammonittene i mine hender,'
31 så skal alt som kommer ut av døren på mitt hjem for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra kamp mot ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som et brennoffer.
32 Slik dro Jefta for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i hans hender.
9 I tillegg krysset ammonittene Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og dermed ble Israel svært plaget.
12 Da reiste noen av lederne blant Efraims barn seg: Azaria, sønn av Johanan, Berechiah, sønn av Meshillemoth, Jehizkiah, sønn av Shallum, og Amasa, sønn av Hadlai, mot dem som kom fra krigen.
13 De sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for siden vi allerede har syndet mot Herren, har dere tenkt å legge til flere synder på oss. Vår overtredelse er stor, og Herrens vrede hviler ilter over Israel.
10 Og judæerne spurte: «Hvorfor har dere kommet mot oss?» De svarte: «Vi er kommet for å fange Samson, for å gjøre mot ham det han har gjort mot oss.»
11 Da gikk tre tusen menn fra Juda opp til fjellet Etam, og de sa til Samson: «Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss?» Og han svarte dem: «Som de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.»
10 Da skilte Amaziah den hæren fra ham – den som var kommet fra Efraim – slik at de kunne vende hjem; derfor ble de svært sinte på Juda, og de dro hjem i stor vrede.
31 Joab reiste seg og gikk til Absaloms hus og spurte: 'Hvorfor har dine tjenere satt min jord i brann?'
35 Da han så henne, rev han sine klær og utbrøt: 'Å, min datter! Du har brakt meg stor sorg, du som plager meg. For jeg har lovet Herren og kan ikke trekke tilbake mine ord.'
18 Folk og ledere i Gilead spurte hverandre: 'Hvem vil gå til kamp mot ammonittene? Han skal lede alle innbyggerne i Gilead.'
43 Israels menn svarte Juda-mennene: «Vi har ti deler i kongen, og vi har enda større rett til David enn dere. Hvorfor foraktet dere oss at vårt råd ikke ble hørt først om å bringe kongen tilbake?» Og Juda-mennenes ord var hevngjerrigere enn Israels menn sine.
14 Efraim provoserte ham til dyp vrede; derfor skal hans blod hvile over ham, og hans forakt skal Hans Herre vende tilbake mot ham.
41 Se, alle Israels menn kom til kongen og spurte: «Hvorfor har våre brødre i Juda tatt deg, kongen, med husholdningen din og alle Davids menn, med over Jordan?»
8 Så reiste hele folket seg som én mann og sa: 'Ingen av oss skal gå opp i sitt telt, heller ikke vende tilbake til sitt hus.'
12 Israels stammer sendte budbærere gjennom hele Benjamin og spurte: 'Hvilken ondskap er det som er begått blant dere?'
24 Gideon sendte bud gjennom hele Efraims fjell og sa: 'Kom ned mot midjanittene, og ta kontroll over vannstedene ved Bethbarah og Jordan.' Da samlet alle Efraims menn seg og tok stilling ved vannene til Bethbarah og Jordan.
15 På den syvende dagen sa de til Samsons kone: 'Forfør din mann slik at han lar oss få vite gåtens svar, ellers vil vi brenne deg og din fars hus med ild. Har dere ikke bedt oss om å ta det vi har? Er det ikke slik?'
19 «Hvorfor lyttet du altså ikke til Herrens stemme, men angrep i stedet byttet og handlet ondt i Herrens øyne?»
11 Så sendte Herren Jerubbaal, Bedan, Jeftah og meg, Samuel, og frelste dere fra fienders hender på alle sider, slik at dere fikk leve i trygghet.
33 Så samlet alle midjanittene, amalekittene og østlendingene seg, krysset grensene og slo leir i Jezreels dal.
1 Da kom Nahash, ammonitten, opp og leirla seg ved Jabeshgilead; og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så vil vi tjene deg.»